Utbrent, erfaringer?

[Anonym bruker]

Noen som kan dele litt? Hvorfor, hvor lenge varte det, hva gjorde du for å bli bedre, hva slags hjelp fikk du? Og er noen blitt helt eller delvis ufør pga det? 

Jeg har vært utbrent i mange år nå, og greier ikke komme ut av spiralen. Fått mye oppfølging, likevel blir jeg ikke bedre. Begynner å bli litt desperat nå siden AAP ikke varer evig. Og det er tungt å gå slik. 

Anonymkode: 630a2...46e

[Anonym bruker]

Jeg kjørte på og merket at jeg var sliten, men kunne ikke stoppe. Til slutt ble jeg innlagt med mistanke om slag, men da de ikke hadde noen funn, så fikk jeg diagnose utbrent. Bar sykmeldt i over 3 år før jeg begynte å jobbe igjen. Jobber nå 100% og har egentlig ikke sårt så mye annen hjelp enn sykmelding og sovetabletter.

Anonymkode: 1be39...a9c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kjørte på og merket at jeg var sliten, men kunne ikke stoppe. Til slutt ble jeg innlagt med mistanke om slag, men da de ikke hadde noen funn, så fikk jeg diagnose utbrent. Bar sykmeldt i over 3 år før jeg begynte å jobbe igjen. Jobber nå 100% og har egentlig ikke sårt så mye annen hjelp enn sykmelding og sovetabletter.

Anonymkode: 1be39...a9c

Der er vel 100% sykemelding jeg burde hatt lengre. Begynte å jobbe igjen litt ganske raskt, men har aldri greid å øke særlig mye. Føler meg like utbrent igjen nå. Sovetabletter hjalp meg ikke så mye, var så redd for å ikke høre barna om natta. Har barn som er oppe mye på natt, og mann som ikke (gidder å) våkner.

Anonymkode: 630a2...46e

[ReneRene]

Det er viktig å være opptatt med noe, og være aktiv så mye du kan. Kosthold og gode søvnrutiner er kjempeviktig! 

Det er ofte enkle løsninger på veldig mye, men det er vanskelig for mange å gjennomføre de likevel. Hva grunnen er kan diskuteres og også være forskjellig fra person til person. 

Det jeg tror blir veldig feil i mange tilfeller er å ikke se sitt eget potensiale og ha tillit til at nettopp enkle ting er superviktig å gjennomføre. Istedenfor forventer mange hjelp fra andre og noen hokuspokus- tips som ikke vil kreve så mye å gjennomføre. De fins ikke.

Når man er utbrent, så må man samle energi. Hvordan gjør du det? Det må du finne ut av, og her kommer ihvertfall kosthold og gode søvnrutiner inn. Det dummeste du gjør er å resignere og tenke at du selv ikke kan gjøre noe. Det blir du ikke bedre av. Det er alltid både muligheter og håp om at du kan bli helt bra. Ikke tenk uføretrygd - tenk jobb! Snu tankene mot tilfriskning istedenfor å gi opp. 

Endret 15. august 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

Har ingen gode råd anna enn aktivitet og frisk luft. Står i det samme selv, bare st jeg får ikke til å ta imot den sykmeldinga som legen mener jeg må ta for det er jobben som gjør med syk. Ikke jobben, men dårlig lederskap med uante mengder hersketeknikker. Men jeg griper etter halmstrået om st noe må dukke opp på jobbfronten (mindre sted, vært lite muligheter) så jeg kan bare si hadet og daske oppsigelsen i bordet, men ser at jeg pp samme tid er i ferd med å drukne. Frisk luft og trening er redningsmenn.

Anonymkode: 97caa...7c7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Der er vel 100% sykemelding jeg burde hatt lengre. Begynte å jobbe igjen litt ganske raskt, men har aldri greid å øke særlig mye. Føler meg like utbrent igjen nå. Sovetabletter hjalp meg ikke så mye, var så redd for å ikke høre barna om natta. Har barn som er oppe mye på natt, og mann som ikke (gidder å) våkner.

Anonymkode: 630a2...46e

Man kommer seg nok aldri helt tilbake. Jeg blir mye fortere sliten enn mange på min alder. Jeg trenger en time for meg selv hver kveld for å bare sitte i stillhet.

