Hvordan hjelpe tenåringen med sin første forelskelse?

[Anonym bruker]

Gutten min på snart 15 år har fått seg kjæreste og det gir han så mye angst. Han er konstant urolig for at hun ikke skal ta kontakt og for at han skal miste henne. Han går med høy puls og har ikke matlyst. I går fikk han kun i seg en smoothie som jeg laget, fordi han ikke klarer å spise. Han er ganske slank fra før. Noen som har erfaring? 

Anonymkode: 983d1...934

[Anonym bruker]

Ligg unna! Dette må han finne ut av selv. Mamma kan ikke feie gulvet for ham gjennom alt.

Anonymkode: e7dcc...729

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Ligg unna! Dette må han finne ut av selv. Mamma kan ikke feie gulvet for ham gjennom alt.

Anonymkode: e7dcc...729

Så teit du er! Når han kommer til meg for hjelp, så vil jeg selvfølgelig hjelpe. Jeg er bare veldig takknemlig for at han fortalte meg det. Han har ikke vært seg selv på et par uker. 

Anonymkode: 983d1...934

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Så teit du er! Når han kommer til meg for hjelp, så vil jeg selvfølgelig hjelpe. Jeg er bare veldig takknemlig for at han fortalte meg det. Han har ikke vært seg selv på et par uker. 

Anonymkode: 983d1...934

Dette er jo en del av livet, det kan ikke gi han angst. Han må lære seg å takle det, og det kan ikke du gjøre for ham. Om du skal rydde veien for ham får han ikke gjort egne erfaringer. Og egne erfaringer trenger han !

Anonymkode: e7dcc...729

[Anonym bruker]

Du kan jo ikke hjelpe han med dette. Hvis han skal ha kjæreste må han lære seg å stole på henne. Om han viser henne at han er så needy så er det ikke lenge før hun trekker seg unna. 
 

 

Anonymkode: d5924...387

[ReneRene]

Har han opplevd tap tidligere?  Det er ikke vanlig at ungdom får angst fordi de er redde for å miste kjæresten. De lever som regel mer på en rosa sky og tenker ikke slike bekymringer.

Så du bør prate med ham og finne ut hva som ligger i bunn her. Når han allerede nå har så store problemer med å være plaget av tanken på å bli sviktet/ avvist eller forlatt, så vil det nok ikke gi deg lenger frem heller, så finn ut hvorfor han sliter så hardt med dette. 

Endret 20. august 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om det er fordi han er gutt du/han får så lite empatiske svar…? Ville man svart det samme om det var ei jente som slutta å spise fordi hun gikk rundt og var redd for å miste kjæresten sin? 
 

Sønnen din høres nydelig ut. Men det ER slik at han må lære seg å håndtere disse følelsene. Snakk masse med ham, oppmuntre ham til å finne på ting med andre som får tankene hans vekk fra kjæresten en stund. Han må lære seg viktigheten av å beholde noe som er «sitt», så han ikke står på bar bakke om det blir slutt. Så utnytt det at han har tillit til deg og snakker med deg - da kan du veilede ham.

Anonymkode: 77bfc...0e0

[Anonym bruker]

Hvis han har angst for å bli forlatt av en kjæreste, så tror jeg dette stiller dypere enn hva en mamma kan bidra med. Det er absolutt ikke normalt, og jenta kommer ikke til å holde ut i lengden. Dette er også er forhold som etter all sannsynlighet vil ta slutt, og det kommer til å bli et mareritt for ham. Her må det inn andre enn mamma tenker jeg

Anonymkode: 428b8...c69

[Anonym bruker]

Uff, stakkar, han har det ikke greit om dagen, og jeg vil si han trenger mer hjelp enn mamma kan gi. Han har jo ikke kjærlighetssorg engang....

Jeg har to gutter på 19 og 22 år selv, og har sett både lykkelig og ulykkelig kjærlighet på nært hold, også kjærlighetssorg. 

Det er klart det er mye føleser i sving i tenåringene, og ikke alt er like lett å håndtere. Men at en lykkelig forelsket gutt skal få så angst at han ikke klarer spise, av frykt for å miste, det høres ikke normalt ut for meg. Jeg tenker han trenger hjelp til å sortere, håndtere og leve med dette. Det å bli forelsket, vise det, og få kjæreste, betyr at man er villig til å ta sjansen på å bli såret og/eller forlatt, for man har aldri noen garantier for den andre personens følelser (og vi voksne vet at det særlig gjelder tenåringer, selv om de selvfølgelig tror de "elsker for livet").

