Rart og spørre/kreve om å få tilbake strikket babyklær?

[Anonym bruker]

Mrs Remington skrev (10 minutter siden):

Hi skriver at de ikke er sammen, så når barnet har fått en gave, er det mor som råder over gaven og nei, man kan ikke kreve å få gaver tilbake. Det betyr ikke at mor ikke kan gi gaven tilbake. Det betyr bare at hun kan om hun vil. Her tyder det jo på at mor ikke har et ønske om det. 

mor har da ikke noe mer juridisk råderett over barnets eiendeler eller gaver enn det far har  - selv om de ikke er sammen. Begge er i utgangspunktet barnets verge.  I tillegg dette vel så mye om normal folkeskikk da....

Anonymkode: 7e7f3...e8e

[Mrs Remington]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Som sagt, ren folkeskikk. Eller mangel på sådan. 

Anonymkode: 7de12...7a9

Mangel på folkeskikk er det når man vil ha tilbake gaver. Dette er en gave som også kan ha betydning for HI og barnet. 

[Mrs Remington]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

mor har da ikke noe mer juridisk råderett over barnets eiendeler eller gaver enn det far har  - selv om de ikke er sammen. Begge er i utgangspunktet barnets verge.  I tillegg dette vel så mye om normal folkeskikk da....

Anonymkode: 7e7f3...e8e

Juridisk sett har du helt feil. Det står heller ingenting i innlegget om de har felles foreldreansvar, det er noe du antar. Klærne tilhører barnet og klærne er der barnet bor. Å kreve barnets klær tilbake er ikke noe annet enn mangel på folkeskikk, siden det ble brukt som argument i saken. Hva feiler det egentlig kvinner som mener at fedre kan kreve tilbake gaver  fra eget barn, bare fordi hans foreldrene har strikket klærne? Er vel samme hvem som har strikket klærne, klærne tilhører barnet herfra til evigheten. 

[Anonym bruker]

Mrs Remington skrev (7 minutter siden):

Juridisk sett har du helt feil. Det står heller ingenting i innlegget om de har felles foreldreansvar, det er noe du antar. Klærne tilhører barnet og klærne er der barnet bor. Å kreve barnets klær tilbake er ikke noe annet enn mangel på folkeskikk, siden det ble brukt som argument i saken. Hva feiler det egentlig kvinner som mener at fedre kan kreve tilbake gaver  fra eget barn, bare fordi hans foreldrene har strikket klærne? Er vel samme hvem som har strikket klærne, klærne tilhører barnet herfra til evigheten. 

Enig, som hovedansvar så står jeg for alt av klær og barne bidrag dekker så vidt av tingene barnet trenger. 
her ble det aldri sakt noe at dem ønsker strikka klærne tilbake ellers hadde jeg akseptert nei om jeg måtte gitt dem tilbake.

Får man strikka klærne som gave i gave pose så ser jeg det som sært og kreve dem plutselig tilbake etter 1-2 år når vi aldri har vert sammen eller bodd sammen. Faktisk så har en av de strikket genserne betydd noe da minsta brukte den veldig ofte som baby (første strikket genser hun brukte). Så ja vondt å gi den vekk igjen men resten er nok rotet vekk eller gidd vekk til noen som trengte dem

Anonymkode: 70600...3d6

[Mrs Remington]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Enig, som hovedansvar så står jeg for alt av klær og barne bidrag dekker så vidt av tingene barnet trenger. 
her ble det aldri sakt noe at dem ønsker strikka klærne tilbake ellers hadde jeg akseptert nei om jeg måtte gitt dem tilbake.

Får man strikka klærne som gave i gave pose så ser jeg det som sært og kreve dem plutselig tilbake etter 1-2 år når vi aldri har vert sammen eller bodd sammen. Faktisk så har en av de strikket genserne betydd noe da minsta brukte den veldig ofte som baby (første strikket genser hun brukte). Så ja vondt å gi den vekk igjen men resten er nok rotet vekk eller gidd vekk til noen som trengte dem

Anonymkode: 70600...3d6

Du kan gjøre som du vil med disse klærne og om de betyr noe for deg og barnet, så beholder du klærne du har fått til barnet.

Dersom far har lyst på slike klær, kan han vel gå til foreldrene og spørre om de kan strikke en gang til. Herregud, å komme til deg slik, er jo bare uhørt. 

