Samvær og stans av samvær

[Anonym bruker]

Jeg ønsker ikke å beskrive for detaljert hva som foregår,  men trenger noen råd fra mennesker som muligens ser situasjonen med nye øyne.

Situasjonen er følgende : Det er et barn som i alle år har uttrykt mye motstand og redsel over samvær med den ene foreldren. Spontant har barnet fortalt om skremmende episoder, og det har vært forsøkt å ta opp med den foreldren som skremmer. Uten helle , dessverre da foreldren nekter for det barnet forteller. Med årene har barnet blitt mer verbalt og forteller hjemme om grov psykisk vold, og hvordan den foreldren som utøver dette juger for den andre foreldren og sier at alt er bra.

Jeg er den forelderen som ikke utøver skremsel eller psykisk vold mot barnet,  det er også jeg som har foreldrerett. Både helsesykepleier og psykolog i kommunen har støttesataler med barnet fordi hen er så mye engstelig og redd for at noe skal skje med meg. Barnet har hørt den andre foreldren true meg, og den siste tiden har jeg vært vitne til ukritisk og verbalt utagerende atferd ovenfor barnet mitt. Derfor har jeg stanset samvær,og bedt den andre parten endre seg på visse punkter(få hjelp til sinnemestring +++). Problemet er at barnet ikke tør å snakke åpent med andre enn meg om hva hen har blitt utsatt for, og den andre foreldren ønsker ikke å gjøre noe for å endre seg , hen avviser og lattliggjør deg barnet forteller.  Til tross for at hen vet jeg har vært vitne til flere grusomme episoder. 

Jeg ønsker virkelig at barnet med tiden skal kunne se begge foreldrene sine...og jeg synes så synd på barnet som ikke får noen unnskyld for hvordan barnet har blitt behandlet. Jeg håper at dette ender i retten, men kan jeg være trygg på at sakkyndig vil sette barnets beste foran at begge foreldre skal se barnet sitt ?

Beklager et rotete innlegg.

Anonymkode: e871d...e7d

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å være nøytral, fordi jeg har opplevd det samme med min datter. 

Hvor gammelt er barnet? Har dere vært hos FVK på samtaler der? 

Men ja, en sakkyndig vil se barnets beste, og det er ikke alltid til barnets beste å ha samvær med begge foreldre. Det vil legges mer vekt på samvær jo yngre barnet er, men jo eldre det blir jo mer blir barnet hørt.

Anonymkode: 8e9f1...f6a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg klarer ikke å være nøytral, fordi jeg har opplevd det samme med min datter. 

Hvor gammelt er barnet? Har dere vært hos FVK på samtaler der? 

Men ja, en sakkyndig vil se barnets beste, og det er ikke alltid til barnets beste å ha samvær med begge foreldre. Det vil legges mer vekt på samvær jo yngre barnet er, men jo eldre det blir jo mer blir barnet hørt.

Anonymkode: 8e9f1...f6a

Nei vi har ikke vært på FVK da jeg har hatt foreldrerett,  og den andre foreldren ønsker ikke å ha samtale eller noen form for melking. Det er slik nå at den andre foreldren velger å ikke gå videre til FVK eller retten for å unngå å måtte pålegges noen endring. Feks rustest, foreldrekurs, samtaler m/behandler,  barn og oss foreldre. Dermed ser ikke barnet den andre foreldren,  og sørger så klart over både avstand men også de vonde tingene barnet har opplevd uten noen form for avslutning eller reparasjon. Min eks sier hen vil heller la vær å se barnet enn å gjøre noen endringer da hen mener alt er tull.

Jeg er usikker og litt redd for å ta det første skrittet til å kalle inn til FVK, fordi nå vet jeg jo at barnet er trygt , og jeg er så redd for at barnet skal pålegges å se den andre foreldren feks 50/50 til tross for alt barnet blitt utsatt for.  Dette blir ord mot ord. Noe kan dokumenteres. 

Barnet er 9 år.

Hi.

Anonymkode: e871d...e7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg klarer ikke å være nøytral, fordi jeg har opplevd det samme med min datter. 

Hvor gammelt er barnet? Har dere vært hos FVK på samtaler der? 

Men ja, en sakkyndig vil se barnets beste, og det er ikke alltid til barnets beste å ha samvær med begge foreldre. Det vil legges mer vekt på samvær jo yngre barnet er, men jo eldre det blir jo mer blir barnet hørt.

Anonymkode: 8e9f1...f6a

Hvordan går det med din datter ?

