Jeg er så dødelig sliten, og det er ikke noe jeg kan gjøre med det.

[Twintipp]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Jeg kan selvsagt vinge dem til å være hos far, men det er far som ikke vil. Og barna opplever far som skummel. Han lar dem være alene i timevis og gjett hva de gjør da? De ringer meg. Far leverer tidligere, ringer meg og sier han ikke orker mer, og egentlig er det mer slitsomt enn at de bare er her.

Jeg jobber daglig med rutiner. Det tar enormt lang tid å innarbeide nye. Minste forstår lettere enn de to eldste, men hvis eldste ikke rekker bussen feks, så kan hun stå på Bragernes og får meltdown og da må jeg jo hjelpe.

Jeg tror ikke det handler om kontroll på meg og hvor jeg er eller hva jeg gjør. Men kontroll på egen hverdag. Og så må alt nytt introduseres saaaaaaaakte. For det tar 100 ganger lenger tid for dem enn for andre barn.

Det med språkbruken. Det hjelper null å si fra. Likevel sier jeg fra hver gang. Men det hjelper ikke noe. Hun bryr seg ikke om kjeft, tilsnakk eller noe. Fra noen. Selv rektor på skolen sier etter flere samtaler med henne at det ikke nytter. Jenta går i 10. klasse, har 24 anmerkninger, står i fare for å ikke få karakter i noen fag første termin, og tror likevel hun skal komme inn på hva hun vil på vgs. Det er nemlig siste halvår av 10. klasse som teller, og hun er så smart at hun får 6 i alle fal andre termin. Så jeg må slutte å stresse så fælt.

Det finnes en del tilbud i kommunen, men for å komme dit, så må barna selv samarbeide. Og det gjør de ikke. De har det fint, de har det bra, og de er ikke villige til mer behandling enn de får hos BUP. Jeg har fått utvidet sylt barn dager for alle. Frem til de er 18, og flere dager per år. Jeg har 83 sykt barn dager, og i år har jeg allerede brukt 41 av disse. Ingen fordi barna er syke. For om de faktisk er syke, så klarer de seg selv en dag hjemme. Om det er bare en av dem. Det er alle timene hos leger, møter med skole, BUP, psykologer, PPT, barnevern osv.

Anonymkode: 11332...f8f

Men da må noen snakke med far, ny time på familievernkontoret, de får følge opp. Du må gjøre deg utilgjengelig. De er jo store, de klarer en helg med far! Med mindre han utøver omsorgssvikt.

Om det er kontroll på egen hverdag eller deg, du kan like gjerne sette grenser. På tross av diagnoser er det ikke umulig å øve inn nye vaner. Det tar nok lenger tid, men er fullt mulig. 

Be barnevern eller BUP om koordinator for å samkjøre tjenestene til ungene. 
Si at du ønsker kun felles tverrfaglige møter og et helhetlig tilbud. 
Hvis datteren din får meltdown og du ikke kan komme, hva skjer da? Hva skjer resten  av livet om ho får meltdown, skal du komme hver gang?! 
Be BUP om å jobbe konkret med dette. Hva kan hun gjøre i situasjoner hvor uventede hendelser inntreffer. 

Det hjelper ikke at barna sier de har det bra, det tar jo livet av deg. 
 

Søk allerede nå om bolig med tilsyn. 
 

Du MÅ sette grenser. Det er vonde følelser, du vil helt sikkert gi opp, tenke at det ikke går, men ha is i magen. Sett personlige grenser, begynn å øve på det. 

[Anonym bruker]

Twintipp skrev (10 minutter siden):

Men da må noen snakke med far, ny time på familievernkontoret, de får følge opp. Du må gjøre deg utilgjengelig. De er jo store, de klarer en helg med far! Med mindre han utøver omsorgssvikt.

Om det er kontroll på egen hverdag eller deg, du kan like gjerne sette grenser. På tross av diagnoser er det ikke umulig å øve inn nye vaner. Det tar nok lenger tid, men er fullt mulig. 

Be barnevern eller BUP om koordinator for å samkjøre tjenestene til ungene. 
Si at du ønsker kun felles tverrfaglige møter og et helhetlig tilbud. 
Hvis datteren din får meltdown og du ikke kan komme, hva skjer da? Hva skjer resten  av livet om ho får meltdown, skal du komme hver gang?! 
Be BUP om å jobbe konkret med dette. Hva kan hun gjøre i situasjoner hvor uventede hendelser inntreffer. 

Det hjelper ikke at barna sier de har det bra, det tar jo livet av deg. 
 

