Hvordan hjelpe tenåringen med sin første forelskelse?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Som foreldre skal vi være der for barna våre. Romme de sterke følelsene som kommer i slike situasjoner. Gi trøst. Være der. Være trygg. Bekrefte at det er vanskelig akkurat nå. 
Og så finner han ut av det. Han blir en erfaring rikere, og vet mer om sine egne følelser og reaksjoner til neste gang. 
 

Den første forelskelsen er en del av livet. Det er fint og sunt selv om det også er vanskelig.
Han kommer til å få matlysten tilbake. 
 

Vi må tåle at barna våre har det vondt og vanskelig uten å måtte fikse alt mulig. Det er slik de etterhvert kan bli trygge og robuste voksne selv. 

Anonymkode: 920cc...e0c

Ja, selvfølgelig. Det er akkurat det jeg mener også. Det er ikke noe godt å kjenne på angst og uro og da kan voksne med sin livserfaring komme med noen tips og triks. Det er det ingenting galt med. 

Anonymkode: 983d1...934

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Pass på at han ikke utvikler synlig sjalusi og kontrollboks. Det du beskriver høres skummelt ut. Han må lære å stole på kjæresten. Jeg hadde blitt veldig bekymret for min datter om hun ble sammen med en så usikker gutt som viste behov for å vite hva min datter gjorde hele tiden.

Anonymkode: ce133...e98

Han er veldig opptatt av å ikke mase og sjekker ikke hele tiden. Det var et innspill jeg hadde  til hvordan det er å være ung i dag i forhold til da jeg var ung. Da ventet vi på at hustelefonen skulle ringe. Han synes at jenta er helt topp og er redd for å miste det igjen. Han vet at han ikke må være kontrollerende. Han spør meg om hjelp til hvordan han kan takle sitt eget stress og det er ganske voksent gjort, synes jeg. 

Anonymkode: 983d1...934

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror årsaken til økende psykisk sykdom his ungdom heller er det at foreldre hele tiden skal veilede barna og passe på at de aldri kjenner på vonde følelser. Vi skal være empatiske og fikse alt mulig. Den dagen de står på bar bakke og må takle det selv, så blir det mye vanskeligere. Så klart man skal snakke om følelser, og så klart man skal ha empati om de har det vanskelig, men hva med å lære dem at «følelsene er der, de føles ekte og grusomme, hva kan vi gjøre med det?» det er mye bedre å lære dem at de må finne ut noe selv enn at mamma og pappa skal løse floken

Anonymkode: 428b8...c69

Det er godt mulig det og det er akkurat det jeg er opptatt av også. Jeg mener ikke at jeg skal fikse alt og ikke la han kjenne på vonde følelser. Vonde følelser er en del av livet, men å bli møtt med empati og forståelse, når man deler noe vanskelig, det synes jeg alle fortjener. Den første forelskelsen er vanskelig for mange og kanskje kan tips og triks fra noen med mer erfaring være nyttig. Det betyr ikke at jeg ikke lar han kjenne på det som er vanskelig. 

Anonymkode: 983d1...934

[Anonym bruker]

Hvorfor skal man sykeliggjøre normale ting?

Han har ikke angst, det er en tøff diagnose 

Han er forelsket, og det er helt vanlig å miste matlysten og føle seg sårbar og nervøs i en sånn fase. Det er ikke en sykdom.

Snakk med han, få han til å føle seg normal, øve seg på å takle også slike følelser.

Anonymkode: fbe4e...045

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Gutten min på snart 15 år har fått seg kjæreste og det gir han så mye angst. Han er konstant urolig for at hun ikke skal ta kontakt og for at han skal miste henne. Han går med høy puls og har ikke matlyst. I går fikk han kun i seg en smoothie som jeg laget, fordi han ikke klarer å spise. Han er ganske slank fra før. Noen som har erfaring? 

Anonymkode: 983d1...934

Gråter han om natta? Sliter han med å sove? Er han svimmel? Er han kvalm? Har han kasta opp? Føler han at han skal besvime? Har han oftere avføring enn normalt?

Anonymkode: 1d0bb...d65

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Gråter han om natta? Sliter han med å sove? Er han svimmel? Er han kvalm? Har han kasta opp? Føler han at han skal besvime? Har han oftere avføring enn normalt?

Anonymkode: 1d0bb...d65

Hvorfor spør du om alt dette?

Anonymkode: 983d1...934

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Det han trenger mest veiledning i er at man ikke eier et menneske fordi at man er kjærester. Å sjekke snapkartet og være opphengt i hva kjæresten gjør når de ikke er sammen er ting han må få hjelp til å legge fra seg om han skal ha håp om et fungerende forhold. 
 

Man skal absolutt ta tenåringenes følelser på alvor, det innebærer å gi dem beskjed om uakseptable forventninger. Om han kun er rolig når de er sammen blir han dessverre ingen god kjæreste. 

Anonymkode: d5924...387

Å rull inn. Det er INGENTING ved det hi skriver som tilsier at sønnen har et ønske om å «eie» eller kontrollere jenta! Et ungt menneske, gutt som jente, kan helt fint føle seg redd, usikker og sårbar når de står midt i en forelskelse uten at det innebærer at de er psykopater altså!

