Ungdom med spiseforstyrrelser

[Anonym bruker]

Jeg antar det er flere her inne, dessverre, som har ungdommer som er eller har vært borti dette. Og for å slippe kommentarer og krangling rundt det, så må jeg understreke at vi aldri har hatt fokus på vekt, slanking el. her hjemme, så det er ikke sånn at vi har trigget noe.

Jeg har en 16-åring som var på god vei inn i spiseforstyrrelser på vårparten, men der tror jeg vi oppdaget det tidsnok. Fastlegen mente det ikke var alvorlig nok til å henvise til BUP fordi han ikke var undervektig, selv om han hadde gått ned over 15 kg på under et halvt år, høydeveksten hadde stoppet opp og han trente overdrevet mye. Heldigvis fikk vi hjelp på ROS og klarte å snu det rundt. Nå er han i tilfriskningsfasen, altså vi har fått beskjed om å trekke oss tilbake og gi ham kontroll selv igjen etter en periode med strenge kostholdsplaner, veiing, redusert trening og samtaleterapi for både ham og oss.

I tillegg til dette er jeg bekymret for eldstemann på 20 år som flyttet ut for en liten måned siden, til en by et annet sted i landet, og som tidligere nok har vært litt i grenseland. Han har ADHD og reguleringsvansker i utgangspunktet, og flyttingen har stresset ham veldig. Han sier selv at han spiser for lite, og på en kortvisitt hjemme så jeg at han hadde tapt vekt, så blekere ut og spiste bare rundt en femtedel av det han pleier. Han trener også veldig mye og har de siste par årene vært veldig god på å spise nok og riktig, men nå ser det ut for å gå i feil retning igjen. 

Jeg kjenner at jeg er ganske fortvilet og usikker. Med 16-åringen forstår jeg jo at jeg må gi slipp og stoler på dem i ROS, som tross alt har mye erfaring, men jeg synes det er utrolig vanskelig fordi jeg ser at han fortsatt tidvis strever med å spise. Og med eldstemann er er jeg usikker på hva jeg skal gjøre. Det kan godt være at det går seg fint til når han bare får "landet" litt med ny bosituasjon, jobb osv., men jeg synes det er vanskelig å vite om og hvor mye jeg eventuelt bør blande meg. Han er jo teknisk sett voksen, men pga ADHD-en er han mer umoden på noen områder enn andre og trenger hjelp litt lengre enn normalt. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil en gang med dette innlegget. Kanskje bare høre litt fra andre med erfaringer? Jeg har en kusine som døde av anoreksia, så jeg vet så altfor godt hvor alvorlig dette kan bli.

Anonymkode: a2f3b...40e

[Anonym bruker]

Huff dette hørtes ikke mye lett ut for dere 😞 jeg har desverre ikke noe erfaring på dette området utenom at jeg må enda passe på at ungdommene mine spiser. Da de kan være sløve med å bsre la tiden gå uten å få i seg mat å drikke. 16 og 12 år. Hen på 12 år hadde en god periode selv i vår/sommer der hen ikke spiste noe særlig eller var sulten. Vi ble bekymret og tok det med fastlegen og blodprøver. Fastlegen sa det var vanlig på denne alderen og bli mer opptatt av vekt osv. så vi tok vekk vekta, og hadde ett mål at hen skulle ha i seg mat uannsett. Om det var bare litt så var det godt nok og i starten samme hva. Bare for å prøve å få opp matlyst og vekt igjen. Var heller ikke undervektig men er tynn fra før av og lite å gå på.

ang råd så kan du kanskje høre om han på 20 kunne trengt litt hjelp for planlegging av mat i løpet av uken? Middager osv. kan være det er litt voldsomt nå i starten og det kan bli too much i hodet hans? En ukeplan for mat? Klokkeslett osv? Vet noen trenger å ha litt forutsigbarhet og da kan dette hjelpe litt med å ha den hengende på kjøleskapet. Hjelpe med ukeshandling i starten?

Anonymkode: 8cb18...9a4

[Anonym bruker]

Vår sønn hadde anoreksi og vi var til behandling hos BUP. Jeg synes det høres veldig tidlig å trekke seg tilbake allerede nå hvis han var så syk i vår. BUP sier at gjennomsnittlig tid for å bli frisk tar 3 år. Det er kjempeviktig å ikke slippe kontrollen for tidlig for da får de veldig ofte tilbakefall og man må begynne på nytt igjen. Hvis han strever med å spise er han ikke frisk og det er kjempeviktig å passe på at han spiser alle måltider og at han fortsatt legger på seg. Ikke slipp opp for tidlig!!  Jeg kan anbefale en bra gruppe på facebook som heter "pårørende til barn, unge og voksne med anoreksi nervosa". Der er det mange gode tips å få. Det finnes også flere bra utenlandske grupper på fb.

Angående 20 åringen ville jeg fulgt med og synes det var et godt forslag med hjelp til middagsplanlegging og hjelpe til med å skrive en ukeplan for mat og hjelpe han med å handle inn.

Anonymkode: a8fcd...8e0

[ReneRene]

Spiseforstyrrelser er en forbaska vanskelig diagnose for både de det gjelder og dere rundt. Utrolig vanskelig. 

Har du lest om hva det ofte kommer av? Ikke, jeg understreker, ikke- at det alltid er typisk. Jeg tror bare at å komme til utgangspunktet/ årsaken kan være til hjelp. 

