Hva er vitsen med ekteskap egentlig?

[Anonym bruker]

Er ekteskap bare til for å si at, "akkurat nå så er følelsene mine slik at jeg gjerne vil våkne med denne personen i morgen, men en dag kan de forandre seg, slik følelser gjør, og da vil jeg oppløse dette ekteskapet"?

I så fall, hva har staten med mine følelser å gjøre? Hvorfor skal staten bekrefte at akkurat nå føler jeg sånn? Hva hvis jeg føler slik for to forskjellige personer, hvorfor kan jeg da ikke ha et ekteskap med alle de jeg akkurat nå føler slik for?

Hva er egentlig vitsen med ekteskap?

Anonymkode: d523a...4aa

[Anonym bruker]

Hvem har sagt at det er noe vits?

Anonymkode: 13c74...496

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hvem har sagt at det er noe vits?

Anonymkode: 13c74...496

Så du vil si at ekteskap er noe folk inngår mot sin vilje?

Anonymkode: d523a...4aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Så du vil si at ekteskap er noe folk inngår mot sin vilje?

Anonymkode: d523a...4aa

Nei? Men det er ingen vits nei.

Anonymkode: 13c74...496

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Nei? Men det er ingen vits nei.

Anonymkode: 13c74...496

Hvorfor inngår de ekteskap da?

Anonymkode: d523a...4aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor inngår de ekteskap da?

Anonymkode: d523a...4aa

Fordi samfunnet har lært de at man skal det

Anonymkode: 13c74...496

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Fordi samfunnet har lært de at man skal det

Anonymkode: 13c74...496

Når skal en inngå ekteskap? Under hvilke premisser lærer samfunnet at ekteskapet skal inngås? Når følelser er der? Eller andre grunner?

Anonymkode: d523a...4aa

[Anonym bruker]

Det er en effektiv måte å formalisere forholdet på når det gjelder rettigheter og plikter, en vakker måte å vise omverdenen at man ønsker å stå sammen i medgang og motgang og en mulighet for å få en velsignelse fra kirken.

Anonymkode: 77902...b38

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Det er en effektiv måte å formalisere forholdet på når det gjelder rettigheter og plikter, en vakker måte å vise omverdenen at man ønsker å stå sammen i medgang og motgang og en mulighet for å få en velsignelse fra kirken.

Anonymkode: 77902...b38

Eller alt du nevner bortsett fra det religiøse! Det finnes gode muligheter for å inngå ekteskap utenfor kirken. 

Anonymkode: 6a9c5...acf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Det er en effektiv måte å formalisere forholdet på når det gjelder rettigheter og plikter, en vakker måte å vise omverdenen at man ønsker å stå sammen i medgang og motgang og en mulighet for å få en velsignelse fra kirken.

Anonymkode: 77902...b38

Men dette er jo ikke sant. For det er i motgang at folk skiller seg. "Jeg elsket ikke henne/han mer". Så snart følelsene forandrer seg så er ekteskapet slutt. Det betyr at ekteskapet kun og bare er til for å si at, "i dette øyeblikket er mine følelser sånn og sånn". Der er ingen forpliktelse.

Anonymkode: d523a...4aa

[Anonym bruker]

1 minute ago, Anonym bruker said:

Men dette er jo ikke sant. For det er i motgang at folk skiller seg. "Jeg elsket ikke henne/han mer". Så snart følelsene forandrer seg så er ekteskapet slutt. Det betyr at ekteskapet kun og bare er til for å si at, "i dette øyeblikket er mine følelser sånn og sånn". Der er ingen forpliktelse.

Anonymkode: d523a...4aa

Man kan ha motgang og likevel elske noen og velge å holde sammen. Motgang betyr ikke nødvendigvis at man slutter å elske hverandre eller at man velger å splittes.

Anonymkode: e125e...047

[Anonym bruker]

Mange tar nok for lett på det, en må tåle motgang og , og jobbe med det.

Noen tror gresset er grønnere på den andre siden og..

Men for min del, i tillegg til at vi er glade i hverandre og har barn, så er det det praktiske i livet som kan bli lettere

Anonymkode: 76694...21a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Man kan ha motgang og likevel elske noen og velge å holde sammen. Motgang betyr ikke nødvendigvis at man slutter å elske hverandre eller at man velger å splittes.

Anonymkode: e125e...047

Selvfølgelig kan en det. Men når følelsene er over så hva da? Tenker du at ekteskapet burde være slik at det ikke er mulig å skille seg når en av partene ikke elsker den andre mer? Hva er da målet eller tanken med ekteskapet slik du ser det hvis det ikke er basert på følelser? Hvis det er basert på følelser, hva har da staten med hva folk føler å gjøre?

Anonymkode: d523a...4aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Mange tar nok for lett på det, en må tåle motgang og , og jobbe med det.

Noen tror gresset er grønnere på den andre siden og..