Mindfullness hjelper mest av alt jeg har forsøkt. 

Anonymkode: 1be39...a9c

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvilke symptomer dere hadde i forkant? Redd for at jeg nærmer meg utbrent, men kan jo være noe annet.

Anonymkode: 662b0...751

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Man kommer seg nok aldri helt tilbake. Jeg blir mye fortere sliten enn mange på min alder. Jeg trenger en time for meg selv hver kveld for å bare sitte i stillhet.

Mindfullness hjelper mest av alt jeg har forsøkt. 

Anonymkode: 1be39...a9c

Jo, det kan man fint gjøre. Å skrive sånt er bare destruktivt og feil tanker. At DU ikke kom deg tilbake er noe annet enn å fastslå at "man" ikke gjør. Jeg kom meg fint tilbake etter å ikke klare og gå noen fuckings meter engang, og det er ingen overdrivelse.

Jeg kom meg ut av situasjonen jeg var i, jeg ble enda mer nøye med kosthold og sørget for bra søvnvaner og rutiner. Og ikke minst- jeg tillot meg ikke å engang tenke på å gi opp! Skulle ønske alle kunne forstå hvor mye holdning har å si- sammen med helt vesentlige ting som kosthold og søvn + frisk luft. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (30 minutter siden):

Jo, det kan man fint gjøre. Å skrive sånt er bare destruktivt og feil tanker. At DU ikke kom deg tilbake er noe annet enn å fastslå at "man" ikke gjør. Jeg kom meg fint tilbake etter å ikke klare og gå noen fuckings meter engang, og det er ingen overdrivelse.

Jeg kom meg ut av situasjonen jeg var i, jeg ble enda mer nøye med kosthold og sørget for bra søvnvaner og rutiner. Og ikke minst- jeg tillot meg ikke å engang tenke på å gi opp! Skulle ønske alle kunne forstå hvor mye holdning har å si- sammen med helt vesentlige ting som kosthold og søvn + frisk luft. 

Kam du slutte å forsøpling forumet med usunne og feilaktige råd. Hvis det bare var å skjerpe seg og tenke positivt hadde vel ingen blitt syke. 

Anonymkode: 630a2...46e

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Kam du slutte å forsøpling forumet med usunne og feilaktige råd. Hvis det bare var å skjerpe seg og tenke positivt hadde vel ingen blitt syke. 

Anonymkode: 630a2...46e

Såpass? 

Nå er det vel heller jeg som er den sunne her som forklarer at holdning har mye å si, samt riktig kosthold, gode søvnrutiner og frisk luft? 

Men for all del. Vil du sitte å tenke at " uff, dette er det ikke noe å gjøre med, så jeg går for uføretrygd istedenfor å tenke at jeg kan satse på jobb etterhvert. Jeg har ingen valg og ingen muligheter til å komme meg videre og bli frisk, for jeg får ikke hjelp og jeg har ikke noe potensiale" 

Så værsågod! 

 

[Anonym bruker]

Det som hjalp meg i denne rekkefølgen var:

• Sykmelding.
• Skikkelig pause i flere måneder. Sov alt jeg behøvde. Sluttet med alt som ikke var livsnødvendig.
• Oppstart behandling av angst.
• Når bedring: finne ny jobb.

Det tok nesten et år.

Anonymkode: 636dd...9f1

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (3 timer siden):

Jo, det kan man fint gjøre. Å skrive sånt er bare destruktivt og feil tanker. At DU ikke kom deg tilbake er noe annet enn å fastslå at "man" ikke gjør. Jeg kom meg fint tilbake etter å ikke klare og gå noen fuckings meter engang, og det er ingen overdrivelse.

Jeg kom meg ut av situasjonen jeg var i, jeg ble enda mer nøye med kosthold og sørget for bra søvnvaner og rutiner. Og ikke minst- jeg tillot meg ikke å engang tenke på å gi opp! Skulle ønske alle kunne forstå hvor mye holdning har å si- sammen med helt vesentlige ting som kosthold og søvn + frisk luft. 

