Jentedrama 11 år

[Anonym bruker]

Hvis det blir for mye drama mellom 11-åringer, blander man seg eller lar man de ordne opp selv? Dvs venter man til de mest dramatiske av de vokser opp og normaliserer seg?

Prate med lærer? Prate med foreldrene? Bare fortsette å prate med datteren min og lære henne det jeg mener de andre ikke lærer av sine foreldre. 

Utestenging. Ei er veldig sjefete og bestemmer hvem som skal være sammen, og kan ta med 2 av 3 hjem (de er tilsammen 4, så én blir utenfor). 

Misunnelse. De går sammen til skolen. Ei er veldig sår, og blir misunnelig for den minste ting. Hun så 2 av jentene utenfor(alle 4 er nærme naboer) og ble da dur fordi de to var sammen. De går jo sammen til skolen alle 4, men i stedet for å løpe etter siden hun var forsinket, så furter hun fordi de valgte å gå uten henne. Avtalen er å gå 07.55, for å slippe å sende melding hvis noen er syke, forsinka, blir kjørt osv. 

Ei vil ikke leke med den ene av jentene, og blir sur på de to andre når de leker med denne jenta. De sier at alle må få være med, men det godtar ikke denne jenta. 

Ei er veldig til å legge i de andre. Spør om det, gjør det, kom igjen da. Maser og gjør så de andre føler seg tvunget til å gjøre ting de ikke vil. 

Forstår at dette sikkert er vanlig jentedrama. Men jeg er lei av at datteren min skal føle seg presset til å utestenge, presset til å gjøre ting hun ikke vil, føle ar hun gjør noe galt hvis hun ber med "sistemann" i gjengen. Hun er ikke uskyldig hun heller, men hun er flink til å inkludere. Vi har gode samtaler om dette hjemme, men lar dere andre barn holde på som de vil eller involverer dere foreldre etter hvert? Alternativet må være å bytte ut vennene hvis hun skal orke å være sosial heretter. 

Anonymkode: 41549...d4e

[Anonym bruker]

Hei

Noenlunde samme type drama her også, bare at det er snakk om 4 jenter på 9 år. Her har vi foreldre samlet oss på en kafé faktisk og snakket om hvordan vi skal gå frem når det gjelder dårlig oppførsel. Konklusjon er vel at alle har fokus hjemme  på å snakke med jentene om inkluderende  fellesskap. Vi har også blitt enig om å ha lav terskel for å kontakte hverandre ved dårlig oppførsel.

Anonymkode: ecfae...6dd

[ReneRene]

"..lære henne det jeg mener de andre ikke lærer av sine foreldre."

"..hun er ikke uskyldig hun heller." 

Hva er datteren din skyldig i da, for det står ikke noe om akkurat det, så det mangler en brikke i det bildet du legger fram her. 

Da kan jeg jo tolke kanskje, ut fra det du skriver? 

Nå er det sånn at barn er produkt av både gener og miljø, og datteren din har blitt defensiv og redd for konflikter. Så redd at hun føler seg presset til å utestenge ( slik mobbere blir påvirket til å delta i mobbing av andre ) , til å gjøre ting hun ikke vil, og føler at hun gjør noe galt ved å ta med andre. Spørsmålet blir jo hvorfor hun er blitt så defensiv, hvorfor hun velger slike venner og hvorfor hun ikke sier fra? Har hun dårlig erfaring med det, eller har hun blitt som opphavet? 

Alternativt så manipulerer hun. Skylder på "de andre" for å gjøre det hun egentlig vil, men ikke innrømmer. At hun kanskje selv vil utestenge og ekskludere, men så legger hun skyld på andre. Også når hun "gjør ting hun ikke vil" 

Ett av to. Poenget mitt er at det er datteren din du må se på, og det er henne du må jobbe med hvis det er nødvendig å gøre noe.

De andre foreldrene vil.nok garantert si akkurat det samme som deg : det er de andre jentene, ikke min. Det er de andre foreldrene som ikke gjør den jobben de skal.

