Hvorfor blir jeg "flau" over barna mine?

[Anonym bruker]

Ene har autisme, er verdens flotteste, men kan oppføre seg litt merkelig til tider. Jeg merker at jeg på en måte blir litt flau, selvom alle vet at hun er autist. 

Andre barnet mitt skjeler av og til på ene øyet. Jeg ser jo at folk legger merke til dette, og føler at jeg blir litt flau/brydd over at hun skjeler.

Tredje barnet mitt har ett hemangiom bak pp hodet. Det er ikke større enn ett kronestykke, men veldig rødt og folk legger merke til dette. Så jeg blir fader meg flau over dette også. 

Spørsmålet er hvorfor. Jeg har grudd meg til å skrive dette innlegget, for det gjør fysisk VONDT at jeg blir brydd/flau over ting som barna mine ikke kan noe for. Dette er følelser jeg prøver hardt å ikke kjenne på, nettopp fordi det er en vond følelse. Men nå er jeg lei av å skubbe denne følelsen bort, nå vil jeg lære meg å håndtere det. Ofte føler jeg at alle får "perfekte" barn, mens det er "noe" med alle mine.. og jeg elsker barna mine så vanvittig høyt, det gjør så vondt å kjenne på dette.. 

Noen som har noen kloke ord? Som kanskje kan hjelpe meg med å se dette på en litt annen måte?

Anonymkode: 7fa6c...213

[Anonym bruker]

Jeg kan til en viss grad forstå at du blir "flau" over barnet med autisme, at hun kan oppføre seg rart, si rare ting og reagere annerledes kan være vanskelig å takle blant andre, særlig når det er fremmede og man ikke kan forklare (jeg har en med autisme selv, så jeg vet). Men blir du flau for at barna skjeler og har fødselsmerke? Hvorfor det?

Anonymkode: a96fc...e8d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ene har autisme, er verdens flotteste, men kan oppføre seg litt merkelig til tider. Jeg merker at jeg på en måte blir litt flau, selvom alle vet at hun er autist. 

Andre barnet mitt skjeler av og til på ene øyet. Jeg ser jo at folk legger merke til dette, og føler at jeg blir litt flau/brydd over at hun skjeler.

Tredje barnet mitt har ett hemangiom bak pp hodet. Det er ikke større enn ett kronestykke, men veldig rødt og folk legger merke til dette. Så jeg blir fader meg flau over dette også. 

Spørsmålet er hvorfor. Jeg har grudd meg til å skrive dette innlegget, for det gjør fysisk VONDT at jeg blir brydd/flau over ting som barna mine ikke kan noe for. Dette er følelser jeg prøver hardt å ikke kjenne på, nettopp fordi det er en vond følelse. Men nå er jeg lei av å skubbe denne følelsen bort, nå vil jeg lære meg å håndtere det. Ofte føler jeg at alle får "perfekte" barn, mens det er "noe" med alle mine.. og jeg elsker barna mine så vanvittig høyt, det gjør så vondt å kjenne på dette.. 

Noen som har noen kloke ord? Som kanskje kan hjelpe meg med å se dette på en litt annen måte?

Anonymkode: 7fa6c...213

Kan jeg spør rett ut? Gjorde du noe du ikke burde under svangerskapene? Du gjorde ikke noe som kunne være helseskadelig for fosteret? 

Anonymkode: 8123e...070

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Kan jeg spør rett ut? Gjorde du noe du ikke burde under svangerskapene? Du gjorde ikke noe som kunne være helseskadelig for fosteret? 

Anonymkode: 8123e...070

Wow, er det mulig å spørre om noe sånt. Hva pokker feiler det deg?

Anonymkode: 39f4b...a95

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har et barn med ganske avvikende oppførsel (ikke ferdigdiagnostisert enda) og jeg blir ofte flau. Barnet hører ikke etter, sier ting  til/oppfører seg upassende overfor andre, er fysisk aggressiv m.m. Jeg unngår steder hvor vi møter andre når jeg har med flere av barna og ikke kan ha fullt fokus på dette barnet. Jeg blir flau og fortvilet over oppførselen og i tillegg går jeg med en konstant frykt for at noen skal kontakte barnevernet fordi de tror vi har bommet fullstendig med oppdragelsen siden barnet oppfører seg så avvikende og ser normalt ut.

Er en vond følelse, men samtidig synes jeg den er forståelig for alle som ser/hører barnet tror sikkert at oppførselen skyldes mangel på oppdragelse eller verre ting.

