Misliker mitt eget barn

[Anonym bruker]

Hvordan fikse dette?

Jeg har to barn, jeg elsker de utrolig høyt. Har alltid vært vært like glad i de. Gutt som fylte 8 forrige uke. Ei jente på 9.

I det siste har gutten begynt å bli litt mye. Det er mye lyd, mye fakter, mye grimaser, mye armer og bein. Han prater normalt, men ofte bytter han ut prat med lyder. Og ler normalt, men overdriver og ler lenge og på en gjør-seg-til måte. Blir utslitt av han. 

Skjønner at han får mer tilsnakk, for han har begynt å svare "jaaaaaa" hvis han får en beskjed eller en forklaring, uten at jeg har snakket ferdig. Har jeg sagt 3 ord så svarer han "jaaaaaaa".

Læreren var inne på adhd i fjor, og nå i sommer har ting eskalert. Mulig han kjeder seg og det jevner seg ut når hverdagen begynner.

Men hva kan jeg gjøre for å tolerere han bedre? Hva kan jeg gjøre for å få bort de verste lydene, for jeg ser ikke at jeg kan lære meg å tolerere 6 timer sammenhengende med såpass sjenerende lyd. 

Tar imot gode tips i en kjip situasjon. Dere som skal sparke meg mens jeg ligger nede kan fint finne en annen tråd og diskutere i. 

Anonymkode: 336b6...0c0

[Anonym bruker]

Uten at jeg kjenner noen av dere høres det ut som han kjeder seg. Er du flink til å finne på ting med han? Høre om han har noen ideer om hva dere kan gjøre? Jeg har en 10 år gammel gutt selv som kan bli masete om han kjeder seg, og da funker det å finne på ett eller annet, eller sette han til å gjøre noe han liker

Anonymkode: ea75b...f75

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Uten at jeg kjenner noen av dere høres det ut som han kjeder seg. Er du flink til å finne på ting med han? Høre om han har noen ideer om hva dere kan gjøre? Jeg har en 10 år gammel gutt selv som kan bli masete om han kjeder seg, og da funker det å finne på ett eller annet, eller sette han til å gjøre noe han liker

Anonymkode: ea75b...f75

Han er mye ute og leker med venner, og hvis ikke så vil han ha meg med ut. Så vi er mye på fotballbanen sammen og slike ting. Men disse ekstreme tingene som ulyder, hyenelatter, merkelige utbrudd der han kan rope uforståelige ting (shangalabangala bonbili bangala feks) i 10 minutter uten stopp. Må be han dempe seg til slutt. Det skjer hjemme. Han er litt mye med venner og familie også, men ja, vil tro det er hjemme når han kjeder seg at dette kicker inn. 

Men... ligger på senga hans om kvelden og han ligger og prater. Hvis han spør om noe, så får jeg sagt 3 ord før han avbryter, ler hånlig eller promper og snur romma mot meg og ler som en stukket gris (dvs ikke latter fordi han ler, men sånn hånlig tilgjort latter)

Synes det er så rart. Vi har alenetid bare vi to, han vil ligge og prate. Men han greier det jo ikke. 

Og dette med adhd fra lærerens side seg jeg også nå. Han greier ikke konsentrere seg. Han tar ikke imot beskjeder. Og når jeg har gitt beskjed 5 ganger og prøver igjen  så svarer han  "JAAAAA" uten å reagerer og gjøre det jeg ba han om (feks hente klær, vi skal dra). 

Anonymkode: 336b6...0c0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Han er mye ute og leker med venner, og hvis ikke så vil han ha meg med ut. Så vi er mye på fotballbanen sammen og slike ting. Men disse ekstreme tingene som ulyder, hyenelatter, merkelige utbrudd der han kan rope uforståelige ting (shangalabangala bonbili bangala feks) i 10 minutter uten stopp. Må be han dempe seg til slutt. Det skjer hjemme. Han er litt mye med venner og familie også, men ja, vil tro det er hjemme når han kjeder seg at dette kicker inn. 

Men... ligger på senga hans om kvelden og han ligger og prater. Hvis han spør om noe, så får jeg sagt 3 ord før han avbryter, ler hånlig eller promper og snur romma mot meg og ler som en stukket gris (dvs ikke latter fordi han ler, men sånn hånlig tilgjort latter)

Synes det er så rart. Vi har alenetid bare vi to, han vil ligge og prate. Men han greier det jo ikke. 

