Gå til innhold

Mitt barn har hylgrått i et år nå i bhg, trenger råd


Anbefalte innlegg

Jeg tror ikke mitt barn trives på avdelingen i barnehagen og jeg håpet barnet kom på ny avdeling dette året. Barnet er 4,5 år og hver dag når jeg går fra bhg er en kamp. Barnet klamrer seg fast i meg slik at de som jobber på avdelingen rett og slett må rive hen fra meg fordi hen er så sterk. Det hender også at hen slår på rutene i bhg og skriker etter meg. Hen blir rett og slett hysterisk og det blir ikke bedre. 
 

Jeg tror ikke hen trives på avdelingen. De voksne ber meg gå mens hen klamrer seg hardt fast i jakke/hette og hyler hysterisk. Jeg vet jeg gjør det verre om jeg ikke går, men det er tøft å se sitt barn sånn 3-5 gr i uka. 
 

har dere noen råd?

Anonymkode: 276cf...a5d

Fortsetter under...

Min eldste var også sånn, men hun klarte ikke sette ord på hva som gjorde at hun mistrivdes den gangen. Tror ikke hun helt forstod det selv, men hun har i ettertid kommet på mange episoder som ikke var bra og sliter tidvis med det. Hun et 17 år nå.

Dette bør du finne ut av ❤️

Anonymkode: e830a...c99

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Jeg tror ikke mitt barn trives på avdelingen i barnehagen og jeg håpet barnet kom på ny avdeling dette året. Barnet er 4,5 år og hver dag når jeg går fra bhg er en kamp. Barnet klamrer seg fast i meg slik at de som jobber på avdelingen rett og slett må rive hen fra meg fordi hen er så sterk. Det hender også at hen slår på rutene i bhg og skriker etter meg. Hen blir rett og slett hysterisk og det blir ikke bedre. 
 

Jeg tror ikke hen trives på avdelingen. De voksne ber meg gå mens hen klamrer seg hardt fast i jakke/hette og hyler hysterisk. Jeg vet jeg gjør det verre om jeg ikke går, men det er tøft å se sitt barn sånn 3-5 gr i uka. 
 

har dere noen råd?

Anonymkode: 276cf...a5d

nei

Anonymkode: cf49a...849

Det er ikke lett, håper du er i dialog med de voksne på avdelingen, ofte så er det avskjeden som er vanskelig, så har barnet de fint resten av dagen, spør om de ansatte kan sende bilder i løpet av dagen, så kan du se hvordan barnet har det. Dette kan du også vise hjemme og snakke om " se hvor gøy du hadde det, i morgen skal dere sikkert gjøre noe annet gøy" . Men synes selv det er forferdelig å gå fra barna mine når de gråter og klamrer seg fast. Har jobbet i barnehage i 15 år, har opplevd flere slike barn, vi gjør absolutt det beste vi kan for disse barna, trøster, holder, tar i fanget, avleder, leser bok og prøver virkelig det beste vi kan, men noen barn synes avskjeder er veldig tøft, gråter og trenger å bli sett. Ofte tar tidligvakten i mot 8 barn alene, og er alene 1 time, før neste kommer på jobb, da er det virkelig ikke lett når noen virkelig trenger kos, trøst, og en voksen som sitter ned og leser bok for eksempel. 

Anonymkode: 3fc03...05f

Hva har de ansatte gjort for å løse situasjonen?

Jeg jobbet i barnehage, hvor det begynte et veldig søskenpar som bare grein, hylskreik og klamret seg til foreldrene, ville ikke snakke med noen og alt var bare fælt. De gikk på hver sine grupper, det ene barnet gikk på min gruppe. Til slutt ble det bestemt at jeg skulle løses fra resten av ansattgruppen og bare konsentrere meg om søskenparet. La en plan sammen med foreldrene, sånn at de leverte og hentet mens jeg var på jobb, av og til endret jeg litt på mine arbeidstider for å få det til. Det var kun jeg som skulle ta i mot barna, og ha all oppfølging med de.
Det var tøffe tak i begynnelsen, de klamret seg til meg etter at foreldrene var gått, ville bare holde meg i hånden når vi var ute, og var livredde for å slippe meg ut av syne. Etterhvert så begynte jeg å gå fra de litt og litt, sa i fra at jeg gikk og at jeg skulle komme tilbake om så å så lenge, og brøt aldri det. Det tok tid og masse innsats fra alle parter, men barna ble trygge, harmoniske og glade i barnehagen. Jeg tror at litt uheldige situasjoner i starten gjorde at ting låste seg helt, og alt ble krise, og at vi måtte bryte det mønsteret på en eller annen måte, og det klarte vi.