Søk allerede nå om bolig med tilsyn. 
 

Du MÅ sette grenser. Det er vonde følelser, du vil helt sikkert gi opp, tenke at det ikke går, men ha is i magen. Sett personlige grenser, begynn å øve på det. 

BUP og jeg jobber kontinuerlig for å gjøre alt lettere for både barna og meg. Jeg må ikke komme om datteren har meltdown, men jeg må veilede på telefonen. Og det må jeg nok i flere år fremover.

Jeg skjønner at du kan for lite om diagnosene og tilstanden barna mine har. Det er ikke lett å forstå. For de fleste er det jo bare å ditt eller bare å datt. Men sånn er altså ikke min hverdag, og ikke barnas heller. De ønsker ikle å være annerledes heller. De forstår at de er annerledes, og de hater det, men så er det på en måte en kobling som er der og ikke kan endres, og så er de bare sånn. Og jeg forstår at det er vanskelig å forstå når ting er «så lett» for normale barn.

Det er ingen måte å tvinge en far til å være far på. Jeg kan ikke reise og gjøre meg utilgjengelig. Det ville fungert på normale barn, men det fungerer ikke på barn med autisme. Blir de utrygge, så kan det gå vilt for seg, og det er skadelig for alle 3 om man vil ha fremgang i stedet for å gå 3 skritt tilbake. Far klarer ikke ta vare på 3 autistiske barn. Det er en ærlig sak det, og så har han en og en som det passer ham. Og selv da må alle 3 forberedes på at et barn skal til far. Gjerne 2-3 uker i forveien. Og planen kan ikke endres. Og det er 20 spørsmål rundt det.

Vi kan ikke reise på ferier heller. For det er umulig å forberede dem nok for det. Og det er helt greit for dem.

Og så har vi selvsagt det at den enes uvaner trigger den andres som trigger den tredjes, og så funker ikke noe. 

Anonymkode: 11332...f8f

[Anonym bruker]

En god klem til deg ❤️ og vet hva du står i. Har "kun" to barn med omtrent de samme diagnosene. Den ene diagnoser og den andre foreløpig udiagnosert. Er tøft å stå I. Og tror bare de som har vært gjennom dette skjønner hvor slitsomt det er. 

Og det som er vanlig er jo at dette er veldig arvelig og da står man også med en foreldrer som også sliter med sitt. Da står man alene. 

Har jo ikke så mange råd å komme med men prøv å hvile og ta det med ro når du har sjansen ❤️

 

Anonymkode: ee5da...cc6

[Twintipp]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

BUP og jeg jobber kontinuerlig for å gjøre alt lettere for både barna og meg. Jeg må ikke komme om datteren har meltdown, men jeg må veilede på telefonen. Og det må jeg nok i flere år fremover.

Jeg skjønner at du kan for lite om diagnosene og tilstanden barna mine har. Det er ikke lett å forstå. For de fleste er det jo bare å ditt eller bare å datt. Men sånn er altså ikke min hverdag, og ikke barnas heller. De ønsker ikle å være annerledes heller. De forstår at de er annerledes, og de hater det, men så er det på en måte en kobling som er der og ikke kan endres, og så er de bare sånn. Og jeg forstår at det er vanskelig å forstå når ting er «så lett» for normale barn.

Det er ingen måte å tvinge en far til å være far på. Jeg kan ikke reise og gjøre meg utilgjengelig. Det ville fungert på normale barn, men det fungerer ikke på barn med autisme. Blir de utrygge, så kan det gå vilt for seg, og det er skadelig for alle 3 om man vil ha fremgang i stedet for å gå 3 skritt tilbake. Far klarer ikke ta vare på 3 autistiske barn. Det er en ærlig sak det, og så har han en og en som det passer ham. Og selv da må alle 3 forberedes på at et barn skal til far. Gjerne 2-3 uker i forveien. Og planen kan ikke endres. Og det er 20 spørsmål rundt det.

Vi kan ikke reise på ferier heller. For det er umulig å forberede dem nok for det. Og det er helt greit for dem.

Og så har vi selvsagt det at den enes uvaner trigger den andres som trigger den tredjes, og så funker ikke noe. 

Anonymkode: 11332...f8f

Jeg er (spesial) vernepleier og har jobbet i 17 år med barn/unge/voksne med autisme, utfordrende atferd etc, så noe kan jeg. 
Det du beskriver her er omfattende hjelpebehov, og det høres ikke ut som dere går tre skritt frem, snarere såvidt har har hodet duppende i vannskorpa. 
Hvis du skal klare dette alene, så må du sette personlige grenser, hvis ikke er det et tidsspørsmål før det ikke går lenger. Og det vil være mye mer lønnsomt å handle proaktivt enn akutt. 
Hva med avlastningsbolig? 
Det er viktig at du blir ivaretatt her. 
Er det søkt om botilbud for eldste? 
 

