Folk som bare vil snakke om sykdom

[Anonym bruker]

Har dere noen gode måter å vri samtalene bort fra sykdom? Jeg føler jeg har brukt opp hele mitt repertoar flere ganger uten hell. Jeg har en svigermor som nesten utelukkende snakker om sykdom. Egen, andres, ekte eller innbilt. Ingen ting er for stort, for lite, for intimt, for personlig eller for udelikat. Jeg orker ikke mer prat om innsiden av tarmene til naboen hennes mens vi spiser middag, den samme fortellingen om da hun fikk diaré på toget til kaffen (en favoritthistorie hun gjerne drar fram i seskap) eller kreftsvulsten til damen i trimgruppa på veien hjem. Om hun kan fortelle om noe ordentlig ille, som kreft og hjerteinfarkt, så lyser det nesten av henne. Jeg og alle andre prøver å skifte samtaleemne, men hun gjør alltid en U-sving og er tilbake på sporet etter en setning eller to. Noen som har slike ensporete slektninger som har prøvd å ignorere eller andre ting som har virket?

Anonymkode: c20f3...432

[Sommerkroppen 2029]

Her tror jeg det er enklest å være ærlig og si at dere synes det blir for mye sykdomsprat. Ikke gå rundt grøten vær heller direkte. 

[Pobie]

Når hun ikke tar et hint tror jeg nesten du må si rett ut at du ikke vil prate om sykdom og kropp mens du sitter og spiser.

[Anonym bruker]

Jeg har endel diagnoser og sykdommer, kan telle på tre hender, men jeg snakker aldri om sykdom. 

Ei tante var mye syk, hun snakket bare om det. Kun om det. Alle var mettet og lei, jeg var den eneste som hørte etter. Støttet og lyttet. Jeg vet hvordan det er å være syk hver dag. 

Når det er sagt, ingen vil eller gidder å bare snakke sykdom. 

Jeg syns du kan si ifra. Det blir for mye sykdomsprat. Helt innafor å si det. Si det hvis hun snakker om andres sykdommer. 

Kan det være at hun ikke har noe annet å snakke om? Derfor hun går på repeat? 

 

Anonymkode: 8fe0f...c20

[Anonym bruker]

Sk fra at dette har vi hørt før og kan historien utenat. Eller skryt og fortell historien ferdig

Anonymkode: 8d9b5...608

[amandine]

Jeg tenker det er to forskjellige ting her, hennes egne plager kan man jo til en viss grad sympatisere med at hun ønsker å få støtte fra familien med ( men kanskje ikke den sensasjonelle diaré-historien). Men å diskutere naboer og andres helse er helt uaktuelt, og det hadde jeg sagt klart fra om. Jeg hadde ikke lagt to fingre mellom, men sagt at sladder om andres diagnoser vil jeg ikke høre. Enkelt og greit. 

[Anonym bruker]

Min svigermor er også slik, og hun er ikke den første gamle damen jeg har møtt som er slik.
Har fått inntrykk av at de fleste som er slik egentlig er ensomme, og når de kommer i prat med folk er de litt for ærlige når man spør om hvordan man har det, og får svar med samme mynt og dermed har men det gående.
Så blir det på en måte en dårlig vane at det er det men prater med folk om dessverre, og egentlig det eneste hun har å prate om når man møtes.

Det at din svigermor ofte gjentar gamle historier og ikke får noen nye tyder på at hun er veldig ensom.
Kanskje dere bør hjelpe henne med denne ensomheten slik at hun får noe annet å prate om?

Er i hvert fall det vi holder på med med min svigermor, og det begynner å hjelpe.

Anonymkode: 5dc37...2f9