Dere som var sjenerte som barn hvordan er du nå?

[Anonym bruker]

Jeg er fortsatt litt sjenert, men ikke så mye som jeg var i barneårene/,ungdomsårene.

Anonymkode: a06c8...105

[Anonym bruker]

Jeg er sosialt klønete. Jeg er utadvendt og introvert, så jeg kløner det til av og til

Anonymkode: 5c962...94c

[Anonym bruker]

Jeg er sjenert fortsatt, men har lært meg noen teknikker for å håndtere det. 

Anonymkode: 2e987...2a9

[Anonym bruker]

Introvert, men liker likevel nære, gode venner og kollegaer. Har mange gode venninner jeg har hatt lenge, og er godt likt blant folk, får jeg inntrykk av. Eg jeg med mange, trekker jeg meg mot dem jeg kjenner meg trygg på. Hater smalltall.

Anonymkode: 1e7d0...449

[Anonym bruker]

Jeg er introvert, men er ikke sjenert lenger. 

Anonymkode: 8dc62...9d8

[Anonym bruker]

Jeg har blitt utadvent, men er fortsatt ganske introvert så må hente meg inn. Har alltid antennene ute når jeg er sosial så jeg blir kjempesliten av det. Ser fortsatt på meg selv som litt sjenert, men tror de fleste som har møtt meg i voksen aldri aldri hadde gjettet at jeg føler meg slik.

Anonymkode: 67535...167

[Anonym bruker]

Er ikke så sjenert lenger, men jeg er langt fra utadvendt og frempå. Var veldig sjenert. Noe skjedde da jeg begynte å jobbe i butikk i ungdomsårene. Da fant jeg en "rolle" som utadvendt. Nå er det null stress å være sosial, mestre sosiale sammenkomster osv. 

Nå har jeg fått en angstdiagnose også, så det forklarer litt av sjenertheten. Har lært meg å takle mye av angsten også, så det hjelper på. 

Anonymkode: b8dd6...05e

[Anonym bruker]

Jeg er veldig beskjeden med nye folk der det er forventet å snakke sammen. Sosial klønete passer veldig godt på meg også. Sånn som idag så skulle jeg møte noen som trengte barnevakt å skulle komme hjem til de. Egentlig er jeg flink med barn men syns det er veldig vanskelig å få vist det når foreldrene er der. Da stresser jeg sånn med den sosiale biten med foreldre at de ikke får så godt inntrykk. Å det ble flere ganger pinlig stillhet ettersom jeg ikke vet hva jeg skal si. Mens når jeg er alene med barn så snakker jeg mye til barnet,tuller og tøyser,å har det kjekt med barnet. De ungene jeg har passet har alltid blitt fort trygg på meg,når bare foreldrene ikke er der. For da klarer jeg å slappe av. Har heldigvis mange gode referanser,som viser at jeg er flink med barn bare jeg blir trygg.

Anonymkode: 530aa...267

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er sjenert fortsatt, men har lært meg noen teknikker for å håndtere det. 

Anonymkode: 2e987...2a9

Vil du dele noen av teknikkene?

Anonymkode: 530aa...267

[Anonym bruker]

Jeg begynte å bevisst utfordre meg selv på ting som jeg kunne få mestringsfølelse av da jeg var rundt 16 år, og enda mer rundt 30 år. Følte at jeg aldri fikk ut hvem jeg følte jeg var inni meg.

Viste seg at under sjenertheten lå det en ekstrovert person, riktignok høysensitiv slik at jeg også trenger ro innimellom for å hente meg inn igjen etter mye inntrykk. At jeg skulle være ekstrovert var en stor overraskelse! Men i dag er jeg trygg på meg selv i møte med andre, er en som liker å ta initiativ, har ingen problem med å få oppmerksomhet (som var grusomt da jeg var så ekstremt sjenert som barn!), kan uten problemer med å holde en tale, selv om jeg sjelden gjør det. Er av mange blitt fortalt at jeg blir sett på som en trygg, varm, hyggelig og troverdig person (har jeg blitt fortalt av en god del folk).