Ja, det er en «kobling» der som er ulik normen, men det er ikke dermed sagt at det ikke er mulig å etablere nye rutiner som skaper trygghet og forutsigbarhet uten at mor går nedenom og hjem. 
 

[Anonym bruker]

Twintipp skrev (5 minutter siden):

Jeg er (spesial) vernepleier og har jobbet i 17 år med barn/unge/voksne med autisme, utfordrende atferd etc, så noe kan jeg. 
Det du beskriver her er omfattende hjelpebehov, og det høres ikke ut som dere går tre skritt frem, snarere såvidt har har hodet duppende i vannskorpa. 
Hvis du skal klare dette alene, så må du sette personlige grenser, hvis ikke er det et tidsspørsmål før det ikke går lenger. Og det vil være mye mer lønnsomt å handle proaktivt enn akutt. 
Hva med avlastningsbolig? 
Det er viktig at du blir ivaretatt her. 
Er det søkt om botilbud for eldste? 
 

Ja, det er en «kobling» der som er ulik normen, men det er ikke dermed sagt at det ikke er mulig å etablere nye rutiner som skaper trygghet og forutsigbarhet uten at mor går nedenom og hjem. 
 

Det jobbes kontinuerlig med tiltak og hjelp og søknader. Som jeg skrev, så er det godt dekket og god hjelp fra BUP. Samtidig er barna så store at de selv kam velge mange ting. Og BUP kommer med anbefalinger om hva neste steg er. Både til meg, skolen, barnevern, far de gangene han er interessert, og andre som trenger veiledning og hjelp. BUP er ikke problemet her. Barna er som de er, og vi tar små skritt hele tiden. Det går fremover, men autister har også hormoner i tenårene, de har trassaldre og de trenger at ting går i tilpasset tempo. Det er ikke tillatt med tvang her i Norge, så barna må være på lag. Og det tar tid. De låser seg og slutter å svare om de ikke vil. Og ingen kan tvinge dem til å snakke, ikke snakke osv. Jeg er altså godt dekket av de fleste, men fordi jeg er ressurssterk og fordi jeg takler det meste, så ender det opp med at man får avslag på det meste. Selv om jeg er sliten. For det er mange som er mer sliten. Og tilvenning tar tid. Lang tid. Og så er to av disse under utredning, og det er lite som skjer mens de utredes. Diagnosen må være på plass, og det tar den tiden det tar. Og det tar energi fra både dem og meg. Jeg tar kurs på kurs for å være den beste mammaen jeg kan være. Jeg tok kurs før jeg visste om diagnosene for jeg trodde det var meg det var noe galt med.

Det er også en vesentlig forskjell på å jobbe med det og å være forelder til disse. Se for deg at du skal ta med 3 av de du jobber med hjem og de skal være der i 10-15 år. Selv de spesialistene som jobber på BUP ville slitt med det. Man kan ha alle verdens kunnskap eller mene at man har den, men man kommer ikke så langt med det alltid.

Ja, jeg må ivaretas. Men jeg er voksen. Barna er ikke det. Og de blir voksne senere enn andre. Jeg som voksen må ivareta meg selv og barna må vare være her hvis barnevernet mener det er det beste for barna. De kan ikke bo ved institusjoner eller lignende, av grunner beskrevet tidligere, og familier som skal ha de på avlastning må ha rett utdannelse. Eldste klarer ikke å ivareta seg selv på noen måte, og kunne aldri bodd på et sånt sted. De to minste er for små og engstelige. Det vil ikke være smart å sette de i en situasjon som gjør de verre. 

Jeg må altså finne en måte å hente meg inn i den situasjonen jeg står i. Og det er det jeg trenger tips til. 

