Tourettes og utfordringer

[Anonym bruker]

Ligger her å gråter, og "savner" gutten min. Han er blitt 11 år og vannvittig frekk, missfornøyd og sur 😢 i alle år har jeg virkelig jobbet hardt for å forstå han, støtte han, hjelpe han. Men til ingen nytte (?) Før skolestart var han den enkleste gutten, utrolig snill, omtenksom osv. Nå er det ikke til å holde ut. Han skriker, sier jeg er en dritt mor, søsknene er drittunger osv. Han har ikke begrep på hva ting koster, så han er alltid missfornøyd med maten jeg serverer, bilen jeg har og han ønsker kun dyre ting og maser om det hver dag..osv. Er det sånn det er å ha en tourettes sønn? Han forpester hele familien 😭 jeg vil jo ikke legge all skyld på han. Men nå har jeg ikke krefter igjen 😭😭 føler jeg har prøvd alt 😭 eneste han vil er å leve som en konge på hotell, uten søsken. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre 😭

Anonymkode: b64a3...8e8

[Anonym bruker]

Nei, det trenger ikke være sånn.

Tydelig at det er mye frustrasjon i den lille kroppen og det er veldig forskjellig hvordan det vises.

Jeg har en tenåring med tourettes i storfamilien og der har angst og depresjoner vært et stort problem. Sinne er kanskje lettere å leve med enn angst?

Mellomtrinnet på barneskolen og ungdomsskolen er vanskelige tider for annerledesbarna. Først merker de at de er annerledes, uten å forstå. De tror alle andre takler verden mye bedre enn de selv, og skjønner ikke at de faktisk opplever verden annerledes enn andre. De tror alle andre kjenner på det samme som dem, men takler det bedre...

Så skjønner de at deres diagnoser faktisk er problemet, de opplever ikke verden likt som alle andre. Men de må tilpasse seg andres måte å se, tolke, forstå, sosiale koder osv osv, for de andres måte er riktig, og deres måte er "feil".

Dette er en prosess som tar mange år. Gutten din er for ung til å forstå, og kjenner på frustrasjon og sinne, han er sjalu og misunnelig, for hans verden er vanskelig for han, og han klarer ikke tilpasse seg

Hvor mye som er diagnose, oppdragelse, personlighet, tilfeldigheter som hvem han har som klassekamerater, ytre påvirkning som media og familie, er ikke alltid så lett å se, ihvertfall ikke når man står midt i det.

Men jeg skjønner at dere har det vanskelig akkurat nå.

Anonymkode: d5c83...c45

[Anonym bruker]

Hvis han har endret seg så mye bare siden skolestart, så er det kanskje noe der som plager han?

Anonymkode: 7c57d...941

[Anonym bruker]

Tourette blomstrer jo gjerne opp i 8-10 års alder, og roer seg gjerne når man er kommet til rundt midten av tenårene. Du står sånn sett midt i «stormen» for øyeblikket. 

Skjønner at du er fortvilet og sliten. Men forsøk å ikke tenke på barnet ditt som diagnosen, men personen. Det er ganske stigmatiserende å kalle sitt eget barn «tourette sønn»

Mitt barn i den alderen (uten diagnose) er også ekstremt masete og provoserende, vil at vi skal kjøpe ny dyr bil, er misfornøyd med klær og sko som ikke er i helt spesifikke dyre merker, skjønner ikke hvorfor vi ikke kan ha sushi (take away) titt og ofte osv og viser liten forståelse for livets realiteter, økonomi mm. 
Vi kan ikke gjøre noe annet enn å informere om økonomiske rammer og prioriteringer på en pedagogisk måte, og vente til hjernen modner litt mer og fungerer litt bedre🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 50754...926