Har du eller noen du kjenner gitt fra seg et barn?

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn, ig av diverse årsaker vurderer jeg å gi fra meg omsorgen for et av dem. Men så er jeg redd det kommer til å gå fryktelig galt om hun havner på institusjon i stedet for fosterhjem, og de færreste fosterhjem vil ha ungdommer på 15-16 år.

Jeg har selv vært i barnevernets omsorg, men jeg var heldig og havnet i fosterhjem. Selv om fosterforeldrene mine ikke brydde seg om meg, så roet situasjonen seg, og jeg var der bare et år før jeg flyttet for meg selv. Men min erfaring er jo for over 20 år siden. Da ting var annerledes. 

Har dere gjort det, eller kjenner noen som har gjort det? Hvordan gikk det med ungdommen? 

Anonymkode: a85d3...8b7

[Anonym bruker]

Vil det gå bedre med henne hjemme hos deg? 

Anonymkode: c536f...f08

[Anonym bruker]

Gi vekk et av barna?? Snakk om å ødelegge henne for livet. Hva med veiledning? Hjelp? 

Anonymkode: 194c8...7f9

[Anonym bruker]

Jeg vet om noen som gav fra seg omsorgen for barnet sitt ja.

Det har ikke gått så bra, men det hadde nok ikke gått bedre om han var hjemme. Han hadde store problemer på alle arenaer, på skolen, sosialt og etterhvert med loven. Han stjal, ruset seg og var veldig utagerende.

Han kunne ikke bo hjemme lenger etter å ha truet søsken og foreldre med alt fra slagvåpen til øks.

Han bodde i to forskjellige fosterhjem før han ble flyttet til instutisjon, og er i dag rusmisbruker. Han er vel 19 år nå.

Anonymkode: 3c995...ecc

[Pobie]

Det er vel MYE mer traumatisk å bli gitt vekk enn å ha en mor som føler hun ikke takler situasjonen. Med mindre du prøver å ødelegge barnet ditt må du faktisk bare stå i dette i to år til til barnet flytter. 

Hvis du må ha henne ut av huset er det bedre at hun søker på vgs et stykke unna og flytter på hybel. 

Ikke gi vekk barnet ditt, garanterer deg at det ikke kommer til å forbedre situasjonen. 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en som var et år i fosterhjem som ungdom, ja, fordi situasjonen i familien var uholdbar. Det var ingen som mente hun var «gitt vekk», det var snakk om å prøve ut midlertidig flytting til barnets beste. Det fungerte godt, i dag er vedkommende velfungerende, ansatt i barnevernet, og har god kontant med familien. Søsken ble boende med foreldrene. 

Anonymkode: 04b4e...112

[Anonym bruker]

Pobie skrev (3 minutter siden):

Det er vel MYE mer traumatisk å bli gitt vekk enn å ha en mor som føler hun ikke takler situasjonen. Med mindre du prøver å ødelegge barnet ditt må du faktisk bare stå i dette i to år til til barnet flytter. 

Hvis du må ha henne ut av huset er det bedre at hun søker på vgs et stykke unna og flytter på hybel. 

Ikke gi vekk barnet ditt, garanterer deg at det ikke kommer til å forbedre situasjonen. 

Nå vet vi ikke grunnen her. Hva om dette barnet er til fare for søsken? Ikke døm mennesker før du/ dere vet litt mer ihvertfall. Det går an å bruke hodet å tenke på at det er en årsak bak dette spørsmålet! 

Anonymkode: c536f...f08

[Anonym bruker]

Pobie skrev (8 minutter siden):

Ikke gi vekk barnet ditt, garanterer deg at det ikke kommer til å forbedre situasjonen. 

Det kan du ikke garantere, tullete å komme med sånne hardnakkede påstander.

Anonymkode: bf195...153

[Anonym bruker]

Ene barnet mitt bodde 18 mnd på psykriatisk intuisjon fordi barnet var for syk og utagerende til å bo hjemme.

Jeg har selv bodd på ungdomshjem/ fosterhjem i 3 år og det var utrolig tøft for meg å sende barnet mitt på instutisjon. 

Men, det var det beste for barnet, barnet ble ikke flyttet dit for at jeg var en dårlig mor, men fordi barnet var veldig syk.

Anonymkode: 951fe...6a6

[Anonym bruker]

Ville anbefalt deg å gå i dialog med barnevernet rundt dette? Hør hva som er mulig å tilby i din kommune. Leser også at barnet ditt er ungdom? Har han/hun muligheter for å klare seg i en leilighet med noen form for oppfølging eller veiledning? Kanskje en form for personlig assistent? Eller kanskje en videregående skole hvor man bor på internat eller annet, også med oppfølging? Du kan sikkert få støtte til det økonomisk ved et slikt alternativ. 

