I lys av en del tidligere tråder om venner

[Anonym bruker]

Jeg tenker på det der med å ha forventninger til venner og hvordan kontakten skal være, hva slags type kontakt, hvor ofte, hvem som skal ta initiativ og det der. Jeg hadde en liten opptelling inni hodet mitt for å finne ut når jeg sist var sammen med venner og hvordan det artet seg. Og så telte jeg opp hvem jeg kaller venner, og når og hvordan jeg vanligvis treffer dem.

Da innså jeg at livet som 45-åring er VELDIG annerledes enn livet i studietida eller da jeg var ung. Mine venner bor for det første alle andre steder enn her. Jeg har 2 veldig nære venninner i samme by som meg selv, men de andre nære må jeg ut i bil for å møte, og da må jeg kjøre langt!

For det andre har de litt av hvert å stri med. En ble operert to ganger bare siste år, og var syk i 6 måneder rundt dette, nyresykdom. Ganske farlig. En annen har slitt i 2 år med krystallsyke, en er nettopp frisk av kreft, en har en idrettsskade som før bare kom og gikk, men som nå er blitt permanent smertefull. To har artrose og to har kompleks astma/allergi-problematikk.

Og det er bare kroppene! Så kommer livet for øvrig: ei er enke, ei nyskilt, hos to er faren nettopp død, hos ei er eksmannen voldelig, ei har en jobb som gir utbrenthet, ei har foreldre med demens, to har barn med skolevegring/psykisk sykdom, ei ligger våken og bekymrer seg fordi den voksne sønnen driver med rus etter å ha blitt traumatisert under Pride-terroren. Ho bekymrer seg hver gang han er på byen også, i fall han skulle møte noen som vil slå ham ned. 

Jeg så en av dem til en lunsj hjemme hos henne i august. Ei annen var innom meg en ettermiddag i september, og ei tredje tilbragte forrige helg her hos meg. Altså møter jeg venner en gang i måneden, kan vi regne ut, hvis dette snittet holder seg. Jeg møter kolleger jeg liker, da, og jeg ser på det som vennskapelig kontakt, men de kommer ikke hjem til meg eller går på byen med meg.

Da vi gikk på folkehøyskole var det jo venner, venner døgnet rundt. På universitetet ble det litt mindre, men vi hadde jo ingen andre forpliktelser enn studiene, så vi satt jo i kantina hver dag sammen, vi møttes til tekopper på hyblene og vi gikk på byen og drakk øl. Det var filmfestival hver vinter, da hadde vi det moro døgnet rundt, og så hadde vi sommerjobb der vi lagde faste ritualer med etter-jobb-pils. 

Som voksen kjenner jeg at jeg verken vil eller kan ha så tett kontakt med venner. Jeg er ekstrovert, men blir sliten bare med tanken. Jeg er jo også en av de damene som ble beskrevet over, med jobb, med barn som sliter, og egne helsebekymringer. Jeg kan ikke sitte våken på kveldene og drikke vin og prate om mulige kjærester som vi gjorde i tjueårene. De dagene min venninne overnattet forrige helg ble nesten litt for tett, jeg trengte luft underveis. Jeg ser at der er folk jeg kaller venner som jeg ikke har møtt hele det siste året, der er folk jeg har møtt kun én gang, og der er noen jeg har hatt det mye moro med. Men jeg går ikke på besøk ukentlig, jeg ber ikke folk hjem ukentlig, og jeg sitter IKKE i telefonen og skravler! (Det er det verste jeg vet.) Noen får en sms innimellom, da. 

Hvor legger du lista for et vennskap? Forventer du tett kontakt?

 

Anonymkode: d5e43...7a3

[Kira]

Jeg er helt enig med deg at vennskap som voksen er noe helt annet enn hva vennskap var i studietiden. Ihvertfall hvis man ser på antall timer man brukte på venner.

Men som du også sier har livet også forandret seg mye de siste 20-25 årene. Vi har et helt annet ansvar mtp på barn, gamle foreldre, hus og hage, økonomi og lignende. Og jeg er på langt nær som sprek som jeg var tidligere 🙈 

Det er vanskelig å si hva man forventer av kontakt. Det varierer kanskje etter hvem det gjelder. Et par venninner har jeg nesten daglig kontakt med via telefon eller meldinger. Naboer som har blitt venner ser man støtt og stadig ved postkassen, og kan skravle en times tid der. Noen treffer man på jentekveld en gang i måneden, mens andre igjen ser jeg kun på vårt årlige julebord. Jeg tror ikke jeg har en spesifikk forventning eller et sted jeg legger listen, men jeg forventer kanskje initiativ til kontakt en gang i blant. Når det kommer til mine nærmeste venninner blir jeg bekymret hvis det går flere dager uten at jeg hører noe eller at de ikke svarer på henvendelser fra meg. 