Anonymkode: b6a3c...247

[Anonym bruker]

Hm, jeg har ett barn med autisme og ett barn som skjeler av og til, og har fødselsmerke. Har aldri tenkt at jeg skulle være flau for det. Dere som føler på det, er dere opptatt av å være perfekt? Tenker dere mye på hva andre muligens kan tenke om dere? Sånn ellers i livet altså. 

Anonymkode: bf242...0af

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Wow, er det mulig å spørre om noe sånt. Hva pokker feiler det deg?

Anonymkode: 39f4b...a95

Visste det ville komme. Bryr meg ikke. 

Anonymkode: 8123e...070

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Kan jeg spør rett ut? Gjorde du noe du ikke burde under svangerskapene? Du gjorde ikke noe som kunne være helseskadelig for fosteret? 

Anonymkode: 8123e...070

Gud bedre, er det mulig! Du innbiller deg vel ikke at det hun nevner er helseskadelige tilstander, eller har noe som helst med atferd i svangerskapet å gjøre?!

Anonymkode: b2793...fff

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Visste det ville komme. Bryr meg ikke. 

Anonymkode: 8123e...070

Du avslører hvor lite kunnskap du har 

At du ikke bryr deg har nok de fleste skjønt for lenge siden. Du innbiller deg tydeligvis også at det er en styrke å være skråsikker, og en svakhet å bry seg om andre og ha empati

Anonymkode: b2793...fff

[ReneRene]

Syns du skal ha kred for å skrive dette innlegget. Dette er noe av det som burde vært skrevet mer om på et foreldreforum fremfor mye pjatt som skrives her. Det du kommer med er viktig, og det kan trøste veldig mange foreldre, for- jeg tror slett ikke det er uvanlig å bli noe brydd på barnas vegne! Og jeg tror heller ikke at de må ha diagnoser eller annet for at vi kan føle på det enkelte ganger!  Men selvfølgelig, det er tabu å si det, og du ser jo det her- noen må selvfølgelig komme med stikk. Bare ikke tro at dette er fremmed for dem heller...

Jeg tenker at du må slutte å føle skam fordi du tenker som du gjør. Hvis det tar helt overhånd så må du selvfølgelig gjøre noe, men jeg regner med ut fra hva du skriver, at det skjer nå og da. Det tror jeg du kan leve med?  Bare godta tankene, og bare det tror jeg gjør alt lettere. Du elsker selvfølgelig ungene dine likevel. Jeg tror som sagt at alle kan føle på dette, og jeg har også det. Tipper at mine foreldre også gjorde. Og egentlig de aller fleste. 

[Anonym bruker]

Jeg har også en med autisme, i tillegg skjeler han. En med ADHD har jeg også. og en som skal utredes for autisme. Jeg kan bli flau over hun med ADHD. Men det er fordi hun så åpenbart lyver. Sier hun hat vært steder vi alle vet hun ikke har vært. Sier hun får flere oppgaver på jobb enn det hun har osv. altså sånne ting «alle» vet er løgn, og som hun tror alle tror på. Da blir jeg flau. Spesielt fordi hun er voksen.

Jeg tror (skal ikke si dette stemmer, det er kun hva jeg tror) at du, før du fikk barn, og før diagnoser kom, hadde en forestilling om hvor «perfekt» familie dere skulle være, og hvordan barna skulle være. Og så avviker de fra din «idyll» og fordi «det var jo ikke sånn det skulle bli», så blir du flau? Jeg tror du overfører dine egne fordommer på andre og tror at andre reagerer negativt, fordi det er akkurat det du ville gjort om du var dem. Dette må du legge av deg, og heller se barna dine i et nytt lys. Se de positive tingene med dem i stedet for å fokusere på de tingene folk kan reagere på. 

Anonymkode: e9de8...124

[Anonym bruker]

Jeg har en ung voksen på 19 med udiagnostisert adhd. Alle, inkludert henne selv tenker hun har det. Hun er ekstremt "mye", hun tar mye plass, sier upassende ting på feil tidspunkt osv. Også er hun rimelig "dum". Altså, veldig korttenkt og skjønner ikke ting som hun bør skjønne. Da blir jeg flau, spesielt hvis vi er steder hvor jeg ikke kan "snakke" til henne om måten hun oppfører seg på. Hun kan få hysterisk anfall på de mest upassende tidspunkt og det er beint ut flaut! 
Sønnen min er ikke heeelt god på sosiale koder og kan si ting jeg blir flau over, men heldigvis er det bare jeg som reagerer. 

Jeg tror ikke det er så unormalt å føle på det, jeg tror det er mer unormalt å si det høyt. 