Hi 

Anonymkode: e871d...e7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nei vi har ikke vært på FVK da jeg har hatt foreldrerett,  og den andre foreldren ønsker ikke å ha samtale eller noen form for melking. Det er slik nå at den andre foreldren velger å ikke gå videre til FVK eller retten for å unngå å måtte pålegges noen endring. Feks rustest, foreldrekurs, samtaler m/behandler,  barn og oss foreldre. Dermed ser ikke barnet den andre foreldren,  og sørger så klart over både avstand men også de vonde tingene barnet har opplevd uten noen form for avslutning eller reparasjon. Min eks sier hen vil heller la vær å se barnet enn å gjøre noen endringer da hen mener alt er tull.

Jeg er usikker og litt redd for å ta det første skrittet til å kalle inn til FVK, fordi nå vet jeg jo at barnet er trygt , og jeg er så redd for at barnet skal pålegges å se den andre foreldren feks 50/50 til tross for alt barnet blitt utsatt for.  Dette blir ord mot ord. Noe kan dokumenteres. 

Barnet er 9 år.

Hi.

Anonymkode: e871d...e7d

Foreldrerett har dere begge to. Du mener kanskje foreldreansvar?  Det høres ut som en vanskelig sak. Når ting er som de er og barnet er så stort, vil ingen pålegge 50/50. Det krevet ett godt samarbeid, noe dere ikke har. 
Vi hadde 50/50, men jeg ønsket ikke det. Ga beskjed til eksen, som nektet. Endte i retten, og jeg vant. Han fikk "utvidet" samvær, torsdag til mandag annenhver uke, men det var det. 
 

Barnet er ikke trygt når det blir utsatt for psykisk vold. Jeg ville tilbakeholdt samvær så lenge ikke den andre part protesterer. 

En sakkyndig innheter informasjon fra deg, den andre part, og gjerne enda fler, være seg familiemedlemmer/nære venner. Og de er flinke til å avdekke løgn

For å svare kort på spørsmålet om hvordan det går med min datter; Hun var 10 da hun fortalte om alle grusomheter hos far. Jeg ga beskjed om at hun ikke kom. Det ble ett kaos uten like. Gikk 4 år før de snakket sammen, noe som var vondt og vanskelig, men til det beste da. Da hun ble 15 ønsket hun å flytte dit. Da hun var 16 ble hun banket opp av far og flyttet hjem, og har ikke snakket med han siden. Det er 3 år siden nå.

Vi må skjerme ungene så godt det lar seg gjøre, og det høres ut som du gjør det beste du kan nå! Så lenge ikke den andre parten har noe endringspotensiale så er det ikke gitt at det er det beste for barnet å være der under hens omsorg

Anonymkode: 8e9f1...f6a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Foreldrerett har dere begge to. Du mener kanskje foreldreansvar?  Det høres ut som en vanskelig sak. Når ting er som de er og barnet er så stort, vil ingen pålegge 50/50. Det krevet ett godt samarbeid, noe dere ikke har. 
Vi hadde 50/50, men jeg ønsket ikke det. Ga beskjed til eksen, som nektet. Endte i retten, og jeg vant. Han fikk "utvidet" samvær, torsdag til mandag annenhver uke, men det var det. 
 

Barnet er ikke trygt når det blir utsatt for psykisk vold. Jeg ville tilbakeholdt samvær så lenge ikke den andre part protesterer. 

En sakkyndig innheter informasjon fra deg, den andre part, og gjerne enda fler, være seg familiemedlemmer/nære venner. Og de er flinke til å avdekke løgn

For å svare kort på spørsmålet om hvordan det går med min datter; Hun var 10 da hun fortalte om alle grusomheter hos far. Jeg ga beskjed om at hun ikke kom. Det ble ett kaos uten like. Gikk 4 år før de snakket sammen, noe som var vondt og vanskelig, men til det beste da. Da hun ble 15 ønsket hun å flytte dit. Da hun var 16 ble hun banket opp av far og flyttet hjem, og har ikke snakket med han siden. Det er 3 år siden nå.

Vi må skjerme ungene så godt det lar seg gjøre, og det høres ut som du gjør det beste du kan nå! Så lenge ikke den andre parten har noe endringspotensiale så er det ikke gitt at det er det beste for barnet å være der under hens omsorg