Men for min del, i tillegg til at vi er glade i hverandre og har barn, så er det det praktiske i livet som kan bli lettere

Anonymkode: 76694...21a

Men så snart det er mer praktisk å skilles så er du villig til å gjøre det? Da er ekteskapet basert på hva du måtte føle akkurat nå. Det er til for å vise hva du føler. Det er i så fall målet med ekteskapet. Hva har staten med det å gjøre? Hvorfor ikke bare gjøre ting praktisk enkelt uavhengig av følelser?

Anonymkode: d523a...4aa

[gale damen]

Jeg fatter ikke hvorfor folk i vår del av verden tror at ekteskap har noe med å være forelsket å gjøre. Et ekteskap er en kontrakt. En grei måte for staten /samfunnet å holde orden på hvem som eier hva. 

[Anonym bruker]

I Norge, og veldig mange andre plasser, har vi mulighet til å gifte oss på bakgrunn av følelser. Giftermålet formaliserer at vi skal stå hverandre nærmeste, i gode og vonde dager. Gifter man seg så lignes man sammen, man har forsørgerplikt for hverandre, man har lov til å ta hverandres etternavn, det formaliseres hvem som er ens nærmeste pårørende, man er inkludert i den andres forsikringer, man har mulighet for familiegjenforening/bosette seg i samme land som ektefelle etc. Samboere med barn sammen har også mye av denne automatikken, men det er ikke så alt for mange år siden samboere ikke hadde det. Samboere uten barn har ikke denne automatikken. Ved arv må de skrive testamente. Det er tilfeller der den ene av samboerne dør og den andre ikke arver noe (ingen av dem hadde barn). Der var ingen testamente og arven gikk til søsken av avdøde som krevde arven (halvparten av huset de eide sammen etc.). Bryter man ut av samboerskap/ekteskap med barn er man pålagt mekling osv for å ivareta barna og verdier man har opparbeidet seg i ekteskapet skal deles. Har den ene tjent mye mer enn den andre fordi den f.eks. hadde en stilling der denne var mye borte og ektefelle/samboer/partner tok seg av hus og hjem, muliggjorde denne at den andre kunne tjene ekstra og verdiene skal deles. Reglene rundt dette gjør det vanskeligere for den ene å utnytte den andre om man går fra hverandre. 

Det er klart man kan gjøre det praktiske uavhengig av følelser. Man har f.eks. arrangerte ekteskap som er basert på fornuft, strategiske avtaler eller behov for penger. Og om du ikke ønsker å formalisere forholdet du har til kjæresten din er jo det helt greit også. Da må dere huske å skrive testamentet om dere ønsker å arve hverandre. Det å bli inkludert i hverandres forsikringer er nok ikke like enkelt, men man jeg tror man på livsforsikring kan føre opp den man vil begunstige. Så mye er mulig å få til, men det er mye man må sette seg inn i og alt må gjøre eksplisitt og ingenting går av seg selv. 

I tillegg til automatikken så sier det noe om hvem som er ens nærmeste og hvem man har litt ekstra ansvar overfor. Ønsker man å gifte seg med flere enn én samtidig, er ikke dette lov i Norge. Jeg regner med at mye av årsaken hadde blitt utfordringer med f.eks. arv og andre rettigheter man har som ektefeller/samboere med barn. Det kan fort bli veldig komplisert.  

Anonymkode: bddc4...f44

[Anonym bruker]

Jeg giftet meg for å få en kontrakt på vårt valg om å bo sammen, eie sammen og bli foreldre sammen.

Vi har felleseie, har forsørgerplikt overfor hverandre, har felles barn/foreldrerettigheter og arvet hverandre. Vi lignes sammen og er registrert som hverandres nærmeste pårørende 

Det at vi er gift er en formalisering av valget vi har tatt om å danne en familie.

Vi har vært gift i snart 25 år og har virkelig opplevd både motgang og medgang, oppturer og nedturer. Selvfølgelig går man ikke rundt og føler seg forelsket hele tiden, men vi er alltid glad i hverandre og ønsker hverandre alt godt. En god dose generøsitet og respekt, så tåler man at følelsene også går litt opp og ned gjennom livet. Ingenting kommer av seg selv, skal man være sammen hele livet må man jobbe for det, rett og slett velge det

 

Anonymkode: f8c1a...758

[Iiiiik]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Mange tar nok for lett på det, en må tåle motgang og , og jobbe med det.

Noen tror gresset er grønnere på den andre siden og..

Men for min del, i tillegg til at vi er glade i hverandre og har barn, så er det det praktiske i livet som kan bli lettere

Anonymkode: 76694...21a

Jeg tror faktisk ikke det finnes mange som tar lett på det å skille seg. Kanskje noen tar lettere på det enn andre, men de som står på utsiden vet jo verken hvor mye man har prøvd, eller hvor vanskelig ekteskapet faktisk er. 
 

