Barna blir utestengt av venner pga økonomi

[Anonym bruker]

Vi er en helt vanlig familie, med normalt hus (det vil si, ikke et moderne nybygg), vi klarer oss fint med to inntekter der mannen er rørlegger og jeg er barnehagelærer. Som eksempel på hvilke jobber og inntekt vi har. Ikke de faktiske jobbene. 
Flere av barnas venner har foreldre med mye penger, hytter, flere ferieturer og helgeturer i året.

Nå har det jo seg slik, at etter hvert som barna nå vokser til - er det ikke alt vi kan vere med på. Vi kan for eksempel ikke dra på høstferie eller reise til en hytte hver helg. Vi kan ikke dra til utlandet slik økonomien er men klarer oss helt fint i forhold til mange andre. 
Barna blir ikke lenger invitert med venner på hyttene for eksempel - fordi vi aldri kan invitere de med på «vår» hytte. Da har det blitt sånn, at disse foreldrene nå som har hytter og god råd (dessverre alle utenom oss), reiser samtidig, organiserer overnattingsopplegg for sine barn på omgang på sine hytter osv. Tar langweekend sammen og nå skal hele gjengen til utlandet på julemarked/shopping før jul. 
Dette merker spesielt eldste på 15 år nå, at hun faller ut av gjengen - med de hun har vært sammen med siden barneskolen. Dette gjelder også minste på 11, da det er mange søsken her og vi bor på en mindre plass. 
Nå begynner det også på fritiden her hjemme, at de ikke vil vere sammen fordi de skal planlegge neste tur, eller skal snakke om ting våre ikke vet noe om, fordi de skal gjøre noe våre ikke alltid kan vere med på som badeland og kino HVER uke. 
 

Dagens hjertesukk fra meg! 
 

Vi er heldige, vi har takknemlige jenter som er godheten selv. Det betyr mye❣️ Men likevel sårt å se utviklingen i vennskap, også som voksen selv - de jeg oppriktig trodde var våre venner. 
Ikke er en vin og ostekveld godt nok lenger, da vi plutselig ikke hadde riktig vin eller stort nok hus til alle samtidig. Og siden vi ikke da kan invitere alle samtidig, blir vi heller ikke lenger inkludert tilbake. 
Vi klarer oss fint, men føler virkelig med barna våre.

Anonymkode: 04527...860

[Anonym bruker]

Jeg tror rett og slett jeg hadde vurdert å flytte, for dere bor et sted hvor folk har verdier i livet som ikke er verdt å ofre en tanke. Det er ikke er sted jeg ville ønske å bo eller vokse opp.

Anonymkode: df706...1a1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror rett og slett jeg hadde vurdert å flytte, for dere bor et sted hvor folk har verdier i livet som ikke er verdt å ofre en tanke. Det er ikke er sted jeg ville ønske å bo eller vokse opp.

Anonymkode: df706...1a1

Akkurat dette👆 

Anonymkode: a8c28...fa5

[Anonym bruker]

For noen egoistiske folk dere har rundt dere. Det blir sikkert ikke bedre ettersom tiden går. Jeg ville sterkt vurdert å flytte, virkelig. 

Anonymkode: 9ecde...058

[Anonym bruker]

Huff, føler med deg, og kjenner meg delvis igjen. Heldigvis merker ikke mine barn noe til dette, men jeg merker det mer selv som voksen. Har flere venninner med betydelig bedre råd enn meg, og økonomi gjør at det er mye jeg ikke kan være med på. En av mine beste venninner (var ihvertfall det før), har jeg mer eller mindre mistet pga penger. Hun fikk seg mann med goood råd, og nye venner med like mye penger. Alt de finner på, koster penger. Hvis hun en sjelden gang spør om jeg vil finne på noe, så koster det mye penger. Og da kan ikke jeg. Trist, men jeg får ikke gjort noe med det…

Anonymkode: 95f96...ad8

[Anonym bruker]

Før jeg leste svarene var også min tanke at jeg ville flyttet.

Det er fremdeles tid for eldste å få nær tilknytning til det nye stedet og nye venner, og yngste har mange år foran seg.

For eldste vil forskjellen bare bli større de neste 3-5-7 årene, når det blir kjøretøy, mer festing, flere utenlandsturer, mer moteklær m.m.

Så jeg hadde flyttet for at barna kan få oppleve år på et sted hvor ekte vennskap er viktigere enn det materialistiske og ytre.

