Er dette helt normalt, eller tiltrekker jeg meg bare egoister?

[Anonym bruker]

Jeg ser på meg selv som ganske ålreit, hyggelig og oppegående. Jeg bryr meg om vennene mine, prøver å huske ting de skal som feks at noen har første skoledag, en time hos lege for noe spesielt, kjøpe seg ny bil etc, og følger gjerne opp med spørsmål rundt det. Sender noen meg en snap av at de er syke ønsker jeg god bedring (er de alvorlig syke sender jeg en blomst feks), deler de gode nyheter gratulerer jeg og er engasjert. 

Men hvis jeg gjør det samme så er det ekstremt mange av de som føler det er en konkurranse?

Jeg har feks hatt ett barn inne til operasjon, samtidig som jeg er syk og litt immobil. Ingen som har ønska oss lykke til, eller ønska god bedring. Men det har vært mye «åh jeg husker den gang jeg….» og skal legge ut i det vide og breie… 

jeg skal feks ha en operasjon snart selv, og har fått lange avhandlinger om at andre har måtte vente/fått utsatt sine behandlinger.. 

Er det sånn ting har blitt? Om noen har noe kjipt i livet så må noen andre ha det kjipere? Eller hvis man gleder seg over noe så skal andre ha det enda bedre? 

 

Anonymkode: b915d...3fa

[Anonym bruker]

Tror det er blitt sånn. Mennesker er selvsentrerte og tenker mest på seg og sitt. Noen unntak heldigvis. 

Anonymkode: efa51...060

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Tror det er blitt sånn. Mennesker er selvsentrerte og tenker mest på seg og sitt. Noen unntak heldigvis. 

Anonymkode: efa51...060

Ja heldigvis noen unntak, og det er noen av de i min krets og altså. Bare flertallet som utpeker seg 

Anonymkode: b915d...3fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja heldigvis noen unntak, og det er noen av de i min krets og altså. Bare flertallet som utpeker seg 

Anonymkode: b915d...3fa

Får sette pris på unntakene ihvertfall og gjerne revurdere sin egen interesse for dem som gir lite tilbake. 

Anonymkode: efa51...060

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Får sette pris på unntakene ihvertfall og gjerne revurdere sin egen interesse for dem som gir lite tilbake. 

Anonymkode: efa51...060

Det er det jeg har kjent på i det siste (mulig midtlivskrise, ett eller annet) at jeg må slutte å gi så mye til de jeg ikke får noe av tilbake 

Anonymkode: b915d...3fa

[Anonym bruker]

Var som deg før, men mer og mer droppet å gjøre sånt når det ikke blir lagt merke til eller satt pris på. 

Anonymkode: efa51...060

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Var som deg før, men mer og mer droppet å gjøre sånt når det ikke blir lagt merke til eller satt pris på. 

Anonymkode: efa51...060

Jeg har tenkt på om jeg bare skal «gi litt faen», men det er ikke meg da. Jeg er den som ønsker å være tilstede for folk. Men jeg bør nok revurdere hvem som får tida mi 

Anonymkode: b915d...3fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har tenkt på om jeg bare skal «gi litt faen», men det er ikke meg da. Jeg er den som ønsker å være tilstede for folk. Men jeg bør nok revurdere hvem som får tida mi 

Anonymkode: b915d...3fa

Det skjønner jeg godt du gjør. 

Anonymkode: efa51...060

[Anonym bruker]

Det er nok bare forskjellig personlighet/ måte å uttrykke medfølelse på. Ved å fortelle sin historie ønsker de å formidle at du ikke er alene, gjerne også formidle at de vet ca hvordan du har det. Jeg tror ikke flertallet føler det som en konkurranse der de skal toppe deg. Noen vet heller ikke hva de skal si. De kan være redd for å si noe feil f.eks. skremme deg om de ønsker lykke til og i stedet forteller de en historie for å vise deg at de står sammen med deg. 

Noen er opptatt av konkurranse; å ha det bedre eller verre - alt ettersom, men jeg tror det er veldig få av dem. Synes ofte de som er slik er gjerne mer gjennomsyret også i vanlige samtaler der de da ofte bruker store ord om alt de opplever.

Anonymkode: 03114...ea2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det er nok bare forskjellig personlighet/ måte å uttrykke medfølelse på. Ved å fortelle sin historie ønsker de å formidle at du ikke er alene, gjerne også formidle at de vet ca hvordan du har det. Jeg tror ikke flertallet føler det som en konkurranse der de skal toppe deg. Noen vet heller ikke hva de skal si. De kan være redd for å si noe feil f.eks. skremme deg om de ønsker lykke til og i stedet forteller de en historie for å vise deg at de står sammen med deg. 

Noen er opptatt av konkurranse; å ha det bedre eller verre - alt ettersom, men jeg tror det er veldig få av dem. Synes ofte de som er slik er gjerne mer gjennomsyret også i vanlige samtaler der de da ofte bruker store ord om alt de opplever.

