Føler meg så gammel

[Anonym bruker]

Har rukket å bli 45. Barna er store nå (eldste er 10), og trenger meg ikke på samme måte som før. Synet mitt har blitt dårlig, når jeg våkner om morgenen er det vanskelig å lese nyheter på tlf uten briller. Jeg har jobbet beinhardt helt siden ungdommen, og nå er jeg så sliten. Jeg er såkalt «på høyden av karrieren» med lederstilling og god lønn, men kunne egentlig bare tenke meg å pensjonere meg. Starte er hjem for hjemløse katter i stedet kanskje.

Jeg hadde en kreftoperasjon for noen år siden. Ikke livstruende, så kjørte bare på, var sykmeldt i en uke.

Jeg føler meg gammel, sliten, litt deprimert, som at det beste i livet er over. Savner småbarnsperioden også. Og det skarpe synet mitt!

Hva er neste stadium i livet nå?

Anonymkode: b8ef7...22a

[Anonym bruker]

Jeg har lest et sted at på gruppenivå er vi mennesker, i Vesten i hvert fall, på vårt absolutte bunnivå rent psykisk når vi er 47,5 år. Det kommer av nøyaktig de tingene du ramser opp. Man føler toppen er nådd, livet dreier litt i feil retning og den fysiske helsen begynner så smått å svikte litt. Trøsten er at dette visst nok er helt normalt, og at det angivelig blir veldig mye bedre om noen år, for midten av 50-årene til slutt 60-årene slår ut som de lykkeligste, på gruppenivå.

Selv er jeg snart 43 år, men jeg skjønner litt hva du mener likevel. Eldstemann er 21 år og har flyttet ut, yngste er 14 år og klarer seg selv på det meste. Jeg har funnet grå hår, stivner til om jeg sitter for lenge osv. Det er helt klart en ny fase, og jeg sliter litt med å finne balansen på nytt jeg også.

Anonymkode: 58a75...e0d

[Anonym bruker]

Neste stadium er barn i tenårene. Barn på 10 år er jo herlige, bare vent til tenårene kommer, det kan bli heftig. Små barn små problemer, store barn store problemer er det noe som heter.

Jeg er 45, har tenåringer og en travel jobb med masse ansvar. Kan kjenne på behovet for å stoppe hamsterhjulet. Samtidig liker jeg jobben min. Hvis du ikke liker jobben din kan du jo finne noe annet å gjøre. Må du ha lederjobb? Trenger du god lønn eller kan du skaffe deg en jobb med mindre ansvar og dermed mindre lønn? Jeg synes det er veldig slitsomt å være tenåringsmor. Vi håper å komme oss gjennom helskinnet og grugleder oss til tomt reir om 5-7 år.

Synet er jo en bagatell, bruk briller. Altså hvor vanskelig kan det være da.

Det beste er bare over om du bestemmer deg for akkurat det. Jeg velger å tro at det ligger mye bra foran meg. Jeg og mannen min liker hverandre fortsatt og ser frem til tomt reir og friheten det vil medføre. Ikke minst ser jeg frem til å slippe å hjelpe ungdommer med norsk innlevering eller programmering kl. 22.30 på kvelden. Det blir en bra ny fase når den tid kommer!

Anonymkode: e16c5...3aa

[Anonym bruker]

Jeg er 49, eldste barnet 22 og yngste 14.

Det er en ny fase.

Barna flytter ut, man trenger progressive briller, håret blir grått osv.

Jeg har vært gjennom overgangsalderen  også 🙈

De snakker om 40 års krisa, den kommer ikke nødvendigvis akkurat når du fylker 40, men engang i 40 årene. Du har jo forholdvis unge barn også synes jeg, her har de to eldste flyttet ut alt.

Du må bare akseptere det som en av livets faser. Det er ikke negativt å bli endre, men det er en omstilling.

Anonymkode: c997e...88f

[amandine]

Jeg har full forståelse for hvordan du har det, jeg ligger litt foran deg i løypen. Ungene flytter ut, minstemann er på videregående og jeg kjenner veldig på at uansett hva jeg prøver å innbille meg selv så blir kroppen eldre. Jeg var for eksempel oppe kl 3 i natt for å tusse og ta en paracet .. 

Det er fantastisk å følge de fine unge voksne mine på vei ut i verden, jeg gleder meg med dem og over dem samtidig som det er litt vemodig også. 
Der du står nå har du sjansen til å gjøre noe annet! Gjør det! Trives du ikke med jobben, gjør noe annet! Ta en ny utdannelse, skift retning, kjøp deg briller og nyt det nye kartet du nå manøvrerer etter. Det blir bra!