❤️

Ps, har dere lignende yrker som det du nevner så tror jeg heller ikke dere vil ha problemer med å skaffe dere nye jobber. Trolig vil dere få mer for huset der dere bor nå enn om dere flytter til et mindre sted også, så det bør heller ikke være et stort problem. Og det går an å gjøre dette til et familieprosjekt, få jentene engasjerte i det, se fordeler og positiv spenning ved det. F.eks. om dere flytter til et sted som kan gi dere nye opplevelser og erfaringer enn hva som brukes der dere nå bor.

Anonymkode: 38fab...3a4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Huff, føler med deg, og kjenner meg delvis igjen. Heldigvis merker ikke mine barn noe til dette, men jeg merker det mer selv som voksen. Har flere venninner med betydelig bedre råd enn meg, og økonomi gjør at det er mye jeg ikke kan være med på. En av mine beste venninner (var ihvertfall det før), har jeg mer eller mindre mistet pga penger. Hun fikk seg mann med goood råd, og nye venner med like mye penger. Alt de finner på, koster penger. Hvis hun en sjelden gang spør om jeg vil finne på noe, så koster det mye penger. Og da kan ikke jeg. Trist, men jeg får ikke gjort noe med det…

Anonymkode: 95f96...ad8

Kan ikke du ta initiativ til ting som ikke koster så mye da? 

Anonymkode: be9c0...6e1

[Anonym bruker]

Vi har all familie her, så ønsker ikke å flytte nå. 
Heller ønsker ikke barna det til tross for slike opplevelser. Jeg klarer meg fint uten slike vennskap. 
Legger til rette for ting som ikke koster så mye og er virkelig på tilbyder siden.

Men hvordan konkurrere med helger på hytta med badestamp, shopping i nærmeste storby, kinokvelder (de har egne rom med lerret), overnattingshelger med all verdens..

Anonymkode: 04527...860

[Anonym bruker]

Men er du sikker på at dere ikke blir inkludert fordi dere ikke kan være med, eller kan det være fordi dere aldri tar inititativ til noe? Hva har du gjort? Har du invitert venninnegjengen på overnatting hjemme? Pizzakveld?

Du sier at du heller ikke kan invitere alle deres venner fordi huset ikke er stort nok til alle? Det er jo bare tull. Det er du som ikke inkluderer, og da må du regne med at den går begge veier.

sitter med en følelse av at det bare er en vei her, og at du er forferdelig passiv. Er det slik at dere faktisk har invitert til noe og at de ikke dukker opp? Hvis det er slik, hadde jeg tatt en voksenprat og faktisk forklart situasjonen vedr økonomiske forskjeller. Jeg tror nemlig det kan være en mulighet for at de tror det er du som er avvisende ovenfor dem. Folk er ikke tankelesere og de aller fleste er faktisk ikke dårlige folk. At alle skal være det i en stor foreldregruppe synes jeg er veldig merkelig 

Anonymkode: 3605c...9c4

[Anonym bruker]

For en merkelig gjeng? Foreldrene til vennegjengen på 15 drar på ferie sammen stadig vekk. Noe sånt har jeg aldri hørt om, og å ikke invitere med en på hyttetur fordi den ikke inviterer på hyttetur tilbake er bare rart, hvis dere inviterer på andre ting.

Anonymkode: ff68f...515

[Anonym bruker]

Jeg er  også fra en liten plass, vi hadde det helt greit økonomisk når jeg var liten, pappa jobbet på plattform i nordsjøen. Men det var veldig skjelden vi gjorde noe, eller fikk noe utenom bursdag og jul. Flere jeg gikk i klassen med reiste i hver ferie, og var ofte på kino, restaurant og sånne ting. Det ble veldig tydelig i de forskjellige vennekretsene hvilke gjenger som hadde mye og lite penger. Jeg hadde det godt, men foreldrene mine var veldig sparsommelige. Merka godt når vi flyttet til storbyen at det flatet mye mer ut,folk var mye mer gjestfri og at alle var med alle. 

Anonymkode: c51c9...641

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Kan ikke du ta initiativ til ting som ikke koster så mye da? 

Anonymkode: be9c0...6e1

Det gjør jeg, og det er de få gangene vi kanskje treffes - hvis hun ikke har andre planer.

Anonymkode: 95f96...ad8

[Gjest Danida]

Feil venner.