Fyfaen.. Angst og mest trolig fødselsdepresjon...

[Anonym bruker]

Barnet er 3,5 mnd, dette har holdt på siden hun var 7-8 uker. Jeg har noen øyeblikk ila dagen der jeg føler meg som meg selv, og livet er fint igjen. Og så kan det plutselig komme en følelse der jeg ikke kjenner på lykken, tankene begynner da å spinne og jeg går inn i flere timer med angst. 

Skal sies at jeg under svangerskapet var veldig redd for nettopp dette, både redd for angst og depresjon, og når barnet ble født så var jeg veldig var på ALLE symptomer som kunne minne om dette. Så jeg tror nok at eg er årsaken til at ting er som det er.

Jeg vet ikke om dette er fødselsdepresjon engang, eller om det bare er frykt for det. 

Jeg klarer fint å få unna de fleste gjøremål, jeg tar vare på hus, hjem, 3 barn. Ikke engang mannen ser at det er noe galt, men jeg føler det inni meg. 

Hadde ikke jeg tenkt så mye, så hadde jeg nok hatt det veldig veldig bra. Men jeg tenker meg jo syk? 

Skal sies at jeg tok kontakt med helsestasjonen når jeg først begynte å kjenne på dette, og jeg går nå til psykiatrisk sykepleier en gang i uken.. Men herreguuuud, når går dette over?

Anonymkode: 7ae51...a3b

[ReneRene]

Det er ikke så uvanlig å ha angst for angsten, hvis det er det du mener? 

Hvorfor var du redd for fødselsdepresjon?  Hadde du det med de andre, eller hva var annerledes nå? 

[Anonym bruker]

Jeg var redd for psykisk uhelse etter fødsel, fordi jeg har hatt mye å stri med siste årene, og har vært redd for å klikke/bli gal. Siste 3 årene har jeg måtte hatt pleiepenger fordi tenåringen slet, slankeoperert meg, bygd hus, fått baby, fått ny baby.. Hadde hodet mitt vært "lammet", så hadde ikke jeg hatt det sånn nå. 

Angsten får meg til å overtenke/overtolke absolutt alt. Og det gjør så vondt.

Når jeg feks vier babyen oppmerksomhet mens 2 åringen ser på, så blir jeg redd for at jeg ikke er like glad i 2åringen lenger. Sånne ekle tanker. Jeg trenger noe som demper angsten, men står allerede på cipralex 20 mg ( siden 2014 ).... så jeg blir jo ekstra redd når cipralexen ikke fungerer så godt lenger...

Når angsten slipper taket, så elsker jeg jo alle barna mine like mye!! Det er bare så vondt å kjenne på når det står på.

Anonymkode: 7ae51...a3b

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jeg var redd for psykisk uhelse etter fødsel, fordi jeg har hatt mye å stri med siste årene, og har vært redd for å klikke/bli gal. Siste 3 årene har jeg måtte hatt pleiepenger fordi tenåringen slet, slankeoperert meg, bygd hus, fått baby, fått ny baby.. Hadde hodet mitt vært "lammet", så hadde ikke jeg hatt det sånn nå. 

Angsten får meg til å overtenke/overtolke absolutt alt. Og det gjør så vondt.

Når jeg feks vier babyen oppmerksomhet mens 2 åringen ser på, så blir jeg redd for at jeg ikke er like glad i 2åringen lenger. Sånne ekle tanker. Jeg trenger noe som demper angsten, men står allerede på cipralex 20 mg ( siden 2014 ).... så jeg blir jo ekstra redd når cipralexen ikke fungerer så godt lenger...

Når angsten slipper taket, så elsker jeg jo alle barna mine like mye!! Det er bare så vondt å kjenne på når det står på.

Anonymkode: 7ae51...a3b

Ja, det var mye før ny baby! 

Jeg kan ikke svare på når det går over, men du må ta opp med legen ang medisiner? 

[Anonym bruker]

Åå kjenner meg sp igjen i tankene og angsten du går med. Jeg er selv mor til 2 jenter og bekymringer og angst i over 1 år! Jeg katastrofe tenker, og bekymrer meg så mye at jeg blir sykere. Angsten kommer hele tiden og jeg har traume i fra tidligere i tidlig vår når det var skikkelig gale. Hylgråt, angst hele tiden og fikk depresjon på toppen.. er alt for følsom menneske og bryr meg alt for mye. Jeg elsker for hardt og det ødelegger mye for meg. 

Anonymkode: 0676f...dbf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Åå kjenner meg sp igjen i tankene og angsten du går med. Jeg er selv mor til 2 jenter og bekymringer og angst i over 1 år! Jeg katastrofe tenker, og bekymrer meg så mye at jeg blir sykere. Angsten kommer hele tiden og jeg har traume i fra tidligere i tidlig vår når det var skikkelig gale. Hylgråt, angst hele tiden og fikk depresjon på toppen.. er alt for følsom menneske og bryr meg alt for mye. Jeg elsker for hardt og det ødelegger mye for meg. 

Anonymkode: 0676f...dbf

Så utrolig godt å høre at vi er flere... hat du fått noe hjelp?

Anonymkode: 7ae51...a3b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Så utrolig godt å høre at vi er flere... hat du fått noe hjelp?

Anonymkode: 7ae51...a3b

Nei svært lite, har fått hjelp av mestringsenheten nå men ikke noe mer enn det

Anonymkode: 0676f...dbf