Overvekt barn, er det noen solskinnshistorier?

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre et barn som har blitt overvektig. Barnet begynner i tredje nå, og det har vært et problem siden midten av første, cirka. Vi har gjort alle de vanlige anbefalte tiltakene (kuttet juice, snacks i helgene, minimert lørdagsgodt og så videre), men barnet spiser rett og slett for mye til måltidene. 

Vi må bli strengere, jeg skjønner det, men akkurat nå føles det håpløst. Er det noen som har noen oppmuntrende historier? Noen som har lyktes i å "slanke" barn, eller der barnet har vokst det av seg? 

Anonymkode: b1254...288

[ReneRene]

Hva er grunnen til at hen har begynt å spise for mye? Hva har skjedd det siste halvannet året? 

Å finne årsak er jo best mtp løsning. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (3 minutter siden):

Hva er grunnen til at hen har begynt å spise for mye? Hva har skjedd det siste halvannet året? 

Å finne årsak er jo best mtp løsning. 

Barnet har dårlig appetittregulering. 

Jeg ønsker egentlig ikke ulike tips og triks som det florerer av på nett, jeg ønsker erfaringer fra andre. Helst andre som faktisk har fått det til.

Anonymkode: b1254...288

[Anonym bruker]

Det er selvsagt et sammensatt spørsmål, og avhengig av hvor mye overvekt vi snakker om. Vi har (hatt) samme utfordring her, med et barn som er utrolig glad i vanlig mat - så det å kutte godis, juice og snacks hjelper lite, det går uansett ikke så mye av det. Jeg spurte legen, som overhodet ikke var bekymret for valpefettet, og sa det løser seg når han begynner å vokse skikkelig. Og det har det igrunnen begynt å gjøre det siste året. Poden har skutt i været, og blitt slankere. En annen ting jeg har vært flinkere til i perioder, er å lage mindre mat til middag. Én porsjon til hver. Det er komplisert når vi er flere mennesker, synes jeg, for jeg vil jo ikke lage spesialregler for det ene barnet liksom. Men Hello Fresh har veldig riktig størrelse på porsjonene, så i perioder har vi brukt dem for å begrense inntaket. 

Anonymkode: 17a8f...84a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det er selvsagt et sammensatt spørsmål, og avhengig av hvor mye overvekt vi snakker om. Vi har (hatt) samme utfordring her, med et barn som er utrolig glad i vanlig mat - så det å kutte godis, juice og snacks hjelper lite, det går uansett ikke så mye av det. Jeg spurte legen, som overhodet ikke var bekymret for valpefettet, og sa det løser seg når han begynner å vokse skikkelig. Og det har det igrunnen begynt å gjøre det siste året. Poden har skutt i været, og blitt slankere. En annen ting jeg har vært flinkere til i perioder, er å lage mindre mat til middag. Én porsjon til hver. Det er komplisert når vi er flere mennesker, synes jeg, for jeg vil jo ikke lage spesialregler for det ene barnet liksom. Men Hello Fresh har veldig riktig størrelse på porsjonene, så i perioder har vi brukt dem for å begrense inntaket. 

Anonymkode: 17a8f...84a

Takk, det var hyggelig å høre at det ser ut til å løse seg for dere!

Hvordan involverte dere legen? Jeg er bekymret for hvor mye jeg skal gjøre ut av dette for barnets del. Og kan legen egentlig gjøre noe mer enn å si "Spis mindre og tren mer"?

Anonymkode: b1254...288

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Barnet har dårlig appetittregulering. 

Jeg ønsker egentlig ikke ulike tips og triks som det florerer av på nett, jeg ønsker erfaringer fra andre. Helst andre som faktisk har fått det til.

Anonymkode: b1254...288

Jeg hadde langt fra tenkt til å komme med noen tips og triks. Jeg kjenner et overvektig barn, og det er alltid en grunn til at både barn og voksne begynner å overspise. Da er det helt håpløst å skulle begynne å ta fra dem snaks osv, for det løser ingenting ( siden de spiser desto mer mat ). Barn blir jo ikke overvektige på et og et halvt år uten grunn. 