Og dette med adhd fra lærerens side seg jeg også nå. Han greier ikke konsentrere seg. Han tar ikke imot beskjeder. Og når jeg har gitt beskjed 5 ganger og prøver igjen  så svarer han  "JAAAAA" uten å reagerer og gjøre det jeg ba han om (feks hente klær, vi skal dra). 

Anonymkode: 336b6...0c0

Du beskriver en liten gutt som sliter og som helt sikkert merker at du misliker han og reagerer på den eneste måten han skjønner, vet å tulle mer. 
 

Han trenger mamma’n sin og han trenger å føle seg både likt og elsket. Og så tar du mistanken om adhd med lærer og ppt. 

Anonymkode: df6f4...7e5

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver! Ikke at jeg misliker mitt eget barn, men min har tendenser i samme retning. Han har ADHD (uoppmerksom-varianten, ikke hyperaktiv), og kan være rimelig intens og "artig". Det som funker med ham er for det første å ikke bli sint når man går lei, men å snakke ordentlig til ham. For eksempel "Vet du hva, mitt hode fungerer ikke like raskt som ditt, jeg trenger litt stillhet innimellom - kan du ta en pause?"- eller være veldig tydelig når han avbryter: "nå må jeg få snakke ferdig. Da må du være stille" - og hvis det ikke går, da må man skru på tydeligheten og stoppe all aktivitet og si: "nå må du la meg snakke ferdig. Det er ingenting som skjer her nå før jeg har fått snakket ferdig". For det andre funker det som f75 skriver å finne på ting med ham, han er dårlig til å komme igang med ting av seg selv. Men når vi gjør noe sammen (enten det er å bake boller eller gå i klatreparken) har vi det som regel veldig hyggelig. For det tredje er det også en endring i meg som har vært nyttig, det er å akseptere at han krever mer av meg enn andre. Diagnose eller ei, barn har forskjellig personlighet og trenger ulike ting av oss foreldre. Min trenger mye oppmerksomhet, tilstedeværelse og tilrettelegging - det er slitsomt, men det er sånn det er. Og det blir bedre! Og han er en god gutt ❤️

Anonymkode: 53687...813

[Anonym bruker]

Er det mulig å lage til en plass der han kan få utløp for lydene/fektene sine? Lage til en krok i kjellerstuen el.l. med madrass og puter der han kan lage de lydene han vil og få ut ev. lopper i blodet? Der har han frie tøyler, så lenge han ikke ødelegger ved å kaste på puter eller hyling, men han kan hoppe og boltre seg. Da blir det begrenset, både for deg og han, og han kan få «være seg selv».

Anonymkode: 143d9...ee2

[Anonym bruker]

Har en nevø som har adhd og sliter med noe av det du sier om ditt barn. Her funker det kun med en beskjed om gangen. Og jeg stopper han slik at han ser på meg når jeg gir beskjeden. 

Vi jobber myr med matro og bordskikk når han er på besøk hos oss. Vet broren min jobber med andre ting hjemme.

 

Anonymkode: 3f693...815

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Du beskriver en liten gutt som sliter og som helt sikkert merker at du misliker han og reagerer på den eneste måten han skjønner, vet å tulle mer. 
 

Han trenger mamma’n sin og han trenger å føle seg både likt og elsket. Og så tar du mistanken om adhd med lærer og ppt. 

Anonymkode: df6f4...7e5

Han merker at jeg er lei, og han vet at jeg elsker han. Han får tilsnakk, men også kos, klemmer, og mye tid. Men at han ser det negative og derfor ikke tar til seg det positive kan jeg skjønne. 

Men hva gjør jeg? Jeg ønsker at han kan lære seg når nok er nok. Han må gjerne tulle, men hele tiden? Og så ønsker jeg å lære meg å tåle mer. 

Det er ikke enkelt. 