Anonymkode: 8b175...02e

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en familie der eldste måtte flytte hjemmefra som 15 åring fordi han var til fare for mindre søsken. Han hadde voldsomme raserianfall der det svartnet helt og han ikke var tilregnelig. Han skadet foreldrene og de yngre søsknene var livredde. Til slutt måtte han flytte men da til bemannet bolig og tett oppfølging. Det gikk ikke så bra. Han har vært på kjøret med rus i flere omganger og har et tøft liv. 

Anonymkode: 1432a...27a

[Anonym bruker]

Jeg vil selvsagt ikke skrive noe om årsaken her, men det er ganske alvorlig. Og jeg har så klart vært innom alle mulige instanser. Å gi fra seg et av 4 er ikke noe man tar lett på, og som man ikke bruker lang tid på å vurdere. Men dette er altså anbefaling, og det er mulig hun kan bli ødelagt mer av institusjon. Vi håper på beredskapshjem og hyppige besøk av meg. Som feks annenhver helg eller noe sånn. Men om det ikke er noen tilgjengelig, så blir det institusjon, og det er vel det jeg er mest redd for..

Anonymkode: a85d3...8b7

[Anonym bruker]

Er faren ikke i bildet for noen av barna? Om det kunne hjelpe totalt sett at noen av barna var mer hos far? 

Anonymkode: 51253...3fd

[Anonym bruker]

Pobie skrev (10 timer siden):

Det er vel MYE mer traumatisk å bli gitt vekk enn å ha en mor som føler hun ikke takler situasjonen. Med mindre du prøver å ødelegge barnet ditt må du faktisk bare stå i dette i to år til til barnet flytter. 

Hvis du må ha henne ut av huset er det bedre at hun søker på vgs et stykke unna og flytter på hybel. 

Ikke gi vekk barnet ditt, garanterer deg at det ikke kommer til å forbedre situasjonen. 

Enig med deg. 

Tenk å være ett av fire barn som blir gitt vekk.. Hadde ødelagt meg for alltid. 

Anonymkode: 06ca6...1e0

[amandine]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Enig med deg. 

Tenk å være ett av fire barn som blir gitt vekk.. Hadde ødelagt meg for alltid. 

Anonymkode: 06ca6...1e0

Hvordan kan du skrive slik? Du sparker HI som allerede ligger nede, det er rett og slett nedrig. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Enig med deg. 

Tenk å være ett av fire barn som blir gitt vekk.. Hadde ødelagt meg for alltid. 

Anonymkode: 06ca6...1e0

Er dette en kommentar du står for? 

Anonymkode: 50623...fa3

[Iiiiik]

Det er jo en risiko å bli institusjonsplassert, men det er vel en risiko for dere alle hvis hun blir boende hjemme? I beredskapshjem skal man kun plasseres midlertidig, ofte i påvente av et fosterhjem. Forhåpentligvis finnes det et godt fosterhjem for henne. Jeg synes det er et dårlig valg når foreldre selv må be om plassering. En frivillig plassering er ofte deilig for barneverntjenesten. Det gir mindre jobb for dem, og man slipper å møte i nemnda. For foreldre er det imidlertid en belastning å måtte ta dette valget, og stå for det over tid. Er plassering uten samtykke vurdert? 
 

Husk at du forhåpentligvis har gjort at du kunne før dere kom så langt, og at dette er et forsøk på å snu en vanskelig situasjon. Klem til deg. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg vil selvsagt ikke skrive noe om årsaken her, men det er ganske alvorlig. Og jeg har så klart vært innom alle mulige instanser. Å gi fra seg et av 4 er ikke noe man tar lett på, og som man ikke bruker lang tid på å vurdere. Men dette er altså anbefaling, og det er mulig hun kan bli ødelagt mer av institusjon. Vi håper på beredskapshjem og hyppige besøk av meg. Som feks annenhver helg eller noe sånn. Men om det ikke er noen tilgjengelig, så blir det institusjon, og det er vel det jeg er mest redd for..

Anonymkode: a85d3...8b7

Jeg spurte over om hun får det bedre hjemme, og med dette går jeg ut fra at dere tror hun får det bedre enn på institusjon. Så er jo spørsmålet hvor skadelidende søsknene blir her. Det er en fryktelig vanskelig situasjon du er i, og jeg kan ikke råde deg til så mye. Jeg ville ha snakket med en psykolog i ditt tilfelle. Helt klart. Så kan dere nakke gjennom dette ved et par samtaler så du fikk både forståelse og gode perspektiv. Jeg vet om to gutter som var på institusjon, og det gikk bra med de to, for å svare på spørsmålet ditt. Jeg tror det handler om bagasje og forhold til foreldre, og så kommer det nok litt an på alderen regner jeg med. Håper du finner svar, og jeg håper det går bra uansett valg du må ta. 