Endret 3. august 2023 av ReneRene

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Jeg har dessverre et barn som har blitt overvektig. Barnet begynner i tredje nå, og det har vært et problem siden midten av første, cirka. Vi har gjort alle de vanlige anbefalte tiltakene (kuttet juice, snacks i helgene, minimert lørdagsgodt og så videre), men barnet spiser rett og slett for mye til måltidene. 

Vi må bli strengere, jeg skjønner det, men akkurat nå føles det håpløst. Er det noen som har noen oppmuntrende historier? Noen som har lyktes i å "slanke" barn, eller der barnet har vokst det av seg? 

Anonymkode: b1254...288

Jeg har et barn i nær familie som er/var overvektig. Det vil si at det går riktig vei nå. Mor involverte skolehelsetjenesten og lege. Det ble satt i gang samtaler og de jobbet med hele familien. Hele familien la om kostholdet, ble mer skrive og de bestilte matkasse. Det var på et tidspunkt ukentlige samtaler og de ble satt i kontakt med andre i samme situasjon. Samtalegrupper tror jeg det var. Barnet er aktiv i idrett flere ganger i uken og fokuset er at barnet aldri skal gå sulten. De har jobbet mye med å kjenne etter forskjellen på nok mat /ikke sulten lenger. Det måtte barnet bruke mye tid på. De innså at det var mye som hjalp og at det var mange tiltak , men det viktigste var å se på familiens vaner. Det fikk de hjelp til av hjelpeapparatet. 

[Anonym bruker]

Kjenner et par. Noen hadde bare veldig god apetitt og er par har hatt en bakenforliggende årsak. Alle bortsett fra en med en medisinsk årsak ble slanke/slankere før ungdomsskolen. Ingen av de ble slanket, de vokste seg inn i vekta. 
 

Anonymkode: f0928...5c3

[Anonym bruker]

Det har vært 4 tilfeller i nabolaget mitt, der barn som har vært store før puberteten har vokst det av seg når de begynte å vokse i høyden. Både jenter og gutter. Dette er unger som har spist vanlig mat og vært normalt aktive… 

Anonymkode: 5b260...cbf

[Anonym bruker]

For vår det hjalp det å være i mer aktivitet. Vi måtte finne aktiviteter barnet liket og hele familien var aktiv omtrent hver dag. Etterpå ha forsøk mye forskjellig, endte barnet opp med svømming. Det var mye aktivitet uten at det var direkte trening - og hele familien kunne være med. Årskort på svømmehallen var en god investering. 
 

I tillegg ble vi aktive i Barnas Turlag. Det var turer på barnas premisser - sammen med andre barnefamilier. Det er utrolig hvor langt og bratt unger kan gå når de går sammen med andre unger:)

vi begynte med matkasse og på den måten ble størrelsen på måltidene automatisk justert. Personlig liker vi kassene fra Hello Fresh. I tillegg ble mange avvikende måltider inntatt ute på tur. Da er det begrenset hvor store måltidene kan bli. 

Anonymkode: 424bd...a11

[Anonym bruker]

Søsteren min var et overvektig barn, og hjelpeinstanser kom på banen.

Mamma var til samtaler med ernæringsfysiolog både med og uten min søster 

Helt familien vår er slank, så det var normalt sunne matvaner, og søsteren min var ikke stor på snop, men på mat.

Noen teite råd fikk mamma, som å slutte å lage saus til middag o.l., men mest gikk det på porsjonskontroll og å slutte spise når man ikke er sulten mer.

Du spiser kanskje 2 skiver fordi du er sulten, men skive 3 og 4 spiser du bare fordi det er godt 

Greit å lage bare en kotelett til hver, men var det flere poteter igjen spiste søsteren min potet med saus fordi det var godt.. 

Da hun kom på ungdomsskolen vokste hun i høyden uten å legge på seg og overvekten ble borte i løpet av de årene.

Nå er hun 30 og fremdeles normalt slank.

Anonymkode: e40e7...43f

[Anonym bruker]

Her var det etterhvert mange oppmuntrende historier! Det var fint, jeg har ærlig talt begynt å tenke at løpet er kjørt og det er håpløst. Når skolen begynner igjen blir det erfaringsmessig flere måltider utenfor hjemmet og vanskeligere å holde kontroll, og tanken på dette har gjort meg nedtrykt i det siste.

Vi får bare bli litt strengere og ellers fortsette som før. Kanskje ha en samtale med barnet om å begrense seg også hos når man spiser hos andre eller på skolen.

