Til dere som har sjenerte ungdommer uten venner på fritiden

[Anonym bruker]

Dere som har sjenerte ungdommer, som ikke henger med venner på fritiden, hvordan har barna deres fått tak i jobb til jobbdager på ungdomsskolen? Og hvor har de jobbet?

Tidligere har vi ordnet jobb for vårt barn, men i år vil han prøve seg i butikk.  Alle anbefaler at barnet går innom og spør selv, men det er så veldig tydelig at han ikke vil. Han har ingen kompis å gå sammen med heller.

Det står mellom å sende mail, følge han og snakke for han eller sparke han inn i butikken alene.

Hvordan gjorde dere det?

Anonymkode: 59c77...a6c

[Anonym bruker]

Det er tre alternativer slik jeg ser det:

1) Gutten sender en e-post selv. 

2) Gutten ringer og ber om å snakke med daglig leder. 

3) Gutten går selv til butikken og ber om å få snakke med daglig leder. 

Videre må dere jobbe med å bygge opp selvtilliten/trygge ungdommen, men ikke ved å gjøre alt det som er ubehagelig før ham. Hvis han ikke klarer å gjøre dette selv, får han bare gjøre noe annet. Slik er livet. 

 

Anonymkode: 21445...48a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det er tre alternativer slik jeg ser det:

1) Gutten sender en e-post selv. 

2) Gutten ringer og ber om å snakke med daglig leder. 

3) Gutten går selv til butikken og ber om å få snakke med daglig leder. 

Videre må dere jobbe med å bygge opp selvtilliten/trygge ungdommen, men ikke ved å gjøre alt det som er ubehagelig før ham. Hvis han ikke klarer å gjøre dette selv, får han bare gjøre noe annet. Slik er livet. 

 

Anonymkode: 21445...48a

Gjøre noe annet? Det er obligatorisk på skolen. 3 dagers jobbuke. 

Anonymkode: 59c77...a6c

[ReneRene]

Dette må han fikse selv som en skriver over. Det er de tre måtene å gjøre det på, men det beste er så klart å møte opp fysisk sånn at de får et inntrykk av ham! Hvis han blir nervøs og skulle komme til å dumme seg ut på noe vis, så har de aller fleste voksne veldig god forståelse for det i den situasjonen.

Det skal nok litt mer til om de ansetter en ungdom som foreldrene blir med og snakker for seg. 

[Anonym bruker]

Jeg fulgte min til butikken, jeg ventet utenfor, han gikk inn selv og spurte. 

Anonymkode: 31eba...7d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg fulgte min til butikken, jeg ventet utenfor, han gikk inn selv og spurte. 

Anonymkode: 31eba...7d6

Takk for svar. 😊 

Anonymkode: 59c77...a6c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Jeg fulgte min til butikken, jeg ventet utenfor, han gikk inn selv og spurte. 

Anonymkode: 31eba...7d6

Tok han med noe? CV, søknad eller jobbkontrakten?

Anonymkode: 59c77...a6c

[Anonym bruker]

Jeg spurte for han på butikker jeg kjenner noen. Nå går han på vgs. og jobber på butikk en til to dager i uka.

Anonymkode: 9adb6...15d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Tok han med noe? CV, søknad eller jobbkontrakten?

Anonymkode: 59c77...a6c

Hadde med cv og papiret fra skolen om at de skulle ha utplassering.

Anonymkode: 31eba...7d6

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (5 timer siden):

Dette må han fikse selv som en skriver over. Det er de tre måtene å gjøre det på, men det beste er så klart å møte opp fysisk sånn at de får et inntrykk av ham! Hvis han blir nervøs og skulle komme til å dumme seg ut på noe vis, så har de aller fleste voksne veldig god forståelse for det i den situasjonen.

Det skal nok litt mer til om de ansetter en ungdom som foreldrene blir med og snakker for seg. 

De skal jo ikke ansette noen,butikken skal ha gratis hjelp i butikken i 3 dager ettersom de er utplassert fra skolen. Det er jo kun vinn vinn for butikken.

Anonymkode: 22a77...5d3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hadde med cv og papiret fra skolen om at de skulle ha utplassering.

Anonymkode: 31eba...7d6

Har en som går på ungdomsskole CV altså? Er jo ikke så mange som har hatt jobb når de enda bare er 13- 14 år.

Anonymkode: 22a77...5d3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Har en som går på ungdomsskole CV altså? Er jo ikke så mange som har hatt jobb når de enda bare er 13- 14 år.