[Anonym bruker]

Mrs Remington skrev (19 minutter siden):

Juridisk sett har du helt feil. Det står heller ingenting i innlegget om de har felles foreldreansvar, det er noe du antar. Klærne tilhører barnet og klærne er der barnet bor. Å kreve barnets klær tilbake er ikke noe annet enn mangel på folkeskikk, siden det ble brukt som argument i saken. Hva feiler det egentlig kvinner som mener at fedre kan kreve tilbake gaver  fra eget barn, bare fordi hans foreldrene har strikket klærne? Er vel samme hvem som har strikket klærne, klærne tilhører barnet herfra til evigheten. 

ja, utfra barents alder, så antar jeg det:) Det står heller ikke noe om det er inngått avtale om at mor skal ha foreldreansvaret alene.

 

Anonymkode: 7e7f3...e8e

[Anonym bruker]

Mrs Remington skrev (1 time siden):

Mangel på folkeskikk er det når man vil ha tilbake gaver. Dette er en gave som også kan ha betydning for HI og barnet. 

Hva er det du ikke skjønner her? Det er barnets far som ønsker klær som har affeksjonsverdi. Det er ikke snakk om å ta tilbake gaver fra sitt eget barn. 

Anonymkode: 7de12...7a9

[Anonym bruker]

Selvfølgelig må du gi de tilbake? Det er jo afffeksjonsverdi i dem. Om du bare har gitt dem vekk er det en skam. Jeg har hver et eneste plagg min mor har strikket til mine barn. Hadde aldri i verden gitt dem vekk. 

Anonymkode: 0885d...c7f

[Iiiiik]

Mrs Remington skrev (1 time siden):

Juridisk sett har du helt feil. Det står heller ingenting i innlegget om de har felles foreldreansvar, det er noe du antar. Klærne tilhører barnet og klærne er der barnet bor. Å kreve barnets klær tilbake er ikke noe annet enn mangel på folkeskikk, siden det ble brukt som argument i saken. Hva feiler det egentlig kvinner som mener at fedre kan kreve tilbake gaver  fra eget barn, bare fordi hans foreldrene har strikket klærne? Er vel samme hvem som har strikket klærne, klærne tilhører barnet herfra til evigheten. 

Det gir da ingen mening å snakke om juridisk sett i dette tilfellet, det er en stor avsporing. HI spør om det er rart å be om å få tilbake plaggene, og det klarer de fleste i denne tråden å svare på. Uansett må jo HI bare gi beskjed om at hun har rotet bort eller gitt bort de fleste plaggene, spiller ingen rolle da om det er rart eller ikke å spørre, hun kan uansett ikke gi dem tilbake. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Selvfølgelig må du gi de tilbake? Det er jo afffeksjonsverdi i dem. Om du bare har gitt dem vekk er det en skam. Jeg har hver et eneste plagg min mor har strikket til mine barn. Hadde aldri i verden gitt dem vekk. 

Anonymkode: 0885d...c7f

Men hi skal gi dem vekk…?

Disse plaggene kan da like gjerne ha affeksjonsverdi for hi. Plaggene er gitt til barnet, hvorfor skal barnets far ha mer rett på klærne enn barnets mor, om de uansett er barnet sine?

Anonymkode: af50f...84f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Men hi skal gi dem vekk…?

Disse plaggene kan da like gjerne ha affeksjonsverdi for hi. Plaggene er gitt til barnet, hvorfor skal barnets far ha mer rett på klærne enn barnets mor, om de uansett er barnet sine?

Anonymkode: af50f...84f

Hun har jo gitt dem bort/kastet dem. De betyr ingenting for henne. Far har lyst å ta vare på dem, men har mistet muligheten siden hi har kvittet seg med dem uten å spør om far vil ha dem. Hvis det er fars mor som har strikket dem så er det vel mulig at han vil spare dem til senere barn. 

Anonymkode: 7de12...7a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Hun har jo gitt dem bort/kastet dem. De betyr ingenting for henne. Far har lyst å ta vare på dem, men har mistet muligheten siden hi har kvittet seg med dem uten å spør om far vil ha dem. Hvis det er fars mor som har strikket dem så er det vel mulig at han vil spare dem til senere barn. 

Anonymkode: 7de12...7a9

… men de KUNNE betydd noe for henne. Og kanskje HUN ville hatt dem som arveklær til senere barn?

Hadde du nektet faren til dine barn å beholde barnets klær med affeksjonsverdi, fordi din mor hadde strikket dem?

Anonymkode: af50f...84f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

… men de KUNNE betydd noe for henne. Og kanskje HUN ville hatt dem som arveklær til senere barn?

Hadde du nektet faren til dine barn å beholde barnets klær med affeksjonsverdi, fordi din mor hadde strikket dem?

