Du som voksen med ADHD

[Anonym bruker]

Kun egne erfaringer, bryr meg ikke om de som har lest at det er sånn og sånn... 

Hva plages du mest med, altså hva er de største utfordringene dine, og merker du forskjell med medisin?

Anonymkode: 97ea3...521

[Anonym bruker]

De siste årene har det vært at jeg er har vært konstant utslitt fordi jeg har brukt meg opp. Ellers så er det manglende konsentrasjon, dårlig kortidshukommelse/blir lett distrahert, uro i kroppen og tankekjør, samt mye humørsvingninger. Jeg fikk diagnosen i januar i år, og jeg synes både det å få den og dermed lære mer om hvordan jeg fungerer, og å få medisiner, har vært til veldig stor hjelp. Jeg føler meg mye roligere i både hodet og kroppen, har bedre fokus og tåler mer uten å bli så overveldet, og så har jeg fått en del strategier og tilrettelegging som gjør at jeg fungerer bedre. 

Anonymkode: 30574...93c

[Anonym bruker]

Ektremt vanskelig å komme i gang med kjedelige oppgaver som husarbeid,jobber best når jeg har kniven på stupen,altså at jeg måå rydde pga det kommer besøk om en time.

Veldig lite organisert så barnet mitt mangler ofte noen i bhg eller på skole. 

Glemmer ofte viktige avtaler. Kommet ofte for sent fordi jeg er vimsete.

Store konsentrasjonsvansker

Anonymkode: a25d5...9ab

[Anonym bruker]

Har lite sosialt liv utenom jobb og familie. 
Har en jobb med mye kunder, som tapper meg daglig.

Har begynt å bli mer distre, glemme hva jeg holdt på med( viss jeg går fra en plass i butikk der jeg ordnet og ryddet, så dukker ofte noe annet opp på veien). Er dyktig i jobben min, så går ikke ut over den.

En dag på kurs passer ikke meg, gikk en dag før jeg klarte samle meg for å skrive ned referat.

Før hadde jeg kontroll på alt, med kalender , skrive ut info mtp skole og slik.

Og dette gled dessverre ut, ikke lett å hente seg inn igjen…

Anonymkode: 281c3...654

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Har lite sosialt liv utenom jobb og familie. 
Har en jobb med mye kunder, som tapper meg daglig.

Har begynt å bli mer distre, glemme hva jeg holdt på med( viss jeg går fra en plass i butikk der jeg ordnet og ryddet, så dukker ofte noe annet opp på veien). Er dyktig i jobben min, så går ikke ut over den.

En dag på kurs passer ikke meg, gikk en dag før jeg klarte samle meg for å skrive ned referat.

Før hadde jeg kontroll på alt, med kalender , skrive ut info mtp skole og slik.

Og dette gled dessverre ut, ikke lett å hente seg inn igjen…

Anonymkode: 281c3...654

Takk for svar. Jeg er ekstremt distré, men andre (uten ADHD) sier at man ikke glemmer selv om man har ADHD. At jeg glemmer hva jeg holder på med ikke kan skyldes ADHD. 

Og at ting forverrer seg med tiden, da kan det ikke være ADHD. Jeg har "alle" tegn på ADHD, og skal utredes. Men jeg er så lei av å høre at "hvis du greide det før, men du begynte å merke det først for 5 år siden, da er det ikke ADHD". 

Jeg har alltid slitt med diverse. Men ting har blitt mye verre med tiden. Er det virkelig sånn at ADHD er likt hele livet. Har man aldri verre perioder? Er det virkelig ikke forskjell på å være singel uten barn, og å være i et forhold med 2 små barn og full jobb? Er jo mye mer krevende det livet jeg har nå, sammenlignet med da jeg var alene. 

Anonymkode: 97ea3...521

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

De siste årene har det vært at jeg er har vært konstant utslitt fordi jeg har brukt meg opp. Ellers så er det manglende konsentrasjon, dårlig kortidshukommelse/blir lett distrahert, uro i kroppen og tankekjør, samt mye humørsvingninger. Jeg fikk diagnosen i januar i år, og jeg synes både det å få den og dermed lære mer om hvordan jeg fungerer, og å få medisiner, har vært til veldig stor hjelp. Jeg føler meg mye roligere i både hodet og kroppen, har bedre fokus og tåler mer uten å bli så overveldet, og så har jeg fått en del strategier og tilrettelegging som gjør at jeg fungerer bedre. 

Anonymkode: 30574...93c

Åhh, så godt ❤️ Håper på noe sånt selv. Jeg har merket stor forskjell i det siste. Jeg er mer sliten og har ekstreme humørsvingninger. Enkelte mener at dette ikke er tilfelle for folk med ADHD, så jeg blir så usikker. Jeg hadde ikke mye stress i livet før jeg fikk barn, men etter å ha fått barn, gått gjennom et samlivsbrudd og andre belastninger så har jeg merket at jeg er utslitt og har kortere lunte. Jeg greier ikke tenke hvis jeg hører lyder, må skru av musikken om jeg skal tenke. Gud forby at barna snakker når jeg er mentalt opptatt 😐

Anonymkode: 97ea3...521

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Ektremt vanskelig å komme i gang med kjedelige oppgaver som husarbeid,jobber best når jeg har kniven på stupen,altså at jeg måå rydde pga det kommer besøk om en time.

