Jeg har utvilket to dårlige egeskaper og trenger gode råd!

[Anonym bruker]

Det ene er at jeg blir utrolig fort sjalu. Sjalu på livene til andre folk. Sjalu på at andre har friske barn, sjalu på at andre er friske selv, sjalu på at andre er i forhold, sjalu på så masse! Jeg var ikke sånn før. Det har blitt sånn etter samlivsbrudd for snart 5 år siden.

Det andre er at jeg har blitt utrolig avhengig av andre mennesker. Før trivdes jeg godt i eget selskap og var mer selvstendig. Nå er jeg blitt skikkelig avhengig, spesielt av min mor og bestevenninna mi. Jeg sliter skikkelig med å være alene. Har en sønn på 14 år og når han er hos faren sin så vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Jeg trenger noen tips og gjerne noen "skjerp deg" kommentarer! Jeg vet det ikke er mer synd på meg enn andre. Men jeg føler jeg sitter fast i ett negativt tankemønster. 

Anonymkode: 7d03e...2a8

[Anonym bruker]

Kan det være at gresset ikke var grønnere på den andre siden? (Hvis det var du som brøt ut). Eller at du savner det livet du hadde? (Om det var han som brøt ut). Jeg har vært alene i over 10 år, og trives bare bedre og bedre i eget selskap. Kunne ikke falle meg inn å ønske meg noen mann eller luvene til venninnene mine. Litt mer penger skulle jeg kanskje hatt da….. 

Anonymkode: b3f09...488

[Mrs Remington]

Tror du opplever deg selv som litt ensom, uten å ha klart å sette ord på det. Dersom det er riktig, i kombinasjon med at du kjeder deg litt, kan det hende at det er bra for deg å melde deg inn i noe veldedighet, så får du utvidet omgangskretsen litt, og du føler deg kanskje nyttig igjen?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 13.9.2023 den 22.55):

Det ene er at jeg blir utrolig fort sjalu. Sjalu på livene til andre folk. Sjalu på at andre har friske barn, sjalu på at andre er friske selv, sjalu på at andre er i forhold, sjalu på så masse! Jeg var ikke sånn før. Det har blitt sånn etter samlivsbrudd for snart 5 år siden.

Det andre er at jeg har blitt utrolig avhengig av andre mennesker. Før trivdes jeg godt i eget selskap og var mer selvstendig. Nå er jeg blitt skikkelig avhengig, spesielt av min mor og bestevenninna mi. Jeg sliter skikkelig med å være alene. Har en sønn på 14 år og når han er hos faren sin så vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Jeg trenger noen tips og gjerne noen "skjerp deg" kommentarer! Jeg vet det ikke er mer synd på meg enn andre. Men jeg føler jeg sitter fast i ett negativt tankemønster. 

Anonymkode: 7d03e...2a8

Det første du beskriver vil jeg kalle bitterhet, og det andre utrygghet.

Forståelig at dette kan utvikle seg etter et samlivsbrudd.

Du hadde kanskje ekteskap og lykkelig kjernefamilie på ønskelisten lenge før du giftet deg? Og du la kanskje ikke ordentlig merke til at du ikke trivdes i eget selskap før du ble alene?

Du selv den eneste som kan endre på det. Sett deg som mål å bygge opp deg og bygge medtring selv det neste året, på en slik måte at du hadde ønsket å bli venn med deg selv om du møtte deg.

Gjør noe på egen hånd som du egentlig ikke tør, meld deg inn i en forening/hobbyklubb, begynn å trene (har god effekt også psykisk), reflekter over egen frykt og triggere m.m.

Anonymkode: 263de...752

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det første du beskriver vil jeg kalle bitterhet, og det andre utrygghet.

Forståelig at dette kan utvikle seg etter et samlivsbrudd.

Du hadde kanskje ekteskap og lykkelig kjernefamilie på ønskelisten lenge før du giftet deg? Og du la kanskje ikke ordentlig merke til at du ikke trivdes i eget selskap før du ble alene?

Du selv den eneste som kan endre på det. Sett deg som mål å bygge opp deg og bygge medtring selv det neste året, på en slik måte at du hadde ønsket å bli venn med deg selv om du møtte deg.

Gjør noe på egen hånd som du egentlig ikke tør, meld deg inn i en forening/hobbyklubb, begynn å trene (har god effekt også psykisk), reflekter over egen frykt og triggere m.m.

Anonymkode: 263de...752

bygge mestring, skulle det stå

Anonymkode: 263de...752