Anonymkode: af50f...84f

Og da KUNNE hun sagt det når far spurte. Det er mye mulig de kunne blitt enige, men nå har ikke hi klærne lenger så fakta er at hun ikke brydde seg om dem og fakta er at far har lyst å beholde dem. Derfor er det dårlig folkeskikk av hi å kaste/gi bort ting som det er lagt ned mange timer i å produsere. 

Anonymkode: 7de12...7a9

[Anonym bruker]

Eg synst det er rart å komme og be om å få gaver tilbake. 

 

Når det er sagt så har eg enorm respekt for håndarbeid og hadde aldri gitt det videre eller kastet det .

Hadde eg absolutt ikkje ville beholdt det så hadde eg spurdt dei det kom fra om dei vil ha det tilbake .og ville ikkje dei hatt det så hadde eg spurdt andre som dei kan ha betydning for . Det ligg enormt arbeid og gode tanker bak håndarbeid så det skal ein ha respekt for . 

 

Anonymkode: 978c3...f31

[Anonym bruker]

Det er jo ikke snakk om å be om å få gaver tilbake. Far spør om noen av gavene barnet hans har fått kan være hos han. Med god grunn, tydeligvis, siden HI ikke tar vare på eller setter pris på dem. 

Anonymkode: 2202c...fa1

[Anonym bruker]

Du må nok beklage til far og si at du har kasta/gitt bort strikkeklærne. Kanskje du kan regne med at far har egne klær til ungen og at gaver som kommer fra hans familie blir værende hos han.

 

Anonymkode: be5ff...102

[Anonym bruker]

For meg er det en selvfølge å ta vare på strikket tøy eller spørre avsender om det er ok å gi videre. Strikket tøy betyr mer enn kjøpte gaver. 

Barnets far og jeg har heller aldri bodd sammen, vi var kjærester inntil rett før fødsel. Men gaver gitt fra hans familie har jo han selvfølgelig fått tilbud om å få ha hos seg.

Jeg syns det er mer naturlig enn rart av far og be om strikket tøy tilbakeført til hans side. Han vet vel at hi kvitter seg med alt uansett. 

Anonymkode: cf548...11d

[Mrs Remington]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

For meg er det en selvfølge å ta vare på strikket tøy eller spørre avsender om det er ok å gi videre. Strikket tøy betyr mer enn kjøpte gaver. 

Barnets far og jeg har heller aldri bodd sammen, vi var kjærester inntil rett før fødsel. Men gaver gitt fra hans familie har jo han selvfølgelig fått tilbud om å få ha hos seg.

Jeg syns det er mer naturlig enn rart av far og be om strikket tøy tilbakeført til hans side. Han vet vel at hi kvitter seg med alt uansett. 

Anonymkode: cf548...11d

Dersom de var så opptatt av at klærne skulle gis tilbake, måtte de sagt det FØR bruk - og samtidig med overleveringen av klærne. At barnet har brukt klærne og mor har gitt de videre til andre er helt naturlig, om de var utslitt. 

Fatter uansett ikke hva far skal med gaven, han passer vel uansett ikke klærne, håper jeg!

[Anonym bruker]

Mrs Remington skrev (1 time siden):

Dersom de var så opptatt av at klærne skulle gis tilbake, måtte de sagt det FØR bruk - og samtidig med overleveringen av klærne. At barnet har brukt klærne og mor har gitt de videre til andre er helt naturlig, om de var utslitt. 

Fatter uansett ikke hva far skal med gaven, han passer vel uansett ikke klærne, håper jeg!

Kanskje han (og familien hans) tenker som min; at strikkatøyet går på rundgang hos barna i familien. 

Eller kanskje han rett og slett ønsker å ta vare på det som minner. 

Anonymkode: cf548...11d

[Mrs Remington]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Kanskje han (og familien hans) tenker som min; at strikkatøyet går på rundgang hos barna i familien. 

Eller kanskje han rett og slett ønsker å ta vare på det som minner. 

Anonymkode: cf548...11d

Ja, han tenker sikkert mye. Uansett er gaven gitt, brukt og noe er forkastet.

[Anonym bruker]

Her går strikket tøy i arv. Nå strikker ikke familien til far til de to minste noe, men farssiden til eldste strikket noe. Da søskenbarnet til far ventet sin første, så ble klærne etterspurt, og de fikk det selvfølgelig tilbake. Klærne vi har strikket til mine har gått i arv fra min eldste på 24 til søsters yngste på 5. I tillegg har de alle fått noe nytt. Den som har brukt det sist er den som tar vare på det til det kommer et nytt familiemedlem. Det er helt vanlig blant alle jeg kjenner, og ikke rart i det hele tatt. De som ikle strikker vet ofte lite om affeksjonsverdien disse klærne har.