[HeiteH]

Jeg har færre venner fordi jeg bare har beholdt de beste og fordi jeg svært sjelden møter noen som blir nye venner. 10 år siden sist jeg fikk en ny venninne. Men jeg møter venner like ofte som jeg alltid har gjort, minst fire-fem ganger i uka. 

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (4 timer siden):

Jeg har færre venner fordi jeg bare har beholdt de beste og fordi jeg svært sjelden møter noen som blir nye venner. 10 år siden sist jeg fikk en ny venninne. Men jeg møter venner like ofte som jeg alltid har gjort, minst fire-fem ganger i uka. 

Når på dagen er det du møter dem? 
Jeg har ikke på noen måte så store eller så mange huller i timeplanen at jeg kan møte venner 5 dager i uka. Det blir jo HVER dag, hvis man tar helgene med familien!

Anonymkode: d5e43...7a3

[HeiteH]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Når på dagen er det du møter dem? 
Jeg har ikke på noen måte så store eller så mange huller i timeplanen at jeg kan møte venner 5 dager i uka. Det blir jo HVER dag, hvis man tar helgene med familien!

Anonymkode: d5e43...7a3

Mest i forbindelse med aktivitet som man gjør uansett. Vi spiser lunsj, går tur, trener, gjør noe med ungene, går på teater, konset, eller bare stopper ved huset på vei til butikken og tar en kaffe. I helgene inviterer eller drar vi ofte i middag.

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (14 timer siden):

Mest i forbindelse med aktivitet som man gjør uansett. Vi spiser lunsj, går tur, trener, gjør noe med ungene, går på teater, konset, eller bare stopper ved huset på vei til butikken og tar en kaffe. I helgene inviterer eller drar vi ofte i middag.

Skjønner. 

Så mye "me-time" har ikke jeg i hverdagen at jeg kan flette inn andre i den. 

Anonymkode: d5e43...7a3

[Anonym bruker]

Jeg har daglig kontakt med tre-fire venner. Jeg møter venner minimum 1-2 ganger i uken. Det er noe jeg velger å prioritere. Møter familie nesten daglig. 

Anonymkode: 41ba0...a52

[HeiteH]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Skjønner. 

Så mye "me-time" har ikke jeg i hverdagen at jeg kan flette inn andre i den. 

Anonymkode: d5e43...7a3

Det handler da bare om prioritering. Jeg prioriterer venner da det gir meg mye. Har mann, barn og krevende jobb som sjelden er 8-16, men venner har jeg tid til. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 6.10.2023 den 19.51):

Jeg tenker på det der med å ha forventninger til venner og hvordan kontakten skal være, hva slags type kontakt, hvor ofte, hvem som skal ta initiativ og det der. Jeg hadde en liten opptelling inni hodet mitt for å finne ut når jeg sist var sammen med venner og hvordan det artet seg. Og så telte jeg opp hvem jeg kaller venner, og når og hvordan jeg vanligvis treffer dem.

Da innså jeg at livet som 45-åring er VELDIG annerledes enn livet i studietida eller da jeg var ung. Mine venner bor for det første alle andre steder enn her. Jeg har 2 veldig nære venninner i samme by som meg selv, men de andre nære må jeg ut i bil for å møte, og da må jeg kjøre langt!

For det andre har de litt av hvert å stri med. En ble operert to ganger bare siste år, og var syk i 6 måneder rundt dette, nyresykdom. Ganske farlig. En annen har slitt i 2 år med krystallsyke, en er nettopp frisk av kreft, en har en idrettsskade som før bare kom og gikk, men som nå er blitt permanent smertefull. To har artrose og to har kompleks astma/allergi-problematikk.

Og det er bare kroppene! Så kommer livet for øvrig: ei er enke, ei nyskilt, hos to er faren nettopp død, hos ei er eksmannen voldelig, ei har en jobb som gir utbrenthet, ei har foreldre med demens, to har barn med skolevegring/psykisk sykdom, ei ligger våken og bekymrer seg fordi den voksne sønnen driver med rus etter å ha blitt traumatisert under Pride-terroren. Ho bekymrer seg hver gang han er på byen også, i fall han skulle møte noen som vil slå ham ned. 