Ts

Anonymkode: b1254...288

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Her var det etterhvert mange oppmuntrende historier! Det var fint, jeg har ærlig talt begynt å tenke at løpet er kjørt og det er håpløst. Når skolen begynner igjen blir det erfaringsmessig flere måltider utenfor hjemmet og vanskeligere å holde kontroll, og tanken på dette har gjort meg nedtrykt i det siste.

Vi får bare bli litt strengere og ellers fortsette som før. Kanskje ha en samtale med barnet om å begrense seg også hos når man spiser hos andre eller på skolen.

Ts

Anonymkode: b1254...288

Synes det er er minefelt å snakke med en tredjeklassing. Selvsagt så snakker man om å være grådig. Bare en skive ost på skiva og mer grønnsaker enn kjøttkake til middag. 
Men ikke snakk om å spise for mye. Jeg kan garantere at barnet har fått med seg at hun er større. 
Men er hun skikkelig tjukk da? Eller bare litt lubben?

Anonymkode: f0928...5c3

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Her var det etterhvert mange oppmuntrende historier! Det var fint, jeg har ærlig talt begynt å tenke at løpet er kjørt og det er håpløst. Når skolen begynner igjen blir det erfaringsmessig flere måltider utenfor hjemmet og vanskeligere å holde kontroll, og tanken på dette har gjort meg nedtrykt i det siste.

Vi får bare bli litt strengere og ellers fortsette som før. Kanskje ha en samtale med barnet om å begrense seg også hos når man spiser hos andre eller på skolen.

Ts

Anonymkode: b1254...288

Jeg syns du skal snakke med helsesykepleier eller lege. 

Du spør om råd her, og jeg tenker at du bør få det. Råd som fungerer for dere. Å begynne og snakke om kosthold og overvekt hos så små barn kan bli fatalt uten at du rådfører deg med noen som kan dette ordentlig. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Synes det er er minefelt å snakke med en tredjeklassing. Selvsagt så snakker man om å være grådig. Bare en skive ost på skiva og mer grønnsaker enn kjøttkake til middag. 
Men ikke snakk om å spise for mye. Jeg kan garantere at barnet har fått med seg at hun er større. 
Men er hun skikkelig tjukk da? Eller bare litt lubben?

Anonymkode: f0928...5c3

Det er et minefelt, det er noe av grunnen til at hele situasjonen er så vanskelig. 

Barnet får kommentarer fra andre barn og er selv klar over problemet. Hun er klart overvektig, men jeg tror ikke det er så ille at vi er kandidater for en stor "hel-familie"-intervensjon fra helsesystemet.

I tredjeklasse veies de på skolen, så da blir blir helsesøster automatisk involvert og så vidt jeg har forstått fra andre er de gjerne ganske direkte når de snakker med barn om overvekt.

Ts

Anonymkode: b1254...288

[Anonym bruker]

Vår var sånn. Så ille overvektig at hun faktisk har veid det samme siden hun var 8 år, nå er hun 14. Hun har rett og slett vokst det av seg, men det henger selvsagt sammen med gradvis økning av aktiviteten. Det løsnet veldig da hun fant «sin» idrett, hun kan ikke få nok 😂

vi hadde et normalt kosthold vil jeg si, men måtte over en periode fokusere på å ta magrere valg. Men det var nok aktivitet og det at hun bare vokste det av seg som var hovedgrunnen. Hun er nå 181 cm og 67 kg, altså helt normal.

Anonymkode: ed883...1bb

[Anonym bruker]

Datteren til en venninne var overvektig i 10 års alderen. De hadde et normalt kosthold, men hun var bare så glad i mat og kunne spise faren sin under bordet. Familien hadde også utfordring med at lillebror var i andre ende av skalaen, kresen og tynn. Måten de tok tak i utfordringen på var å servere ferdig opplagte porsjoner. Porsjonene var store nok til at alle ble mette, men når det var tomt så var det tomt. 
 

Nå er hun en normalvektig tenåring, så det de gjorde fungerte bra for deres familie. Det gjorde også at den småspiste fikk i seg mer mat. 