Anonymkode: 11332...f8f

[Twintipp]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Det jobbes kontinuerlig med tiltak og hjelp og søknader. Som jeg skrev, så er det godt dekket og god hjelp fra BUP. Samtidig er barna så store at de selv kam velge mange ting. Og BUP kommer med anbefalinger om hva neste steg er. Både til meg, skolen, barnevern, far de gangene han er interessert, og andre som trenger veiledning og hjelp. BUP er ikke problemet her. Barna er som de er, og vi tar små skritt hele tiden. Det går fremover, men autister har også hormoner i tenårene, de har trassaldre og de trenger at ting går i tilpasset tempo. Det er ikke tillatt med tvang her i Norge, så barna må være på lag. Og det tar tid. De låser seg og slutter å svare om de ikke vil. Og ingen kan tvinge dem til å snakke, ikke snakke osv. Jeg er altså godt dekket av de fleste, men fordi jeg er ressurssterk og fordi jeg takler det meste, så ender det opp med at man får avslag på det meste. Selv om jeg er sliten. For det er mange som er mer sliten. Og tilvenning tar tid. Lang tid. Og så er to av disse under utredning, og det er lite som skjer mens de utredes. Diagnosen må være på plass, og det tar den tiden det tar. Og det tar energi fra både dem og meg. Jeg tar kurs på kurs for å være den beste mammaen jeg kan være. Jeg tok kurs før jeg visste om diagnosene for jeg trodde det var meg det var noe galt med.

Det er også en vesentlig forskjell på å jobbe med det og å være forelder til disse. Se for deg at du skal ta med 3 av de du jobber med hjem og de skal være der i 10-15 år. Selv de spesialistene som jobber på BUP ville slitt med det. Man kan ha alle verdens kunnskap eller mene at man har den, men man kommer ikke så langt med det alltid.

Ja, jeg må ivaretas. Men jeg er voksen. Barna er ikke det. Og de blir voksne senere enn andre. Jeg som voksen må ivareta meg selv og barna må vare være her hvis barnevernet mener det er det beste for barna. De kan ikke bo ved institusjoner eller lignende, av grunner beskrevet tidligere, og familier som skal ha de på avlastning må ha rett utdannelse. Eldste klarer ikke å ivareta seg selv på noen måte, og kunne aldri bodd på et sånt sted. De to minste er for små og engstelige. Det vil ikke være smart å sette de i en situasjon som gjør de verre. 

Jeg må altså finne en måte å hente meg inn i den situasjonen jeg står i. Og det er det jeg trenger tips til. 

Anonymkode: 11332...f8f

Du fremstår veldig ressurssterk og beklager hvis du føler jeg undervurderer livssituasjonen din! Det er selvsagt en stor forskjell på jobb og privat. 
Mitt poeng er basert på flere opplevelser hvor foreldre treffer veggen og barna må akuttplasseres. 
Hva med en BPA ordning enkelt timer, noen dager i uken, i hjemmet? 

Om jeg skulle komme med tips vil det fortsatt være å sette grenser, spesielt mtp din tilgjengelighet. 
Evt valgt en gradert sykemelding. Støydempende ørepropper. 
Gjør eller spis ting som gjør DEG glad.
Se på en film eller serie som betyr noe for deg. 

Du gjør en fantastisk innsats!!! Husk at du også er viktig.

[Anonym bruker]

Twintipp skrev (2 timer siden):

Du fremstår veldig ressurssterk og beklager hvis du føler jeg undervurderer livssituasjonen din! Det er selvsagt en stor forskjell på jobb og privat. 
Mitt poeng er basert på flere opplevelser hvor foreldre treffer veggen og barna må akuttplasseres. 
Hva med en BPA ordning enkelt timer, noen dager i uken, i hjemmet? 

Om jeg skulle komme med tips vil det fortsatt være å sette grenser, spesielt mtp din tilgjengelighet. 
Evt valgt en gradert sykemelding. Støydempende ørepropper. 
Gjør eller spis ting som gjør DEG glad.
Se på en film eller serie som betyr noe for deg. 

Du gjør en fantastisk innsats!!! Husk at du også er viktig.

BPA har jeg ikke søkt om. Faktisk. Men det må vel innvilges av kommunen? Og den kan vel ikke brukes på mer enn et barn?

Jeg setter grenser altså, men jeg setter de grensene jeg kan når jeg kan. Og jeg kurses og «utdannes» på dette hele tiden, så dette blir gjort på rett måte. Og en måte som gjør at varna ikke blir utrygge. For, som sagt, blir de utrygge, så blir det enda verre etterpå. Og det går utover meg igjen.en… babysteps mot å bli voksen. 

Anonymkode: 11332...f8f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

BPA har jeg ikke søkt om. Faktisk. Men det må vel innvilges av kommunen? Og den kan vel ikke brukes på mer enn et barn?

Jeg setter grenser altså, men jeg setter de grensene jeg kan når jeg kan. Og jeg kurses og «utdannes» på dette hele tiden, så dette blir gjort på rett måte. Og en måte som gjør at varna ikke blir utrygge. For, som sagt, blir de utrygge, så blir det enda verre etterpå. Og det går utover meg igjen.en… babysteps mot å bli voksen. 