Veldig lite organisert så barnet mitt mangler ofte noen i bhg eller på skole. 

Glemmer ofte viktige avtaler. Kommet ofte for sent fordi jeg er vimsete.

Store konsentrasjonsvansker

Anonymkode: a25d5...9ab

Jeg kjenner meg igjen, men jeg har en enorm uro i kroppen. Selv om jeg ligger på sofaen så slapper jeg ikke av. Har også vansker med å komme i gang med ting, men samtidig sitter jeg ikke stille. Kan gå rolig frem og tilbake på stuegulvet og tenke på alt jeg skulle gjort, men jeg setter ikke i gang. Kan sette meg ned, og etter 10 minutter er jeg oppe og går igjen. 

Jeg glemmer aldri avtaler da, men det er fordi jeg bruker all min energi på å skrive huskelapper og påminnelser overalt, og disse kan jeg lese ofte. Jeg er innom kalenderen min 15 ganger i løpet av en dag. Føler meg gal. 

Anonymkode: 97ea3...521

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Åhh, så godt ❤️ Håper på noe sånt selv. Jeg har merket stor forskjell i det siste. Jeg er mer sliten og har ekstreme humørsvingninger. Enkelte mener at dette ikke er tilfelle for folk med ADHD, så jeg blir så usikker. Jeg hadde ikke mye stress i livet før jeg fikk barn, men etter å ha fått barn, gått gjennom et samlivsbrudd og andre belastninger så har jeg merket at jeg er utslitt og har kortere lunte. Jeg greier ikke tenke hvis jeg hører lyder, må skru av musikken om jeg skal tenke. Gud forby at barna snakker når jeg er mentalt opptatt 😐

Anonymkode: 97ea3...521

Det du beskriver er klassiske utbrenthetssymptomer. Det er en grunn til at de ikke utreder for ADHD før en god stund etter livskriser. Det er også et krav at symptomene har vært merkbare også tidligere i livet 

Anonymkode: 3a3ad...c45

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Åhh, så godt ❤️ Håper på noe sånt selv. Jeg har merket stor forskjell i det siste. Jeg er mer sliten og har ekstreme humørsvingninger. Enkelte mener at dette ikke er tilfelle for folk med ADHD, så jeg blir så usikker. Jeg hadde ikke mye stress i livet før jeg fikk barn, men etter å ha fått barn, gått gjennom et samlivsbrudd og andre belastninger så har jeg merket at jeg er utslitt og har kortere lunte. Jeg greier ikke tenke hvis jeg hører lyder, må skru av musikken om jeg skal tenke. Gud forby at barna snakker når jeg er mentalt opptatt 😐

Anonymkode: 97ea3...521

ADHD kan absolutt gå i bølger gjennom livet, altså med tanke på hvor store vanskene er, men hvis dette er helt nytt nå så høres det mer ut som utbrenthet. Om det heller er snakk om plager du alltid har hatt, men som bare er verre, blir det gjerne noe annet. 

En del av utredningen går på barndom, og det er ganske vanlig at behandler ønsker å snakke med noen som kjente deg godt som barn dersom det er mulig. Symptomene må ha vist seg før 12-årsalderen. Jeg hadde med meg min mor f.eks., og det viste seg at jeg også hadde papirer fra PPT som beskrev en del symptomer, og at mamma hadde liggende en meldingsbok fra 4.klasse der det flere ganger stod ting som "Har rotet bort blyanter og viskelær, igjen." eller "Bør vurdere å ta hørselstest, da hun ofte ikke hører beskjeder gitt i klassen" (jeg ble sendt til hørselstest to ganger). I tillegg bekreftet mamma alt jeg strever med i dag, samt mer som jeg ikke husket selv fra da jeg var barn.

Snakk gjerne med dine foresatte, søsken el.. Det kan være det ligger noen papirer el. et sted, eller at de kan kaste lys over hvordan du var som barn.

Anonymkode: 30574...93c

[oslofrk]

ADHD viser seg forskjellig fra person til person og i ulike faser av livet. ADHDNorge har et treffende slagord. «Har du møtt enn med ADHD, har du møtt en!»

Jeg var sprudlende med ustoppelig energi som barn. Levde meg ekstremt inn i ting og ble raskt engasjert. 
 

Nå strever jeg med fokus, å slappe av og lytte til kroppen. Diverse slitasjeskader… Elsker jobben min, men blir så engasjert at kroppen streiker 😝

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Jeg kjenner meg igjen, men jeg har en enorm uro i kroppen. Selv om jeg ligger på sofaen så slapper jeg ikke av. Har også vansker med å komme i gang med ting, men samtidig sitter jeg ikke stille. Kan gå rolig frem og tilbake på stuegulvet og tenke på alt jeg skulle gjort, men jeg setter ikke i gang. Kan sette meg ned, og etter 10 minutter er jeg oppe og går igjen. 