Anonymkode: 336b6...0c0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver! Ikke at jeg misliker mitt eget barn, men min har tendenser i samme retning. Han har ADHD (uoppmerksom-varianten, ikke hyperaktiv), og kan være rimelig intens og "artig". Det som funker med ham er for det første å ikke bli sint når man går lei, men å snakke ordentlig til ham. For eksempel "Vet du hva, mitt hode fungerer ikke like raskt som ditt, jeg trenger litt stillhet innimellom - kan du ta en pause?"- eller være veldig tydelig når han avbryter: "nå må jeg få snakke ferdig. Da må du være stille" - og hvis det ikke går, da må man skru på tydeligheten og stoppe all aktivitet og si: "nå må du la meg snakke ferdig. Det er ingenting som skjer her nå før jeg har fått snakket ferdig". For det andre funker det som f75 skriver å finne på ting med ham, han er dårlig til å komme igang med ting av seg selv. Men når vi gjør noe sammen (enten det er å bake boller eller gå i klatreparken) har vi det som regel veldig hyggelig. For det tredje er det også en endring i meg som har vært nyttig, det er å akseptere at han krever mer av meg enn andre. Diagnose eller ei, barn har forskjellig personlighet og trenger ulike ting av oss foreldre. Min trenger mye oppmerksomhet, tilstedeværelse og tilrettelegging - det er slitsomt, men det er sånn det er. Og det blir bedre! Og han er en god gutt ❤️

Anonymkode: 53687...813

Takk❤️

Å snakke hjelper ikke, han bare lager lyder og grimaser og er morsom. Og når jeg da gjentar for 5.gang så er han lei og sier JAAAADA! 

Men jeg skal øve på å ikke bli sur og irritert. Håper det hjelper. 

Ja vi har det også fint når vi finner på ting, bare synd at det må skje noe konstant de 12 timene han er våken. Forstår at han er mer krevende enn andre, men er det virkelig nødvendig å underholde et sånt barn 12 timer i strekk for å overleve?

Jeg misliker han der og da, og han ser det tydelig. Men ellers blir han møtt med smil, klemmer og glede når vi møtes (etter skolen, hvis han har lekt ute osv). Men i kampens hete så oser det nok av meg, og han ser det. Ville aldri vært foruten han❤️❤️

Anonymkode: 336b6...0c0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Er det mulig å lage til en plass der han kan få utløp for lydene/fektene sine? Lage til en krok i kjellerstuen el.l. med madrass og puter der han kan lage de lydene han vil og få ut ev. lopper i blodet? Der har han frie tøyler, så lenge han ikke ødelegger ved å kaste på puter eller hyling, men han kan hoppe og boltre seg. Da blir det begrenset, både for deg og han, og han kan få «være seg selv».

Anonymkode: 143d9...ee2

Godt tips, men ligger han på sofaen og ser på telefonen min feks (eneste måten han slapper av), så er han stille. Er han alene, leker eller ser på tv, er han stille. Han kan leke med Lego uten et pip, han kan se kule taekwondo-videoer mens han sitter musestille(verken lyder eller prøver å etterligne det tøffeste han vet).

Lydene, fontene, grimasene osv kommer når han skal kommunisere med meg eller andre. 

Så jeg tror ikke han hade hatt behov for et eget sted, han er jo i utgangspunktet rolig og en helt vanlig gutt, men han gjør seg til og er så mye når han skal prate med noen. Han er sikkert usikker og prøver å være morsom 🤷‍♀️

Anonymkode: 336b6...0c0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Har en nevø som har adhd og sliter med noe av det du sier om ditt barn. Her funker det kun med en beskjed om gangen. Og jeg stopper han slik at han ser på meg når jeg gir beskjeden. 

Vi jobber myr med matro og bordskikk når han er på besøk hos oss. Vet broren min jobber med andre ting hjemme.

 

Anonymkode: 3f693...815

Det skal jeg prøve. Få kontakt, gi én beskjed. 

Han sitter rolig ved bordet, spiser pent, ingen grilling og herjing eller går fra bordet før han har spist ferdig. Virker som om det er hans måte å kommunisere på, når jeg tenker meg om. Skal teste dette med beskjeder. Jeg kan fint si "kan du gå å pusse tennene mens jeg henter sekken din, så går du i gangen og kler på sko når du er ferdig". Skjønner jo at det blir litt mye🥴 

Anonymkode: 336b6...0c0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Takk❤️

Å snakke hjelper ikke, han bare lager lyder og grimaser og er morsom. Og når jeg da gjentar for 5.gang så er han lei og sier JAAAADA! 

Men jeg skal øve på å ikke bli sur og irritert. Håper det hjelper. 

Ja vi har det også fint når vi finner på ting, bare synd at det må skje noe konstant de 12 timene han er våken. Forstår at han er mer krevende enn andre, men er det virkelig nødvendig å underholde et sånt barn 12 timer i strekk for å overleve?

