Har dere noen gang vært så nedfor at dere tenker tanker dere må le litt av?

[Anonym bruker]

Selv om dere er langt nede?

Jeg har slitt psykisk i mange år. Jeg er flink til å oppsøke hjelp før det blir så ille at det går utover andre rundt leg. Men av og til sniker mørke tanker seg inn for en kort tid likevel. Og det er da de latterlige tankene kommer. Og så begynner jeg å le av meg selv.

Tankene kan være noe som dette:

- med min uflaks her i livet, så treffer vel ikke en bombe meg en gang om det blir krig

- hvis alle mennesker hadde blitt smittet av et virus og dødd, så hadde vel jeg med min uflaks vært det eneste mennesket igjen på jorden, ensom til jeg døde av alderdom

- hvis jeg står på toppen av fjellet i lyn, så treffer sikkert ikke det meg en gang!

- en vampyr hadde ikke en gang giddet å bite meg

- hvis jeg hadde forsøkt å krasje med en lastebil, så hadde jeg sikkert bommet på det også!

Som dere kanskje skjønner har jeg mange ganger tenkt på at det hadde vært bedre å være død, men jeg er redd for å dø, så kommer aldri til å gjennomføre det. Og så vil jeg så klart ikke at bomber skal treffe meg. Men jeg har hatt så mye uflaks i livet og så mye motbakker at jeg tror det er årsakene til at de latterlige tankene kommer. Og jeg ler av meg selv umiddelbart fordi det er så latterlig. Kan det være min måte å «muntre opp» meg selv? Mulig, jeg aner ikke. Og lurer derfor på om noen andre opplever dette.

Anonymkode: b9965...48d

[ReneRene]

Du har jo selvironi. Klart det hjelper. Samtidig vil jeg si at du må tenke etter om det er så bra å tro at du er født under skjebnens ironi, så og si. Ofte så skjer akkurat det vi tenker, eller det vil si: det er det vi tar med oss. Og så glemmer vi alt det andre fordi fokuset ligger på kun det negative. La oss si at du vinner litt på Lotto, og du får en hyggelig hilsen fra en du trodde hadde glemt deg. Du lager et veldig vellykket måltid og får ros for noe du har oppnådd eller gjort. Men så er det noen som rygger på bilen din, og du snubler og slår deg. Hvis du da tenker "så typisk" meg og det var denne uka liksom, så har du alt glemt det positive som har skjedd, og det er ikke det du husker. Hvis jeg klarer å gjøre meg forstått...

Men du bør ta vare på humoren og også ironien. Det er bra egenskaper. Bare pass litt på. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Selv om dere er langt nede?

Jeg har slitt psykisk i mange år. Jeg er flink til å oppsøke hjelp før det blir så ille at det går utover andre rundt leg. Men av og til sniker mørke tanker seg inn for en kort tid likevel. Og det er da de latterlige tankene kommer. Og så begynner jeg å le av meg selv.

Tankene kan være noe som dette:

- med min uflaks her i livet, så treffer vel ikke en bombe meg en gang om det blir krig

- hvis alle mennesker hadde blitt smittet av et virus og dødd, så hadde vel jeg med min uflaks vært det eneste mennesket igjen på jorden, ensom til jeg døde av alderdom

- hvis jeg står på toppen av fjellet i lyn, så treffer sikkert ikke det meg en gang!

- en vampyr hadde ikke en gang giddet å bite meg

- hvis jeg hadde forsøkt å krasje med en lastebil, så hadde jeg sikkert bommet på det også!

Som dere kanskje skjønner har jeg mange ganger tenkt på at det hadde vært bedre å være død, men jeg er redd for å dø, så kommer aldri til å gjennomføre det. Og så vil jeg så klart ikke at bomber skal treffe meg. Men jeg har hatt så mye uflaks i livet og så mye motbakker at jeg tror det er årsakene til at de latterlige tankene kommer. Og jeg ler av meg selv umiddelbart fordi det er så latterlig. Kan det være min måte å «muntre opp» meg selv? Mulig, jeg aner ikke. Og lurer derfor på om noen andre opplever dette.

Anonymkode: b9965...48d

Kjenner spesielt igjen det siste punktet; om lastebilkrasj. 

Har tenkt på ulike å avslutte livet mens jeg var på mitt sykeste. Men turte aldri å gjennomføre, for med min flaks, hadde det ikke funket. 

En krasj hadde jeg overlevd, men blitt lam. En overdose ville slått feil og jeg ville blitt grønnsak. 

Jeg ler dog ikke av meg selv, men de tankene har jo holdt meg i live de siste årene, så noe godt har de hatt for seg. 

Anonymkode: 294f5...9b9

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (41 minutter siden):

Du har jo selvironi. Klart det hjelper. Samtidig vil jeg si at du må tenke etter om det er så bra å tro at du er født under skjebnens ironi, så og si. Ofte så skjer akkurat det vi tenker, eller det vil si: det er det vi tar med oss. Og så glemmer vi alt det andre fordi fokuset ligger på kun det negative. La oss si at du vinner litt på Lotto, og du får en hyggelig hilsen fra en du trodde hadde glemt deg. Du lager et veldig vellykket måltid og får ros for noe du har oppnådd eller gjort. Men så er det noen som rygger på bilen din, og du snubler og slår deg. Hvis du da tenker "så typisk" meg og det var denne uka liksom, så har du alt glemt det positive som har skjedd, og det er ikke det du husker. Hvis jeg klarer å gjøre meg forstått...

Men du bør ta vare på humoren og også ironien. Det er bra egenskaper. Bare pass litt på. 

Hæ??

Anonymkode: b9965...48d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Kjenner spesielt igjen det siste punktet; om lastebilkrasj. 

Har tenkt på ulike å avslutte livet mens jeg var på mitt sykeste. Men turte aldri å gjennomføre, for med min flaks, hadde det ikke funket. 

En krasj hadde jeg overlevd, men blitt lam. En overdose ville slått feil og jeg ville blitt grønnsak. 

Jeg ler dog ikke av meg selv, men de tankene har jo holdt meg i live de siste årene, så noe godt har de hatt for seg. 

Anonymkode: 294f5...9b9

Absolutt! Det er alltid noe positivt. Som en artist sa «selvmord avslutter sjansen for at det blir verre. Men den avslutter også sjansen for at det blir bedre»

Anonymkode: b9965...48d