Jeg har ikke skrevet at jeg ikke kom meg tilbake. Du må slutte å finne på ting. Hvor mange prosent jobber du? Sist du snakket om den nye jobben din her, så jobbet du langt fra full stilling.

Det kommer også an på hvor langt det gikk. At du ikke klarte å gå noen meter er ikke nødvendigvis verste form for utbrent. Jeg ble lagt inn, ei annen på samme arbeidsplassen mistet alt håret, en tredje begynte å vandre gatelangs om natten. Ingen av oss er helt tilbake der vi var. Og legene på sykehuset sa at det kan man ikke forvente heller. Kroppen har nemlig en egen evne til å lese tidligere sykdom, og etter man er utbrent, så stopper kroppens funksjoner før du kommer dit igjen. På samme måte som at kroppen kjenner igjen virus du har hatt.

Anonymkode: 1be39...a9c

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har ikke skrevet at jeg ikke kom meg tilbake. Du må slutte å finne på ting. Hvor mange prosent jobber du? Sist du snakket om den nye jobben din her, så jobbet du langt fra full stilling.

Det kommer også an på hvor langt det gikk. At du ikke klarte å gå noen meter er ikke nødvendigvis verste form for utbrent. Jeg ble lagt inn, ei annen på samme arbeidsplassen mistet alt håret, en tredje begynte å vandre gatelangs om natten. Ingen av oss er helt tilbake der vi var. Og legene på sykehuset sa at det kan man ikke forvente heller. Kroppen har nemlig en egen evne til å lese tidligere sykdom, og etter man er utbrent, så stopper kroppens funksjoner før du kommer dit igjen. På samme måte som at kroppen kjenner igjen virus du har hatt.

Anonymkode: 1be39...a9c

Du skrev at man NOK ikke kom helt tilbake. Fan til kverulering! 

Vet du hva? Jeg gidder ikke å utdype mine greier her. Jeg har null glede av det. De trådene her inne med spørsmål om diagnoser og sykdommer man har, og også om det samme i familien, er helt tragiske i mitt syn. Det skal ikke være så mye fokus på sånt at det er givende å dele med andre random mennesker. I mitt syn.

Jeg snakker ikke sykdom. Jeg snakker ikke problemer og issues. Veldig lite. Jeg snakker og tenker mye mer positivt -og konstruktivt - ikke minst! 

Du får virkelig beklage at du tok det som en fornærmelse eller whatever. Her skal det visst ikke være noen lyspunkter og gode fornuftige råd! 

Endret 15. august 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 minutt siden):

Du skrev at man NOK ikke kom helt tilbake. Fan til kverulering! 

Vet du hva? Jeg gidder ikke å utdype mine greier her. Jeg har null glede av det. De trådene her inne med spørsmål om diagnoser og sykdommer man har, og også om det samme i familien, er helt tragiske i mitt syn. Det skal ikke være så mye fokus på sånt at det er givende å dele med andre random mennesker. I mitt syn.

Jeg snakker ikke sykdom. Jeg snakker ikke problemer og issues. Veldig lite. Jeg snakker og tenker mye mer positivt og konstruktivt - ikke minst! 

Du får virkelig beklage at du tok det som en fornærmelse eller whatever. Her skal det visst ikke være noen lyspunkter og gode fornuftige råd! 

"Fan til kverulering" sier DU?

"Du får virkelig beklage at du tok det som en fornærmelse eller whatever" er jaggu verre enn ditt nylige "gå og legg deg" til en som var uenig med deg. Det er fullstendig patetisk oppførsel, og det er ironisk at du snakker om utbrenthet, du som lyver så det renner av deg om lederstilling og ekstrajobb og plutselig er du liksom ufør og sitter her 25/8.

Anonymkode: 636dd...9f1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Der er vel 100% sykemelding jeg burde hatt lengre. Begynte å jobbe igjen litt ganske raskt, men har aldri greid å øke særlig mye. Føler meg like utbrent igjen nå. Sovetabletter hjalp meg ikke så mye, var så redd for å ikke høre barna om natta. Har barn som er oppe mye på natt, og mann som ikke (gidder å) våkner.