Anonymkode: 65ff8...46d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Visste det ville komme. Bryr meg ikke. 

Anonymkode: 8123e...070

Din manglende empati vil før eller siden bite deg i ræva. 

Anonymkode: e4935...5de

[sug lut]

Tror du at du speiler hvordan barna tenker om seg selv, hi? Eller er de mer avklart (eller i aldre hvor de ikke bryr seg) på disse tingene? Føler du at de selv burde være flaue?

[Anonym bruker]

sug lut skrev (2 timer siden):

Tror du at du speiler hvordan barna tenker om seg selv, hi? Eller er de mer avklart (eller i aldre hvor de ikke bryr seg) på disse tingene? Føler du at de selv burde være flaue?

Eldste bryr seg ikkje, de to andre er under 2 år.. Men dette gjelder ikke bare mine barn faktisk. Om en venninne av meg hadde fått en baby med feks ett digert fødselsmerke i ansiktet, så hadde jeg faktisk blitt litt flau på hennes vegne også. Det er så utrolig stygt å si det, og jeg forstår ikke hvorfor jeg er blitt sånn. Jeg tror kanskje det ligger i at jeg er redd folk skal synes synd på meg, fordi jeg har "slike" barn. Noe jeg heller ikke forstår, for det er jo helt normale, vakre barn? 

Anonymkode: 7fa6c...213

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg kan til en viss grad forstå at du blir "flau" over barnet med autisme, at hun kan oppføre seg rart, si rare ting og reagere annerledes kan være vanskelig å takle blant andre, særlig når det er fremmede og man ikke kan forklare (jeg har en med autisme selv, så jeg vet). Men blir du flau for at barna skjeler og har fødselsmerke? Hvorfor det?

Anonymkode: a96fc...e8d

Så trist å bli flau over barnet med autisme.

Jeg har også et barn med autisme og jeg blir flau over hvordan andre barn og ungdommer oppfører seg når de peker på og ler av mitt barn. 

De gjør det når de er sammen med foreldrene også. 

Blir flau over deres foreldre som tydeligvis ikke har oppdratt ungene til å oppføre seg. 

Det er stygg oppførsel og de burde vite bedre. 

Anonymkode: dc12c...163

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Eldste bryr seg ikkje, de to andre er under 2 år.. Men dette gjelder ikke bare mine barn faktisk. Om en venninne av meg hadde fått en baby med feks ett digert fødselsmerke i ansiktet, så hadde jeg faktisk blitt litt flau på hennes vegne også. Det er så utrolig stygt å si det, og jeg forstår ikke hvorfor jeg er blitt sånn. Jeg tror kanskje det ligger i at jeg er redd folk skal synes synd på meg, fordi jeg har "slike" barn. Noe jeg heller ikke forstår, for det er jo helt normale, vakre barn? 

Anonymkode: 7fa6c...213

Antakelig er du overfokusert på utseende. Det bør du få hjelp med. 

Anonymkode: e9de8...124

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (6 timer siden):

Syns du skal ha kred for å skrive dette innlegget. Dette er noe av det som burde vært skrevet mer om på et foreldreforum fremfor mye pjatt som skrives her. Det du kommer med er viktig, og det kan trøste veldig mange foreldre, for- jeg tror slett ikke det er uvanlig å bli noe brydd på barnas vegne! Og jeg tror heller ikke at de må ha diagnoser eller annet for at vi kan føle på det enkelte ganger!  Men selvfølgelig, det er tabu å si det, og du ser jo det her- noen må selvfølgelig komme med stikk. Bare ikke tro at dette er fremmed for dem heller...

Jeg tenker at du må slutte å føle skam fordi du tenker som du gjør. Hvis det tar helt overhånd så må du selvfølgelig gjøre noe, men jeg regner med ut fra hva du skriver, at det skjer nå og da. Det tror jeg du kan leve med?  Bare godta tankene, og bare det tror jeg gjør alt lettere. Du elsker selvfølgelig ungene dine likevel. Jeg tror som sagt at alle kan føle på dette, og jeg har også det. Tipper at mine foreldre også gjorde. Og egentlig de aller fleste. 

Vi er faktisk ganske mange som aldri kjenner på at man er flau over egne barn.
 

Det betyr ikke at vi ikke skjønner at det kan være utfordrende og slitsomt å ha barn med utfordringer. Men å være flau over fødselsmerke i nakken og sjeling høres merkelig ut. 

Anonymkode: 924cc...139

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Vi er faktisk ganske mange som aldri kjenner på at man er flau over egne barn.
 