Jeg misliker han der og da, og han ser det tydelig. Men ellers blir han møtt med smil, klemmer og glede når vi møtes (etter skolen, hvis han har lekt ute osv). Men i kampens hete så oser det nok av meg, og han ser det. Ville aldri vært foruten han❤️❤️

Anonymkode: 336b6...0c0

Skjønner det, altså. Og det er jo også lov å tulle og lage lyder innimellom, det er bare et spørsmål om å stoppe det når det tar helt overhånd. Det kan jo være en mulighet å snakke med ham om det når dere har en rolig stund, for eksempel under middagen. Si (på en vennlig og blid måte - ikke konfronterende! at "du, når du lager sånne lyder, da blir det nesten litt mye for meg. Jeg synes det er morsomt én gang, og jeg skjønner at det er gøy å tulle! Men så synes jeg ikke det er morsomt når det skjer mange ganger. Neste gang det skjer kommer jeg til å si det til deg, og hvis du ikke gir deg kommer jeg bare til å gå ut av rommet/stoppe aktiviteten til du er rolig igjen. Eller du kan gå inn på rommet ditt og lage så mye lyder du orker." Eller: "du, når du lager de der lydene, da lurer jeg veldig på hva som skjer. Du har sikkert skjønt at jeg blir irritert, men er det sånn at du synes det er moro? Og tenker at jeg også sikkert synes det er gøy? [her må du freestyle litt etter hva slags respons du får] Er det sånn at du liksom blir gira av deg selv og ikke klarer å stoppe? Sånn ser det ut for meg, haha!" Om han gir det et clue her, kan du spørre ham mer ut om det, men husk å være nysgjerrig og vennlig. Det kan hjelpe dere begge til å forstå hva som skjer, og hvordan det kan begrenses. Og så får du vist ham at du er oppriktig interessert, heller enn avvisende og sur. 

Og ja, det kan være du må aktivisere ham mer enn du tenker. Noen barn trenger det mer enn andre. Men det ER lov å gi deg selv en pause, og ikke minst la ham gjøre mye av det han faktisk liker, sånn som Lego. 

Anonymkode: 53687...813

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner det, altså. Og det er jo også lov å tulle og lage lyder innimellom, det er bare et spørsmål om å stoppe det når det tar helt overhånd. Det kan jo være en mulighet å snakke med ham om det når dere har en rolig stund, for eksempel under middagen. Si (på en vennlig og blid måte - ikke konfronterende! at "du, når du lager sånne lyder, da blir det nesten litt mye for meg. Jeg synes det er morsomt én gang, og jeg skjønner at det er gøy å tulle! Men så synes jeg ikke det er morsomt når det skjer mange ganger. Neste gang det skjer kommer jeg til å si det til deg, og hvis du ikke gir deg kommer jeg bare til å gå ut av rommet/stoppe aktiviteten til du er rolig igjen. Eller du kan gå inn på rommet ditt og lage så mye lyder du orker." Eller: "du, når du lager de der lydene, da lurer jeg veldig på hva som skjer. Du har sikkert skjønt at jeg blir irritert, men er det sånn at du synes det er moro? Og tenker at jeg også sikkert synes det er gøy? [her må du freestyle litt etter hva slags respons du får] Er det sånn at du liksom blir gira av deg selv og ikke klarer å stoppe? Sånn ser det ut for meg, haha!" Om han gir det et clue her, kan du spørre ham mer ut om det, men husk å være nysgjerrig og vennlig. Det kan hjelpe dere begge til å forstå hva som skjer, og hvordan det kan begrenses. Og så får du vist ham at du er oppriktig interessert, heller enn avvisende og sur. 

Og ja, det kan være du må aktivisere ham mer enn du tenker. Noen barn trenger det mer enn andre. Men det ER lov å gi deg selv en pause, og ikke minst la ham gjøre mye av det han faktisk liker, sånn som Lego. 

Anonymkode: 53687...813

Tuuuuusen takk❤️

Skal prøve! 😊

Anonymkode: 336b6...0c0

[Anonym bruker]

I utgangspunktet synes jeg du irriterer deg over småting. Det du reagerer på et detaljer. Og de fleste barn i pre-pubertal alder svarer sånn.

Jeg har en med autisme som har laget lyder fra han var 2 år (er nå 13, fikk diagnose da han var 11). Hadde jeg gått og synlig irritert meg over det eller forsøkt å forandre han, så tror jeg at jeg hadde ødelagt gutten. 