Jeg så en av dem til en lunsj hjemme hos henne i august. Ei annen var innom meg en ettermiddag i september, og ei tredje tilbragte forrige helg her hos meg. Altså møter jeg venner en gang i måneden, kan vi regne ut, hvis dette snittet holder seg. Jeg møter kolleger jeg liker, da, og jeg ser på det som vennskapelig kontakt, men de kommer ikke hjem til meg eller går på byen med meg.

Da vi gikk på folkehøyskole var det jo venner, venner døgnet rundt. På universitetet ble det litt mindre, men vi hadde jo ingen andre forpliktelser enn studiene, så vi satt jo i kantina hver dag sammen, vi møttes til tekopper på hyblene og vi gikk på byen og drakk øl. Det var filmfestival hver vinter, da hadde vi det moro døgnet rundt, og så hadde vi sommerjobb der vi lagde faste ritualer med etter-jobb-pils. 

Som voksen kjenner jeg at jeg verken vil eller kan ha så tett kontakt med venner. Jeg er ekstrovert, men blir sliten bare med tanken. Jeg er jo også en av de damene som ble beskrevet over, med jobb, med barn som sliter, og egne helsebekymringer. Jeg kan ikke sitte våken på kveldene og drikke vin og prate om mulige kjærester som vi gjorde i tjueårene. De dagene min venninne overnattet forrige helg ble nesten litt for tett, jeg trengte luft underveis. Jeg ser at der er folk jeg kaller venner som jeg ikke har møtt hele det siste året, der er folk jeg har møtt kun én gang, og der er noen jeg har hatt det mye moro med. Men jeg går ikke på besøk ukentlig, jeg ber ikke folk hjem ukentlig, og jeg sitter IKKE i telefonen og skravler! (Det er det verste jeg vet.) Noen får en sms innimellom, da. 

Hvor legger du lista for et vennskap? Forventer du tett kontakt?

 

Anonymkode: d5e43...7a3

Kjenner meg veldig igjen i dette. Er også 45. Livet tar innersvingen på de fleste av oss.

Planlegger turer, kvelder og helger med venninner lang tid i forveien, og prioriterer å få det til. Men det er ikke rom for så mye impulsivt. 

Anonymkode: 8097a...c15

[Iiiiik]

Jeg har nok valgt bort vennetid de siste ti årene. Det er så lenge jeg har vært trener for et lag et av barna spiller på. Heldigvis har jeg fått venner på den arenaen da, jeg er jo sammen med dem fire-fem-seks ganger hver uke. Det å bruke såpass mye tid på den arenaen binder opp mye tid, og dekker mye av mitt sosiale behov. Har i tillegg turavtale med én venninne ukentlig, og boksirkel med noen venninner ca annen hver måned. Har to nære venninner jeg har nokså tett kontakt med, men det kan gå kun på meldinger i flere uker. Vi reiser på tur sammen noen helger i året, og innimellom på en lengre reise. Vi har kjent hverandre siden videregående, og kjenner hverandres opprinnelsesfamilier, barn, menn og ekser. 

Har i tillegg flere venninner jeg virkelig er glad i, men som jeg knapt treffer årlig. Jeg føler meg allikevel sikker på at vi er der for hverandre, og vet at vi kjapt er tilbake i vanlige tette og gode samtaler når vi treffes. 

Jeg gjør ikke regnskap i vennskap. Det spiller ingen rolle om det er jeg som tar mest kontakt, og det spiller ingen rolle om noen "aldri" kan. Jeg har selvfølgelig hatt venner som har kommet og gått opp gjennom årene, men jeg har ikke ghostet noen fordi de ikke lever opp til en eller annen standard. Jeg kan godt leve med at noen krever mer enn de gir, men kanskje ikke i årtier. Jeg har ikke haugevis av nære venner, kanskje sju-åtte damer jeg kunne hatt med meg i krigen, og omtrent like mange jeg gjerne skravler med en kveld eller reiser på hyttetur med. 

[Anonym bruker]

Mange heldige her! 

Anonymkode: 6fbde...196

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (På 8.10.2023 den 1.55):

Det handler da bare om prioritering. Jeg prioriterer venner da det gir meg mye. Har mann, barn og krevende jobb som sjelden er 8-16, men venner har jeg tid til. 

