Gå til innhold

Hvor mye er dere med/ser ungdommen?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Det varierer veldig, og er ulikt dem i mellom. Eldstemann på 19 år ser vi lite til, han er mest på rommet. Nest eldste på 16 år kan sitte i stuen med oss og prate litt, og ser gjerne film med oss el. på kvelden i helgene med mindre han er ute med venner. I tillegg går vi to en del turer sammen. Yngste på 14 år veksler mellom perioder der hun nesten bare er på rommet sitt eller ute med venner, og perioder der hun sitter mye i stuen med oss. Nå er hun inne i en sosial periode, og vil gjerne se tv-serier eller sitte og prate sammen med oss nesten hver kveld. 

Anonymkode: f69e5...32c

Det varierer veldig. I perioder er hun nesten kun med venner / på rommet / på aktiviteter. Hun er heldigvis flink til å komme om det er noe eller høre om vi kan gå tur / se film / fortelle noe fra dagen. Jeg forsøker å være tilgjengelig mye så jeg er i alle fall er der når behovet dukker opp. 

Anonymkode: e719d...c97

Annonse

Jeg visste at barn som tenåringer trekker seg mer bort. Jeg husker selv hvordan jeg var. Derfor lagde vi rutiner som at måltider ( kvelds utgikk fra de var 13 år på faste dager ) var faste samlingspunkt,og vi spiste middag ute en gang i måneden. Siste fordi da blir vi sittende mye lenger og det blir ofte hyggeligere atmosfære. Det er om å gjøre og benytte mulighetene en har uten å kreve for mye av den. Vi var ( og er med datter nå ) også mye på "shopping" sammen. 

Endret av ReneRene

Varierende. Han på 17 er mye på rommet, det drar seg til med lekser nå, så han sitter en del der og regner. Han gamer med venner der også, og snakker med dem på discord. Men jeg har den største og beste skjermen i stua, så da kommer han dit for å se de seriene han følger, se et tv-program sammen med meg, game litt med broren eller lignende. Og så spiller han piano, det øver han på i stuen.

16-åringen er kun på rommet når han er trøtt eller trenger stillhet. Han er sånn skapt at han trenger å skjerme seg fra lyder og inputs i perioder av dagen. Så stikker han seg vekk på et rom når han skal øve (gitar, fiolin), men det er mest fordi han ikke vil la noen høre de uferdige låtene. Vi sitter mye sammen i stua, noen ganger prater vi, andre ganger koser vi med hunden, og andre ganger sitter vi bare og leser/kikker på hver våre ting. Han har bruk for at jeg er tilgjengelig, men han trenger ikke snakke hele tida.

Ellers har de jo husarbeid de må fullføre, så da er de i de rommene der det skal gjøres; f eks kjøkkentjeneste eller støvsuging av fellesarealer. Og så spiser vi middag sammen, og i helgene har vi også felles brunch. Innimellom vil de ha meg til å høre dem i leksene eller hjelpe dem med en tekst (jeg er språklærer) og det bidrar jeg gjerne med. På hverdager hender det jeg lager litt kosemat på kvelden, da kan vi ta en felles aftensmat med brødskiver og kakao; eller vi spiser vafler sammen. Men det er ikke så innmari ofte, kanskje en gang i uka eller annenhver uke.

Veldig hyggelig når vi får det til, selv om det ikke er så ofte. Jeg har vel slått meg til ro med at samvær med tenåringer er flyktig. De trener, henger med venner, gamer, spiller musikk og har greier de vil gjøre uten meg. Jeg er blitt en tankstasjon der de lader batteriene, fysisk og mentalt, og det er også greit. 

Anonymkode: e6b88...88e

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Her er det lite. Bor ikke bare her og er mest på rommet eller med venner, men vi spiser sammen. Vanlig? 

Anonymkode: 0372d...dbb

Ja, selvfølgelig er det vanlig. Hva gjorde du som ungdom, strikket sokker sammen med moren din? 

Anonymkode: ca703...201

Eldste har flyttet ut, så hun kommer innom et par ganger i uken for mat og skravling.

Mellomste sitter ofte i samme rom og spiser, men ikke på samme sted som oss andre. Ellers er hun mest på rommet, men av og til har vi hyggelige samtaler og ser en film sammen.

Minste spiser sammen med meg hvert måltid og slår av en prat av og til, men er ellers på rommet sitt

Anonymkode: 20d58...0fe

Det har og det varierer enda. I perioder ser jeg de nesten bare til middag om de er hjemme. Andre  ganger håper jeg de er lei av å sitte og prate med meg i stua og forsvinne inn på rommet. Er ingen logikk på dette og det er vel ett tegn på at de er ungdommer tenker jeg. 

Anonymkode: 4be2a...4e1

Annonse

Sjelden i hverdagen, men oftere i helger. I hverdagen ser vi dem kun for husarbeid, mat og forberedelse til trening. Vi er heldig og har stort hus, så i helgene er de hjemme, men har alltid en flokk med venner på besøk/overnatting. Jeg tror jeg kjenner enkelte av vennene bedre enn mine egne barn😅

Anonymkode: 872ec...768

Anonym bruker skrev (På 6.10.2023 den 14.17):

Helt vanlig. Og det motsatte hadde vært bekymringsverdig.

Anonymkode: 63b8e...e2e

Tåpelig svar. Trenger ikke være bekymringsverdig at man faktisk ser og snakker med ungdommene sine i hjemmet.

Anonymkode: b1b60...cfe

Anonym bruker skrev (På 6.10.2023 den 14.17):

Helt vanlig. Og det motsatte hadde vært bekymringsverdig.

Anonymkode: 63b8e...e2e

Da er det veldig bekymringsverdig her. Når de er hjemme er de stort sett i samme rom som oss❤️

Anonymkode: 1f95f...8ba

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...