Sliten og lei

[Anonym bruker]

Hei, må bare få lufta litt, er så sliten og lei meg. Jeg og mannen har en travel hverdag. Jeg dagpendler og mannen ukespendler. Vi har tre barn i alderen 9-14 år. 
 

Når han ukespendler har det i stor grad gått greit, men mye faller på meg og han har liksom blitt «ungkar» og glemt elementene ting som at barn må i seng i tide, vi må gå igjennom ukeplanen og hjelpe noen av ungene å planlegge osv. Han tar heller ingen ansvar for ting som skjer med unga og blir sur dersom det dukker opp et foreldremøte siden det ødelegger hans dag.

Jeg har vært veldig sliten i det siste. Han har snorket mye på natt og til slutt ba jeg han om å legge seg på gjesterommet. Jeg fikk tre timer søvn hver natt i en hel uke og holdt på å gå på veggen. Den kvelden han skulle sove på gjesterommet er han lengre oppe (01-02 på natt jeg må opp 05.30) og presterer å bråke, lage mat, gå inn og ut av huset, bruke verktøy osv. Jeg ble jo kjempesur og fikk igjen nesten ingen søvn den natten heller. 

Dagen er jeg dødssliten,  vondt i hodet, også er det han som blir sint på meg. Nekter å prate med meg og roper helt usakelig at jeg er vanskelig og at jeg mener alt er galt når jeg bare har sagt at han må være stille på natt om han er våken og ikke bråke.

Jeg blir så lei meg, er vel så sliten etter nesten ingen søvn. Men måtte bare få det ut. Dukker opp tanker som om vi bør få hver vår vei 

Anonymkode: 1ea46...841

[Anonym bruker]

Dere må snakke skikkelig sammen i fredstid. Han bidrar alt for lite til familien. På tide å minne han på "happy wife, happy life". 

Anonymkode: f96f9...81f

[Anonym bruker]

Skjønner at du er sliten. Tærer veldig på å ikke få sove om natten og ta store deler med barn og annet alene. Ikke mye hjelp fra meg, har full forståelse 😊 Han burde bidratt mer når han først var hjemme. 

Anonymkode: c58a6...81b

[Anonym bruker]

Føler jeg har tatt den praten så mange ganger. Blir kanskje bra en helg også er vi liksom tilbake. Ungene bidrar mer enn nok egentlig, og mye mer enn far. De kan få en oppgave hver, hver dag, f.eks gå ut med søpla og sette i nye poser, støvesuge i stua osv. I tillegg hjelper de kanskje litt til med maten. Jeg vasker alle sine klær, lager middag hver dag, lufter bikkja, vasker bad (en gang i uka), holder rede på alle sine planer osv. 

Veldig skeivt fordelt, men jeg må ha søvnen min. Og synes det er så urettferdig at jeg ikke kan få si at han må respektere at vi trenger ro på natta uten at han blir supersur (dette har vært så gjentakende- våkner ikke av at han er nede å ser tv og er «normalt» rolig, men det er når han går inn og ut, i garasje, lager varmat osv). Han er alene i uka, mulighet til å trene, lese osv i uka. Jeg får aldri tid for meg selv, selv ikke i helger, er det ikke unga som hamrer på badet når jeg prøver å unne meg 10-15 min alene så er det mannen. Jeg blir gal.

Håper jeg har fått litt mer søvn i natt så alle skyene er borte i morgen🙈

takk til dere som gadd å lese innlegget til en sliten mor ❤️

 

 

 

Anonymkode: 1ea46...841

[Anonym bruker]

Vi hadde det ganske likt da mannen startet å ukependle. Han var litt sånn «ute av syne, ute av sinn» når det gjaldt alt hjemme. Vi gikk i terapi, og har det bedre nå. Nå tar han ansvar for å handle mat til hele uken på nett, han holder i all kommunikasjon med skole og idrett via Spond, og gjør lekser på FaceTime med minsten et par dager i uken. Noen ganger leser han for henne på sengen. Når han er hjemme gjør han mye, sånn at jeg får litt pause. Følelsen av at han bryr seg er det viktigste for meg. 

Anonymkode: 73a9a...daf

[ReneRene]

Hvorfor er du så åpenbart sjefen i hjemmet, og har han medbestemmelserett? 

Jeg tenker på at det virker som at du vet hva som bør gjøres når og hvordan, men hva mener han? Og han må ligge på gjesterommet selv om det ikke er han som klager på noe, og han får heller ikke lov til å drive på med ting når han er våken? 

Du bør kanskje høre litt med ham om hva han mener og syns også, for det er jo like mye hans hjem som ditt..

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Hvorfor er du så åpenbart sjefen i hjemmet, og har han medbestemmelserett? 

Jeg tenker på at det virker som at du vet hva som bør gjøres når og hvordan, men hva mener han? Og han må ligge på gjesterommet selv om det ikke er han som klager på noe, og han får heller ikke lov til å drive på med ting når han er våken? 

Du bør kanskje høre litt med ham om hva han mener og syns også, for det er jo like mye hans hjem som ditt..

Beklager, men dette er HELT urimelig. Vil han ha bestemmelsesrett må han engasjere seg. 