Anonymkode: bf257...b69

Annonse

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Min eldste var også sånn, men hun klarte ikke sette ord på hva som gjorde at hun mistrivdes den gangen. Tror ikke hun helt forstod det selv, men hun har i ettertid kommet på mange episoder som ikke var bra og sliter tidvis med det. Hun et 17 år nå.

Dette bør du finne ut av ❤️

Anonymkode: e830a...c99

Mine tre andre barn gikk i den samme bhg 10 år tidligere og mange av dem jobber der enda. To av dem forteller fortsatt om episoder hvor de satt i vinduskarmen i bhg og gråt veldig lenge alene uten at noen trøstet dem. De husker at de ble bedt om å slutte å gråte. Dette skjedde veldig mye og de forteller det som at det var veldig vondt. Derfor synes jeg det er ekstra vanskelig når jeg vet hvordan mine to andre barn hadde det der. 
 

hvordan klare å finne ut av det når mitt barn ikke klarer å sette ord på hva det er som gjør dette. Jeg føler det må være noe med bhg som gjør at han gråter. 
 

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 276cf...a5d

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Hva har de ansatte gjort for å løse situasjonen?

Jeg jobbet i barnehage, hvor det begynte et veldig søskenpar som bare grein, hylskreik og klamret seg til foreldrene, ville ikke snakke med noen og alt var bare fælt. De gikk på hver sine grupper, det ene barnet gikk på min gruppe. Til slutt ble det bestemt at jeg skulle løses fra resten av ansattgruppen og bare konsentrere meg om søskenparet. La en plan sammen med foreldrene, sånn at de leverte og hentet mens jeg var på jobb, av og til endret jeg litt på mine arbeidstider for å få det til. Det var kun jeg som skulle ta i mot barna, og ha all oppfølging med de.
Det var tøffe tak i begynnelsen, de klamret seg til meg etter at foreldrene var gått, ville bare holde meg i hånden når vi var ute, og var livredde for å slippe meg ut av syne. Etterhvert så begynte jeg å gå fra de litt og litt, sa i fra at jeg gikk og at jeg skulle komme tilbake om så å så lenge, og brøt aldri det. Det tok tid og masse innsats fra alle parter, men barna ble trygge, harmoniske og glade i barnehagen. Jeg tror at litt uheldige situasjoner i starten gjorde at ting låste seg helt, og alt ble krise, og at vi måtte bryte det mønsteret på en eller annen måte, og det klarte vi.

Anonymkode: bf257...b69

De ansatte har ikke gjort så mye for å løse situasjonen, det tar noen ganger tid før en av de voksne kan ta over. Jeg venter alltid til at en voksen kan «rive» hen ut av armene mine. Hen klamrer seg fast med armer og bein. Jeg har latt dette gå et år, men nå føler jeg at noe må gjøres og jeg vet ikke helt hva jeg skal si til bhg. 

Anonymkode: 276cf...a5d

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

De ansatte har ikke gjort så mye for å løse situasjonen, det tar noen ganger tid før en av de voksne kan ta over. Jeg venter alltid til at en voksen kan «rive» hen ut av armene mine. Hen klamrer seg fast med armer og bein. Jeg har latt dette gå et år, men nå føler jeg at noe må gjøres og jeg vet ikke helt hva jeg skal si til bhg. 

Anonymkode: 276cf...a5d

Du må forlange og kreve at de setter i gang tiltak med en eneste gang. Hva med å bytte barnehage? Hvordan har barnet det ellers i barnehagen?

Anonymkode: bf257...b69

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Du må forlange og kreve at de setter i gang tiltak med en eneste gang. Hva med å bytte barnehage? Hvordan har barnet det ellers i barnehagen?

Anonymkode: bf257...b69

Jeg har bare hørt på hva ped-leder har sagt til meg, hun er barnevernspedagog og føler jeg må høre på de ansattes råd. De forteller meg at gråten fort går over og at hen har det fint resten av dagen. Jeg selv føler ikke det de forteller alltid stemmer. Jeg tenker da på at to av de som jobber på hen sin avd også hadde mine to andre barn som har minner fra at de ofte satt alene og gråt. 

 

 

Anonymkode: 276cf...a5d

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Og dette har du latt pågå i et år?

Anonymkode: 3cccf...5b0

Ja, hva mener du jeg skal gjøre når de ansatte sier at hen slutter å gråte raskt etter at jeg har gått? 

Anonymkode: 276cf...a5d

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Du må forlange og kreve at de setter i gang tiltak med en eneste gang. Hva med å bytte barnehage? Hvordan har barnet det ellers i barnehagen?