Dere må snakke sammen om dette, og snakke om å få hjelp til å håndtere dette. 

Anonymkode: fbe4e...045

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg lurer på om det er fordi han er gutt du/han får så lite empatiske svar…? Ville man svart det samme om det var ei jente som slutta å spise fordi hun gikk rundt og var redd for å miste kjæresten sin? 
 

Sønnen din høres nydelig ut. Men det ER slik at han må lære seg å håndtere disse følelsene. Snakk masse med ham, oppmuntre ham til å finne på ting med andre som får tankene hans vekk fra kjæresten en stund. Han må lære seg viktigheten av å beholde noe som er «sitt», så han ikke står på bar bakke om det blir slutt. Så utnytt det at han har tillit til deg og snakker med deg - da kan du veilede ham.

Anonymkode: 77bfc...0e0

Tusen takk for fint svar. Ja, prater og prater hele tiden om viktigheten av å gå ut med venner og fortsette med sitt. Veileder han i å puste rolig, høre på musikk han liker og sier at uansett hvor mye han stresser, så påvirker ikke det utfallet. 

Tror nok det er fordi han er gutt at jeg får slike svar, ja. Husker godt selv den uroen jeg følte, hvis jeg ikke hadde hørt noe fra kjæresten på en stund. Nå er man jo i tillegg på nett hele tiden og kan se hvor den andre befinner seg, så da er det vel ikke så rart at man blir urolig. Vi snakker sammen hele tiden, men han er tydelig nervøs. 

Anonymkode: 983d1...934

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Tusen takk for fint svar. Ja, prater og prater hele tiden om viktigheten av å gå ut med venner og fortsette med sitt. Veileder han i å puste rolig, høre på musikk han liker og sier at uansett hvor mye han stresser, så påvirker ikke det utfallet. 

Tror nok det er fordi han er gutt at jeg får slike svar, ja. Husker godt selv den uroen jeg følte, hvis jeg ikke hadde hørt noe fra kjæresten på en stund. Nå er man jo i tillegg på nett hele tiden og kan se hvor den andre befinner seg, så da er det vel ikke så rart at man blir urolig. Vi snakker sammen hele tiden, men han er tydelig nervøs. 

Anonymkode: 983d1...934

Det er helt normale tanker og ingenting mamma kan hjelpe med. Hva tenker du at du skal gjøre da? Snakke med kjæresten for han? 

Anonymkode: d5924...387

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Uff, stakkar, han har det ikke greit om dagen, og jeg vil si han trenger mer hjelp enn mamma kan gi. Han har jo ikke kjærlighetssorg engang....

Jeg har to gutter på 19 og 22 år selv, og har sett både lykkelig og ulykkelig kjærlighet på nært hold, også kjærlighetssorg. 

Det er klart det er mye føleser i sving i tenåringene, og ikke alt er like lett å håndtere. Men at en lykkelig forelsket gutt skal få så angst at han ikke klarer spise, av frykt for å miste, det høres ikke normalt ut for meg. Jeg tenker han trenger hjelp til å sortere, håndtere og leve med dette. Det å bli forelsket, vise det, og få kjæreste, betyr at man er villig til å ta sjansen på å bli såret og/eller forlatt, for man har aldri noen garantier for den andre personens følelser (og vi voksne vet at det særlig gjelder tenåringer, selv om de selvfølgelig tror de "elsker for livet").

Dere må snakke sammen om dette, og snakke om å få hjelp til å håndtere dette. 

Anonymkode: fbe4e...045

Ja, enig med deg. Vi snakker sammen hele tiden og jeg er glad for at han kommer til meg. Søker selvfølgelig hjelp hvis dette fortsetter. De skal møtes på onsdag, så kanskje det kan roe det noe. Hun bor en time unna. 

Anonymkode: 983d1...934

[Anonym bruker]

Veileder i å puste rolig pga en kjæreste han ikke kan kontrollere? Dette er jo helt vilt! Kanskje han må ha en prat med helsesykepleier? Mamma kan hvertfall ikke løse dette for ham. Og det hadde vært klin likt svar om det var en jente.

Anonymkode: e7dcc...729

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er helt normale tanker og ingenting mamma kan hjelpe med. Hva tenker du at du skal gjøre da? Snakke med kjæresten for han? 

Anonymkode: d5924...387

Jammen ikke rart at ungdom får psykiske problemer,  hvis ikke foreldre kan forsøke å hjelpe med vanskelige tanker. Hvis ungdommen blir møtt med: «Dette må du lære deg og takle alene, gutten min», så er vi som samfunn på vei et helt feil sted. 

