Ung ufør og en haug med unger

[Pobie]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Klarer man 3 barn på så kort tid så kunne man fint ha klart deltid i en barnehage også. Etter første barnet burde man kreve at det gikk en viss tid til eventuelt barn nummer to slik at de kunne vist at de som foreldre har nok energi til å ta seg av i alle fall ett barn. 

Uføre har dessverre en tendens til å gå i arv, noe det kan se ut som er tilfellet her. 

Anonymkode: 6736f...a7b

Du kan ikke seriøst mene at staten skal bestemme når man skal få barn? Da er det kort vei til å bestemme hvem som skal få, mtp alder, inntekt, osv. 

Kanskje grunnen til at det går i arv er pga økt risiko for sykdommer som foreldrene har?

[ReneRene]

TheWitch skrev (8 timer siden):

Du står helt fritt til å starte dine egne seriøse debatter uten å rakke ned på andres.

Jeg kommer med kritikk. Fordi Ts er den som rakker med på andre. Det er jo hele saken her- at det er negativt sladder og null kritisk tenking. 

[Anonym bruker]

Innimellom lurer jeg på hvordan folk klarer å få så mange unger. Så kommer jeg over artikler som denne.

https://www.orissapost.com/dna-tests-prove-milkman-fathered-over-800-children-in-california/

Anonymkode: 21a91...822

[TheWitch]

ReneRene skrev (2 timer siden):

Jeg kommer med kritikk. Fordi Ts er den som rakker med på andre. Det er jo hele saken her- at det er negativt sladder og null kritisk tenking. 

Du gjør det samme selv ved å rakke ned på ts. Om du ikke liker det så hopp gjerne over tråden....les noen fagartikler i stede.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Siden han var til samtale hos psykolog regner jeg med årsaken til uførhet er psykisk.

Hva han kroppslig klarer når han holder på selv, og hva han klarer når en sjef stiller krav er ganske forskjellig når årsaken er psykisk.

En person med psykisk sykdom kan fint fungere greit på egenhånd altså.

Verden er ikke så sort hvit som i denne diskusjonen, derfor er dette et vanskelig tema. 

Anonymkode: fed4a...13f

Nemlig! Dette jeg ville frem til når jeg mente uvitenhet. 

Hva om man er i autisme spekteret eller adhd og kanskje til og med begge deler. Klarer ikke å stå i vanlig jobb. Men selvstendig går dette helt strålende. Ikke alt vi vet om alle mennesker vi ikke kjenner alt for godt. Og alt syntes ikke utenpå. 

Anonymkode: c1269...317

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Nemlig! Dette jeg ville frem til når jeg mente uvitenhet. 

Hva om man er i autisme spekteret eller adhd og kanskje til og med begge deler. Klarer ikke å stå i vanlig jobb. Men selvstendig går dette helt strålende. Ikke alt vi vet om alle mennesker vi ikke kjenner alt for godt. Og alt syntes ikke utenpå. 

Anonymkode: c1269...317

Å være selvstendig næringsdrivende er å ha en vanlig jobb, kan man jobbe, kan man ikke samtidig være ufør. 
Jeg jobber på en stor arbeidsplass, vi har ansatte med cp, som er blinde, som har angst og bare kan jobbe hjemmefra osv. 

De fleste kan jobbe

Anonymkode: 45ccd...216

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Å være selvstendig næringsdrivende er å ha en vanlig jobb, kan man jobbe, kan man ikke samtidig være ufør. 
Jeg jobber på en stor arbeidsplass, vi har ansatte med cp, som er blinde, som har angst og bare kan jobbe hjemmefra osv. 

De fleste kan jobbe

Anonymkode: 45ccd...216

Hvis man har gradert ufør så kan man det. Ikke alle er 100 % ufør. 

Anonymkode: c1269...317

[Anonym bruker]

I mitt hode er uføretrygd absolutt siste utvei når mennesker ikke under noen omstendigheter greier å ivareta seg selv. I gamle dager var det "fattigkassa", og der ville ingen havne. Heldigvis har vi her til lands bygget opp et sikkerhetssystem i form av sosiale ytelser, som f eks uførestønad, for de som ikke greier å tjene til mat på bordet selv. Alle som kan, SKAL bidra til disse godene i form av å betale skatt.

MEN - siden tjenestene er basert på tillit, lette å få tak i, og ytelsene er relativt gode, har vi kommet dithen at det nå er fristende å slippe å jobbe og heller bare "få" penger. Vi - det norske folk - har endret holdningene til det å klare seg selv. Mens det før var en skam å ikke greie å fø seg selv og familien, er det blitt helt stuereint nå. Nå spekuleres det nærmest i hvordan greie å få ufør. Jeg kjenner mange - ja, faktisk mange, som er uføre, men likevel gjør utrolig mye annet, der kreftene istedet burde vært brukt til å fø seg selv og familien. Uansett om det er såkalte "usynlige sykdommer", om du greier å gå fjellturer, ut på byen å danse eller bygge garasje, ja da klarer du faktisk NOE som kunne bidratt til mat på bordet. 

Arbeid, som faktisk betyr å skaffe mat, er og skal være 1.prioritet hos mennesket. Akkurat slik det har vært så lenge vi har eksistert. Jeg hører uføre argumentere med at de ikke greier å gjøre "noe annet" om de går på jobb, men gjett hva!?! Å gå på jobb og skaffe deg mat er det viktigste du skal gjøre, og om så det siste! Om det er det eneste du klarer, ja så må du ut å sørge for føde.

Og om du mener du ikke greier å jobbe slik at du kan fø deg selv, ja, der det vel soleklart at du ikke under noen omstendigheter kan skaffe deg barn?! Man må ha midler til barn! I gamle dager måtte familier gi fra seg et eller to barn om de hadde for mange munner å mette. Grusom tanke, men kan du ikke skaffe mat, kan du heller ikke ha unger. Det er totalt skamløst å få unger - til og med 3 - og kreve at samfunnet skal betale for dem!! Om du ikke kan jobbe, ja så får du la være å få barn! Så enkelt!

 

Anonymkode: 9cfb4...1e4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nemlig! Dette jeg ville frem til når jeg mente uvitenhet. 

Hva om man er i autisme spekteret eller adhd og kanskje til og med begge deler. Klarer ikke å stå i vanlig jobb. Men selvstendig går dette helt strålende. Ikke alt vi vet om alle mennesker vi ikke kjenner alt for godt. Og alt syntes ikke utenpå. 

Anonymkode: c1269...317

Nei; men i det gitte tilfelle vet jeg at det ikke stemmer. 

Anonymkode: 85731...bc1

[Anonym bruker]

Problemet for mange uføre, er at det ikke finnes arbeidsgivere som ønsker så ustabile arbeidstakere. Mange diagnoser gir gode og dårlige dager. På de gode dagene, kunne nok mange ha jobbet. Utfordringen et at man sjeldent har kontroll på hvordan former er før dagen er der. Det finnes ikke stillinger som er fleksible nok til at de kan fylles av syke mennesker med noe restarbeidsevne. 

Jeg er selv på aap, har ikke sjans til å stå i større stilling enn 50%. Og de 50% er ikke faste dager jeg kan jobbe, for kroppen spiller ikke på lag. Jeg er superheldig med min arbeidsgiver og arbeidsplass. Den er så fleksibel man kan få det, men slike jobbet er det få av. Derfor er det en del som får 100% ufør selv om egentlig kunne jobbet litt. 

Anonymkode: 4b26e...579