Gå til innhold

Datter 16 år


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Noen er vel litt mer "drama-queens" enn andre....

Mine to jenter på 15 og 16 er egentlig ganske forskjellige, men ingen av dem er så sarte som det du beskriver. Hun ene er ganske tøff og biter i seg det meste, hun andre er nok en type som synes mer synd på seg selv og kan gå rundt med et veldig lidende uttrykk i ansiktet om hun mener hun trenger litt ekstra omsorg. Ingen er sånn at de blir redd og gråter da.

Anonymkode: 9108b...10a

Delvis. Har ei på 15 som bare ved forhøyet temp blir merkelig. Dusjer flere ganger om dagen for å få tatt febersmertene, vil gjerne ligge oppå meg dag og natt, og tar lett til tårene ved smerter. Men da hun brakk halebeinet, så felte hun ikke en eneste tåre. Ikke da hun hadde forvridning i foten og fikk gips heller.  

Anonymkode: b4b07...282

Annonse

Ja, min er sånn men hun har ADHD. Når hun er litt syk så er hun ekstremt dramatisk og ingen får lov å glemme i ett sekund at hun er syk. Det er nok litt angst med i bildet.  Det er veldig slitsomt og jeg mister nesten all sympati med henne. 
men må bare bite det i meg og late som for ellers blir det enda mer drama 😕
Kjenner stresset kommer bare jeg tenker på det. 

Anonymkode: 31fce...78f

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Ja, min er sånn men hun har ADHD. Når hun er litt syk så er hun ekstremt dramatisk og ingen får lov å glemme i ett sekund at hun er syk. Det er nok litt angst med i bildet.  Det er veldig slitsomt og jeg mister nesten all sympati med henne. 
men må bare bite det i meg og late som for ellers blir det enda mer drama 😕
Kjenner stresset kommer bare jeg tenker på det. 

Anonymkode: 31fce...78f

Så drama virker, altså. Med drama får man det som man vil. Og sånn vil du ha det.

Min 16-åring er litt slik. Ekstremt var for kroppslige vondter. Hun lager ikke mye drama, men blir litt stakkarslig. Vi vet det er sånn, lar henne være i fred når det står på, men duller ikke mye med henne heller.

Anonymkode: 9af47...f35

sug lut skrev (17 minutter siden):

Så drama virker, altså. Med drama får man det som man vil. Og sånn vil du ha det.

En del av ADHD er at man sliter med å regulere seg, inkludert følelser. Hjernen fungerer rett og slett annerledes, på godt og vondt, og det er ikke mulig å "bare ta seg sammen" slik det er for nevrotypiske personer. Jeg har to stykker med ADHD, og begge kan være dramatiske av seg innimellom, spesielt når de er syke, men vi prøver å dempe det ved å heller avlede og roe ned. Spesielt yngste har mye angst i tillegg, så hun kan sitte i krampegråt og være livredd for å dø. Det er lett å himler med øyne og tenke dramaqueen, men for henne er jo følelsene så voldsomme, overveldende og nettopp dramatiske, at hun ikke klarer å håndtere dem alene. Så da blir det først trøst, så avleder vi, og i fredstid snakker vi om dette på en saklig måte. Eldstemann er nå 21 år og overhodet ikke så dramatisk lenger, og jeg med mine 42 år (har også ADHD) er veldig lite dramatisk av meg, selv om jeg nok også svinger mer k følelser enn andre gjør. På den positive siden så blir jeg fortsatt, bokstavelig talt, hoppende glad og enormt entusiastisk når det skjer gode ting, og det blir ungdommene mine også. 

Anonymkode: 426ef...918

Nei heldigvis ikke. Hun kan offe og akke seg hvis hun er semisjuk, men når hun er skikkelig dårlig er hun helt stille. Sånn som meg. Hun drar på jobb med småfeber og vond hals, for hun har en høy arbeidsmoral. Har slitt med halsbetennelse i mange mange år, opptil 2-4 hver mnd så hadde ikke orka om det skulle være drama hver gang! Men når hun hadde blodforgiftning var hu dausjuk OG skikkelig forbanna (antagelig redd) og tok ut alt på meg. Det var ganske grusomt 

Anonymkode: 45052...923

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...