Anonymkode: bf257...b69

De ansatte sier at hen trives i bhg og har mange venner, men nå går 3 av bestevennene over på ny avd så jeg er spent på hvordan det vil bli å levere hen i bhg. Hen gråter ofte hjemme før vi skal i bhg og sier hen ikke vil i bhg. Jeg har gang på gang spurt hvorfor hen ikke vil i bhg, men får ingen konkrete svar. Hen kan si at to av de ansatte blir sint, men spør jeg mer så får jeg ingen svar på hva som har skjedd. Nå har  hen hatt ferie i 3 uker og har ofte forsikret seg om at han ikke skal i bhg. 

Anonymkode: 276cf...a5d

Annonse

Jeg vet ikke om noe av dette stemmer for deg, men mannen min som jobber i barnehage sier at det er to ting som særlig gjør levere-situasjonen vanskelig

1) Foreldre som venter lenge med å gå, slik at barnet kaver seg veldig opp, foreldrene trøster lenge og viser at de synes det er trist, slik at barnet også føler at dette blir feil og utrygt. 

2) Foreldre som leverer seint, slik at det allerede er mange barn der, noe som kan gjøre det vanskelig å komme inn i leken/vanskelig å komme inn som "ny". 

Men jeg synes at du bør snakke med barnehagen, slik at de er ekstra obs når du leverer, be gjerne om veiledning og si at du synes det er vanskelig. 

Anonymkode: 3eab0...c84

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg tror ikke mitt barn trives på avdelingen i barnehagen og jeg håpet barnet kom på ny avdeling dette året. Barnet er 4,5 år og hver dag når jeg går fra bhg er en kamp. Barnet klamrer seg fast i meg slik at de som jobber på avdelingen rett og slett må rive hen fra meg fordi hen er så sterk. Det hender også at hen slår på rutene i bhg og skriker etter meg. Hen blir rett og slett hysterisk og det blir ikke bedre. 
 

Jeg tror ikke hen trives på avdelingen. De voksne ber meg gå mens hen klamrer seg hardt fast i jakke/hette og hyler hysterisk. Jeg vet jeg gjør det verre om jeg ikke går, men det er tøft å se sitt barn sånn 3-5 gr i uka. 
 

har dere noen råd?

Anonymkode: 276cf...a5d

Det bare er sånn. Sånn var det med ene barnet vårt også. 

Vi var konsekvente. Hun måtte i bh hver dag. 

De ansatte sendte meld rett etter at jeg gikk, at barnet. ar happy og lekte. 

Be de sende deg meld. 

Anonymkode: 54a7c...934

Hvordan er du når barnet leveres og hentes? 

I min sønns barnehage var det et barn som gråt slik (og jeg observerte at det gikk raskt over når moren hadde gått). Men ved både levering og henting var moren alt for dullete samt overførte sine bekymringer til barnet.  Jeg tror ikke moren selv var klar over dette. 

Hvordan er det hvis faren leverer? 

 

 

Anonymkode: 75b9f...7ea

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Mine tre andre barn gikk i den samme bhg 10 år tidligere og mange av dem jobber der enda. To av dem forteller fortsatt om episoder hvor de satt i vinduskarmen i bhg og gråt veldig lenge alene uten at noen trøstet dem. De husker at de ble bedt om å slutte å gråte. Dette skjedde veldig mye og de forteller det som at det var veldig vondt. Derfor synes jeg det er ekstra vanskelig når jeg vet hvordan mine to andre barn hadde det der. 
 

hvordan klare å finne ut av det når mitt barn ikke klarer å sette ord på hva det er som gjør dette. Jeg føler det må være noe med bhg som gjør at han gråter. 
 

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 276cf...a5d

Når du vet at noen av de som jobber der er de samme som var der når dine eldre barn gikk der og måtte gråte alene i vinduskarmen, så tenker jeg det er på tide med endring. Kan barnet bytte avdeling? Kan dere bytte barnehage? Dagmamma?

Barnet vil jo bare utvikle en sterkere angst, i hvertfall når dette har pågått i ett år nå uten at barnehagen har gjort endringer for at barnets morgen skal bli bedre, eller kommet med konkrete tips til deg om hvordan du skal forberede barnet til barnehagedagen, hva du kan gjøre ved overlevering... for at det skal gå bedre.

Jeg er også konsekvent og har fått tips om å komme før samling kl 08.30. Jeg går med engang en av de voksne har mulighet til å ta over, og jeg går da med engang selv om hen hyler. Ja jeg frykter at hen vil utvikle mer angst og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg håpet hen ville bli bedre men synes bare det har blitt verre. Håpet hen kom på ny avdeling med sine bestevenner, men det gjorde hen ikke. 

Anonymkode: 276cf...a5d

mT3 skrev (22 minutter siden):

Når du vet at noen av de som jobber der er de samme som var der når dine eldre barn gikk der og måtte gråte alene i vinduskarmen, så tenker jeg det er på tide med endring. Kan barnet bytte avdeling? Kan dere bytte barnehage? Dagmamma?

