Hvordan tilby hjelp uten å være påtrengende?

[Anonym bruker]

Jeg er ofte raskt ute med å tilby hjelp eller bistå på en eller annen måte når jeg ser/ tenker at noen har behov for det.

Mest ovenfor de jeg er nærmest selvfølgelig. Men jeg har egentlig en grunnholdning at jeg hjelper til der det trengs, også folk jeg ikke kjenner så godt.

Men ofte senser jeg at folk blir brydd. Andre ganger kan det være noen som er i en livssituasjon som gjør at de tappes for energi virker det som.

Jeg tror jeg tilbyr hjelp på en åpen måte og jeg maser ikke hvis noen takker nei.

Men så slo det meg at folk opplever meg som slitsom når jeg tilbyr hjelp ut av det blå. Oppleves det påtrengende? Blir jeg en raring? 

Anonymkode: fcd97...5a0

[Anonym bruker]

Det er en fin holdning å ha, hi, men kanskje noen egentlig ikke ønsker seg hjelp eller løsningsforslag, bare at noen lytter og bekrefter deres opplevelse? Jeg spekulerer bare, men vet at det var slik min eksmann var - jeg kunne ikke få støtte på opplevelsen, i stedet var det alltid "men da er det bare å gjøre sånn...".

Anonymkode: f2b8e...b73

[Anonym bruker]

Jeg ser du kommer fra ett godt sted, og det er fantastisk at du har den holdninga. Men jeg personlig kan ikke fordra når folk skal "hjelpe til". Det være seg til bursdager, konfirmasjon eller andre ting. Jeg liker ikke å ha folk oppå meg når jeg holder på med ting, og det er mer til bry enn det er til hjelp. Føler jeg. Mens jeg kjenner andre som er supergode på å ta imot hjelp. 

Jeg hadde en periode hvor vi pusset opp, hadde ett dødssykt familiemedlem samt ett barn som trengte ekstremt mye oppfølging. Da fikk jeg stadigvekk tilbud som "jeg kan lage middag til dere" (hvor da? Kjøkkenet var revet og vi lagde mat på en benk i gangen) eller tilbud om å gjøre husarbeid for meg. Igjen, vi bodde på en etasje hvor absolutt alt av ting og tang var. Jeg forstår det er godt ment, men det oppleves invaderende. 
Feks svigermor, ser oss sjeldent, og når hun først kommer så skal hun på død og liv vaske klærna våre. Neeeei, ta heller med deg ungene på noe gøy!!

Og jeg er enig i personen over, hvis man kommer med ett hjertesukk så er det hvertfall for meg, bare en ventilasjon. Jeg trenger ikke en løsning. Mannen min var sånn "ja men da...". Nei. Bare hør på meg. Lytt. Anerkjenn følelsene mine..

Anonymkode: 74c7e...3f4

[ReneRene]

Hva mener du med å hjelpe når det TRENGS?  Det er jo langt fra sikkert at de trenger hjelp selv om du bedømmer det sånn. Det er jo utvilsomt en god holdning å ha- å ville hjelpe andre. Det er bare det at de må jo utrykke at det er det de vil ha, for ellers kan de jo føle seg undervurdert. Jeg ville ikke tilbudt hjelp til mer ukjente hvis det ikke var et uttalt ønske eller noe de helt åpenbart trengte hjelp til ( som å brekke begge beina så de ikke fikk handlet o l )   Det kan også oppleves ydmykende å bli tilbudt hjelp fra mer ukjente ( og iblant kjente )

Kan du heller sjekke på Finn om noen trenger hjelp? Tilby deg der? Bli med i frivillighetssentral, jobbe på cafe for folk som sliter med div? Det er nok av folk som trenger deg- bare finn arenaer hvor du kan hjelpe uten at noen blir brydd.