Anonymkode: c536f...f08

[Anonym bruker]

Som lærer i videregående har jeg mange elever der dette har vært virkeligheten for. Felles for alle er at det over lang tid har vært en uholdbar situasjon med uakseptabel adferd. Det kan være fare for liv og helse til foreldre eller søsken f eks. Utslitte (faktisk helt nedkjørte) foreldre som ikke makter mer.

Å "gi fra seg" barnet sitt høres forferdelig ut om man kun har sine "vanlige" barn å relatere til, men tro meg: disse familiene har gjerne over lang, lang tid vært gjennom umenneskelige situasjoner med tiltak og prøvd alle mulige ting for å hjelpe barnet. Når man så kommer dithen at institusjon er et alternativ, er det som oftest faktisk eneste utvei! 

Barnet kan selvsagt klandre foreldre, skole, samfunn for å bli plassert bort fra familien. Felles for disse er jo nettopp mangelen på selvinnsikt og forståelse for hva som er sosialt akseptabelt. 

Anonymkode: 851ed...237

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (7 timer siden):

Det er jo en risiko å bli institusjonsplassert, men det er vel en risiko for dere alle hvis hun blir boende hjemme? I beredskapshjem skal man kun plasseres midlertidig, ofte i påvente av et fosterhjem. Forhåpentligvis finnes det et godt fosterhjem for henne. Jeg synes det er et dårlig valg når foreldre selv må be om plassering. En frivillig plassering er ofte deilig for barneverntjenesten. Det gir mindre jobb for dem, og man slipper å møte i nemnda. For foreldre er det imidlertid en belastning å måtte ta dette valget, og stå for det over tid. Er plassering uten samtykke vurdert? 
 

Husk at du forhåpentligvis har gjort at du kunne før dere kom så langt, og at dette er et forsøk på å snu en vanskelig situasjon. Klem til deg. 

Plassering uten samtykke er ikke mulig når foreldrene er skikket, slik det er i dette tilfellet. Men barnevernet har sagt at de godt kan fortelle henne at det blir gjort med tvang. Problemet er at hun senere kan få mappen sin, og vil da finne ut at det var en løgn, pluss at vi foreldre jo vet at vi gjør det frivillig. Jeg håper på beredskapshjem i 3-6 mnd før hun kommer tilbake til oss. Jeg tror det vil hjelpe stort med miljøforandring en stund. 

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg spurte over om hun får det bedre hjemme, og med dette går jeg ut fra at dere tror hun får det bedre enn på institusjon. Så er jo spørsmålet hvor skadelidende søsknene blir her. Det er en fryktelig vanskelig situasjon du er i, og jeg kan ikke råde deg til så mye. Jeg ville ha snakket med en psykolog i ditt tilfelle. Helt klart. Så kan dere nakke gjennom dette ved et par samtaler så du fikk både forståelse og gode perspektiv. Jeg vet om to gutter som var på institusjon, og det gikk bra med de to, for å svare på spørsmålet ditt. Jeg tror det handler om bagasje og forhold til foreldre, og så kommer det nok litt an på alderen regner jeg med. Håper du finner svar, og jeg håper det går bra uansett valg du må ta. 

Anonymkode: c536f...f08

Hvor hun får det best er bok alle andre steder enn institusjon. Men det er 3 andre barn som vi også må ta hensyn til her. Jeg aner ikke hva som er best. Det er et mareritt å stå i situasjonen. 

Anonymkode: a85d3...8b7

[Iiiiik]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Plassering uten samtykke er ikke mulig når foreldrene er skikket, slik det er i dette tilfellet. Men barnevernet har sagt at de godt kan fortelle henne at det blir gjort med tvang. Problemet er at hun senere kan få mappen sin, og vil da finne ut at det var en løgn, pluss at vi foreldre jo vet at vi gjør det frivillig. Jeg håper på beredskapshjem i 3-6 mnd før hun kommer tilbake til oss. Jeg tror det vil hjelpe stort med miljøforandring en stund. 

Hvor hun får det best er bok alle andre steder enn institusjon. Men det er 3 andre barn som vi også må ta hensyn til her. Jeg aner ikke hva som er best. Det er et mareritt å stå i situasjonen. 

Anonymkode: a85d3...8b7

Plassering uten samtykke kan jo skje på grunnlag av ungdommens vansker selv om foreldrene i utgangspunktet har gode nok omsorgsevner. 