Det betyr ikke at vi ikke skjønner at det kan være utfordrende og slitsomt å ha barn med utfordringer. Men å være flau over fødselsmerke i nakken og sjeling høres merkelig ut. 

Anonymkode: 924cc...139

Ja, normalt går det mer på oppførsel og verbale ytringer- det er jeg enig i. Men dette er uansett bare tanker. Tanker er aldri farlige. Det er ikke sånn at hun sier noe om dette til barna. Det trengs ikke å hauses så veldig opp, og jeg tror også at hvis en aksepterer at en tenker mindre gode tanker iblant, så legger en det fortere vekk også. 

[Anonym bruker]

Jeg har også barn med autisme, og kan bli flau noen ganger. Særlig ene på 10 år har virkelig null filter. Utseendemessig  svært pen gutt med veldig voksen atferd, men kan si ting som er helt fryktelig. Hvis han møter en person fot første gang, og vedkommende er overvektig, kan han finne på å si «oj du var skikkelig feit. Hvorfor er du det?» Da dør jeg litt. 
Fødselsmerke og skjeling hadde jeg ikke brydd meg om. 

Anonymkode: f96d3...7f9

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (21 minutter siden):

Ja, normalt går det mer på oppførsel og verbale ytringer- det er jeg enig i. Men dette er uansett bare tanker. Tanker er aldri farlige. Det er ikke sånn at hun sier noe om dette til barna. Det trengs ikke å hauses så veldig opp, og jeg tror også at hvis en aksepterer at en tenker mindre gode tanker iblant, så legger en det fortere vekk også. 

Jeg har ikke påstått at tanker om dette er feil. Jeg reagerte på påstanden om at alle har kjent på flauhet. Det stemmer selvsagt ikke. 

Anonymkode: 924cc...139

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Jeg har ikke påstått at tanker om dette er feil. Jeg reagerte på påstanden om at alle har kjent på flauhet. Det stemmer selvsagt ikke. 

Anonymkode: 924cc...139

Nei, det var jo mye å krangle på? Tipper 90% av foreldre har blitt brydd eller flaue en eller flere ganger over unger som oppfører seg eller ytrer noe som er merkelig, uhøflig eller dumt. Men det er jo som typisk her da. Det en selv ikke har følt og tenkt, det er HELT fremmed for en... 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Nei, det var jo mye å krangle på? Tipper 90% av foreldre har blitt brydd eller flaue en eller flere ganger over unger som oppfører seg eller ytrer noe som er merkelig, uhøflig eller dumt. Men det er jo som typisk her da. Det en selv ikke har følt og tenkt, det er HELT fremmed for en... 

Har jeg sagt at det er fremmed? Eller har jeg sagt at jeg skjønner at det kan være tøft å ha barn med utfordringer? Jeg lurer på hvilket grunnlag du har for å tippe at 90 % har blitt brydd eller flau. 
 

Og jeg krangler ikke, jeg diskuterer. 

Anonymkode: 924cc...139

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (3 minutter siden):

Nei, det var jo mye å krangle på? Tipper 90% av foreldre har blitt brydd eller flaue en eller flere ganger over unger som oppfører seg eller ytrer noe som er merkelig, uhøflig eller dumt. Men det er jo som typisk her da. Det en selv ikke har følt og tenkt, det er HELT fremmed for en... 

Du sitter ikke med fasiten på hva folk føler. Uansett hva du måtte mene om det, kan jeg fortelle deg at jeg aldri har vært flau fordi det ene barnet har autisme og det andre har fødselsmerke og skjeler litt. Hvorfor skulle jeg hatt det?  Jeg håper det er unormalt å være flau for hvordan et barn ser ut. Det er egentlig ganske alvorlig å være flau over sitt eget barns utseende. 

Anonymkode: bf242...0af

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Du sitter ikke med fasiten på hva folk føler. Uansett hva du måtte mene om det, kan jeg fortelle deg at jeg aldri har vært flau fordi det ene barnet har autisme og det andre har fødselsmerke og skjeler litt. Hvorfor skulle jeg hatt det?  Jeg håper det er unormalt å være flau for hvordan et barn ser ut. Det er egentlig ganske alvorlig å være flau over sitt eget barns utseende. 

Anonymkode: bf242...0af

Hva tenker du om alvorlighetsgraden over å være flau over utseendet til barnet sitt? Kvalifiserer det til en alvorlig diagnose? En uhelbredelig en? 

Jeg sier ikke at det er ønskelig eller at det må føles hverken godt eller bra, men jeg lurer altså på hvor alvorlig du mener at det er? 

Endret 15. september 2023 av ReneRene