Det handler ikke bare om prioritering. Der MÅ faktisk finnes tilgjengelige timer i døgnet, og tilgjengelige "skjeer" i regnskapet. Selv om du sier at du gjør ting med vennene som du allikevel ville ha gjort, så innebærer det jo at du må ha en daglig time eller to som BARE er din og som ikke noen andre krav blandes inn i. 

Særlig hvis det er som med meg, at venninnene bor en kjøretur unna, så er det ikke realistisk at jeg 5-6 dager i uka skal ha en luke i tidsplanen der jeg kan legge inn først transportetappen og så aktiviteten. Hvis de hadde bodd i nabohuset, kunne jeg jo ringe på når jeg ville gå tur med hunden, så kunne vi gå tur sammen. Men der er det ingen jeg er venn med.

Anonymkode: d5e43...7a3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 9.10.2023 den 23.17):

Mange heldige her! 

Anonymkode: 6fbde...196

Heldige? Hvem sikter du til? Hun med krystallsyke, hun med kreft, eller hun med demente foreldre? Hun som lurer på om barnet hennes ruser seg? Hva i alle dager er heldig med det? 

De er heldige med at de har meg som venn, da, det er de. Men de får ikke ustanselige sms-er fra meg likevel. 

Anonymkode: d5e43...7a3

[HeiteH]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Det handler ikke bare om prioritering. Der MÅ faktisk finnes tilgjengelige timer i døgnet, og tilgjengelige "skjeer" i regnskapet. Selv om du sier at du gjør ting med vennene som du allikevel ville ha gjort, så innebærer det jo at du må ha en daglig time eller to som BARE er din og som ikke noen andre krav blandes inn i. 

Særlig hvis det er som med meg, at venninnene bor en kjøretur unna, så er det ikke realistisk at jeg 5-6 dager i uka skal ha en luke i tidsplanen der jeg kan legge inn først transportetappen og så aktiviteten. Hvis de hadde bodd i nabohuset, kunne jeg jo ringe på når jeg ville gå tur med hunden, så kunne vi gå tur sammen. Men der er det ingen jeg er venn med.

Anonymkode: d5e43...7a3

Jeg jobber 50 timer i uka og har to barn, der en av dem spiller kamp hver uke som jeg stort sett ser på. Jeg har en (selvgående) mann. Jeg har to styreverv og et par foreldre jeg treffer hver uke. Jeg går minst 6 km hver dag ig sover 7 timer hver natt. Jeg ser ikke på TV eller ligger på sofaen, jeg gjør bare det jeg må av husarbeid (og vi deler på). Jeg holder fast ved at det gjelder prioritering, og legger til at det er lurt å prøve å skaffe seg venner som bor i nærheten dersom man ønsker venninnetid.

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (5 minutter siden):

Jeg jobber 50 timer i uka og har to barn, der en av dem spiller kamp hver uke som jeg stort sett ser på. Jeg har en (selvgående) mann. Jeg har to styreverv og et par foreldre jeg treffer hver uke. Jeg går minst 6 km hver dag ig sover 7 timer hver natt. Jeg ser ikke på TV eller ligger på sofaen, jeg gjør bare det jeg må av husarbeid (og vi deler på). Jeg holder fast ved at det gjelder prioritering, og legger til at det er lurt å prøve å skaffe seg venner som bor i nærheten dersom man ønsker venninnetid.

Går du på vannet og?

Anonymkode: fc1e6...199

[HeiteH]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Går du på vannet og?

Anonymkode: fc1e6...199

Nei, men jeg gjør det som er mulig for å leve det jeg syns er et rikt liv.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Heldige? Hvem sikter du til? Hun med krystallsyke, hun med kreft, eller hun med demente foreldre? Hun som lurer på om barnet hennes ruser seg? Hva i alle dager er heldig med det? 

De er heldige med at de har meg som venn, da, det er de. Men de får ikke ustanselige sms-er fra meg likevel. 

Anonymkode: d5e43...7a3

Det var vennskapene jeg mente. 

Anonymkode: 6fbde...196

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (3 timer siden):

Jeg jobber 50 timer i uka og har to barn, der en av dem spiller kamp hver uke som jeg stort sett ser på. Jeg har en (selvgående) mann. Jeg har to styreverv og et par foreldre jeg treffer hver uke. Jeg går minst 6 km hver dag ig sover 7 timer hver natt. Jeg ser ikke på TV eller ligger på sofaen, jeg gjør bare det jeg må av husarbeid (og vi deler på). Jeg holder fast ved at det gjelder prioritering, og legger til at det er lurt å prøve å skaffe seg venner som bor i nærheten dersom man ønsker venninnetid.