Barnet vil jo bare utvikle en sterkere angst, i hvertfall når dette har pågått i ett år nå uten at barnehagen har gjort endringer for at barnets morgen skal bli bedre, eller kommet med konkrete tips til deg om hvordan du skal forberede barnet til barnehagedagen, hva du kan gjøre ved overlevering... for at det skal gå bedre.

Hen gråt også da hen gikk på småbarnsavdelingen, men ikke like ofte. Det siste året på 3-4 års avdeling har det bare blitt verre og verre. De som jobber der har bedt meg levere og gå raskt, ikke bruke lang tid og bare gå uansett hvor hysterisk hen blir. Det er en mulighet for at hen kan bytte bhg, men jeg vil først prøve så hen kan bytte avd i bhg hen går i. 

 

 

Anonymkode: 276cf...a5d

Det er ikke et tema at far leverer da han ikke har kontakt med sin far. Mormor har levert noen ganger og det er like ille. Mormor vil ikke levere mer fordi hun sier det er hjerteskjærende å se på. 

Anonymkode: 276cf...a5d

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Har det noen gode argumenter jeg kan bruke for at hen kan få byttet avdeling pga dette?

Anonymkode: 276cf...a5d

1 år med dette bør være argumentasjon god nok. 

Anonymkode: 75b9f...7ea

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Har det noen gode argumenter jeg kan bruke for at hen kan få byttet avdeling pga dette?

Anonymkode: 276cf...a5d

 

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Mine tre andre barn gikk i den samme bhg 10 år tidligere og mange av dem jobber der enda. To av dem forteller fortsatt om episoder hvor de satt i vinduskarmen i bhg og gråt veldig lenge alene uten at noen trøstet dem. De husker at de ble bedt om å slutte å gråte. Dette skjedde veldig mye og de forteller det som at det var veldig vondt. Derfor synes jeg det er ekstra vanskelig når jeg vet hvordan mine to andre barn hadde det der. 
 

hvordan klare å finne ut av det når mitt barn ikke klarer å sette ord på hva det er som gjør dette. Jeg føler det må være noe med bhg som gjør at han gråter. 
 

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 276cf...a5d

Første vurdering du bør gjøre deg er om dette er en god barnehage med ansatte som passer til dine barn eller ikke. Noen barn synes avskjeder er vanskelige selv om barnehagen er aldri så god. De kan gråte ved avskjed alle dager til de vokser det av seg og blir tryggere i seg selv med alderen. Dette kan være tilfelle selv om foreldre gjør alt riktig ved overlevering.  I andre tilfeller er barnehagen god, men de ansatte har ikke kjemi med dette barnet. Selv om ansatte var veldig godt likt og gode på å trøste alle de andre barna, klarte de ikke å roe f.eks et av barna. Så er det barnehager som er dårlige, er underbemannet eller har ansatte som ikke er så godt egnet til å trøste barn. Du må nesten gjøre deg opp en vurdering på hvor du mener barnehagen din er.

Ser jo at tre av fire av barna dine har hatt utfordring med gråt i denne barnehagen. Er de sårbare slik at det ofte var gråt? Var dette også ved levering eller var det om barna hadde vondt eller var lei seg av andre ting? Misforstod barnehagen barna og trodde de ville være for seg selv? Eldste min gjemte seg gjerne under bordet om hen var lei seg. Da ville hen være i fred. Så kunne hen komme frem for trøst senere. Er det slik at barn som blir lei seg eller får vondt og ønsker trøst, ikke trøstes i barnehagen, men sitter for seg selv alene og gråter, så er ikke dette en barnehage jeg ville hatt barna mine i. 

Det er du som har tråden om at barnet ikke fikk bytte opp en avdeling? For bedre råd i den tråden er jo dette en vesentlig opplysning. Jeg tenker at dette ikke nødvendigvis er et god argument for å bytte avdeling. Det er faktisk mulig det er et bedre argument for å bli på avdelingen der barnet er. Her har de gjerne større voksentetthet til å ivareta barnet når det trenger ekstra støtte på morgenen. Det er også mulig det tenker at et mentalt skifte fra å være yngst til eldst på avdelingen vil hjelpe barnet å bli trygg på seg selv i slike overganger. 

Anonymkode: b2b1b...e45

Det trenger i hvertfall ikke være noen feil i barnehagen. Min datter gikk sammen med et barn som oppførte seg på samme måte, på ulike avdelinger i barnehagen, på skolen, Sfo og da de prøvde idrett. Jeg tror det bunnet i en utrygg situasjon hjemme, uten at jeg vet det sikkert. For dem roet det seg i tiårsalderen, men barnet ville ikke sove borte fra mor før på slutten av ungdomsskolen.

Anonymkode: 0799a...736

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...