Anonymkode: 4d632...1f5

[sirili123]

Det virker som om du gjør mye bra og prøver å gi gutten din alt du klarer. Jeg forstår godt at du er sliten. Jeg synes at du kan snakke med lærer eller PPT(du kan kontakte dem uavhengig av skolen hvis du vil). Jeg skjønner at det er lett å tenke ADHD, og en diagnose som ofte kommer samtidig er Tourettes syndrom. Det kan kanskje være noe å sjekke også? Han er i alle fall heldig som har en mor som prøver å finne hjelp, og jeg synes du er sterk som tør å innrømme at du misliker ham noen ganger. Du er ikke alene, det er bare ikke så mange som tør å innrømme det. Lykke til. 

[Anonym bruker]

sirili123 skrev (44 minutter siden):

Det virker som om du gjør mye bra og prøver å gi gutten din alt du klarer. Jeg forstår godt at du er sliten. Jeg synes at du kan snakke med lærer eller PPT(du kan kontakte dem uavhengig av skolen hvis du vil). Jeg skjønner at det er lett å tenke ADHD, og en diagnose som ofte kommer samtidig er Tourettes syndrom. Det kan kanskje være noe å sjekke også? Han er i alle fall heldig som har en mor som prøver å finne hjelp, og jeg synes du er sterk som tør å innrømme at du misliker ham noen ganger. Du er ikke alene, det er bare ikke så mange som tør å innrømme det. Lykke til. 

Tusen takk ❤️

Ja jeg vet at jeg gjør veldig mye bra for han, han er gull verdt og han får høre det hver eneste dag. Jeg forteller at jeg er stolt av han, at jeg er utrolig glad i han, og at han er den beste gutten jeg vet om. Men det gnager veldig at jeg tenker at jeg misliker han når det står på som verst. Svaret ditt hjalp veldig da, så tusen takk for støtten ❤️

Jeg skal ta det opp med de. Det var læreren som først nevnte adhd i fjor, men vi lot det ligge for å se an. Skal se an etter skolestart, kan hende han er spesielt ille nå etter 8 uker skoleferie. Har spurt om han gleder seg til skolestart og han gleder seg veldig. 

Nei det er nok ikke mange som innrømmer, men jeg forstår hvorfor. Det var ikke mitt stolteste øyeblikk å lage denne tråden 😔

Anonymkode: 336b6...0c0

[Anonym bruker]

Jeg hadde/har også lange perioder hvor jeg mislikte/misliker mitt eget barn. Det er vondt og vanskelig, men det er ikke nødvendig å hele tiden late som alt er suuuupert! 

Vi fikk mye veiledning av helsesøster og familiehuset, og det som funka sånn delvis på eldste var korte beskjeder, ingen rom for diskusjoner, og ikke mange valg. Ikke «vil du ha brødskive med leverpostei, en toast eller kanskje en skål havregryn?». Det ble kaos i hodet, og ga seg utslag i det jeg så på som irriterende oppførsel. 
Jeg kom ikke sånn supergodt ut av det med eldste, men brukt det mye på yngste og det funker. 
Vi lærte også å si «nå ønsker jeg/nå vil jeg at du gjør….» istedenfor å si «nå må du…». Helt latterlig enkelt, og så facinerende hvor stor effekt det har (funker også på pappaen  ) 

Støtter forslaget om å få øyekontakt. En hånd på skulderen, få kontakt, gi beskjed. Litt som når man trener hunder 🙈 

Støtter også å ta kontakt med PPT, de kan hjelpe med så mangt! 
 

Anonymkode: ea75b...f75

[Anonym bruker]

Elsk meg mest når jeg fortjener det minst. Det har blitt min følgesregel, en påminnelse om at også barn som ikke er som alle andre trenger kjærlighet fra mor. Du er nok sliten og han har kanskje andre behov enn andre barn. Omsorgstretthet er et begrep som kanskje passer deg. Tillat deg selv å være sliten, og tenk at mer omsorg i noen tilfeller fører til bedre oppførsel. (jeg har ikke lest hele tråden, noe av dette er kanskje feil)

Anonymkode: bec85...897

[Anonym bruker]

Tics?

Dette låter ikke som ADHD; altså.

Anonymkode: a4083...528

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Elsk meg mest når jeg fortjener det minst. Det har blitt min følgesregel, en påminnelse om at også barn som ikke er som alle andre trenger kjærlighet fra mor. Du er nok sliten og han har kanskje andre behov enn andre barn. Omsorgstretthet er et begrep som kanskje passer deg. Tillat deg selv å være sliten, og tenk at mer omsorg i noen tilfeller fører til bedre oppførsel. (jeg har ikke lest hele tråden, noe av dette er kanskje feil)

Anonymkode: bec85...897

Notert ❤️

Anonymkode: 336b6...0c0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Tics?