Skal selvfølgelig ikke snakke med kjæresten, men komme med innspill til hvordan han kan takle de vanskelige tankene og leve med den uroen han føler. 

Anonymkode: 983d1...934

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Veileder i å puste rolig pga en kjæreste han ikke kan kontrollere? Dette er jo helt vilt! Kanskje han må ha en prat med helsesykepleier? Mamma kan hvertfall ikke løse dette for ham. Og det hadde vært klin likt svar om det var en jente.

Anonymkode: e7dcc...729

Så frekk du er. Mulig han må snakke med helsesykepleier, ja. Mamma skal ikke løse det, men man møter da barnet sitt på en empatisk måte når han tydelig har det vondt. Følelser er alltid ekte. Om det er toåringen i trass eller tenåringen med angst, så tar jeg det på alvor og det skal man. Det er det ingen tvil om! 

Anonymkode: 983d1...934

[Anonym bruker]

Å møte barnet sitt med empati og prate med dem om følelsene de har er jo ikke det samme som at mor/far skal fikse alt🙈

Så heldig du er som har en gutt som tør å åpne seg for deg. Jeg vet i alle fall at min beste medisin for egen uro/ angst er å få snakket høyt om hvordan jeg har det før det setter seg helt fast.

Jeg tenker at en prat om hvordan man kan gi hverandre rom selv om man er et par er en av de viktige temaene. Sånn at løsningen hans ikke blir å kontrollere kjæresten, men gi rom til seg selv å føle også de vanskelige følelsene uten at det blir katastrofe.

❤️

Anonymkode: 45102...315

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Å møte barnet sitt med empati og prate med dem om følelsene de har er jo ikke det samme som at mor/far skal fikse alt🙈

Så heldig du er som har en gutt som tør å åpne seg for deg. Jeg vet i alle fall at min beste medisin for egen uro/ angst er å få snakket høyt om hvordan jeg har det før det setter seg helt fast.

Jeg tenker at en prat om hvordan man kan gi hverandre rom selv om man er et par er en av de viktige temaene. Sånn at løsningen hans ikke blir å kontrollere kjæresten, men gi rom til seg selv å føle også de vanskelige følelsene uten at det blir katastrofe.

❤️

Anonymkode: 45102...315

Ja, veldig godt poeng! Tusen takk❤️

Ja, jeg tror at alt som deles føles lettere. 

Anonymkode: 983d1...934

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Jammen ikke rart at ungdom får psykiske problemer,  hvis ikke foreldre kan forsøke å hjelpe med vanskelige tanker. Hvis ungdommen blir møtt med: «Dette må du lære deg og takle alene, gutten min», så er vi som samfunn på vei et helt feil sted. 

Skal selvfølgelig ikke snakke med kjæresten, men komme med innspill til hvordan han kan takle de vanskelige tankene og leve med den uroen han føler. 

Anonymkode: 983d1...934

Det han trenger mest veiledning i er at man ikke eier et menneske fordi at man er kjærester. Å sjekke snapkartet og være opphengt i hva kjæresten gjør når de ikke er sammen er ting han må få hjelp til å legge fra seg om han skal ha håp om et fungerende forhold. 
 

Man skal absolutt ta tenåringenes følelser på alvor, det innebærer å gi dem beskjed om uakseptable forventninger. Om han kun er rolig når de er sammen blir han dessverre ingen god kjæreste. 

Anonymkode: d5924...387

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det han trenger mest veiledning i er at man ikke eier et menneske fordi at man er kjærester. Å sjekke snapkartet og være opphengt i hva kjæresten gjør når de ikke er sammen er ting han må få hjelp til å legge fra seg om han skal ha håp om et fungerende forhold. 
 

Man skal absolutt ta tenåringenes følelser på alvor, det innebærer å gi dem beskjed om uakseptable forventninger. Om han kun er rolig når de er sammen blir han dessverre ingen god kjæreste. 

Anonymkode: d5924...387

Nei, nettopp. Dette er gode tips. De har hatt et forhold online og bare møttes tre ganger, så det er veldig nytt. Han tror ikke at han eier henne, absolutt ikke og han er veldig nøye på at han ikke skal være for «på». 

Anonymkode: 983d1...934

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det han trenger mest veiledning i er at man ikke eier et menneske fordi at man er kjærester. Å sjekke snapkartet og være opphengt i hva kjæresten gjør når de ikke er sammen er ting han må få hjelp til å legge fra seg om han skal ha håp om et fungerende forhold. 
 

