Er det andre som har måttet omdefinere seg med alderen?

[Anonym bruker]

Dette er sikkert et innlegg som provoserer mange - jeg vil bare høre om jeg er alene om å ha det slik, eller om flere går gjennom dette.. 

Jeg sliter med å bli eldre.. Jeg er 46 år nå, og føler at jeg rett og slett må omdefinere meg og jobbe med verdiene mine..

Jeg har nok lagt for mye vekt på ytre verdier. Har vært avhengig av romantisk oppmerksomhet fra andre. Og har fått mye av det. Nå opplever jeg at jeg er usynlig, og det er skikkelig tøft. 

Det er ikke sånn at jeg har vært den vakre prinsessa gjennom livet. Jeg er helt middels. Men i barndom og ungdom ble jeg mobbet med utgangspunkt i utseende. Når jeg startet på videregående snudde det, det skjedde et eller annet den sommeren - eller kanskje var det vare at jeg kom inn i et nytt miljø - for første gang opplevde jeg positiv oppmerksomhet.

Fra videregående og fremover ble all oppmerksomheten jeg fikk fundert i utseendet mitt - og i mitt hode, eller i ryggmargen egentlig, knyttes det å bli likt til utseende.

Nå når jeg har blitt eldre, får jeg ikke disse positive bekreftelsene lengre, og jeg føler at jeg har mistet all verdi. 

Jeg innser at jeg er ganske ødelagt, i grunn - og må nå jobbe for å snu hele tankesettet mitt. 

 

Anonymkode: 2c61a...2c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Dette er sikkert et innlegg som provoserer mange - jeg vil bare høre om jeg er alene om å ha det slik, eller om flere går gjennom dette.. 

Jeg sliter med å bli eldre.. Jeg er 46 år nå, og føler at jeg rett og slett må omdefinere meg og jobbe med verdiene mine..

Jeg har nok lagt for mye vekt på ytre verdier. Har vært avhengig av romantisk oppmerksomhet fra andre. Og har fått mye av det. Nå opplever jeg at jeg er usynlig, og det er skikkelig tøft. 

Det er ikke sånn at jeg har vært den vakre prinsessa gjennom livet. Jeg er helt middels. Men i barndom og ungdom ble jeg mobbet med utgangspunkt i utseende. Når jeg startet på videregående snudde det, det skjedde et eller annet den sommeren - eller kanskje var det vare at jeg kom inn i et nytt miljø - for første gang opplevde jeg positiv oppmerksomhet.

Fra videregående og fremover ble all oppmerksomheten jeg fikk fundert i utseendet mitt - og i mitt hode, eller i ryggmargen egentlig, knyttes det å bli likt til utseende.

Nå når jeg har blitt eldre, får jeg ikke disse positive bekreftelsene lengre, og jeg føler at jeg har mistet all verdi. 

Jeg innser at jeg er ganske ødelagt, i grunn - og må nå jobbe for å snu hele tankesettet mitt. 

 

Anonymkode: 2c61a...2c5

Kanskje du skal slutte å følge bloggere og influensere først og fremst. Det vil hjelpe. 

Anonymkode: 4ac32...a2a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje du skal slutte å følge bloggere og influensere først og fremst. Det vil hjelpe. 

Anonymkode: 4ac32...a2a

Jeg følger ingen bloggere eller influensere… 

Jeg er egentlig en oppegående person med beina på jorda og sunne verdier.. men den feilkoplingen mellom utseende og egenverdi er noe jeg sliter med å kvitte meg med. Og i og med at jeg alltid har hatt lav selvfølelse så har bekreftelse fra andre vært ren næring for meg. 

Jeg var en av de heldige som ikke ble totalt ødelagt av mobbing, men jeg merker definitivt senvirkningene.. 

HI

Anonymkode: 2c61a...2c5

[Anonym bruker]

Du er ikke alene om å ha det slik. 

Jeg har aldri vært mye opptatt av klær og sminke, men var populær og omsvermet som ung, nok mye pga utseende. 

Nå har jeg passert 50 og føler at jeg ikke er like attraktiv lenger. Kjipt å se håret blir mer tørt og huden mer gusten. Det virker på meg lettere å eldes som mann enn kvinne. 

Men traff noen flotte damer nylig, eldre enn meg. De var trygge på seg selv og utstrålte livsglede. Det var attraktivt! 

Ja, så jeg tror tankegangen kan snus. 

Anonymkode: 5e8d9...01c

[ReneRene]

Dette er nok helt vanlig. Vet ikke hvor mange ganger jeg både har hørt og lest det, og det kommer jo av at de aller fleste er helt gjennomsnittlige mennesker som ikke gjør seg veldig bemerket hverken i familie, omgangskrets eller i nærmiljøet. Så da er det naturlig at fokus blir på utseendet, og at så lenge man er ønsket eller appelerer til noen på grunn av nettopp det, ja, så blir en sett og føler også at en har en viss verdi. 

Det er muligens baksiden ved å være norsk og ikke få ta så mye plass. Nordmenn er ikke glad i folk som tar plass og som gjør seg for mye bemerket, så de som er sånn må tåle ganske mye fra omgivelsene, spesielt hvis du bor på mer oversiktlige steder. Men det er også de som tåler det godt, og dermed blir man i et miljø hvor det er tillatt, og man mister ikke personligheten sin så lett. Eller må undertrykke den. Så dette med å føle seg sett og også bli lagt merke til og gitt oppmerksomhet, handler om å være vant til å ta litt plass på grunn av diverse. Hvis du tenker deg om, så er det nok ikke mange i ditt miljø eller i din såkalte krets som blir snakket om og får mye oppmerksomhet, og som er på din alder heller?  Du er bare med på den prosessen de aller fleste gjennomgår. 

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.

Admin