Anonymkode: 73a9a...daf

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Beklager, men dette er HELT urimelig. Vil han ha bestemmelsesrett må han engasjere seg. 

Anonymkode: 73a9a...daf

Jeg tror Ts går litt i den fella mange kvinner gjør. Å snakke sammen betyr at mannen må være enig i dama sine argumenter og synspunkter. Og så jatter de med for å unngå krangling. Noe som tydelig gir seg utslag i at de "glemmer" ting når de er for mye utenfor dama sin kontroll og oppsikt. Det er mye bedre å høre hva mannen egentlig mener og syns, og så inngå kompromiss. Og hvis man ikke kan det, så skille seg heller enn å gå sånn rundt og gjøre livet surt for hverandre.

Og jeg tenker at Ts ikke kan jage mannen ut av soverommet. Hun kunne jo heller lagt seg på gjesterommet siden det er hun som har et problem. 

Endret 14. september 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (59 minutter siden):

Hei, må bare få lufta litt, er så sliten og lei meg. Jeg og mannen har en travel hverdag. Jeg dagpendler og mannen ukespendler. Vi har tre barn i alderen 9-14 år. 
 

Når han ukespendler har det i stor grad gått greit, men mye faller på meg og han har liksom blitt «ungkar» og glemt elementene ting som at barn må i seng i tide, vi må gå igjennom ukeplanen og hjelpe noen av ungene å planlegge osv. Han tar heller ingen ansvar for ting som skjer med unga og blir sur dersom det dukker opp et foreldremøte siden det ødelegger hans dag.

Jeg har vært veldig sliten i det siste. Han har snorket mye på natt og til slutt ba jeg han om å legge seg på gjesterommet. Jeg fikk tre timer søvn hver natt i en hel uke og holdt på å gå på veggen. Den kvelden han skulle sove på gjesterommet er han lengre oppe (01-02 på natt jeg må opp 05.30) og presterer å bråke, lage mat, gå inn og ut av huset, bruke verktøy osv. Jeg ble jo kjempesur og fikk igjen nesten ingen søvn den natten heller. 

Dagen er jeg dødssliten,  vondt i hodet, også er det han som blir sint på meg. Nekter å prate med meg og roper helt usakelig at jeg er vanskelig og at jeg mener alt er galt når jeg bare har sagt at han må være stille på natt om han er våken og ikke bråke.

Jeg blir så lei meg, er vel så sliten etter nesten ingen søvn. Men måtte bare få det ut. Dukker opp tanker som om vi bør få hver vår vei 

Anonymkode: 1ea46...841

Skjønner han godt. Du er jo helt urimelig. Ser du ikke det selv?

Anonymkode: a3cd1...731

[Anonym bruker]

Han oppfører seg som en pikk.

Anonymkode: bb3d0...6d1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Han oppfører seg som en pikk.

Anonymkode: bb3d0...6d1

Nei, han er ikke det. Det er hun som er urimelig. 

Anonymkode: a3cd1...731

[Anonym bruker]

Jeg syns også at HI er urimelig!

Anonymkode: ba8d6...76e

[Anonym bruker]

Ærlig talt,  mannen er urimelig.  Han må ta ansvar for det som skjer hjemme han og. Han må vise hensyn, selv om det er han som må på gjesterommet.  Det er livet, livet med barn. Han må tilpasse seg hjemmelivet når han er hjemme. 

Anonymkode: c4a13...d65

[Anonym bruker]

For å svare ut litt helt kort:

- Mannen sine forslag til løsning har vært at han skal hjelpe til med lekser over teams, det har han aldri gjort selv om unga har etterspurt

- Eller så mener han det er mer enn nok om han lager en middag når han er hjemme. Han mener at det ikke trengs å gjøres mer. Om han skulle by på nå støvsuging må jeg også gjøre noe (rydde el)

- Han har selv sagt at han ikke orker å hjelpe til å holde styr på ungan sine aktiviteter/avtaler/skole, så det er visst en no-go

- Han har derimot bakt litt brød, kanskje en gang annen hver måned.

- Han har blitt spurt om hva han ønsker å bidra med, men han gjør ikke noe mer om han får velge selv hva han skal ha ansvar for.

- De få gangene han er hjemme kan han være flink til å ta ungene til tannlege om det klaffer

Mtp hvorfor det er naturlig at jeg sover i vår seng er flere, men den viktigste er at sønnen vår sliter med å puste. Når mannen først har sovnet er han umulig å vekke (han sover veldig tungt). Derfor føler ikke sønnen vår seg trygg om ikke mamma ligger på sin vante plass. Han får rett og slett panikk. 
 

Men snakket med mannen nå før jeg gikk å la meg. Han sa unnskyld, det hjelper litt, så håper jeg at jeg får sove i natt. På sikt må vi nok finne en bedre løsning så jeg ikke går i bakken ☺️

 

 

 

Anonymkode: 1ea46...841

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og avsporinger.

Admin

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Skjønner han godt. Du er jo helt urimelig. Ser du ikke det selv?

Anonymkode: a3cd1...731

 

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Jeg syns også at HI er urimelig!

Anonymkode: ba8d6...76e

Hva er hi urimelig med?

Anonymkode: 9d4e7...b61