Gå fra mannen? Er så fortvilet

[Anonym bruker]

Er det noen kloke damer her inne som har vært i liknende situasjon?

Mannen og jeg har vært sammen i 14 år.

Kort fortalt, han er ikke voldelig eller slem med meg.. men; han behandler meg heller ikke ok. Han oppfører seg som jeg er luft, sier nesten daglig at jeg er "dum".. Kritiserer alt jeg gjør, ingenting er bra nok, ting jeg gjør er feil, osv osv. Høres kanskje ut som bagateller men i lengden gjør det mye med selvbilde. Han er heller ikke intr i sex eller nærhet og kos på annen måte.

Sånn har det vært de siste 6-8 årene og jeg merker at det tærer på psyken. Jeg har blitt værende lenge pga de 2 minste barna.

Økonomisk tjener han ganske mye mer enn meg, ca 1 mill mer i året. og dette bruker han også mot meg. Han bestemmer i grunn alt som skal skje / handles osv. Han jobber på båt og er derfor mye borte i løpet av et år.

Så til spørsmålet.. burde jeg gå fra han? Jeg klarer ikke å bestemme meg. 

Jeg har 3 barn, og tjener ganske godt selv også. Jeg har mulighet til å kjøpe meg enebolig rett i nærheten av der vi nå bor.. men ; jeg er redd for å angre  og jeg tenker jo selvfølgelig mest på barna og hvordan de vil takle dette.

Hva ville dere gjort om dere var meg... ? Er ikke ute etter å gå fra han pga. at jeg tror det vil bli bedre med en annen mann, eller at gresset er grønnere på den andre siden, men jeg har det jo i grunn ikke godt i dette forholdet heller.

Noen som har liknede erfaring? Hva valgte du? angret du eller fikk du det bedre inni deg etter at du flyttet?

 

Anonymkode: c77d8...8db

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Er det noen kloke damer her inne som har vært i liknende situasjon?

Mannen og jeg har vært sammen i 14 år.

Kort fortalt, han er ikke voldelig eller slem med meg.. men; han behandler meg heller ikke ok. Han oppfører seg som jeg er luft, sier nesten daglig at jeg er "dum".. Kritiserer alt jeg gjør, ingenting er bra nok, ting jeg gjør er feil, osv osv. Høres kanskje ut som bagateller men i lengden gjør det mye med selvbilde. Han er heller ikke intr i sex eller nærhet og kos på annen måte.

Sånn har det vært de siste 6-8 årene og jeg merker at det tærer på psyken. Jeg har blitt værende lenge pga de 2 minste barna.

Økonomisk tjener han ganske mye mer enn meg, ca 1 mill mer i året. og dette bruker han også mot meg. Han bestemmer i grunn alt som skal skje / handles osv. Han jobber på båt og er derfor mye borte i løpet av et år.

Så til spørsmålet.. burde jeg gå fra han? Jeg klarer ikke å bestemme meg. 

Jeg har 3 barn, og tjener ganske godt selv også. Jeg har mulighet til å kjøpe meg enebolig rett i nærheten av der vi nå bor.. men ; jeg er redd for å angre  og jeg tenker jo selvfølgelig mest på barna og hvordan de vil takle dette.

Hva ville dere gjort om dere var meg... ? Er ikke ute etter å gå fra han pga. at jeg tror det vil bli bedre med en annen mann, eller at gresset er grønnere på den andre siden, men jeg har det jo i grunn ikke godt i dette forholdet heller.

Noen som har liknede erfaring? Hva valgte du? angret du eller fikk du det bedre inni deg etter at du flyttet?

 

Anonymkode: c77d8...8db

Hadde jeg vært deg så hadde jeg gått

Anonymkode: cda23...7d0

[Anonym bruker]

❤️

Anonymkode: cda23...7d0

[LillaGorilla♥♥]

Hvilket hjemmemiljø ønsker du at barna dine skal vokse opp i? Hva ønsker du at de skal lære om hvordan det er ok å behandle andre mennesker?

[Anonym bruker]

LillaGorilla♥♥ skrev (2 minutter siden):

Hvilket hjemmemiljø ønsker du at barna dine skal vokse opp i? Hva ønsker du at de skal lære om hvordan det er ok å behandle andre mennesker?

Dette er sant, takk for påminnelsen. Min eldste datter har faktisk sett at jeg ikke blir behandlet fint.  Det gjør skikkelig vondt å innse at jeg faktisk er verdt mer. 

Anonymkode: c77d8...8db

[LillaGorilla♥♥]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Dette er sant, takk for påminnelsen. Min eldste datter har faktisk sett at jeg ikke blir behandlet fint.  Det gjør skikkelig vondt å innse at jeg faktisk er verdt mer. 

