Hvordan holde ut med en mann som er dypt deprimert?

[Anonym bruker]

Mannen har vært i en dyp depresjon i fire år. Han fungerer ikke og alt er bare mørkt. Jeg prøver å støtte. Men nå føler jeg at jeg snart ikke klarer mer. Jeg vet ikke min arme råd lenger. Jeg prøver og prøver, men det er bare tungsinn fra ham. Han har vært sykemeldt veldig lenge og får hjelp, men det har ikke fungert hittil. Jeg sier ingenting til ham. Men jeg er helt desperat. Å være pårørende til dette er så tungt. Jeg prøver å holde familien oppe, men føler at jeg snart ikke klarer mer. Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men er helt rådvill. 

Anonymkode: 86c8d...676

[Anonym bruker]

❤️❤️❤️

Anonymkode: 9486f...b9d

[ReneRene]

Du trenger ikke å holde ut. Det er veldig vanskelig å ikke få noe næring fra en person som i tillegg trekker deg ned. Du gir til en som ikke er istand til å gi noe tilbake. Noen ganger er psykisk syke så psyke at de ikke engang kan hjelpe seg selv. Når de har MER enn nok med seg selv, så er det ingenting å hente. Og ja, man har sympati. Man er glad i, man har moral og samvittighet. Men ikke ett menneske kan klare å leve ved å bli trukket ned sånn i lengden uten at det smeller. Du er ikke en maskin. 

Har du barn, så hjelp dem og deg selv ut av dette. 

Endret 30. september 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

Enig med RR. Fire år er umenneskelig. Redd deg selv,

Anonymkode: 0bc01...82a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Mannen har vært i en dyp depresjon i fire år. Han fungerer ikke og alt er bare mørkt. Jeg prøver å støtte. Men nå føler jeg at jeg snart ikke klarer mer. Jeg vet ikke min arme råd lenger. Jeg prøver og prøver, men det er bare tungsinn fra ham. Han har vært sykemeldt veldig lenge og får hjelp, men det har ikke fungert hittil. Jeg sier ingenting til ham. Men jeg er helt desperat. Å være pårørende til dette er så tungt. Jeg prøver å holde familien oppe, men føler at jeg snart ikke klarer mer. Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men er helt rådvill. 

Anonymkode: 86c8d...676

Kan han prøve ketamin fra legen? Mange som har kommet seg etter bruk av dette. Er alt sjekket opp? Tar han medisner? bivirkninger av medisiner? sjekket blodprøver? ❤️

Anonymkode: 6969e...899

[Anonym bruker]

Her må du faktisk berge deg selv og ungene. Flytt ut eller be ham om å flytte ut

Anonymkode: 8b69b...be1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Kan han prøve ketamin fra legen? Mange som har kommet seg etter bruk av dette. Er alt sjekket opp? Tar han medisner? bivirkninger av medisiner? sjekket blodprøver? ❤️

Anonymkode: 6969e...899

Han tar flere medisiner ja og går i terapi. Han tør ikke prøve ketamin. 

Anonymkode: 86c8d...676

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Her må du faktisk berge deg selv og ungene. Flytt ut eller be ham om å flytte ut

Anonymkode: 8b69b...be1

Jeg føler jeg ikke kan gå pga en sykdom. 

Anonymkode: 86c8d...676

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg føler jeg ikke kan gå pga en sykdom. 

Anonymkode: 86c8d...676

Det kan du og det bør du. Før du bukker under og blir syk selv. 
Og for ungene sin del. Er selv vokst opp med en forelder som var sterkt deprimert og hadde mye angst. Jeg var lenge bitter på pappa for at han ikke tok oss ungene med og dro 

Anonymkode: 8b69b...be1

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg føler jeg ikke kan gå pga en sykdom. 

Anonymkode: 86c8d...676

Nei, da blir du psyk selv tilslutt, og du kan også komme til å bli bitter og sint på andre mennesker. Bare sier det. Du har det ikke bra, og du kan ikke ta det ut på mannen din, så det ender med at andre får svi fordi du ikke vil redde deg og familien. Så du risikerer også å ødelegge sosialt for deg selv, for NOEN får unngjelde fordi du har for mye håpløshet i deg. Antageligvis er du sint også, sikkert uten å innrømme for deg selv? 

Du må huske at du er akkurat like viktig som ham, og du er pr nå det viktigste barna dine har til å ta vare på seg. 

Endret 30. september 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

Ketamin. Ser du skriver han ikke tør, men fire år er for lenge til å satse på det skal gå over av seg selv og at du orker å stå i det. 
 

Ellers ville jeg sendt han til utlandet ett sted hvor de tilbyr assistert terapi og psilocybin. 
 

Fire år er lenge. Hvis han motsetter seg å åpne for endring som gjør din hverdag levelig igjen, mener jeg du for både din egen del og barna har all rett til å sette ned beinet og gå. Det alternativet bør jo for han fremstå som langt mer skummelt enn de andre. 

Anonymkode: 1fbc3...fad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Jeg føler jeg ikke kan gå pga en sykdom. 

Anonymkode: 86c8d...676

Det er faktisk forskjell på sykdom og sykdom.

Mange sykdommer og skader kan endre fremtiden, og forholdet. Men ofte kan man tilpasse seg, endre fremtidsplaner, gjøre ting litt annerledes, men likevel ha gode dager sammen.

Når man ikke lenger kan ha gode dager sammen, da er det faktisk lov å gi opp...

Det er ikke meningen livet til hele familien skal "ødelegges" pga en manns sykdom. Vi har bare et liv.

Anonymkode: edd32...e55

[Anonym bruker]

Har du selv gått i terapi? Det kan være fornuftig. Eller at dere går i terapi sammen, slik at du kan fortelle hva dette gjør med deg på nøytral grunn. 

Anonymkode: 9af7a...3d4

[Anonym bruker]

Takk for alle svar! Det er ikke lett dette. 

Anonymkode: 86c8d...676

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Det kan du og det bør du. Før du bukker under og blir syk selv. 
Og for ungene sin del. Er selv vokst opp med en forelder som var sterkt deprimert og hadde mye angst. Jeg var lenge bitter på pappa for at han ikke tok oss ungene med og dro 

Anonymkode: 8b69b...be1

Samme her.
 

Barna har krav på normalitet. Dette er ikke bra for dem!!!!

Anonymkode: 77018...574