For de aller fleste av oss var vel følelsene mest avgjørende da vi innledet forholdet, da vi var forelska. Ved ekteskapsinngåelse er det som regel mye fornuft inne i bildet, og et ønske om å formalisere. Jeg er på ingen måte forelska i mannen min etter 21 år sammen. Jeg er glad i ham, trives sammen med ham, og liker ham de fleste dager. Hvis graden av gode følelser skulle være eneste grunn til å fortsette å være gift, hadde vi nok vært skilt nå. Da barna var små og vi aldri hadde sex og var trøtte hele tiden, da vi mistet egne foreldre, da han mistrivdes på jobb, da vi irriterte hverandre under covid, da vi mistet flyet etter en mislykka sommerferie - da var det nok flere negative følelser enn positive. Heldigvis er vi begge i stand til å skjønne at det vi har er verdifullt selv om noen dager er grå. 

[ReneRene]

Jeg giftet meg fordi jeg liker ritualer. At det er noe spesielt med akkurat ham. Og oss da.

Feiring og markering. Det må ikke være så mye større vits enn det. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Eller alt du nevner bortsett fra det religiøse! Det finnes gode muligheter for å inngå ekteskap utenfor kirken. 

Anonymkode: 6a9c5...acf

Det var derfor jeg skrev at det var en mulighet. Selv om det ikke er viktig for deg kan det være viktig for mange andre. Du kan velge å inngå ekteskap bare religiøst igså og heller ordne det juridiske på andre måter.

Anonymkode: 77902...b38

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Men dette er jo ikke sant. For det er i motgang at folk skiller seg. "Jeg elsket ikke henne/han mer". Så snart følelsene forandrer seg så er ekteskapet slutt. Det betyr at ekteskapet kun og bare er til for å si at, "i dette øyeblikket er mine følelser sånn og sånn". Der er ingen forpliktelse.

Anonymkode: d523a...4aa

Det er en formell kontrakt du har inngått. Den kan brytes, men for å oppheve det juridiske må man gjennom en formell prosess. 

Anonymkode: 77902...b38

[Anonym bruker]

gale damen skrev (1 time siden):

Jeg fatter ikke hvorfor folk i vår del av verden tror at ekteskap har noe med å være forelsket å gjøre. Et ekteskap er en kontrakt. En grei måte for staten /samfunnet å holde orden på hvem som eier hva. 

Historisk sett var det det. Historisk sett var ekteskap til for å sikre ektefelle og, mest av alt, barn. Når ene partneren døde arvet den andre alt (sett bort fra gjeld, som ikke var vanlig før i tiden). Dette gjorde at når Ola døde av alderdom og Kari fortsatt hadde en 20+ år igjen så hadde hun arvet de verdier Ola hadde skapt i løpet av arbeidslivet sitt. Hun endte ikke opp på bar bakke. Hvis det var virkelig uheldig og begge døde arvet barna alt.
Og, ikke minst, ekteskapet var til for å som sagt sikre barna. Det var derfor vi kan lese om at de før i tiden kunne skille seg hvis mannen ikke fullbyrdet ekteskapsplikten sin (klarte å gjennomføre sex).

I dag er vi gått bort fra dette. I dag vil vi at ekteskap skal være basert på følelser. Greit nok!
Men da er ekteskap ikke av noen karakter som staten skal ha noe med. Følelser er også flyktige. Så vi kan ta ut skilsmisse med en gang den ene kjeder seg litt i ekteskapet. Så ekteskapet som sådan er ikke noe mer enn et signal på at "akkurat nå så føler jeg det sånn". Hverken mer eller mindre. Der er ingen forpliktelse mer. Ingenting dypere. Bare overfladiske følelser.

Anonymkode: d523a...4aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Det er en formell kontrakt du har inngått. Den kan brytes, men for å oppheve det juridiske må man gjennom en formell prosess. 

Anonymkode: 77902...b38

Så vitsen med ekteskap er at om en av partene får andre følelser så skal den parten straffes?

Anonymkode: d523a...4aa

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (30 minutter siden):

Jeg giftet meg fordi jeg liker ritualer. At det er noe spesielt med akkurat ham. Og oss da.

Feiring og markering. Det må ikke være så mye større vits enn det. 

Enig med deg. Det er alt som er igjen av ekteskapet i dag. Et skall. Noe som skal se ut som noe for omverdenen. Men det er hult, uten innehold, uten verdi.

Anonymkode: d523a...4aa

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Enig med deg. Det er alt som er igjen av ekteskapet i dag. Et skall. Noe som skal se ut som noe for omverdenen. Men det er hult, uten innehold, uten verdi.

Anonymkode: d523a...4aa

Jeg likte det. Det er fremdeles fint å tenke på bryllupet, og det var jo en litt spesiell fest. Vi samler jo minner gjennom hele livet, så da tenker jeg at vi bør sørge for å gjøre noe som er gøy også. Og gode minner er like verdifulle selv om de skulle handle om "hule"opplevelser for noen. 

Tror neppe noen går rundt og kun gør ting med stor mening og dypde til enhver tid 🙂

Endret 27. juli 2023 av ReneRene