Anonymkode: 03134...33c

[Anonym bruker]

Sønnen min begynte å legge på seg da han var 8-9 år og det økte på frem til han var 12 år. Da var han 73 kilo og 158 cm høy. Mange grunner til dette, men han satt veldig mye i ro i mange år. Hadde også depresjon, angst og skolevegring. Trivdes best foran PC’en.
 

Jeg valgte å ha null fokus på det. Jeg sa ikke ett ord om at han var for tung, for jeg ville ikke legge stein til byrden. Jeg serverte den maten jeg alltid hadde servert og fokuserte på nærhet, tid sammen og gode opplevelser. Tenkte at når han ble bedre psykisk, så ville det endre seg. Da han begynte på ungdomsskolen fikk han nye venner og kom selv og sa at han ville ned i vekt. Han begynte å trene og spise sunnere, og på bare 3 måneder var nesten 18 kilo borte og han vokste også 10 cm i den perioden. Dette var i fjor. Nå er han 14 år, 178 cm høy og veier 60 kilo. 
 

Jeg tror at det meste ordner seg av seg selv. Det er veldig vanlig å legge på seg endel og deretter så vokser de seg inn i en mer normal vekt. 

Anonymkode: a5894...571

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Det er et minefelt, det er noe av grunnen til at hele situasjonen er så vanskelig. 

Barnet får kommentarer fra andre barn og er selv klar over problemet. Hun er klart overvektig, men jeg tror ikke det er så ille at vi er kandidater for en stor "hel-familie"-intervensjon fra helsesystemet.

I tredjeklasse veies de på skolen, så da blir blir helsesøster automatisk involvert og så vidt jeg har forstått fra andre er de gjerne ganske direkte når de snakker med barn om overvekt.

Ts

Anonymkode: b1254...288

Om helsesøster er så direkte at en tredjeklassing kommer ut fra veiing og har fått beskjed om at hun er tykk så hadde jeg takket nei til dette.

Man starter i det små med tilpassing av kosthold, oppmuntrer til økt aktivitet. Snakker om sunt kosthold, gjøre kroppen glad. Å si til en tredjeklassing at hun er tykk byr meg i mot. De er ikke emosjonelt og intellektuelt moden for en slik beskjed. Stadig yngre og yngre barn utvikler spisevegring.

Venninne til min yngste er litt lubben, hun har veldig god matlyst rett og slett, spiser dobbelt så mye som mitt barn. De går nå i fjerde og det snakkes om tykke og tynne mennesker. Dette barnet har selv omtalt seg selv som tykk, jeg har stor rumpe og mage. Ikke negativt men mer konkluderende, sånn er jeg bare. Så selvsagt vet barn at de er større enn andre. Så lenge det ikke er mobbing så aksepterer jo barn at slik er det. 
Så er det foreldrenes jobb å være i bakgrunn, tilby riktig mat, følge med på inntak osv. 
Å si til henne at hun blir tykk fordi hun spiser for mye er skummelt. 
Når datteren min har besøk av denne venninnen passer jeg på at de spiser sunn mat, mye oppkuttet frukt og grønt. 
For hun spiser alt og er superhappy for lunsj med oppskåret gulrot, agurk og eple. 
Liker datteren din frukt og grønt? Hva spiser hun av pålegg? Kjøper du lettprodukter? 
Det er bra du passer på og er klar over problemet, mange foreldre stikker hodet i sanden og lar problemet bli for stort. 
Men hvordan man samtaler med barn om dette ville jeg tenkt meg grundig om altså. Og er helsesøster direkte til en tredjeklassing angående overvekt så hadde jeg tatt tak i det også. 

Jeg er tante til en som har slitt med anorexia, det var noen sleivete kommentarer til en på 16 år som hadde lagt på seg en ferie. Hun var ikke tykk en gang. Hadde lagt på seg to-tre kilo en ferie. De er så sårbare. 

Anonymkode: f0928...5c3

[Anonym bruker]

Kamomille skrev (7 timer siden):

Selvfølgelig kan et normalt kosthold gi overvekt!
 

Man blir ikke nødvendigvis bare feit av fett og sukker. fir store porsjoner normal mat og for mange porsjoner normal mat gir også overvekt altså

Overspising er ikke normalt kosthold 

Anonymkode: 0963d...cde

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

Overspising er ikke normalt kosthold 

Anonymkode: 0963d...cde

Kostholdet i seg selv kan være normalt - altså innenfor anbefalingene av hvilke matvarer man bør/ikke bør spise. 
 