Ellers er det nok best å snakke med kompetent helsepersonell. Dere trenger det, og sønnen deres trenger at dere vet. Så godt en kan vite, vel og merke. 

Det er helt forferdelig at unge ( og eldre sånn sett ) skal ha slike lidelser. Det påvirker alle områder av livet 

Jeg håper du får hjelp og gode råd ( også her ) ! 

Endret 24. august 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

Beklager sen respons på denne, og tusen takk for svar! Det gikk litt dårligere med 16-åringen igjen, så vi har måttet ta et steg tilbake og justert litt. Jeg er absolutt ikke klar for å slippe kontrollen der helt enda, og heldigvis har han såpass tillit til meg at han tør å åpne seg og fortelle hva som er vanskelig og hvordan, slik at vi kan ha en god dialog. 

Med 20-åringen ser det ut for å løsne litt av seg selv. Kjæresten har tatt litt grep og fått ham i gang med middagslister og vært med ham på butikken og kjøpt inn forskjellig, så han virket mye mer som seg selv igjen da jeg snakket med ham tidligere i dag. Jeg satser på at det bare var snakk om at han var overveldet av alt det nye, og at det kommer seg nå som han kommer inn i nye rutiner. 

HI

Anonymkode: a2f3b...40e

[LexS]

ReneRene skrev (På 24.8.2023 den 15.29):

Spiseforstyrrelser er en forbaska vanskelig diagnose for både de det gjelder og dere rundt. Utrolig vanskelig. 

Har du lest om hva det ofte kommer av? Ikke, jeg understreker, ikke- at det alltid er typisk. Jeg tror bare at å komme til utgangspunktet/ årsaken kan være til hjelp. 

Ellers er det nok best å snakke med kompetent helsepersonell. Dere trenger det, og sønnen deres trenger at dere vet. Så godt en kan vite, vel og merke. 

Det er helt forferdelig at unge ( og eldre sånn sett ) skal ha slike lidelser. Det påvirker alle områder av livet 

Jeg håper du får hjelp og gode råd ( også her ) ! 

Lurer på om vi tenker på  samme årsak.. Har ei i nær familie som har spiseforstyrrelse med flere innleggelser. Jeg har tenkt mitt i forhold til mor og hennes handlinger.  Har i mange år fryktet konsekvenser for barna hennes..

[LexS]

Anonym bruker skrev (På 19.8.2023 den 10.53):

Jeg antar det er flere her inne, dessverre, som har ungdommer som er eller har vært borti dette. Og for å slippe kommentarer og krangling rundt det, så må jeg understreke at vi aldri har hatt fokus på vekt, slanking el. her hjemme, så det er ikke sånn at vi har trigget noe.

Jeg har en 16-åring som var på god vei inn i spiseforstyrrelser på vårparten, men der tror jeg vi oppdaget det tidsnok. Fastlegen mente det ikke var alvorlig nok til å henvise til BUP fordi han ikke var undervektig, selv om han hadde gått ned over 15 kg på under et halvt år, høydeveksten hadde stoppet opp og han trente overdrevet mye. Heldigvis fikk vi hjelp på ROS og klarte å snu det rundt. Nå er han i tilfriskningsfasen, altså vi har fått beskjed om å trekke oss tilbake og gi ham kontroll selv igjen etter en periode med strenge kostholdsplaner, veiing, redusert trening og samtaleterapi for både ham og oss.

I tillegg til dette er jeg bekymret for eldstemann på 20 år som flyttet ut for en liten måned siden, til en by et annet sted i landet, og som tidligere nok har vært litt i grenseland. Han har ADHD og reguleringsvansker i utgangspunktet, og flyttingen har stresset ham veldig. Han sier selv at han spiser for lite, og på en kortvisitt hjemme så jeg at han hadde tapt vekt, så blekere ut og spiste bare rundt en femtedel av det han pleier. Han trener også veldig mye og har de siste par årene vært veldig god på å spise nok og riktig, men nå ser det ut for å gå i feil retning igjen. 

Jeg kjenner at jeg er ganske fortvilet og usikker. Med 16-åringen forstår jeg jo at jeg må gi slipp og stoler på dem i ROS, som tross alt har mye erfaring, men jeg synes det er utrolig vanskelig fordi jeg ser at han fortsatt tidvis strever med å spise. Og med eldstemann er er jeg usikker på hva jeg skal gjøre. Det kan godt være at det går seg fint til når han bare får "landet" litt med ny bosituasjon, jobb osv., men jeg synes det er vanskelig å vite om og hvor mye jeg eventuelt bør blande meg. Han er jo teknisk sett voksen, men pga ADHD-en er han mer umoden på noen områder enn andre og trenger hjelp litt lengre enn normalt. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil en gang med dette innlegget. Kanskje bare høre litt fra andre med erfaringer? Jeg har en kusine som døde av anoreksia, så jeg vet så altfor godt hvor alvorlig dette kan bli.

Anonymkode: a2f3b...40e

Noen som har eller har hatt spiseforstyrrelse, også fall , vet dere noe vedr årsak,? Blir dette tatt opp av noen behandlere?

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager drar du opp et år gamle tråder?

Du spammer forumet helt...

Anonymkode: 32fcd...29a