Anonymkode: 630a2...46e

Mannen må bidra mer om natten, det er lurt for han at du blir friskere. Om nødvendig ta han med til legen, noen ganger funker det bedre at en utenfor familien gir tydelige råd. 

Vi hadde barn som slet med søvn som igjen ga meg søvnproblemer. Mannen og jeg gikk sammen til legen, først og fremst pga barnet. Legen ga råd, men ga også klar beskjed om at jeg skulle sove på eget rom en lenge periode for å bli kvitt egne søvnproblemer og at mannen skulle ta barnet om natten. Og det hjalp! 

 

 

 

Anonymkode: 8da15...af0

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (26 minutter siden):

Du skrev at man NOK ikke kom helt tilbake. Fan til kverulering! 

Vet du hva? Jeg gidder ikke å utdype mine greier her. Jeg har null glede av det. De trådene her inne med spørsmål om diagnoser og sykdommer man har, og også om det samme i familien, er helt tragiske i mitt syn. Det skal ikke være så mye fokus på sånt at det er givende å dele med andre random mennesker. I mitt syn.

Jeg snakker ikke sykdom. Jeg snakker ikke problemer og issues. Veldig lite. Jeg snakker og tenker mye mer positivt -og konstruktivt - ikke minst! 

Du får virkelig beklage at du tok det som en fornærmelse eller whatever. Her skal det visst ikke være noen lyspunkter og gode fornuftige råd! 

Men du er jo ikke tilbake? Du jobber ikke, så da er du vel ikke frisk. 

Anonymkode: 1dd76...488

[Anonym bruker]

Jeg møtte veggen for 2 år siden, det var ting som ikke var bearbeidet, dårlig behandling på gammel jobb, ny jobb der jeg brukte meg helt opp, fatigu etter covid, endte med å gå rett i kjelleren, ble sykmeldt 100% i 2 uker, så ferie, så jobbe 50%, det gikk ikke, så tilbake tul 100%, begynte i samtaler hos psykiatrisk sykepleier i kommunen. Så ble set gradvis tilbake i jobb, var i full jobb igjen mai året etter, brukte 11 mnd på. 

Er frisk nå, men blir fort sliten når det er mye folk rundt meg og glemmer ting ofte.

Anonymkode: 9d6ff...5b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Noen som kan dele litt? Hvorfor, hvor lenge varte det, hva gjorde du for å bli bedre, hva slags hjelp fikk du? Og er noen blitt helt eller delvis ufør pga det? 

Jeg har vært utbrent i mange år nå, og greier ikke komme ut av spiralen. Fått mye oppfølging, likevel blir jeg ikke bedre. Begynner å bli litt desperat nå siden AAP ikke varer evig. Og det er tungt å gå slik. 

Anonymkode: 630a2...46e

Får du nok hvile?

Anonymkode: 48961...45f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Får du nok hvile?

Anonymkode: 48961...45f

Nei, gjør ikke det.

Anonymkode: 630a2...46e

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (10 timer siden):

Såpass? 

Nå er det vel heller jeg som er den sunne her som forklarer at holdning har mye å si, samt riktig kosthold, gode søvnrutiner og frisk luft? 

Men for all del. Vil du sitte å tenke at " uff, dette er det ikke noe å gjøre med, så jeg går for uføretrygd istedenfor å tenke at jeg kan satse på jobb etterhvert. Jeg har ingen valg og ingen muligheter til å komme meg videre og bli frisk, for jeg får ikke hjelp og jeg har ikke noe potensiale" 

Så værsågod! 

 

Klarer ikke du noen gang å forstå at folk er forskjellig? For noen er det ikke bare å ta seg sammen og å skifte holdning. For de som er skikkelig utbrent så hjelper det ikke å ta seg sammen da å ta seg sammen for lenge er en stor grunn til at man ble utbrent.

Anonymkode: eb154...650

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (15 timer siden):

Det er viktig å være opptatt med noe, og være aktiv så mye du kan. Kosthold og gode søvnrutiner er kjempeviktig! 

Det er ofte enkle løsninger på veldig mye, men det er vanskelig for mange å gjennomføre de likevel. Hva grunnen er kan diskuteres og også være forskjellig fra person til person. 

