Bør man etterlate arv, eller bruke det man har på å nyte livet til fulle?

[Anonym bruker]

Min ærlige mening er at dersom man selv har arvet/ fått hjelp fra generasjonen før, så må man gjøre det samme for sine. Om man har skapt alt selv står man «friere» til å disponere som man vil.

Anonymkode: 227e3...696

[Anonym bruker]

Det er opp til den enkelte å bestemme. Personlig ønsker jeg helt klart å gjøre som mine foreldre og etterlate meg verdier til barna jeg har satt til verden. Jeg trenger ikke å bruke mye penger for å føle at jeg «nyter livet til det fulle» - det som gir meg glede og mening koster veldig lite. Men det er veldig verdifullt for meg å vite at jeg kan bidra til at barna mine f.eks kan studere der de vil eller få kjøpt seg bolig.

Anonymkode: e0b0d...e1a

[Anonym bruker]

Man bør etterlate neste generasjoner i en litt bedre stilling enn det det du selv fikk.samtidig bør man kunne bruke en del på seg selv, så lenge deg ikke går ut over miljøet etterkommerne dine skal leve i.

Anonymkode: 2cab4...c49

[Anonym bruker]

Man må ingenting, men jeg synes det er fint å vite at jeg kan hjelpe egne barn inn på boligmarkedet ved selv å leve litt sparsommelig. Fordele byrden mellom generasjonene på en måte. Vil si det bunner litt i verdier. Har ikke behov for leve ekstravagant og økonomiske midler får heller ikke plass i likskjorten. Da føles det, for meg, mer riktig å dele med etterkommerne for at de skal få en mykere start. 

Anonymkode: 0f60e...b32

[Anonym bruker]

Jeg tenker at man skal leve det beste livet man kan mens man lever. Arver man, så supert. Bruk det på hva man måtte ønske. De etter deg glemmer deg etterhvert uansett, og det er ikke spesielt viktig for meg å etterlate meg noe her på jorden. Jeg har et hus som er nedbetalt, så da kan barna selge det og dele pengene. Resten gjør jeg som jeg vil med

Anonymkode: e4344...a90

[Anonym bruker]

Er vel sjeldent folk selger alt de har for å bruke det opp før de dør. Så de fleste arver vel en del verdier uansett 

Anonymkode: f7475...91d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Det er opp til den enkelte å bestemme. Personlig ønsker jeg helt klart å gjøre som mine foreldre og etterlate meg verdier til barna jeg har satt til verden. Jeg trenger ikke å bruke mye penger for å føle at jeg «nyter livet til det fulle» - det som gir meg glede og mening koster veldig lite. Men det er veldig verdifullt for meg å vite at jeg kan bidra til at barna mine f.eks kan studere der de vil eller få kjøpt seg bolig.

Anonymkode: e0b0d...e1a

Enig med deg. 😊❤️

Anonymkode: 917cf...a5a

[Anonym bruker]

Jeg ønsker å hjelpe barna mine alt jeg kan, men også at de skal bli selvstendige voksne som står trygt økonomisk på egne ben.

Den balansen er ikke noe problem å få til når man selv er en helt vanlig arbeider.

Jeg er også sånn bygget at jeg har met glede av den ene langhelgen jeg kan invitere med meg barn og barnebarn på, enn den to ukers ferien jeg kan ta alene.

Jeg synes også det er koseligere å betale for en parkdress til et barnebarn enn to gensere til meg selv.

Den dagen jeg dør kan ungene mine selge huset mitt og dele pengene, mer verdier enn det blir det ikke etter meg.

Anonymkode: a4cc6...d9c

[Anonym bruker]

Jeg vil mine foreldre skal bruke penger på seg selv. 
Arv er ikke viktig. 

Anonymkode: bbeae...f62

[Anonym bruker]

Dere som sier at man må jo etterlate seg arv og hjelpe barna med bolig og slikt..
I Norge er den gjennomsnittlige levealderen 80,92 år for menn, og 84,35 for kvinne.
Den gjennomsnittlige alderen for å få barn er rundt 30 år.

Det vil si at gjennomsnittlig er man over 50 år når man arver foreldrene sine, når man har kommet så langt i livet bør man vel strengt tatt ha klart å skaffe seg sin egen bolig.

Jeg personlig tenker at hva man gjør er opp til den enkelte, man bestemmer selv over egne penger og eventuelle kommende arvinger har ikke noe med hvordan man bruker sine egne penger

Anonymkode: f98a8...041

[Himmel og hav]

Jeg og mine søsken er alle over 50, godt etablerte og har alt vi trenger og mer til. Jeg vil mye heller at mine foreldre og svigerforeldre skal bruke det de ønsker av de økonomiske midlene de har for å nyte de årene de har igjen. Om det er på reiser, konserter, rengjøringshjelp, leie bolig eller hva det nå er. Vi trenger ikke arv fra dem. Det samme tenker jeg at kommer til å gjelde når jeg forlater denne verden. Da tipper jeg at mine er godt etablert og ikke lengter etter at de skal få arv. Noe etterlater jeg meg jo uansett, men jeg er ikke opptatt av å spare til arv. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er opp til den enkelte å bestemme. Personlig ønsker jeg helt klart å gjøre som mine foreldre og etterlate meg verdier til barna jeg har satt til verden. Jeg trenger ikke å bruke mye penger for å føle at jeg «nyter livet til det fulle» - det som gir meg glede og mening koster veldig lite. Men det er veldig verdifullt for meg å vite at jeg kan bidra til at barna mine f.eks kan studere der de vil eller få kjøpt seg bolig.