Du kan også se på dette som en måte å bli eldre. De får tydeligere identitet, og de blir mer tydelige personligheter fordi de begynner å tenke og funne ut av hvordan de ønsker å være. Eller hvordan det er mest behagelig å være. Noen blir oppfattet typisk sjefete, andre er defensive, og noen er balansedropset som er limet i gruppa- som regel den klokeste og mest stabile mentalt.

Det kan hende du kun ser hvem datteren din vil bli etterhvert, og så må du vurdere om du skal oppmuntre hennes gode sider eller lære henne å bli.mer som du tenker er nyttig. Husk bare på en ting : de "gode samtalene" betyr ikke allverden om hun ikke ser ting konkret. Normalt intelligente barn på den alderen har fremdeles litt problemer med abstrakt tenking. De har nemlig lite erfaringer. 

 

 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (13 timer siden):

"..lære henne det jeg mener de andre ikke lærer av sine foreldre."

"..hun er ikke uskyldig hun heller." 

Hva er datteren din skyldig i da, for det står ikke noe om akkurat det, så det mangler en brikke i det bildet du legger fram her. 

Da kan jeg jo tolke kanskje, ut fra det du skriver? 

Nå er det sånn at barn er produkt av både gener og miljø, og datteren din har blitt defensiv og redd for konflikter. Så redd at hun føler seg presset til å utestenge ( slik mobbere blir påvirket til å delta i mobbing av andre ) , til å gjøre ting hun ikke vil, og føler at hun gjør noe galt ved å ta med andre. Spørsmålet blir jo hvorfor hun er blitt så defensiv, hvorfor hun velger slike venner og hvorfor hun ikke sier fra? Har hun dårlig erfaring med det, eller har hun blitt som opphavet? 

Alternativt så manipulerer hun. Skylder på "de andre" for å gjøre det hun egentlig vil, men ikke innrømmer. At hun kanskje selv vil utestenge og ekskludere, men så legger hun skyld på andre. Også når hun "gjør ting hun ikke vil" 

Ett av to. Poenget mitt er at det er datteren din du må se på, og det er henne du må jobbe med hvis det er nødvendig å gøre noe.

De andre foreldrene vil.nok garantert si akkurat det samme som deg : det er de andre jentene, ikke min. Det er de andre foreldrene som ikke gjør den jobben de skal.

Du kan også se på dette som en måte å bli eldre. De får tydeligere identitet, og de blir mer tydelige personligheter fordi de begynner å tenke og funne ut av hvordan de ønsker å være. Eller hvordan det er mest behagelig å være. Noen blir oppfattet typisk sjefete, andre er defensive, og noen er balansedropset som er limet i gruppa- som regel den klokeste og mest stabile mentalt.

Det kan hende du kun ser hvem datteren din vil bli etterhvert, og så må du vurdere om du skal oppmuntre hennes gode sider eller lære henne å bli.mer som du tenker er nyttig. Husk bare på en ting : de "gode samtalene" betyr ikke allverden om hun ikke ser ting konkret. Normalt intelligente barn på den alderen har fremdeles litt problemer med abstrakt tenking. De har nemlig lite erfaringer. 

 

 

Dette orket jeg dessverre ikke å lese. 

Anonymkode: 41549...d4e

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Dette orket jeg dessverre ikke å lese. 

Anonymkode: 41549...d4e

Neiivel. Det er jo greit for min del. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette orket jeg dessverre ikke å lese. 

Anonymkode: 41549...d4e

Du burde faktisk lese dette.

Det var et utrolig godt innlegg med mange gode råd.

Hadde det vært min datter hadde iallfall jeg satt pris på et slikt innlegg.
 

Anonymkode: c4ce3...adb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Dette orket jeg dessverre ikke å lese. 

Anonymkode: 41549...d4e

Du skriver ganske langt selv, og tillegger andres barn mange negative egenskaper. Men når du får ett svar som drodler mellom flere alternativer som du som mor i allefall bør tenke litt gjennom så orker du ikke å lese, og det er ett tap for din datter. At du ikke orker sier egentlig ganske mye om at du har bestemt deg for at det er alle andre sin feil, og med den holdningen hjelper du dessverre ikke barnet ditt.

Anonymkode: 72884...6be