Det jeg tror blir veldig feil i mange tilfeller er å ikke se sitt eget potensiale og ha tillit til at nettopp enkle ting er superviktig å gjennomføre. Istedenfor forventer mange hjelp fra andre og noen hokuspokus- tips som ikke vil kreve så mye å gjennomføre. De fins ikke.

Når man er utbrent, så må man samle energi. Hvordan gjør du det? Det må du finne ut av, og her kommer ihvertfall kosthold og gode søvnrutiner inn. Det dummeste du gjør er å resignere og tenke at du selv ikke kan gjøre noe. Det blir du ikke bedre av. Det er alltid både muligheter og håp om at du kan bli helt bra. Ikke tenk uføretrygd - tenk jobb! Snu tankene mot tilfriskning istedenfor å gi opp. 

For mange vil dette være direkte skadelige råd. Utbrenthet er ikke det samme som depresjon. 

Anonymkode: 48961...45f

[Anonym bruker]

Les dette HI:

https://psykologisk.no/2023/03/utbrenthet-konsekvensen-av-et-veldig-bra-liv/

Anonymkode: 48961...45f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Man kommer seg nok aldri helt tilbake. Jeg blir mye fortere sliten enn mange på min alder. Jeg trenger en time for meg selv hver kveld for å bare sitte i stillhet.

Mindfullness hjelper mest av alt jeg har forsøkt. 

Anonymkode: 1be39...a9c

Jeg tror heller ikke man blir 100% som før etter å ha vært utbrent. 

Jeg hadde i mange år svært høy arbeidskapasitet (jobbet/studerte ofte150 % eller mer), men etter å ha vært utbrent for en del år siden og gradvis jobbet meg tilbake igjen, så ligger nok min arbeidskapasitet per i dag akkurat rundt 100%. 

Før man blir utbrent har man gjerne hsttskyhøyt kortisol/stressnivå over lengre tid, og dette gjør at kroppen etter hvert ikke klarer å senke det på egen hånd. Dette tar tid, og ro og hvile er essensielt. Ser du på det å bli frisk fra utbrenthet som et prosjekt du ønsker å utmerke deg i, så får du ikke ned det kortisolnivået....

https://psykologrelander.no/problematikker/utbrenthet-og-stress/

 

Anonymkode: 48961...45f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror heller ikke man blir 100% som før etter å ha vært utbrent. 

Jeg hadde i mange år svært høy arbeidskapasitet (jobbet/studerte ofte150 % eller mer), men etter å ha vært utbrent for en del år siden og gradvis jobbet meg tilbake igjen, så ligger nok min arbeidskapasitet per i dag akkurat rundt 100%. 

Før man blir utbrent har man gjerne hsttskyhøyt kortisol/stressnivå over lengre tid, og dette gjør at kroppen etter hvert ikke klarer å senke det på egen hånd. Dette tar tid, og ro og hvile er essensielt. Ser du på det å bli frisk fra utbrenthet som et prosjekt du ønsker å utmerke deg i, så får du ikke ned det kortisolnivået....

https://psykologrelander.no/problematikker/utbrenthet-og-stress/

 

Anonymkode: 48961...45f

...mente å legge til at jeg fremdeles får symptomer hvis totaltbelastningen blir for stor en periode, terskelen for det er noe lavere enn før. Samtidig kjenner jeg nå igjen symtomene, og legger derfor inn mer hvile og prioriterer bare det helt nødvendige en stund. 

Anonymkode: 48961...45f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Mannen må bidra mer om natten, det er lurt for han at du blir friskere. Om nødvendig ta han med til legen, noen ganger funker det bedre at en utenfor familien gir tydelige råd. 

Vi hadde barn som slet med søvn som igjen ga meg søvnproblemer. Mannen og jeg gikk sammen til legen, først og fremst pga barnet. Legen ga råd, men ga også klar beskjed om at jeg skulle sove på eget rom en lenge periode for å bli kvitt egne søvnproblemer og at mannen skulle ta barnet om natten. Og det hjalp! 

 

 

 

Anonymkode: 8da15...af0

Hva tror du om dette HI? 

Hvilken alder er det på barna og hvor utbredt er nattevåk? 

Anonymkode: 8da15...af0