Anonymkode: e0b0d...e1a

Det er forhåpentligvis litt for sent den dagen man stryker med, «ungene» er jo da gjerne i 60-åra. 
 

Anonymkode: 3ef85...b0f

[Anonym bruker]

Har sagt til mine foreldre, at de må bruke pengene på seg selv, reise og kose seg mens de er fortsatt friske. 
Det samme tenker jeg om oss og, men kommer til å hjelpe barna gjennom skole/bil/hus eller leilighet , mens de er unge og ikke har spart nok selv.

Huset vårt eller kanskje leilighet i fremtiden kan de jo selge og dele.

Vet om nok av folk som går og venter på arv…. 

Anonymkode: ae185...67c

[Anonym bruker]

Hvorfor vente til man er død hvis man ønsker å hjelpe barna? Da er de jo gjerne voksne og etablert selv. Har man mulighet må det være bedre å hjelpe mens man er i live og oppleve at de får glede av de? Personlig vil jeg heller at mine foreldre skal bruke mer penger nå og få glede av de. Men kan gjerne feks gi barnebarna litt når de trenger det eller spandere ferie på barn/barnebarn. 

Anonymkode: d9147...afa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er forhåpentligvis litt for sent den dagen man stryker med, «ungene» er jo da gjerne i 60-åra. 
 

Anonymkode: 3ef85...b0f

Det er mange måter å hjelpe barna på mens de fortsatt er unge. Man kan for eksempel leve sparsommelig og ta opp lite gjeld, slik at man kan kausjonere for bolig eller bidra økonomisk til studier.

Det jeg arver av mine foreldre kommer til å gå direkte til mine barn, som vil være midt i etableringsfasen når de arver, gitt at mine foreldre lever til de når gjennomsnittlig levealder. Så vil arven etter meg gå til deres barn igjen. Og så videre.

Det er slik jeg ønsker å gjøre det. Jeg nekter å forbruke det mine foreldre har jobbet hardt for å etterlate seg i en innbilt tro på at jeg må bruke masse penger for å føle at jeg «lever livet til det fulle». 
Jeg aner ikke hvordan verden ser ut når barna mine er midt i livet og barnebarna mine er små. Ingenting trenger å være som det er i dag når der gjelder økonomi, velferdsstat eller annet. For meg gir det mest sjelero å vite at jeg kan bidra for etterkommerne mine hvis det trengs.

Anonymkode: e0b0d...e1a

[Anonym bruker]

Personlig synes jeg det er bedre å hjelpe ungene mens de er i etableringsfasen enn at arven spares til de er godt voksne. 
 

Vi arvet mine foreldre da vi var godt over 50. De levde sparsommelig og «sparte» til jeg og min søster skulle arve. Noe som egentlig var helt meningsløst, for da vi først arvet satt vi med nesten nedbetalte boliger, hytte på fjellet og ungdommer som var på vei it i voksenverden. Det hadde faktisk vært bedre om de bidro da vi var i etableringsfasen eller da ungdommene begynte å koste mye. 
 

Vi har datt av deler av foreldrearven som skal gå videre til våre barn når de etablerer deg. De får er solid tilskudd til hver sin første bolig

Anonymkode: d6a1c...888

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Personlig synes jeg det er bedre å hjelpe ungene mens de er i etableringsfasen enn at arven spares til de er godt voksne. 
 

Vi arvet mine foreldre da vi var godt over 50. De levde sparsommelig og «sparte» til jeg og min søster skulle arve. Noe som egentlig var helt meningsløst, for da vi først arvet satt vi med nesten nedbetalte boliger, hytte på fjellet og ungdommer som var på vei it i voksenverden. Det hadde faktisk vært bedre om de bidro da vi var i etableringsfasen eller da ungdommene begynte å koste mye. 
 

Vi har datt av deler av foreldrearven som skal gå videre til våre barn når de etablerer deg. De får er solid tilskudd til hver sin første bolig

Anonymkode: d6a1c...888

Men da kom jo arven godt med da, hvis den brukes som et solid innskudd til barnebarnas bolig?

Anonymkode: e0b0d...e1a

[Anonym bruker]

Jeg blir å arve gjeld etter foreldre som nyter livet til det fulle. Jeg unner de det, men ser jo også de kunne vært flinkere til å disponere slik at de kunne "nydt" mer i dag. 