Svært mange av oss spiser for mye. Det trenger ikke lød endog is være overspising i form av psykisk sykdom. Men vi har rett og slett tilgang til for mye mat

Anonymkode: 424bd...a11

[Anonym bruker]

https://www.nrk.no/sport/startet-a-ro-for-a-ga-ned-i-vekt-1.7871812

 

Anonymkode: f329c...de8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Overspising er ikke normalt kosthold 

Anonymkode: 0963d...cde

Overspising er ofte genetisk, kobling i hjernen. Psykisk lidelse kan forverre det. Selv om den praktiske veien går via kosthold, er løsningen langt fra å telle kalorier. De fleste klarer å regne det ut, overvektige også, det er ikke mangel på kunnskap om kosthold som gjør enkelte overvektig. 
 

Det er mye spennende forskning og nye oppdagelser som snur litt opp og ned på hva vi trodde. Blant annet ved anoreksia, genetisk disponert, utløses ved slanking. Dvs at hjernen sender ut signaler om belønning når du føler sult. Medisinen er fortsatt mat, men behandlingen må omfatte hele mennesket, ikke den tekniske delen rundt kalorier. Jeg har selv vært pårørende til en med spiseforstyrrelse, det er som om en demon tar over hjernen og overstyrer all fornuft. Jeg vil tippe det kan trekkes paralleller med overspising. En kjemisk/fysisk prossess i hjernen som overstyrer det rasjonelle. 
 

Derfor er det også så viktig med trygge voksne. Vil anbefale trådstarter å søke hjelp selv, altså at dere voksne får veiledning og samtaler, før dere eventuelt involverer barnet. Trygge voksne er en av nøklene til å håndtere dette. Ved å hoppe inn i ett regime med fokus på kalorier, viser dessverre statistikk at overvektige barn er mer disponert for spiseforstyrrelse som anoreksia. Derfor er opplæring av de voksne en viktig del av løsningen. Denne opplæringen handler ikke om kalorier, men deg som møter utfordring med matinntak og hvordan du møter den. Jeg er den empatiske, den som forhandler, hvis du bare spise litt så skal vi gjøre noe koselig. Mannen er den som blir handlingslammet og rådvill. Når du kjenner deg selv, har verktøy for hvordan du skal reagere i situasjoner, er det mye lettere å ta de små skrittene sammen med barnet. Da har du en klar retning og barnet opplever at du har kontroll når det selv ikke har det. 
 

 

Anonymkode: 2a352...b96

[Iiiiik]

Datteren min hadde en overvektig venninne. Da de var små, syntes jeg det var krevende å ha denne jenta på besøk. Faren er rund, moren veldig slank, så det er nok noe genetisk. Moren formidlet at hos dem fikk barna porsjoner servert, for alle barna der veide for mye. Jeg oppfattet ikke noen "ordre" om at jeg måtte begrense maten hos oss, men helt klart et ønske om det. Her har vi hatt motsatt utfordring med to av tre, de var småspiste og tynne, så det å begrense maten var vanskelig. Men når jenta forsynte seg av det som stod på bordet, så ble det gjort et kraftig innhugg. Hun alene forsynte seg med så mye som de to tynne og tenåringen hos oss spiste til sammen, og da ble det jo lite igjen til resten. 

En lang historie, men jeg skjønner bekymringen til HI, om at det er vanskelig å styre hva de spiser når de ikke er hjemme. Hvis man styrer det stramt hjemme, lærer jo barnet i enda mindre grad å begrense seg selv. Kanskje de ikke kan spise borte i særlig grad hvis vektnedgang er nødvendig? 

[Anonym bruker]

Et tips: mindre middagstallerken. Kanskje det er nå du rett og slett skal få deg et nytt gammelt servise? Dagens tallerkner er jevnt over større (og innbyr derfor til mer mat) enn gammel standard. Jeg har juleservise som faktisk gjør at vi ikke stappes så mye av julemiddag som før, det er ikke plass på tallerken til så mye av gangen og da spiser man saktere, og også mindre, fordi hjernen registrerer metthet. Husk at vi spiser mye med øynene.. 

Anonymkode: 8efcf...14d