Anonymkode: 11332...f8f

Hva med en gradert sykemelding en periode? Du er på full fart mot veggen, og hvem skal ta seg av barna da?

Anonymkode: 78db4...824

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hva med en gradert sykemelding en periode? Du er på full fart mot veggen, og hvem skal ta seg av barna da?

Anonymkode: 78db4...824

Kan alltids sjekke med legen, men å sykmeldes er jo ikke noe jeg bestemmer. Det er noe legen vurderer. Og så er det litt flaut.. å bli sykmeldt fordi jeg ikke klarer å ta meg av barna mine liksom. Om du skjønner? Legene på BUP kan kanskje fortelle litt om det. Skal dit neste uke. Men de har lite forståelse for min tid da. De klarer aldri å koordinere så alle 3 har time samme dag. Det er umulig visstnok. Og alle har en time i mnd der.

Jeg skal søke pleiepenger igjen når diagnosene til de to som utredes er klare. De må bare bli klare. Kan man vise til 3 autister, så bør vel 50% pleiepenger aksepteres.

Anonymkode: 11332...f8f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

BPA har jeg ikke søkt om. Faktisk. Men det må vel innvilges av kommunen? Og den kan vel ikke brukes på mer enn et barn?

Jeg setter grenser altså, men jeg setter de grensene jeg kan når jeg kan. Og jeg kurses og «utdannes» på dette hele tiden, så dette blir gjort på rett måte. Og en måte som gjør at varna ikke blir utrygge. For, som sagt, blir de utrygge, så blir det enda verre etterpå. Og det går utover meg igjen.en… babysteps mot å bli voksen. 

Anonymkode: 11332...f8f

Hva med en gradert sykemelding en periode? Du er på full fart mot veggen, og hvem skal ta seg av barna da?

Og de klarer seg jo når du er på jobb, hva er det som blir så akutt at dere ikke kan innarbeide ny rutine om at du er utilgjengelig 10 min ekstra etter jobb? Jeg spør ikke for å kritisere, men for å forstå bedre. 

Anonymkode: 78db4...824

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Hva med en gradert sykemelding en periode? Du er på full fart mot veggen, og hvem skal ta seg av barna da?

Og de klarer seg jo når du er på jobb, hva er det som blir så akutt at dere ikke kan innarbeide ny rutine om at du er utilgjengelig 10 min ekstra etter jobb? Jeg spør ikke for å kritisere, men for å forstå bedre. 

Anonymkode: 78db4...824

Det er fordi at den tiden de er hjemme alene mens jeg er på jobb er den maksimale tiden de kan være alene. Jeg jobber til 15.30, og er hjemme 15.40. Eldste er hjemme ca 15.30, mellomste ca 14.15 og minste ca 14.30. Mer enn det klarer de seg ikke alene. De må alle ha hjelp til lekser, de må alle ha mat, og så er de så slitne (de bruker mye mer energi i løpet av dagen enn oss «vanlige») og trigger hverandre hele tiden. Både med og uten vilje. Jeg må ta med to for at en skal på trening f.eks. En og en kan være alene hjemme, men mer enn en er vanskelig.

Hvis to av barna får meltdown så bruker jeg mye mer energi på å fikse det enn jeg ville brukt på å droppe de 10 minuttene. Mine autister er ekstremt rigide på tider og de har en del angst også. Det er vanlig. Og de mener jo ikke å være sånn, de bare er sånn. De to eldste sier selv at de ikke aner hva som skjer eller hvorfor det skjer. Og at de hater når det skjer og de blir redde når det skjer. Og den eneste som kan «redde» dem er da meg

Anonymkode: 11332...f8f

[Anonym bruker]

1. Pleiepenger
Snakk med BUP og lege der og forklar situasjonen. Få lege på BUP til å skrive rett dokumentasjon for deg. Jeg har selv en datter som har vært svært syk det siste året, hun er også autist med adhd, vi har hatt selvmordsforsøk, spiseforstyrrelser og den type adferd. Hun sover heller ikke.  Vi har siden desember sist år hatt mellom 20 og 40% pleiepenger hver. Uten at det har vært noe problem å få innvilget. 

1.b lege på BUP
Hun som ikke sover må få hjelp, det finnes mengder av medikamenter som kan brukes, min får bivirkninger av det meste, men vi har testet alt mulig fra Melatoning (hodepine) til Imovane (hallusinasjoner). Seroquel er det som virker best, men det gir hangover om hun tar den for sent, så den er sosialt begrensende. 

