Ny kjæreste og yngste jenta misliker det sterkt

[Anonym bruker]

Jeg har vært alene med ungene siden 2014 da barnefar forlot meg til fordel for ei annen. Han er idag gift med henne. Ungene var små den gangen, 5 og 1 år.

Etterhvert som årene har gått har far hatt ungene mindre og mindre. Både av fars og ungene sin vilje. Eldstemann uttalte for et par år tilbake at han ikke føler seg trygg der. Grunnen til dette er nok at han ikke føler han kjenner far så godt lenger og er ikke like trygg på han lenger. 
Jeg prøvde i flere år og få far til å ha ungene mer, fordi de trenger en farsfigur i livet sitt.

Men de 2 siste årene har jeg vært 100% alene med de. 
Begge ungene føler nok på en stor trygghet her hjemme og jeg har vært den mammaen som alltid har vært alene og fokusert 100% på de. 
Nå er ungene 14 og 10 år.

Yngstejenta er veldig mamma jente og hun sliter dessverre både faglig på skolen og med vennskap som ikke er stabile. Hun blir mye utestengt og samme hvor mye jeg i disse årene har prøvd å bedre dette så blir det ikke noe bedring. Hun er dermed veldig «avhengig» av at jeg er tilstede for henne, noe jeg såklart er hele tiden. Men ettersom hun er blitt litt eldre har jeg av og til gått ut på turer og diverse med venner. Og da hun hadde barnevakt en hel helg for flere måneder siden traff jeg han som idag er blitt kjæresten min.

Vi brukte lang tid på å bli kjent uten at ungene visste om han og etter lang tid traff han barna. 
Det virket til å gå veldig bra og eldstemann sa at han likte han godt. Dette er nå noen uker siden.

Igår kveld snakket jeg og yngstejenta sammen og jeg nevnte at det kanskje kunne være hyggelig om kjæresten kom på besøk en kveld og at vi kunne lage mat og se film sammen om hun ville.

Da brøt hun helt sammen og virket helt knust over at jeg hadde fått meg kjæreste. Hun sa at livet hennes var bare ødelagt da hun ikke får det til på skolen og heller ikke med venner. Når jeg har fått kjæreste i tillegg føler hun at hun mister meg og at jeg ikke er den samme lenger. Vi hadde en lang prat om dette igår hvor jeg fortalte at ungene mine er min førsteprioritet og alltid kommer til å være det. At jeg er den samme og er like mye tilstede selv om jeg har fått kjæreste.

Hun er fortsatt knust og gråt seg i søvn igår. Jeg er så lei meg og kunne ikke annet enn å lufte dette for kjæresten min som også ble lei seg over situasjonen.

Min umiddelbare reaksjon var veldig negativ og jeg tenkte at jeg ikke kan ha kjæreste før hun blir eldre/voksen. Ungene er alt for meg og jeg blir knust av å se yngstejenta slik.

Idag er jeg fortsatt veldig nedpå, men tenker at dette må jo kunne løses på en måte? Jeg er lykkelig etter 10 år som 100% alene over å ha funnet en så fin mann. Jeg orker ikke tanken på å gi slipp på det. Samtidig gnager det veldig å se yngstejenta så knust.

Hva gjør jeg/vi?

Trenger alle råd og tips vi kan få. 

Anonymkode: 24a7d...24b

[Anonym bruker]

Vet ikke. Jeg har valgt å være singel til barnet flytter hjemmefra. 19 år nå. Flytter neste år. Da har jeg vært singel i 20 år

Anonymkode: 933b9...343

[Anonym bruker]

Hun trenger sannsynligvis bare tid, også til å se at det du sier er sant. Altså at du setter henne først, selv om du også har kjæreste. I tillegg ville jeg helt unngått fysiske kjærtegn med kjæresten framfor henne i starten, altså ikke klemme, kysse, holde hender osv. Nyforelskede er slitsomme nok for folk flest, men for et sårbart barn kan lykken din mistolkes som at du er mer glad i ham enn i henne. Hvis han er hos dere og begge oppfører seg mer som venner når hun er der, og hun blir langsomt vant med ham, er det godt mulig hun vil endre mening om noen måneder, men her må dere begge være veldig tålmodige. 

Anonymkode: 1bfe6...4f7

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dette går seg til. Bare ta det rolig og inkluder hun der hvor det passer seg. Greit at hun lærer seg litt å løsrive seg også tenker jeg

Anonymkode: 21ffc...403

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal du kunne ha kjæreste. 

Hun er tenåring og i en sårbar fase av livet. Hun trenger å bli trygg på at du fortsatt prioriterer henne. Der vil gå seg til🥰

Anonymkode: 7e86c...d7b

[Anonym bruker]

Du må gi det tid

Om det bare er noen måneder siden dere møttes er det veldig tidlig å introdusere han som kjæreste uansett.

Det er lett å være etterpåkloksk, men du skulle jo bare introdusert han som en kompis. Da hadde ikke barna dine trengt å ta noe standpunkt til kjæresterier før de hadde blitt kjent med han.

Nå som han allerede er introdusert som kjæreste må du bare bruke tid. La han komme innom på småvissiter, møt han på ting ute osv. Ikke oppfør dere som nyforelska tenåringer sammen med barna, det må vente en stund.

Anonymkode: 01aed...eaf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Selvfølgelig skal du kunne ha kjæreste. 

Hun er tenåring og i en sårbar fase av livet. Hun trenger å bli trygg på at du fortsatt prioriterer henne. Der vil gå seg til🥰

Anonymkode: 7e86c...d7b

En 10-åring er ikke tenåring 

Anonymkode: 933b9...343

[Anonym bruker]

"Måneder" er ikke "langt tid ". Nå går du pent rykke fem plasser tilbake. Stakkars jente.

Anonymkode: ce129...e43

[Anonym bruker]

Vet du, noen ganger i livet må en bare gjøre ting som ikke alle rundt en er enig i. Og barna kan ikke alltid være den som bestemmer over livet til foreldrene sine. La henne rase og føle så mye hun trenger, men følg en plan der du involverer barna, uten å spørre de om hva de mener eller be om tillatelse. Ditt hus, ditt liv. Og barna er store, og de kan forstå om du er god på å være en trygg voksen. 

Anonymkode: d975a...73d

[Anonym bruker]

Om den mannen gjør deg lykkelig, så vil det også gagne barna dine på sikt. Mine barn har uttrykt nettopp dette. De sier at de ser hvor lykkelig jeg er med ny kjæreste (nå samboer) og at jeg igjen har blitt et helt annet menneske enn da jeg var i et ulykkelig ekteskap og senere som singel. Det smitter selvfølgelig over på barna og hele familien, og de er utrolig glad på mine vegne. Kan du i samtaler med din datter forklare det, at kjæresteforhold er viktig for mange voksne og at du da også vil kunne være en bedre mamma? Uansett vil kjærligheten til henne være uforandret.

Anonymkode: e8379...72a

[Anonym bruker]

Ta det veldig sakte med den nye mannen, og vis at du prioriterer datteren din.

Og er det noe mulighet, for at datteren din kan starte på privatskole? 

Har selv hatt et barn som opplevde og ikke ha det bra på skolen, og vi byttet til privatskole, og hun fikk det mye bedre. Hun gikk og på en fritidsaktivitet, hvor det ikke var elever fra skolen. Så der og hadde hun noen venner.

Anonymkode: 8dea3...b9b