Anonymkode: c77d8...8db

Du er verdt mer, og barna dine er verdt mer. Husk på at din datter fort kan tenke at det er ok at en mann behandler henne på samme måte som faren hennes behandler deg. De lærer av oss, nemlig. 

 

[Himmel og hav]

Hvorfor skal du bli i dette forholdet? 

[Anonym bruker]

Himmel og hav skrev (6 minutter siden):

Hvorfor skal du bli i dette forholdet? 

Jeg har valgt å bli pga ungene ... og sikkert pga at vi har så mye "sammen".  Men det er bare materielle ting som ikke gir noen form for lykke. Jeg vet at det fornuftige er å gå, men så har jeg sikkert blitt brutt ned over så mange år at jeg tviler på at jeg skal klare meg alene når alt er blitt så dyrt osv.

Anonymkode: c77d8...8db

[Anonym bruker]

Sett fra utsiden er det opplagt, men forstår selvfølgelig at du som har gått i dette i åresvis hvor det har kanskje kommet gradvis, ikke ser det som opplagt. For meg er det opplagt å gå fra han. Ingen trenger mennesker i livet som dytter deg ned og får deg til å føle deg liten. Har 24 år samliv/ekteskap bak meg og slik du beskriver har aldri min mann fått meg til å føle det. 
 

Klapp deg selv på skulderen over at du er selvstendig nok til at du faktisk kan ta dette valget. Bruk tiden alene først på å finne din egen stemme, din egen verdi og selvtilliten, før du ser mot ett nytt forhold. 
 

Selvfølgelig vil du kjenne på tvil, usikkerhet, varierende følelser. Men vet du? En dag vil du stå der og kjenne at du endelig falt til ro. 

Anonymkode: 2ab49...31a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Er det noen kloke damer her inne som har vært i liknende situasjon?

Mannen og jeg har vært sammen i 14 år.

Kort fortalt, han er ikke voldelig eller slem med meg.. men; han behandler meg heller ikke ok. Han oppfører seg som jeg er luft, sier nesten daglig at jeg er "dum".. Kritiserer alt jeg gjør, ingenting er bra nok, ting jeg gjør er feil, osv osv. Høres kanskje ut som bagateller men i lengden gjør det mye med selvbilde. Han er heller ikke intr i sex eller nærhet og kos på annen måte.

Sånn har det vært de siste 6-8 årene og jeg merker at det tærer på psyken. Jeg har blitt værende lenge pga de 2 minste barna.

Økonomisk tjener han ganske mye mer enn meg, ca 1 mill mer i året. og dette bruker han også mot meg. Han bestemmer i grunn alt som skal skje / handles osv. Han jobber på båt og er derfor mye borte i løpet av et år.

Så til spørsmålet.. burde jeg gå fra han? Jeg klarer ikke å bestemme meg. 

Jeg har 3 barn, og tjener ganske godt selv også. Jeg har mulighet til å kjøpe meg enebolig rett i nærheten av der vi nå bor.. men ; jeg er redd for å angre  og jeg tenker jo selvfølgelig mest på barna og hvordan de vil takle dette.

Hva ville dere gjort om dere var meg... ? Er ikke ute etter å gå fra han pga. at jeg tror det vil bli bedre med en annen mann, eller at gresset er grønnere på den andre siden, men jeg har det jo i grunn ikke godt i dette forholdet heller.

Noen som har liknede erfaring? Hva valgte du? angret du eller fikk du det bedre inni deg etter at du flyttet?

 

Anonymkode: c77d8...8db

Han er ikke slem med deg? Å behandle noen som luft og daglig fortelle dem at de er dum er slemt. 

Anonymkode: e62d8...f99

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

han er ikke slem med meg..

- Han oppfører seg som jeg er luft
- sier nesten daglig at jeg er "dum"..
- Kritiserer alt jeg gjør, ingenting er bra nok, ting jeg gjør er feil, osv osv.
- Han er heller ikke intr i sex eller nærhet og kos på annen måte.
- Han bestemmer i grunn alt som skal skje / handles osv.

Jo, han er slem med deg

Anonymkode: d6a32...db7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har valgt å bli pga ungene ... og sikkert pga at vi har så mye "sammen".  Men det er bare materielle ting som ikke gir noen form for lykke. Jeg vet at det fornuftige er å gå, men så har jeg sikkert blitt brutt ned over så mange år at jeg tviler på at jeg skal klare meg alene når alt er blitt så dyrt osv.

Anonymkode: c77d8...8db

Du tjener ganske godt og vil kunne kjøpe deg en enebolig, du vil klare deg fint alene.

Anonymkode: d6a32...db7

[Anonym bruker]

Flytt!!!! Du fortjener ikke å ha det sånn. Du kommer til å få det helt fantastisk uten ham!!