Dette låter ikke som ADHD; altså.

Anonymkode: a4083...528

Nei, det er ikke tics. 

Anonymkode: 336b6...0c0

[Anonym bruker]

Høres ut som han ikke får brukt nok energi hver dag. Sommerferie betyr ofte mer stillesitting og mindre bruk av hjernen. Så kom dere ut og gjør ting som gjør at han må bruke kroppen slik at han får brukt kroppen fysisk og mentalt. 
 

Mitt ene barn kunne bli slik om hun ikke fikk brukt opp energien sin. Om hun ble litt uspiselig kunne jeg si at hu skulle løpe ti ganger rundt huset, hun gjorde det også og hun var en annen når hun kom inn igjen. 

Anonymkode: 18761...929

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Høres ut som han ikke får brukt nok energi hver dag. Sommerferie betyr ofte mer stillesitting og mindre bruk av hjernen. Så kom dere ut og gjør ting som gjør at han må bruke kroppen slik at han får brukt kroppen fysisk og mentalt. 
 

Mitt ene barn kunne bli slik om hun ikke fikk brukt opp energien sin. Om hun ble litt uspiselig kunne jeg si at hu skulle løpe ti ganger rundt huset, hun gjorde det også og hun var en annen når hun kom inn igjen. 

Anonymkode: 18761...929

Tester ut dette 😅

Anonymkode: 336b6...0c0

[ReneRene]

Jeg syns overskriften din blir feil. Å irritere seg over unger noen ganger betyr jo ikke at vi ikke liker dem, MEN noen ganger kan oppførsel trigge noe underbevisst. Ting ved deg selv eller ting du selv ble kritisert for som barn. Ting du irriterer deg over med andre familiemedlemmer han kanskje ligner på. Sånt er ganske typisk.

Men det virker som om han på en måte holder på sånn ufrivillig. Jeg tror du skal tenke litt på om læreren KAN ha et poeng i om det er ADHD. Han vil jo ikke irritere deg selv om han vet at han gjør det. Unngå så ofte og mye som mulig situasjoner hvor du blir trigget, som å ikke mase for mye. Ikke prat om kvelden. Slike ting. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 time siden):

Jeg syns overskriften din blir feil. Å irritere seg over unger noen ganger betyr jo ikke at vi ikke liker dem, MEN noen ganger kan oppførsel trigge noe underbevisst. Ting ved deg selv eller ting du selv ble kritisert for som barn. Ting du irriterer deg over med andre familiemedlemmer han kanskje ligner på. Sånt er ganske typisk.

Men det virker som om han på en måte holder på sånn ufrivillig. Jeg tror du skal tenke litt på om læreren KAN ha et poeng i om det er ADHD. Han vil jo ikke irritere deg selv om han vet at han gjør det. Unngå så ofte og mye som mulig situasjoner hvor du blir trigget, som å ikke mase for mye. Ikke prat om kvelden. Slike ting. 

Ja, overskriften ble veldig feil. Burde ventet 10 minutter med å lage innlegget, ikke skrive mens jeg var frustrert. Enig! 

Han gjør det ikke for å irritere meg, med vilje. Det vet jeg. Han er en fantastisk god gutt, og han forteller meg minst like ofte som jeg forteller han: jeg er glad i deg, du er den beste jeg vet om, du betyr så mye for meg osv. Han prøver jo ikke å terge meg, jeg vet det innerst inne 😔

Er veldig åpen for at ADHD er mulig, og har alltid vært veldig positiv til de meningene læreren har. Hun ser han i glere situasjoner som jeg aldri ser han i, og det hun sier tar jeg på alvor. Det var de som ønsket å avvente til dette skoleåret er i gang.

Har prøvd i dag, og ta meg litt sammen. Jobbe med meg selv og la han være den han er. Stress og mas før skolen var merkbart bedre i dag. Da han kom hjem fra skolen og ville fortelle ALT om første dag var det normal kommunikasjon. Å vente på middagen pleier å være et lite mareritt, men ikke i dag. Spent på stelling og legging i kveld. Det er han som vil prate på senga før han sovner, men jeg skal la han prate og tulle og ikke ta det så alvorlig om han spør om noe og ikke interesserer seg for hva svaret er 🙈 

Anonymkode: 336b6...0c0