Anonymkode: 03114...ea2

Ja, det var godt resonert. Og i noen få av tilfellene er det jo også «det forstår jeg godt, husker jeg var…» men stor sett er det rett på «jammen vi er også…» osv osv. Jeg kan også fint si om en venninne er bekymra for sykt barn «jeg forstår du er engstelig, jeg var også det den gang da…» men jeg kupper liksom ikke andres gleder eller sorger ved å snakke utelukkende om meg 

Du har kanskje rett i siste avsnitt. Den personen som utpreger seg på konkurranseskalaen er også den som har ett veldig «dramatisk» liv til vanlig. Kun drama som er egenskapt, men likevel 

Anonymkode: b915d...3fa

[Anonym bruker]

Tror ikke det handler om egoisme i seg selv. Det er en omgangsform - en litt negativ en - der man prater videre om temaet i en slags stream of consciousness. Mora mi er grufull sånn, alle samtaler ender med at hun har opplevd noe som ligner. Men hun juger jo ikke, hun kommer bare på de tilsvarende tingene når man tilfeldigvis er inne på temaet. Jeg tror ikke ideen hennes er å konkurrere. Å sammenligne din situasjon med deres egen kan like godt være en måte å skape forbindelse og fellesskap på. "Jeg vet så godt hva du føler nå, jeg har også vært i dine sko".

Anonymkode: 9f095...1c2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Tror ikke det handler om egoisme i seg selv. Det er en omgangsform - en litt negativ en - der man prater videre om temaet i en slags stream of consciousness. Mora mi er grufull sånn, alle samtaler ender med at hun har opplevd noe som ligner. Men hun juger jo ikke, hun kommer bare på de tilsvarende tingene når man tilfeldigvis er inne på temaet. Jeg tror ikke ideen hennes er å konkurrere. Å sammenligne din situasjon med deres egen kan like godt være en måte å skape forbindelse og fellesskap på. "Jeg vet så godt hva du føler nå, jeg har også vært i dine sko".

Anonymkode: 9f095...1c2

Og den setningen er helt legitim, den du kom med på siste linje. Snakket med ei venninne tidligere idag som brukte den og jeg følte at det var mer omtanke i den enn mye annet jeg har fått. 

Feks var barnet mitt alvorlig sykt her tidligere i år, og flere kom da med «ja jeg er også syk/har sykt barn/pappa er syk» osv. Når barnet mitt er så sykt at det faktisk sto om ganske kort tid mellom himmel og jord da trenger jeg ikke å høre om at din sønn hadde omgangssyke forrige uke. Om du forstår hva jeg mener. En ektefølt «jeg forstår deg godt, fordi….» er veldig kjærkomment og hyggelig!

Anonymkode: b915d...3fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Og den setningen er helt legitim, den du kom med på siste linje. Snakket med ei venninne tidligere idag som brukte den og jeg følte at det var mer omtanke i den enn mye annet jeg har fått. 

Feks var barnet mitt alvorlig sykt her tidligere i år, og flere kom da med «ja jeg er også syk/har sykt barn/pappa er syk» osv. Når barnet mitt er så sykt at det faktisk sto om ganske kort tid mellom himmel og jord da trenger jeg ikke å høre om at din sønn hadde omgangssyke forrige uke. Om du forstår hva jeg mener. En ektefølt «jeg forstår deg godt, fordi….» er veldig kjærkomment og hyggelig!

Anonymkode: b915d...3fa

Det er nok noe sånt som er intensjonen også hos en del av dem som ikke klarer å porsjonere det helt. 

Husker ei venninne av meg som var gravid i 3 måned, da ei gammel venninne av henne ringte. Denne andre venninna fikk vite at de ventet barn, og hvor langt det var kommet - og så assosierte hun i vei og snakket om sitt eget svangerskap på det tidspunktet. Men det var dessverre sånn at hun hadde abortert omkring 3. måned, og det ga hun den gravide alle detaljer om...

Tankeløst, så klart. Venninna mi begynte å gråte da hun hadde lagt på røret; det siste man vil høre om når man er på det stadiet er alle det gikk galt for! Men den andre hadde jo bare plutselig funnet en anledning til å velte av seg sin egen bør; det var jo ikke egoistisk ment.

Anonymkode: 9f095...1c2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Det er nok bare forskjellig personlighet/ måte å uttrykke medfølelse på. Ved å fortelle sin historie ønsker de å formidle at du ikke er alene, gjerne også formidle at de vet ca hvordan du har det. Jeg tror ikke flertallet føler det som en konkurranse der de skal toppe deg. Noen vet heller ikke hva de skal si. De kan være redd for å si noe feil f.eks. skremme deg om de ønsker lykke til og i stedet forteller de en historie for å vise deg at de står sammen med deg. 

Noen er opptatt av konkurranse; å ha det bedre eller verre - alt ettersom, men jeg tror det er veldig få av dem. Synes ofte de som er slik er gjerne mer gjennomsyret også i vanlige samtaler der de da ofte bruker store ord om alt de opplever.