Anonymkode: 40cbe...54b

[Anonym bruker]

Mrs Remington skrev (9 timer siden):

Dersom de var så opptatt av at klærne skulle gis tilbake, måtte de sagt det FØR bruk - og samtidig med overleveringen av klærne. At barnet har brukt klærne og mor har gitt de videre til andre er helt naturlig, om de var utslitt. 

Fatter uansett ikke hva far skal med gaven, han passer vel uansett ikke klærne, håper jeg!

For noen, meg inkludert, er nok tanken på at noen gir bort eller faktisk kaster (!!) hjemmestrikk så fjern at man ikke kommer på å presisere at det ikke bør gjøres. 
 

Skjønner du på alvor ikke hvorfor far ønsker klærne, eller gjør du deg bare til? 

Anonymkode: 7de12...7a9

[Mrs Remington]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Her går strikket tøy i arv. Nå strikker ikke familien til far til de to minste noe, men farssiden til eldste strikket noe. Da søskenbarnet til far ventet sin første, så ble klærne etterspurt, og de fikk det selvfølgelig tilbake. Klærne vi har strikket til mine har gått i arv fra min eldste på 24 til søsters yngste på 5. I tillegg har de alle fått noe nytt. Den som har brukt det sist er den som tar vare på det til det kommer et nytt familiemedlem. Det er helt vanlig blant alle jeg kjenner, og ikke rart i det hele tatt. De som ikle strikker vet ofte lite om affeksjonsverdien disse klærne har.

Anonymkode: 40cbe...54b

Heia,

 

Min farmor strikket mange kjoler til en datter jeg aldri fikk. Selvsagt har jeg tatt vare på disse, kunne aldri gitt de fra meg.  Min far spurte meg aldri om han kunne få disse, var jo jeg som fikk dem. Søsteren min fikk døtre, heller ikke hun spurte etter disse.

Kjolene ligger fortsatt på loftet og det er 40 år siden jeg mottok dem, kommer aldri til å gi dem fra meg. Så jo, jeg forstår affeksjonsverdien dette har, også for mottaker. 

[Anonym bruker]

Mrs Remington skrev (7 timer siden):

Heia,

 

Min farmor strikket mange kjoler til en datter jeg aldri fikk. Selvsagt har jeg tatt vare på disse, kunne aldri gitt de fra meg.  Min far spurte meg aldri om han kunne få disse, var jo jeg som fikk dem. Søsteren min fikk døtre, heller ikke hun spurte etter disse.

Kjolene ligger fortsatt på loftet og det er 40 år siden jeg mottok dem, kommer aldri til å gi dem fra meg. Så jo, jeg forstår affeksjonsverdien dette har, også for mottaker. 

Og mottaker i Hi er barnet hennes (og far sitt) og ikke Hi. Og for HI hadde det tydeligvis ingen affeksjonsverdi siden hun har kastet, gitt bort eller rotet bort alt.

Anonymkode: 8448f...46f

[Anonym bruker]

Mrs Remington skrev (8 timer siden):

Heia,

 

Min farmor strikket mange kjoler til en datter jeg aldri fikk. Selvsagt har jeg tatt vare på disse, kunne aldri gitt de fra meg.  Min far spurte meg aldri om han kunne få disse, var jo jeg som fikk dem. Søsteren min fikk døtre, heller ikke hun spurte etter disse.

Kjolene ligger fortsatt på loftet og det er 40 år siden jeg mottok dem, kommer aldri til å gi dem fra meg. Så jo, jeg forstår affeksjonsverdien dette har, også for mottaker. 

Nå er det vel ikke deg jeg svarer, så hvorfor du føler at det var til deg er litt merkelig. Men altså.. jeg blåser da en lang marsj i hva du gjør. At du velger å la klær ligge ubrukt og paller vekk i 40 år og kaller det affeksjonsverdi…. Det er jo ikke det. Det er noe du har pakket bort et sted, aldri har brukt, aldri vil bruke eller gi fra deg. Det er ikke affeksjonsverdi. Du Jar sikkert noen minner av farmoren din med dem, men de ligger der til ingen nytte, og den dagen du dør, så blir de sikkert kastet fordi de er møllspiste uten å noen gang ha vært brukt…

Anonymkode: 40cbe...54b