2. Avlastning.
Kombo autist og adhd gir automatisk rett på avlastning. Snakk med BUP og sjekk om ikke dere også har krav på avlastning. Jeg vet at det er et helvete å gjennomføre, men om du kan få noen timer på dagtid nå og da så vil det være et stort fremskritt. 

3. Far
Book time på familievernkontoret, inviter inn BUP, tildelingskontor og alt du finner. Besteforeldre.  Forlang at han tar ansvar, det er hans barn også, om han ikke greier alle en hel helg, kanskje han greier en og en i perioder. Men han får jaggu komme på banen. Hvis ikke får han betale dyrt i bidrag så du kan kjøpe deg fri. 

4. Ansvarsgrupper
For to av barna er det trøbbel med utsiktene fremover, snakk med tildelingskontoret i kommunen om dere ikke burde opprette ansvarsgrupper med tanke på veien fremover. Vi oppretter for vår datter nå, hun er 17. Vi ser ikke at hun kommer ut av VGS, hun går egentlig vg3, har to fag igjen fra sist år og følger kanskje ett i år. 

Og til sist, en klem. Vi har ett barn og er to. Og det dreper oss nesten. Vi er på BUP tre ganger i uka, vi er våkne med henne på natta, vi vokter på henne på dagen. Vi er alltid tilgjengelig for å unngå meltdowns og ting som kan trigge skadelig adferd. Du er sterk. 

Anonymkode: a9a49...866

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

 

1. Pleiepenger
Snakk med BUP og lege der og forklar situasjonen. Få lege på BUP til å skrive rett dokumentasjon for deg. Jeg har selv en datter som har vært svært syk det siste året, hun er også autist med adhd, vi har hatt selvmordsforsøk, spiseforstyrrelser og den type adferd. Hun sover heller ikke.  Vi har siden desember sist år hatt mellom 20 og 40% pleiepenger hver. Uten at det har vært noe problem å få innvilget. 

 

Dette har jeg allerede søkt og fått avslag. Det er bare et barn med adhd og et med autisme foreløpig. Skal søke igjen når soste to får diagnose

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

1.b lege på BUP
Hun som ikke sover må få hjelp, det finnes mengder av medikamenter som kan brukes, min får bivirkninger av det meste, men vi har testet alt mulig fra Melatoning (hodepine) til Imovane (hallusinasjoner). Seroquel er det som virker best, men det gir hangover om hun tar den for sent, så den er sosialt begrensende. 

Hun er i utprøving nå, men nekter å ta medisinene mer enn et par dager 

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

2. Avlastning.
Kombo autist og adhd gir automatisk rett på avlastning. Snakk med BUP og sjekk om ikke dere også har krav på avlastning. Jeg vet at det er et helvete å gjennomføre, men om du kan få noen timer på dagtid nå og da så vil det være et stort fremskritt

Avlastningen min skal i utgangspunktet være far. Han har fått mye veiledning fra barnevernet, men til ingen nytte. Jeg har søkt om avlastning og fått avslag

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Far
Book time på familievernkontoret, inviter inn BUP, tildelingskontor og alt du finner. Besteforeldre.  Forlang at han tar ansvar, det er hans barn også, om han ikke greier alle en hel helg, kanskje han greier en og en i perioder. Men han får jaggu komme på banen. Hvis ikke får han betale dyrt i bidrag så du kan kjøpe deg fri. 

Han har de bare en og en. Familien hans er ikke interessert i å bistå meg på noen måte. De fornekter alle diagnoser også. Han betaler bidrag

 

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Ansvarsgrupper
For to av barna er det trøbbel med utsiktene fremover, snakk med tildelingskontoret i kommunen om dere ikke burde opprette ansvarsgrupper med tanke på veien fremover. Vi oppretter for vår datter nå, hun er 17. Vi ser ikke at hun kommer ut av VGS, hun går egentlig vg3, har to fag igjen fra sist år og følger kanskje ett i år. 

Det er ansvarsgrupper for alle barna. Det er mye møter med ert også. Vi har møte ca en gang i mnd.

 

Anonymkode: 11332...f8f

[Anonym bruker]

Få far til å gå og få en diagnose. Da må du vel kunne slå i bordet med den når de krever at far skal være avlastningen din.

Anonymkode: 1396c...269

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Få far til å gå og få en diagnose. Da må du vel kunne slå i bordet med den når de krever at far skal være avlastningen din.