Anonymkode: a54a8...473

[Anonym bruker]

Du fortjener å ha det bra. Tjener han såpass mye mer enn deg må han betale bidrag også. Du kommer til å klare deg fint. En ektemann skal bygge deg opp, ikke dra deg ned. ❤️

Anonymkode: c2c95...83a

[Twintipp]

Hva skal du angre på?

Det eneste du kommer til å angre på er at du ikke dro før.

Du har ett liv.. Tenk over det! Og det vil du bruke på en som behandler deg sånn? Er det slike forhold du vil barna dine skal ende opp i?!

Hadde reist for 5 år siden, senest.

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar ❤️ Det hjelper å få det bekreftet at jeg ikke er helt ute som tenker at dette forholdet er destruktivt... 

Vi har også en fjellhytte som skal selges og en båt, så vil sitte igjen med kapital fra det også.

Anonymkode: c77d8...8db

[Elizabeth]

Han er jo stygg med deg. Dette er ingen bagatell. Jeg hadde flyttet hadde jeg vært deg. Du har mulighet til det også økonomisk. Kjør på. 

[Anonym bruker]

Ja jeg tror jeg må kvinne meg opp og hoppe i det. Barn er jo tilpassningsdyktige og vil overleve dette, det blir nok helt ekstremt tøft, man har liksom grodd fast i mønsteret over så mange år.

Anonymkode: c77d8...8db

[Anonym bruker]

Jeg er ikke den som roper :løp, skill deg osv, men jeg sier det til deg nå.

Mannen min er treig, snakkesalig er han ikke, men han har aldri aldri kalt meg noe stygt. Aldri. Gå du. Skaff deg ett bedre liv. For deg, og for barna dine. De får med seg mer enn du tror. 

Anonymkode: bc9b8...58d

[Anonym bruker]

Det er jo ikke bare for deg dette forholdet er en inngrodd vane og ingenting annet.

Mannen din er nedlatende og stygg i munnen mot deg, han vil ikke kose eller ha sex, det tyder ikke akkurat på varme følelser fra hans side heller...

Du skal ikke tillate å bli behandlet sånn,  livet er for kort til å tilbringe det sammen med en mann som ikke er glad i deg og ikke behandler deg bra.

Så lenge du er tydelig mot ungene dine, at du elsker dem, alltid vil være der for dem og er en trygg base vil de takle greit å bli skilsmissebarn.

Utrygghet kommer med nye partnere som kommer og går, halvsøsken, stesøsken og hurramegrundt. Sier ikke at du aldri skal få ny partner, men du skal ta den fasen langsomt og trygt, fordi du har barn 

Hilsen skilsmisebarnet

Anonymkode: a0457...5ba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo ikke bare for deg dette forholdet er en inngrodd vane og ingenting annet.

Mannen din er nedlatende og stygg i munnen mot deg, han vil ikke kose eller ha sex, det tyder ikke akkurat på varme følelser fra hans side heller...

Du skal ikke tillate å bli behandlet sånn,  livet er for kort til å tilbringe det sammen med en mann som ikke er glad i deg og ikke behandler deg bra.

Så lenge du er tydelig mot ungene dine, at du elsker dem, alltid vil være der for dem og er en trygg base vil de takle greit å bli skilsmissebarn.

Utrygghet kommer med nye partnere som kommer og går, halvsøsken, stesøsken og hurramegrundt. Sier ikke at du aldri skal få ny partner, men du skal ta den fasen langsomt og trygt, fordi du har barn 

Hilsen skilsmisebarnet

Anonymkode: a0457...5ba

Takk for svar. En ny mann er 100% uaktuelt kjenner jeg, og det kommer det til å være veldig lenge, og kanskje aldri det blir greit å få seg en ny mann, men det lever jeg godt med. Jeg har kommet dit at jeg trenger å elske meg selv igjen og bli glad på ekte inni meg. De siste årene har faktisk vært helt uutholdelig når jeg ser tilbake på det nå.

Anonymkode: c77d8...8db

[Anonym bruker]

Bare å gå. Og håpe han brekker begge armene og får diaré. 

Anonymkode: b27f5...60b

[Ekspatt]

"Han er ikke voldelig", skriver du, før du fra neste setning begynner å nevne flere eksempler på psykisk vold.

Det er riktig for deg, og ikke minst for barna, å slippe dette her. Forhåpentligvis går du før skaden er irreversibel.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor du skal bli.

Nå lærer du barna dine at det er greit og være en sånn partner i ett forhold. Grøss og gru om ungene dine også godtar den tupen partner

Anonymkode: dd29c...545

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Ja jeg tror jeg må kvinne meg opp og hoppe i det. Barn er jo tilpassningsdyktige og vil overleve dette, det blir nok helt ekstremt tøft, man har liksom grodd fast i mønsteret over så mange år.

Anonymkode: c77d8...8db

Men hva velger du nå, Hi? Du må jo omsider si det til ham. Du må ta steget. Heier på deg! 

Anonymkode: 6e3bc...adf