Man skal absolutt ta tenåringenes følelser på alvor, det innebærer å gi dem beskjed om uakseptable forventninger. Om han kun er rolig når de er sammen blir han dessverre ingen god kjæreste. 

Anonymkode: d5924...387

Det var dette jeg også tenkte. Her må HI bruke tid på å innprente godt og grundig at man aldri skal "eie" eller utøve kontroll over andre mennesker på den måten. Greit nok med egne barn opp til en viss alder, at man må ha litt kontroll og oversikt, men ikke overfor jevnaldrende/voksne. Hun må trygge ham i at å øve seg på å stole på kjærester og vise dem tillit er svært viktig. 

Ellers kan det være greit å normalisere at man ofte mister apetitten som nyforelsket, og at de fleste er litt redd for å ikke være god nok, bli dumpet osv., men at siden det er veldig normal så må man bare øve på å håndtere følelsene. De vil også dempe seg når forholdet er mer etablert og man er tryggere på hverandre fordi man kjenner hverandre bedre.

Anonymkode: bb461...4a7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for fint svar. Ja, prater og prater hele tiden om viktigheten av å gå ut med venner og fortsette med sitt. Veileder han i å puste rolig, høre på musikk han liker og sier at uansett hvor mye han stresser, så påvirker ikke det utfallet. 

Tror nok det er fordi han er gutt at jeg får slike svar, ja. Husker godt selv den uroen jeg følte, hvis jeg ikke hadde hørt noe fra kjæresten på en stund. Nå er man jo i tillegg på nett hele tiden og kan se hvor den andre befinner seg, så da er det vel ikke så rart at man blir urolig. Vi snakker sammen hele tiden, men han er tydelig nervøs. 

Anonymkode: 983d1...934

Pass på at han ikke utvikler synlig sjalusi og kontrollboks. Det du beskriver høres skummelt ut. Han må lære å stole på kjæresten. Jeg hadde blitt veldig bekymret for min datter om hun ble sammen med en så usikker gutt som viste behov for å vite hva min datter gjorde hele tiden.

Anonymkode: ce133...e98

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jammen ikke rart at ungdom får psykiske problemer,  hvis ikke foreldre kan forsøke å hjelpe med vanskelige tanker. Hvis ungdommen blir møtt med: «Dette må du lære deg og takle alene, gutten min», så er vi som samfunn på vei et helt feil sted. 

Skal selvfølgelig ikke snakke med kjæresten, men komme med innspill til hvordan han kan takle de vanskelige tankene og leve med den uroen han føler. 

Anonymkode: 983d1...934

Jeg tror årsaken til økende psykisk sykdom his ungdom heller er det at foreldre hele tiden skal veilede barna og passe på at de aldri kjenner på vonde følelser. Vi skal være empatiske og fikse alt mulig. Den dagen de står på bar bakke og må takle det selv, så blir det mye vanskeligere. Så klart man skal snakke om følelser, og så klart man skal ha empati om de har det vanskelig, men hva med å lære dem at «følelsene er der, de føles ekte og grusomme, hva kan vi gjøre med det?» det er mye bedre å lære dem at de må finne ut noe selv enn at mamma og pappa skal løse floken

Anonymkode: 428b8...c69

[Anonym bruker]

Men han tørker seg selv på toalettet, eller?

Anonymkode: 92f08...7b8

[Anonym bruker]

Som foreldre skal vi være der for barna våre. Romme de sterke følelsene som kommer i slike situasjoner. Gi trøst. Være der. Være trygg. Bekrefte at det er vanskelig akkurat nå. 
Og så finner han ut av det. Han blir en erfaring rikere, og vet mer om sine egne følelser og reaksjoner til neste gang. 
 

Den første forelskelsen er en del av livet. Det er fint og sunt selv om det også er vanskelig.
Han kommer til å få matlysten tilbake. 
 

Vi må tåle at barna våre har det vondt og vanskelig uten å måtte fikse alt mulig. Det er slik de etterhvert kan bli trygge og robuste voksne selv. 

Anonymkode: 920cc...e0c

[Himmel og hav]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Men han tørker seg selv på toalettet, eller?

Anonymkode: 92f08...7b8

Hva er det for slags svar? 

Til deg og alle de andre som mener at man "bare må finne ut av ting selv". Fra hvilken alder gjelder det? Kanskje det er her svaret på økende psykiske vansker hos unge mennesker ligger? At de har foreldre som mener at alt som har med følelser å gjøre må de finne ut av selv og i hvert fall ikke søke råd hos foreldrene sine som kunne ha erfaringer i et terreng de ikke selv har vært i før.