Anonymkode: 1396c...269

Ja, det kunne jeg. Men jeg kan ikke tvinge han til noe. Egentlig merkelig så lett det er for han å rømme fra ansvaret sitt, og jeg får bare beskjed om at jeg gjør en god jobb, og at de ikke kan tvinge far til å virke. Virker han ikke, så virker han ikke. Jeg har sagt mange «stygge» ting til dem. «skal jeg straffes fordi jeg virker!» «skal barna mine leve meg en utmattet mor fordi hun virker», «skal jeg bare ta meg sammen de neste 10 årene så dere kan bli ferdig med saken?» osv.

Anonymkode: 11332...f8f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Det er fordi at den tiden de er hjemme alene mens jeg er på jobb er den maksimale tiden de kan være alene. Jeg jobber til 15.30, og er hjemme 15.40. Eldste er hjemme ca 15.30, mellomste ca 14.15 og minste ca 14.30. Mer enn det klarer de seg ikke alene. De må alle ha hjelp til lekser, de må alle ha mat, og så er de så slitne (de bruker mye mer energi i løpet av dagen enn oss «vanlige») og trigger hverandre hele tiden. Både med og uten vilje. Jeg må ta med to for at en skal på trening f.eks. En og en kan være alene hjemme, men mer enn en er vanskelig.

Hvis to av barna får meltdown så bruker jeg mye mer energi på å fikse det enn jeg ville brukt på å droppe de 10 minuttene. Mine autister er ekstremt rigide på tider og de har en del angst også. Det er vanlig. Og de mener jo ikke å være sånn, de bare er sånn. De to eldste sier selv at de ikke aner hva som skjer eller hvorfor det skjer. Og at de hater når det skjer og de blir redde når det skjer. Og den eneste som kan «redde» dem er da meg

Anonymkode: 11332...f8f

Jeg har selv fire barn som nå er blitt ganske store. Én med (høytfungerende) autisme, to med Tourettes og ADHD, så jeg vet litt hva det innebærer å ha barn som krever mer enn det vanlige. 

Det jeg tenker her er et par ting.

1. Dropp lekser. Nå. Hvis barna dine ikke klarer leksene sine uten støtte fra deg, skal de ikke ha lekser. Punktum. Jeg er faktisk lærer selv, så dette står jeg for både som pedagog og foresatt. To av mine har ikke gjort lekser utover litt leselekser de første årene. Eldste er 20 år nå og har likevel klart seg helt fint. Ikke finn på unnskyldninger og bortforklaringer. Sett deg ned nå og skriv melding til lærerene at pga. vanskelig situasjon nå, og barn som er utslitt etter skolen, vil dere slutte med lekser. I hvert fall for en periode. Det er bare tull at dette skal slite dere ut. Virkelig. 

2. Bestill time hos legen. Si akkurat det du skriver nå. At du faktisk ikke makter mer. Du er utbrent. Det er en høyst reell grunn til å få sykemelding en stund, og det er uvesentlig hva som er hovedårsaken. Det avgjørende er at din totale arbeidskapasitet er sprengt. Veldig mange i vesentlig mindre krevende situasjoner enn deg har måttet bli sykemeldt på grunn av for høy belastning totalt. Det er ikke flaut i det hele tatt, men helt nødvendig. Du MÅ få muligheten til å hente deg litt inn igjen. 

3. Selv rigide tenåringer som får meltdowns (og tro meg, jeg vet alt om dette) må faktisk tåle å stå i det innimellom. Her er jeg enig med Twintip. Nå er du så sliten at du ikke makter å se rundt det og føler at det ikke går an fordi du kjenner barna dine, men det er faktisk helt i orden å la også dem forstå at du må få være deg selv. De dør ikke av det, men deg er jo ikke gøy i starten når de er vant til støtte på alt som føles vanskelig. Jeg mener ikke at du skal rokke med alt, men kanskje må noe endres selv om de ikke liker det.

Uansett, god klem!

Anonymkode: a2c53...703

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Det er fordi at den tiden de er hjemme alene mens jeg er på jobb er den maksimale tiden de kan være alene. Jeg jobber til 15.30, og er hjemme 15.40. Eldste er hjemme ca 15.30, mellomste ca 14.15 og minste ca 14.30. Mer enn det klarer de seg ikke alene. De må alle ha hjelp til lekser, de må alle ha mat, og så er de så slitne (de bruker mye mer energi i løpet av dagen enn oss «vanlige») og trigger hverandre hele tiden. Både med og uten vilje. Jeg må ta med to for at en skal på trening f.eks. En og en kan være alene hjemme, men mer enn en er vanskelig.