Anonymkode: 03114...ea2

Nettop. Jeg tenker at om noe så må man heller heve takhøyden og akseptere flere utrykk for empati. 

Anonymkode: 2ff72...19b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Det er nok noe sånt som er intensjonen også hos en del av dem som ikke klarer å porsjonere det helt. 

Husker ei venninne av meg som var gravid i 3 måned, da ei gammel venninne av henne ringte. Denne andre venninna fikk vite at de ventet barn, og hvor langt det var kommet - og så assosierte hun i vei og snakket om sitt eget svangerskap på det tidspunktet. Men det var dessverre sånn at hun hadde abortert omkring 3. måned, og det ga hun den gravide alle detaljer om...

Tankeløst, så klart. Venninna mi begynte å gråte da hun hadde lagt på røret; det siste man vil høre om når man er på det stadiet er alle det gikk galt for! Men den andre hadde jo bare plutselig funnet en anledning til å velte av seg sin egen bør; det var jo ikke egoistisk ment.

Anonymkode: 9f095...1c2

Litt morsomt at du også assosierer og forteller en egen historie. Det er selvsagt tankeløst av venninnen, og kanskje også et utrykk for ubearbeidet traume. Om du ser det i et litt større perspektiv så er det jo mye tristere for den som aborterte enn for hun som til slutt fikk en baby.

Anonymkode: 2ff72...19b

[Anonym bruker]

Det er normalt at om noen forteller om en operasjon, hyttetur eller hva som helst annet så følger andre opp med sine opplevelser på området.

Anonymkode: 4be19...012

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Det er normalt at om noen forteller om en operasjon, hyttetur eller hva som helst annet så følger andre opp med sine opplevelser på området.

Anonymkode: 4be19...012

Er det det? Eller, åpenbart. Men for meg er det så rart. Hvis ei venninne sier «ååå,jeg skal på hyttetur i helga!» så følger jeg jo ikke opp med «ja det var jeg forrige helg». Da spør jeg heller hvor den er, hvem hun skal med osv. Jeg drar det jo ikke automatisk til å handle om meg og mitt 

Anonymkode: b915d...3fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Er det det? Eller, åpenbart. Men for meg er det så rart. Hvis ei venninne sier «ååå,jeg skal på hyttetur i helga!» så følger jeg jo ikke opp med «ja det var jeg forrige helg». Da spør jeg heller hvor den er, hvem hun skal med osv. Jeg drar det jo ikke automatisk til å handle om meg og mitt 

Anonymkode: b915d...3fa

Det går jo an å gjøre begge deler.

Anonymkode: 4be19...012

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Det går jo an å gjøre begge deler.

Anonymkode: 4be19...012

Jada så absolutt. Men jeg snakker om ytterpunktene, som er «åja, jeg var syk forrige uke» og det er på ingen måte relevant og heller ikke noe jeg anser som omtanke når mitt barn er innlagt på sykehus. Kan godt være jeg er sær, men jeg ville aldri gjort det samme 

Anonymkode: b915d...3fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er normalt at om noen forteller om en operasjon, hyttetur eller hva som helst annet så følger andre opp med sine opplevelser på området.

Anonymkode: 4be19...012

Jo, kanskje etter hvert, men ikke som det aller første man gjør. Da tenker jeg helt ærlig at man mangler enten sosiale antenner eller normal empati. 

Hvis en venninne sier "Uff, jeg har vært på sykehuset hele helgen med Jens fordi han måtte operes", så svarer man da virkelig ikke "åja, det måtte jeg også en gang for 10 år siden" sånn umiddelbart. I stedet begynner man med å vise sympati og interesse først, som "Å herlighet, hva skjedde? Jeg håper nå virkelig det går bedre med Jens nå?", lytter og responderer, og så kan man kanskje på et tidspunkt trekke inn sin egen erfaring for å vise at man forstår hvor skremmende situasjonen var el.

Anonymkode: aaede...32d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jo, kanskje etter hvert, men ikke som det aller første man gjør. Da tenker jeg helt ærlig at man mangler enten sosiale antenner eller normal empati. 

Hvis en venninne sier "Uff, jeg har vært på sykehuset hele helgen med Jens fordi han måtte operes", så svarer man da virkelig ikke "åja, det måtte jeg også en gang for 10 år siden" sånn umiddelbart. I stedet begynner man med å vise sympati og interesse først, som "Å herlighet, hva skjedde? Jeg håper nå virkelig det går bedre med Jens nå?", lytter og responderer, og så kan man kanskje på et tidspunkt trekke inn sin egen erfaring for å vise at man forstår hvor skremmende situasjonen var el.

Anonymkode: aaede...32d

Ja! Det er det jeg tenker er «riktig» fremgangsmåte, eller hvertfall det jeg selv ville gjort

HI

Anonymkode: b915d...3fa

[Anonym bruker]

Det er fordi de fleste av oss er slik:

 

Anonymkode: fabac...784