Anonymkode: 77bfc...0e0

[Anonym bruker]

Håper foresten ikke dette er kjæresten til min datter. Hun fikk også kjæreste nå på slutten av ferien og han bor en time unna oss. Hun skal møte han denne uken for å gi han genseren tilbake og slå opp fordi han har forandret seg så mye siste to ukene. Hun nekter å slå opp via melding og skal ta det ansikt til ansikt…

Anonymkode: 428b8...c69

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Håper foresten ikke dette er kjæresten til min datter. Hun fikk også kjæreste nå på slutten av ferien og han bor en time unna oss. Hun skal møte han denne uken for å gi han genseren tilbake og slå opp fordi han har forandret seg så mye siste to ukene. Hun nekter å slå opp via melding og skal ta det ansikt til ansikt…

Anonymkode: 428b8...c69

Eller kanskje det hadde vært like greit, så hadde han fått erfaring med kjærlighetssorg først som sist? 
De fleste av oss skal gjennom noen kjipe runder med kjærlighetssorg. Dattera di også.

Vondt der og da, men det gir verdifulle erfaringer.

Anonymkode: 77bfc...0e0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Eller kanskje det hadde vært like greit, så hadde han fått erfaring med kjærlighetssorg først som sist? 
De fleste av oss skal gjennom noen kjipe runder med kjærlighetssorg. Dattera di også.

Vondt der og da, men det gir verdifulle erfaringer.

Anonymkode: 77bfc...0e0

Jeg er da fullstendig klar over at de skal gjennom dette. Jeg har sittet flere ganger med barn med kjærlighetssorg. Det gjelder jo ikke bare den første kjæresten, men det blir verre og verre dess eldre de blir. Eldste er nå 25 og har kjæreste i utlandet. Det er mange samtaler om det å takle følelsene rundt det. Men hun er eldre da, og har flere erfaringer.

Klart det ikke er like greit at han blir dumpet når han har det sånn som han har det nå. Jeg håper i alle fall de er sammen en stund jeg da

Anonymkode: 428b8...c69

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er da fullstendig klar over at de skal gjennom dette. Jeg har sittet flere ganger med barn med kjærlighetssorg. Det gjelder jo ikke bare den første kjæresten, men det blir verre og verre dess eldre de blir. Eldste er nå 25 og har kjæreste i utlandet. Det er mange samtaler om det å takle følelsene rundt det. Men hun er eldre da, og har flere erfaringer.

Klart det ikke er like greit at han blir dumpet når han har det sånn som han har det nå. Jeg håper i alle fall de er sammen en stund jeg da

Anonymkode: 428b8...c69

Jeg har aldri påstått at du ikke er klar over at de fleste skal gjennom en kjærlighetssorg. Hva er det du er så på tuppa for?

Dette er åpenbart er forhold som ikke er så godt for gutten. Kanskje hadde det vært bedre å rive av plasteret hardt og brutalt.

Eller kanskje ikke. Poenget her er uansett at en mor SELVSAGT støtter og prøver å hjelpe sønnen sin/dattera si gjennom en vanskelig periode.

 

Anonymkode: 77bfc...0e0

[Anonym bruker]

Herregud da. Hvem her har ikke mista matlysten av forelskelse da de var unge? Det er ikke sykelig eller unormalt, enten du er jente eller gutt! 
HI; syns du skal lese denne:

Dagens syn på barneoppdragelse gjør barna mindre robuste, mener psykolog (aftenposten.no)

Anonymkode: ec81d...56b

[Anonym bruker]

"Psykologen mener foreldre må tilby barna en motvekt i et samfunn preget av fokus på fasade.

– I dag forsøker vi å beskytte barna mot ubehagelige følelser i stedet for å hjelpe dem med å håndtere dem. Når vi beskytter barna mot alt ubehag og løser alle problemene for dem, mister de eierskap til eget liv.

Det er positivt at foreldre vil beskytte barna mot det som er vanskelig og vondt, men strikken er dratt for langt, mener Warholm.

– Det er som om vi tenker at barn ikke skal kjenne på slikt, men disse følelsene er jo en del av livet, og derfor er det så viktig å øve seg på å håndtere dem.

Warholm trekker frem utenforskap som et typisk eksempel. Hun mener frykten for ensomhet gjør at foreldre tenker at alle situasjoner der barnet blir avvist, er skadelig.

– Det kan ofte bli mye drama når et barn utestenges fra lek, og vi ringer rundt til de andre foreldrene i frykt for at barnet tar skade av å bli holdt utenfor én gang. Slik er det jo ikke. Det er smertefullt å bli avvist, og å møte trøst og forståelse for følelsene i situasjonen er viktig. Men å signalisere til barnet at slikt ikke skal skje, er å gi barnet helt urealistiske forventninger til livet. Denne erfaringen gjør tvert imot at barnet utvikler medfølelse med andre barn som blir utestengt, og gjør det bedre rustet for fremtiden."

Anonymkode: ec81d...56b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Herregud da. Hvem her har ikke mista matlysten av forelskelse da de var unge? Det er ikke sykelig eller unormalt, enten du er jente eller gutt! 
HI; syns du skal lese denne:

Dagens syn på barneoppdragelse gjør barna mindre robuste, mener psykolog (aftenposten.no)

Anonymkode: ec81d...56b

Den har jeg lest fra før og jeg prøver da ikke å beskytte barna mine fra vonde følelser. Jeg ønsker å hjelpe dem med å håndtere dem. Det er ingenting av det jeg har skrevet som sier at jeg pakker sønnen min inn i bomull. Jeg lurte på om noen hadde lignende erfaring. 

Anonymkode: 983d1...934