Hvis to av barna får meltdown så bruker jeg mye mer energi på å fikse det enn jeg ville brukt på å droppe de 10 minuttene. Mine autister er ekstremt rigide på tider og de har en del angst også. Det er vanlig. Og de mener jo ikke å være sånn, de bare er sånn. De to eldste sier selv at de ikke aner hva som skjer eller hvorfor det skjer. Og at de hater når det skjer og de blir redde når det skjer. Og den eneste som kan «redde» dem er da meg

Anonymkode: 11332...f8f

Da er gradert sykemelding det eneste fornuftige. 

Anonymkode: 78db4...824

[Tone77]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

BPA har jeg ikke søkt om. Faktisk. Men det må vel innvilges av kommunen? Og den kan vel ikke brukes på mer enn et barn?

Jeg setter grenser altså, men jeg setter de grensene jeg kan når jeg kan. Og jeg kurses og «utdannes» på dette hele tiden, så dette blir gjort på rett måte. Og en måte som gjør at varna ikke blir utrygge. For, som sagt, blir de utrygge, så blir det enda verre etterpå. Og det går utover meg igjen.en… babysteps mot å bli voksen. 

Anonymkode: 11332...f8f

Hvert barn kan få sine bpa timer så jo det kan brukes på flere barn

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 28.9.2023 den 22.53):

Med barn med diagnoser trenger du ikke gå gjennom bv for avlastning. Hør med kommunen hva avdelingen heter i din kommune, ta kontakt og søk. Her heter avdelingen «avd. for avlastning for funksjonshemmede barn» (eller noe slikt). Vi fikk innvilget med en gang, men det tok litt tid å finne et egnet tilbud. Lykke til!

Anonymkode: 0cdd2...07c

Dette. Når det er barnas diagnoser som er årsak til ønske om avlastning er ikke barnevernet rette instans. Tiltak i barnevernet skal i hovedsak være kortvarige og ha som formål å bedre foreldrenes omsorgsevne/omsorgskompetanse. 

TS: Du må ta kontakt med habiliteringen eller eventuelt barnekoordinator i din kommune. 

Anonymkode: c96a7...762

[Anonym bruker]

Har du forresten søkt koordinator til hvert enkelt barn? Kommunen finner (stort sett) én helsesykepleier som kan koordinere tiltak for å hjelpe hverdagen. 

Anonymkode: 98ff1...0a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dette. Når det er barnas diagnoser som er årsak til ønske om avlastning er ikke barnevernet rette instans. Tiltak i barnevernet skal i hovedsak være kortvarige og ha som formål å bedre foreldrenes omsorgsevne/omsorgskompetanse. 

TS: Du må ta kontakt med habiliteringen eller eventuelt barnekoordinator i din kommune. 

Anonymkode: c96a7...762

Jeg skal søke på nytt når de to siste diagnosene er på plass, men foreløpig har jeg et barn med ADHD og et barn som fungerer godt med autisme. De 3 siste er ikke på plass enda, men kommer nok i løpet av et halvt år. Men akkurat nå brenner det. Jeg trenger et eller annet nå, ikke om flere mnd.

Anonymkode: 11332...f8f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Jeg skal søke på nytt når de to siste diagnosene er på plass, men foreløpig har jeg et barn med ADHD og et barn som fungerer godt med autisme. De 3 siste er ikke på plass enda, men kommer nok i løpet av et halvt år. Men akkurat nå brenner det. Jeg trenger et eller annet nå, ikke om flere mnd.

Anonymkode: 11332...f8f

Hvorfor svarer du ikke på forslagene om sykemelding, helt eller gradert? 

Anonymkode: 78db4...824

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Hvorfor svarer du ikke på forslagene om sykemelding, helt eller gradert? 

Anonymkode: 78db4...824

Det svarte jeg deg på i #34

Anonymkode: 11332...f8f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det svarte jeg deg på i #34

Anonymkode: 11332...f8f

Beklager, den gikk jeg glipp av. 
 

Men sorry, det er det dummeste jeg har lest! Flaut å bli sykemeld når man står i en livskrise? Jaja, da får du bare fortsette, bare legg planer for hvem som skal forberede barna dine på at mamma møtte veggen og ikke klarer å ta seg av dem mer. Stoltheten er visst viktigst, så får dere leve i en hverdag hvor ingen kan ha det særlig bra. 

Anonymkode: 78db4...824

[Anonym bruker]

Du bør være fullt sykemeldt en periode, i påvente av at riktig ordning kommer på plass.

Listen til hun over er god. Du skal ha hjelpestønad, trolig sats 2, for hvert barn. Dere skal ha barnekoordinator fra kommunen.

Anonymkode: b0e44...fea