Jeg glemmer aldri avtaler da, men det er fordi jeg bruker all min energi på å skrive huskelapper og påminnelser overalt, og disse kan jeg lese ofte. Jeg er innom kalenderen min 15 ganger i løpet av en dag. Føler meg gal. 

Anonymkode: 97ea3...521

Dette kjenner jeg meg også igjen i,det du nevner først.  Å har egentlig alltid vært glad i å lese bøker men uansett hvor spennende boken er så finner jeg ikke roen til å lese hele.

Anonymkode: a25d5...9ab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Det du beskriver er klassiske utbrenthetssymptomer. Det er en grunn til at de ikke utreder for ADHD før en god stund etter livskriser. Det er også et krav at symptomene har vært merkbare også tidligere i livet 

Anonymkode: 3a3ad...c45

Det er 6 år siden nå. Og symptomene har vært merkbare, bare verre nå som jeg har mer å holde styr på. Det sier seg selv at det ikke er like mye å holde styr på om man er ung, alene. Enn når man begynner i full jobb, får barn som har barnehage/skole, fritidsaktiviteter, gym, svømming, turdager, skirenn, avslutninger, cuper, kamper, oppvisninger osv. Det gir ingen mening at man må ha hatt det likt hele livet, slik jeg har blitt fortalt.

Anonymkode: 97ea3...521

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

ADHD kan absolutt gå i bølger gjennom livet, altså med tanke på hvor store vanskene er, men hvis dette er helt nytt nå så høres det mer ut som utbrenthet. Om det heller er snakk om plager du alltid har hatt, men som bare er verre, blir det gjerne noe annet. 

En del av utredningen går på barndom, og det er ganske vanlig at behandler ønsker å snakke med noen som kjente deg godt som barn dersom det er mulig. Symptomene må ha vist seg før 12-årsalderen. Jeg hadde med meg min mor f.eks., og det viste seg at jeg også hadde papirer fra PPT som beskrev en del symptomer, og at mamma hadde liggende en meldingsbok fra 4.klasse der det flere ganger stod ting som "Har rotet bort blyanter og viskelær, igjen." eller "Bør vurdere å ta hørselstest, da hun ofte ikke hører beskjeder gitt i klassen" (jeg ble sendt til hørselstest to ganger). I tillegg bekreftet mamma alt jeg strever med i dag, samt mer som jeg ikke husket selv fra da jeg var barn.

Snakk gjerne med dine foresatte, søsken el.. Det kan være det ligger noen papirer el. et sted, eller at de kan kaste lys over hvordan du var som barn.

Anonymkode: 30574...93c

Har snakket med foreldrene mine. Var mye fra barndommen. Men ring har blitt verre, og da er det mange som mener at det ikke kan være ADHD. Der er jeg ikke enig. Men skal jo utredes, så de kommer vel frem til noe etter flere samtaler.

Anonymkode: 97ea3...521

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dette kjenner jeg meg også igjen i,det du nevner først.  Å har egentlig alltid vært glad i å lese bøker men uansett hvor spennende boken er så finner jeg ikke roen til å lese hele.

Anonymkode: a25d5...9ab

Bøker får ikke jeg heller lest. Aldri fullført en, og sjelden jeg får med meg innholdet. Selv i lettleste bøker. Konsentrasjonen svikter totalt, glemmer hva jeg egentlig har lest.

Anonymkode: 97ea3...521

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Bøker får ikke jeg heller lest. Aldri fullført en, og sjelden jeg får med meg innholdet. Selv i lettleste bøker. Konsentrasjonen svikter totalt, glemmer hva jeg egentlig har lest.

Anonymkode: 97ea3...521

Ja derfor gjorde jeg det dårlig på skolen,for jeg kunne lese samme side ti ganger uten å få med meg hva jeg faktisk har lest.

Anonymkode: a25d5...9ab

[Anonym bruker]

Som barn var jeg aktiv, fant på mye tull, dro andre med på ting, stakk av fra barnehagen, tenkte ikke konsekvenser, bare gøy, hadde opp og nedturer( selvmordstanker ), ikke god på skolen, men ok. Men visste hva jeg ville og lærte å ha kontroll, fikk ansvar for dyr, hadde flere jobber og syklet eller jogget mye ( dette hjalp meg).

Ble aldri sjekket da jeg var en rolig jente på skolen på 80 tallet.

Historikk sier at min far, onkel, farfar, fars søskenbarn osv, og hadde hatt det slik i oppveksten.

Av mine barn er det minste som har fått diagnosen av bup, de 2 andre har ikke vært gjennom bup, men når jeg ser/tenker etter, så har de sannsynlig diagnosen de og, men er så store nå at de vil ikke sjekke heller. Minsten er heller ikke medisinert, men vi følger godt opp hjemme i samarbeid med skole/ppt osv. 

Mange som ikke vet hva det går i, svare fort,:

 men sånn har alle det, eller det er helt vanlig!

Så gidder ikke si eller gjøre noe. Har klart meg fint, vet jeg er distre , tuller meg bort og ikke får med meg ting på møter( begynner å dagdrømmer), men er sykt bra i jobben min og har et godt liv 🌸

Anonymkode: 281c3...654