Anonymkode: 8e9f1...f6a

Uff det var vondt å lese det som skjedde med din datter Det er nettopp det jeg frykter at skal skje med mitt barn. Jeg flyttet fra min eks før barnet ble født fordi han mishandlet meg, og jeg fant ut om bruk , salg og oppbevaring av narkotika i vårt hus. Eneste bevis jeg har på dette er mine ord, og noen skjermbilder av meldinger eksen har sendt med andre angående dette. Årene etter dette har vært et rent helvete.  Alt har fra min side handlet om å holde eksen rolig til enhver tid slik at ingenting påvirker vårt samarbeid negativt. Jeg har gått på flere foreldrekurs for å vise han at jeg også er villig til dette, da målet er at barnet skal være lykkelig og trygg. Dette har som alt annet blitt møtt med latterliggjøring og tidvis har han truet og trakassert meg. Det at jeg aldri har sagt noe tilbake eller "avslørt" han til andre har nok gjort at han har utvidet grensene sine og latt seg selv miste kontrollen over seg selv mot barnet foran meg. Litt lang og rar setning det der. I og med at vi bodde fra hverandre da barnet ble født fikk jeg automatisk full foreldrerett og vi har ikke behøvd å dra til FVK for å lage en avtale . Vi/jeg har fordelt annenhver helg til han og når han har hatt ønske om å se barnet . Jeg har forsøkt å være raus og imøtekomme uansett om han har avlyst eller ønsket et samvær. Nå er ikke samvær et tema lenger,  men det er klart dette er vondt for barnet . Uansett hva eksen har gjort mot barnet , så har eksen også en fin siden som barnet elsker. Jeg er så lei meg på barnets vegne at far ikke kan se hva han har gjort og hvor alvorlig galt det er. Derfor blir jeg også redd for at sakkyndige ikke skal tro på det barnet sier og tvinge frem et samvær som kan ende mer grusomt enn jeg kan forestille meg...

Hi

Anonymkode: e871d...e7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Uff det var vondt å lese det som skjedde med din datter Det er nettopp det jeg frykter at skal skje med mitt barn. Jeg flyttet fra min eks før barnet ble født fordi han mishandlet meg, og jeg fant ut om bruk , salg og oppbevaring av narkotika i vårt hus. Eneste bevis jeg har på dette er mine ord, og noen skjermbilder av meldinger eksen har sendt med andre angående dette. Årene etter dette har vært et rent helvete.  Alt har fra min side handlet om å holde eksen rolig til enhver tid slik at ingenting påvirker vårt samarbeid negativt. Jeg har gått på flere foreldrekurs for å vise han at jeg også er villig til dette, da målet er at barnet skal være lykkelig og trygg. Dette har som alt annet blitt møtt med latterliggjøring og tidvis har han truet og trakassert meg. Det at jeg aldri har sagt noe tilbake eller "avslørt" han til andre har nok gjort at han har utvidet grensene sine og latt seg selv miste kontrollen over seg selv mot barnet foran meg. Litt lang og rar setning det der. I og med at vi bodde fra hverandre da barnet ble født fikk jeg automatisk full foreldrerett og vi har ikke behøvd å dra til FVK for å lage en avtale . Vi/jeg har fordelt annenhver helg til han og når han har hatt ønske om å se barnet . Jeg har forsøkt å være raus og imøtekomme uansett om han har avlyst eller ønsket et samvær. Nå er ikke samvær et tema lenger,  men det er klart dette er vondt for barnet . Uansett hva eksen har gjort mot barnet , så har eksen også en fin siden som barnet elsker. Jeg er så lei meg på barnets vegne at far ikke kan se hva han har gjort og hvor alvorlig galt det er. Derfor blir jeg også redd for at sakkyndige ikke skal tro på det barnet sier og tvinge frem et samvær som kan ende mer grusomt enn jeg kan forestille meg...

Hi

Anonymkode: e871d...e7d

Jeg forstår veldig godt bekymringene dine, og det og ha ett barn man vet ønsker å se far, samtidig som man som voksen vet at det ikke nødvendigvis er det beste er en vanskelig situasjon å stå i. Det er en kamp man nesten ikke kan vinne. På den ene siden ønsker man jo at barnet skal ha ett godt forhold til begge, på den andre vet man at det er pest eller kolera. Det å ikke ha kontakt kan skade, men det å ha kontakt kan også skade. 

Du må bare ta tiden til hjelp, og håpe at barnet en vakker dag ser hva du beskytter mot! Min er jo som sagt 19, og vet at faren er ett tvers igjennom råttent menneske, samtidig ønsker hun jo innerst inne å ha kontakt med han. Med søsknene. Med stemor. Så hun blir dratt mellom to verdener og det er vondt å være vitne til 

Her ble også alt latterliggjort. Jeg var dum, teit, skjønte ikke noe. Hun sliter ekstremt med veldig veldig mye, og jeg har måtte stå i kamper alene. Har hatt mannen min, men det blir ikke det samme. Jeg har trengt far på banen, og barnet har trengt han. 

Jeg forstår så inderlig godt at du er livredd for at ting ikke skal gå i din favør, men jeg er helt sikker på at du ikke trenger å bekymre deg! 
og hvis han ikke vil gå til retten (for det er svindyrt) så bare ha barnet hjemme. Ikke send på samvær. Du beskytter barnet og det er din jobb 

Anonymkode: 8e9f1...f6a