Anonymkode: 22a77...5d3

De har kanskje vært i elevråd, vært patruljefører i speider, hatt ansvar på fritidsaktivitet, hatt elevjobb på skolen. 
Erfaring fra praktisk arbeid hjemme, alt som kan vise interesser/innsats teller positivt. Og med alle mine barn har det vært en del av oppgaven til at de skal ut i arbeidsuke at de må skrive cv’en sin. 

Anonymkode: 31eba...7d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Det er tre alternativer slik jeg ser det:

1) Gutten sender en e-post selv. 

2) Gutten ringer og ber om å snakke med daglig leder. 

3) Gutten går selv til butikken og ber om å få snakke med daglig leder. 

Videre må dere jobbe med å bygge opp selvtilliten/trygge ungdommen, men ikke ved å gjøre alt det som er ubehagelig før ham. Hvis han ikke klarer å gjøre dette selv, får han bare gjøre noe annet. Slik er livet. 

 

Anonymkode: 21445...48a

Alternativ 4 - Mor drar litt i trådene, tar kontakt med butikken en dag hun er innom, og sier som det er, uten å utdype for mye at hun har en sønn som er "snill og grei, men litt beskjeden" som er på jakt etter en utplasseringsplass x-timer i uka, så hun tenkte at når hun er er likevel, kan hun likegodt spørre om de tar i mot elever.  Eller noe sånn.  Jeg kunne ha vært sønnen din, HI, og ikke tale om at jeg hadde turt å gå inn en plass og spurt om noe sånn da jeg var i den alderen. Det er lett å si for andre at det er "bare å" eller "han må bare lære seg å.." - men for dem av oss som er (eller var) så beskjedne at de ikke tør, er det ikke bare å gjøre det.  Utrolig nok har jeg fått unger som ikke ligner på meg der, og jeg har klart meg helt flott gjennom livet ellers og har og har hatt lederverv og ansvarsfulle jobber både i jobb sammenheng og i fritidsaktiviteter , både egne og ungenes.  Men jeg synes fremdeles det er vanskelig å gå inn en plass å spørre om en del ting. Til gjengjeld har jeg stor forståelse for at folk , uansett alder kan synes det er vanskelig å "bare" gjøre forskjellig ting.  Det sier ingen ting om hva slags mennesker de er, hvor flinke de er, hva de duger til av andre ting osv.  

Anonymkode: 7c880...406

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn.

To av dem har skaffet jobber helt selv, gått og spurt uten noe problem.

En har jeg fulgt til døra og ventet utenfor mens hun spurte

En har jeg snakket med de i butikken på forhånd fordi jeg skjenner butikksjefen i den butikken litt. Sa at jeg har en litt sjenert datter som gjerne vil ha praksis der i arbeidsuka, er det greit at hun kommer innom og spør i ettermiddag? Så har jeg sagt til datteren min at jeg har snakket med butikksjefen og hun vet hun kommer innom etter skolen i dag, så har jeg fulgt til døra og ventet utenfor mens hun gikk inn og spurte.

Jeg har sagt til alle mine fire at det er mye lettere å få jobb når man kommer alene enn om man kommer fnisende sammen med venner. To-tre fnisende venninner er veldig lite effektivt å ha i jobb, så det er bedre å komme alene.

Anonymkode: 16579...071

[Anonym bruker]

Hugsar sjølv korleis det var. Eg var ikkje sånn supersjenert, men syns likevel det var veldig vanskelig å skulle spørre om noko slikt. Første gangen utplassering var mamma med meg inn og hjalp meg i gang. Dei sa ja med ein gong, ingen reaksjon på at mamma var med. Eg var jo berre 14 år, og ein veldig lettelse at mamma tok tak. Andre gangen jobba eg i butikken til tanta mi.

Kjenner/ veit du om nokon som jobbar i ein aktuell butikk, så kan du jo evt sende ei melding og spørre om det kan vere aktuelt, og evt sende poden inn der etterpå om dei er interessert, så tar du litt av brodden iallfall.

Men eg tenker at det er heilt greitt at foreldre hjelper til her, trur ikkje det er mange som reagerer på det altså.

Anonymkode: 96f84...7b0

[Anonym bruker]

Her måtte elevene selv skrive søknad og CV og sende den på mail til butikken/stedet

Anonymkode: b1d46...a92

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, og spesiell stor takk til dere siste som har egne erfaringer fra samme type situasjon. 😍

Anonymkode: 59c77...a6c

[Anonym bruker]

Jeg hjalp henne med en mail. Hun skrev først et forslag selv og så kom jeg med litt tips og råd selv. Hun ble kalt inn på "intervju" som hun måtte gå på selv. Gikk kjempe fint. Denne arbeidsplassen tok veldig godt vare på henne og tok hensyn til at hun var ungdom. Hun fikk jobb der i ettertid.

Anonymkode: 6c82d...306