Hvis du "skaffet" alle dine for over 10 år siden så er du vel egentlig bare heldig med at de ikke har flytta...

Anonymkode: d5e43...7a3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Det var vennskapene jeg mente. 

Anonymkode: 6fbde...196

Når de er så slitne, syke og overbooket at de ikke har tid eller krefter til å møtes, så kaller jeg dem ikke "heldige".

På dette forumet fins det jo folk som ville ha kutta dem ut bare de glemte å svare på en melding, eller hvis de sendte en litt for morsom snap av noe hyggelig de drev med... du vet nok veldig godt hva jeg sikter til!

Anonymkode: d5e43...7a3

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (1 time siden):

Nei, men jeg gjør det som er mulig for å leve det jeg syns er et rikt liv.

Ja, du har jo også de skjeene som skal til hver dag. 

Anonymkode: d5e43...7a3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Når de er så slitne, syke og overbooket at de ikke har tid eller krefter til å møtes, så kaller jeg dem ikke "heldige".

På dette forumet fins det jo folk som ville ha kutta dem ut bare de glemte å svare på en melding, eller hvis de sendte en litt for morsom snap av noe hyggelig de drev med... du vet nok veldig godt hva jeg sikter til!

Anonymkode: d5e43...7a3

Jeg skjønner hva du mener. Missforstå meg rett. Synd at de har et liv som gjør at de har disse utfordringene. Vennskapet deres er fint. Det er det heldige jeg påpekte. 

Anonymkode: 6fbde...196

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner hva du mener. Missforstå meg rett. Synd at de har et liv som gjør at de har disse utfordringene. Vennskapet deres er fint. Det er det heldige jeg påpekte. 

Anonymkode: 6fbde...196

Det kommer ikke gratis for noen. 

Anonymkode: 41ba0...a52

[HeiteH]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Hvis du "skaffet" alle dine for over 10 år siden så er du vel egentlig bare heldig med at de ikke har flytta...

Anonymkode: d5e43...7a3

Da måtte jeg jo ha funnet nye.

[Anonym bruker]

HeiteH skrev (På 14.10.2023 den 13.21):

Da måtte jeg jo ha funnet nye.

Vel, jeg kan i alle fall se at dersom person A er mer som meg, og person B ligner deg, så vil det bli en sprekk dersom de to er venner og skal tilfredsstille hverandres behov. Person A ville ha lengtet etter fred og tid og rom, mens person B kanskje hadde forventet at A skulle være mer "på". 

Da blir det noen som må finne seg i at ting ikke blir som de vil. Og jeg klarer ikke helt å se at det er den som vil mest som skal definere vennskapet, hvis den andre mener at det allerede er passelig mengde kontakt. Noen av trådene her på forum dreier seg om hvordan man skal ghoste andre fordi de ikke svarer ofte nok på meldinger, ikke vil møtes ofte nok, eller fordi de har private chatter gående med andre venner som ikke er tilgjengelige for alle man kjenner. Det er faktisk ikke sånn at man kan vente av vennen at hun/han skal fylle hele ens liv med innhold, eller ta vekk alle kjedelige dager. 

Anonymkode: d5e43...7a3

[HeiteH]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Vel, jeg kan i alle fall se at dersom person A er mer som meg, og person B ligner deg, så vil det bli en sprekk dersom de to er venner og skal tilfredsstille hverandres behov. Person A ville ha lengtet etter fred og tid og rom, mens person B kanskje hadde forventet at A skulle være mer "på". 

Da blir det noen som må finne seg i at ting ikke blir som de vil. Og jeg klarer ikke helt å se at det er den som vil mest som skal definere vennskapet, hvis den andre mener at det allerede er passelig mengde kontakt. Noen av trådene her på forum dreier seg om hvordan man skal ghoste andre fordi de ikke svarer ofte nok på meldinger, ikke vil møtes ofte nok, eller fordi de har private chatter gående med andre venner som ikke er tilgjengelige for alle man kjenner. Det er faktisk ikke sånn at man kan vente av vennen at hun/han skal fylle hele ens liv med innhold, eller ta vekk alle kjedelige dager. 

Anonymkode: d5e43...7a3

Hæ? Hva har dette med meg å gjøre?