Det var ting fra min barndom jeg måtte bearbeide noe med psykolog, og så måtte jeg jobbe for å føle mestring og få et bedre selvbilde. For meg ble det en form for befrielse, jeg kunne endelig være meg selv, ikke hele tiden måtte være i en rolle andre hadde plassert meg i. Jeg tror jeg alltid vil ha med meg en viss sårbarhet fra min barndom, men jeg er bevisst det, og det hemmer meg ikke lenger, ev. bare i få situasjoner, men ikke noe som gir meg større problemer.

Anonymkode: 5fb4b...311

[Mrs Remington]

Jeg var sjenert frem til jeg fant ut at det ikke gagner meg selv.

[Anonym bruker]

Fortsatt ikke den som er mest frempå men når det kommer til barna har jeg lært meg å ta tak og bryr meg fint lite om hva andre tenker eller sier om meg.

Anonymkode: 16501...bff

[Anonym bruker]

Introvert og sjenert er to forskjellige ting. 

Jeg er både introvert og sjenert. Var ekstremt sjenert som barn, fremdeles sjenert og har sosial angst som voksen, men fungerer normalt i hverdagen. 

Anonymkode: d1d58...433

[Anonym bruker]

Lurer på om min sjenerthet egentlig var en kombinasjon av å være introvert, med et snev av sosial angst og bittelitt usikker på og lese sosiale koder. Eller, liker ikke bruke ordet angst siden jeg ikke har, eller ønsker, å få diagnose. Har blitt verre med årene og det går til tider ut over nattesøvn og sosiale liv. Men ikke hele tiden,- ikke nok til at jeg vil si jeg har sosial angst, en "Light" utgave isåfall siden det er mange som VIRKELIG har ulike typer angst som fortjener "bruke" den diagnosen.

Anonymkode: 31910...2ea

[Anonym bruker]

Jeg var veldig sjenert som barn og er fortsatt veldig stille i sosiale sammenhenger. Jeg har noen få venner som jeg treffer av og til. Men jeg har lært meg å godta at sånn er jeg og plages ikke så mye med det. Liker mitt stille og rolige liv hvor jeg stort sett kun er sammen med familien min, og omgås arbeidskollegene på dagtid. 

Anonymkode: 17164...8df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Lurer på om min sjenerthet egentlig var en kombinasjon av å være introvert, med et snev av sosial angst og bittelitt usikker på og lese sosiale koder. Eller, liker ikke bruke ordet angst siden jeg ikke har, eller ønsker, å få diagnose. Har blitt verre med årene og det går til tider ut over nattesøvn og sosiale liv. Men ikke hele tiden,- ikke nok til at jeg vil si jeg har sosial angst, en "Light" utgave isåfall siden det er mange som VIRKELIG har ulike typer angst som fortjener "bruke" den diagnosen.

Anonymkode: 31910...2ea

Angst kommer da i mange forskjellige grader. Her varierer det veldig fra dag til dag. En dag kan gå på standup show der 250 folk sitter tett på hverandre å det går bra. Mens en annen dag er angsten så sterk at jeg hyperventilerer å har det så ille at jeg ikke klarer å være alene hjemme. 

Anonymkode: 530aa...267

[Anonym bruker]

Jeg var ikke et sjenert barn, heller motsatt 😅😂 Men ble plutselig veldig sjenert i 12 års alder. Ikke like sjenert nå, men kan fort bli det når det er sosiale sammenkomster jeg ikke kjenner så mange eller i settinger jeg ikke føler meg helt komfortabel med. Men kan gjerne skravle med ukjente mennesker i butikken f. Eks. Og er jeg sammen med noen jeg kjenner så er jeg absolutt ikke sjenert. 

Anonymkode: b1143...4a9