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (9 minutter siden):

Plassering uten samtykke kan jo skje på grunnlag av ungdommens vansker selv om foreldrene i utgangspunktet har gode nok omsorgsevner. 

Det er ikke ille nok for barnevernet. Det må bli frivillig plassering. Det er ikke noe kriminelt miljø hun er i, og politi er ikke i bildet. Jeg forsøkte å få de inn for at kanskje de kunne hjelpe fra forebyggende enhet, men det var ikke deres «bord», men sak for barnevern. Det stagnerer litt alle veier. Har forsøkt psykolog også, men hun er ikke mottakelig for hjelp fra noen.

Anonymkode: a85d3...8b7

[Iiiiik]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke ille nok for barnevernet. Det må bli frivillig plassering. Det er ikke noe kriminelt miljø hun er i, og politi er ikke i bildet. Jeg forsøkte å få de inn for at kanskje de kunne hjelpe fra forebyggende enhet, men det var ikke deres «bord», men sak for barnevern. Det stagnerer litt alle veier. Har forsøkt psykolog også, men hun er ikke mottakelig for hjelp fra noen.

Anonymkode: a85d3...8b7

Skjønner. Ulempen med en frivillig plassering er at dere må si til henne at dere «gir opp» og må ha hjelp. Det betyr også at dere må stå imot hvis hun krever å få komme hjem igjen mens hun er plassert. På den annen side - hvis det skjærer seg i beredskapshjemmet, er det jo grunnlag for plassering på tvang. Hvis det blir en oppvekker for henne, er jo det supert. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Ene barnet mitt bodde 18 mnd på psykriatisk intuisjon fordi barnet var for syk og utagerende til å bo hjemme.

Jeg har selv bodd på ungdomshjem/ fosterhjem i 3 år og det var utrolig tøft for meg å sende barnet mitt på instutisjon. 

Men, det var det beste for barnet, barnet ble ikke flyttet dit for at jeg var en dårlig mor, men fordi barnet var veldig syk.

Anonymkode: 951fe...6a6

Psyk_r_iatisk?

Anonymkode: a4f0f...c46

[Anonym bruker]

Broren til min første kjæreste flyttet ut etter moren og barnevernets ønske da han var rundt 12 år tror jeg, evt litt yngre. For å si det på godt norsk: han var splitter pine gal. Eller han var egentlig en veldig god gutt, men det ble totalt klikk i hodet hans og alle måtte være på vakt 24 timer i døgnet. Moren var totalt utslitt, hun skjønte selv hun ikke strakk til lengre og for å verne søsknene så måtte han flytte ut av hjemmet. Det var god dialog med barnevernet, de brukte god tid til å finne rett hjem som hadde nok overskudd og rett kapasitet til å ta han imot. Det ble en ny hverdag for alle og for alle ble dette en skikkelig solskinns historie. Familien fikk ett godt samhold igjen, senket skuldrene og kunne være seg selv igjen og ikke minst gjøre det de ønsket igjen. Hansom flyttet ut kom til ett hjem med ekstremt strengt regime, to voksne som var tilstede hele tiden som ikke ga noen slingsringsmonn. Noe som egentlig høres ille ut å komme til, men for han så var det hva som trengtes. Barnet stortivdes fra første dag og ble etterhvert en helt annet gutt. Han var ikke hjemme det første halve året, men etterhvert så ble det oftere og oftere helgbesøk og ferier. Han har nå blitt en flott mann, klart seg bra på skole og jobb. Nå så er et veldig vanskelig å tenke på at det var gutten som kom løpende mot meg med øks og det var en helt dagligdags ting. Jeg aner ikke hva som egentlig var problemet hans eller hva slags diagnoser han hadde. Jeg ville bae bli kjent med han og ikke hans problemer, så for meg så var disse tingene helt uvsentlige. Han var gutten som satt i armekroken min og så film med meg, som ville spille brettspill meg med, som snekkra fuglekasser med, men samtidlig den som sikkringen plutselig gikk på og som ble en skikkelig ubrukelig unge. Jeg ble ikke skremt av han eller løp når han kom med øks, så jeg var vist den som fikk roet han mest sa de. (Jeg var sikker på at han aldri ville skada meg skikkelig, at det var reaksjonen han ville ha. Noen blåveiser etter å ha holdt han fast mens han sparka og slo fikk jeg, men det hadde jeg uansett fått siden jeg trente kampsport med min søster og svoger. Jeg var deres øvelsesdukke, jeg brydde meg ikke om noen blåveiser eller litt vonter her og her) 

Anonymkode: 692be...b70