Alt jeg har har jeg jobbet for selv. Jeg er alene og blir ikke å kunne hjelpe mine barn i etableringsfasen med penger eller arv. Det eneste jeg kan hjelpe de med er å bli smart med pengene de har og tjener og praktisk hjelp. Jeg er stolt over hva jeg har klart utifra ingenting men også trist over at mine barn ikke kommer i en bedre økonomisk posisjon av det. Derfor ønsker jeg å ha nedbetalt bolig slik at mine barn forhåpentligvis kan selge denne og hjelpe sine egne barn i etableringsfasen.

Anonymkode: a1db4...cc5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Jeg blir å arve gjeld etter foreldre som nyter livet til det fulle. Jeg unner de det, men ser jo også de kunne vært flinkere til å disponere slik at de kunne "nydt" mer i dag. 

Alt jeg har har jeg jobbet for selv. Jeg er alene og blir ikke å kunne hjelpe mine barn i etableringsfasen med penger eller arv. Det eneste jeg kan hjelpe de med er å bli smart med pengene de har og tjener og praktisk hjelp. Jeg er stolt over hva jeg har klart utifra ingenting men også trist over at mine barn ikke kommer i en bedre økonomisk posisjon av det. Derfor ønsker jeg å ha nedbetalt bolig slik at mine barn forhåpentligvis kan selge denne og hjelpe sine egne barn i etableringsfasen.

Anonymkode: a1db4...cc5

Er også alene og tenker i samme bane. MEN er jeg usikker hvordan det vil egentlig fungerer med en nedbetalt bolig- hvis du havner på et sykehjem og kommunen tar beslag på boligen, vil barna da egentlig få ingenting? Noen som vet? 

Anonymkode: ad7d0...f25

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Er også alene og tenker i samme bane. MEN er jeg usikker hvordan det vil egentlig fungerer med en nedbetalt bolig- hvis du havner på et sykehjem og kommunen tar beslag på boligen, vil barna da egentlig få ingenting? Noen som vet? 

Anonymkode: ad7d0...f25

Kommunen tar ikke boligens om du havner på sykehjem. Kommunen rører ikke formue. De tar betalt 75-85% av månedlige inntekter etter at fribeløpet er trukket fra (alt ettersom hva som er over og under 1G). Det som gjerne har vært et problem er i de tilfellene ektefellen med høyest pensjon havner på sykehjem. Da kan den gjenboende få problemer med sine månedlige utgifter ettersom det meste av ektefelles inntekt forsvinner til betaling av sykehjemsplassen. 

Anonymkode: be1aa...0e9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Kommunen tar ikke boligens om du havner på sykehjem. Kommunen rører ikke formue. De tar betalt 75-85% av månedlige inntekter etter at fribeløpet er trukket fra (alt ettersom hva som er over og under 1G). Det som gjerne har vært et problem er i de tilfellene ektefellen med høyest pensjon havner på sykehjem. Da kan den gjenboende få problemer med sine månedlige utgifter ettersom det meste av ektefelles inntekt forsvinner til betaling av sykehjemsplassen. 

Anonymkode: be1aa...0e9

Betyr det at de tar 75-85% av pensjonen? Og uansett hvor liten pensjon man får som enslig, så beholder den enslige boligen og formuen? 

Anonymkode: ad7d0...f25

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Betyr det at de tar 75-85% av pensjonen? Og uansett hvor liten pensjon man får som enslig, så beholder den enslige boligen og formuen? 

Anonymkode: ad7d0...f25

Slik de er nå inngår alt av inntekter slik at det ikke bare er pensjonen som berøres med også andre inntekter (f.eks. renteinntekter, leieinntekter, aksjeutbytte osv). Formuen røres ikke (boligen er en del av formuen). Du kan lese mer om det her (eller på andre sider som omtaler reglene for betaling av sykehjemsplass): https://forsvaretsseniorforbund.no/resources/hva-skjer-med-okonomien-nar-jeg-havner-pa-sykehjem.pdf

Anonymkode: be1aa...0e9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Betyr det at de tar 75-85% av pensjonen? Og uansett hvor liten pensjon man får som enslig, så beholder den enslige boligen og formuen? 

Anonymkode: ad7d0...f25

Ja man beholder bolig og formue. Ca 75% sv pensjonen går til opphold på sykehjem (all inclusive der:) )

Anonymkode: d6a1c...888

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Det er opp til den enkelte å bestemme. Personlig ønsker jeg helt klart å gjøre som mine foreldre og etterlate meg verdier til barna jeg har satt til verden. Jeg trenger ikke å bruke mye penger for å føle at jeg «nyter livet til det fulle» - det som gir meg glede og mening koster veldig lite. Men det er veldig verdifullt for meg å vite at jeg kan bidra til at barna mine f.eks kan studere der de vil eller få kjøpt seg bolig.

Anonymkode: e0b0d...e1a

Tenker du det er sannsynlig at du dør før de har begynt å studere? Min yngste er 16 nå, selv er jeg 54, men regner med å holde ut både til han har studert seg ferdig og skaffet seg bolig...

Anonymkode: ea138...ac1

[Anonym bruker]

Har ingen muligheter til å hjelpe barna min med noe i levende livet utenom tak over hodet så fått feil foreldre her. 

Anonymkode: f89c2...a40