Er det at jeg ikke er lykkelig god nok grunn til å byte ut?

[Anonym bruker]

Mannen reiser mye i sitt arbeid og stemningen i huset er så mye bedre når han er borte. Han har mange regler som må følges mtp renhold og bråk at jeg føler meg som en gjest i eget hjem når han er her. Vi har vært sammen i mange år og kravet om renhold og at alt skal stå på strekk har blitt mer og mer omfattende med årene, nå klarer han ikke å sette seg ned før alt er helt rent og ryddig. Jeg anser meg som en normalt ryddig og renslig person, men jeg får ikke panikk om hunden rister seg inne eller om det er sand i gangen. 
 

Det er også lenge siden vi var ‘kjærester’. Det er ingen ømhet eller omsorg å få, han viser liten interesse for mitt liv og det blir dessverre en del småhakking fra begge sin side. Det er rett og slett ikke god stemning i huset og barna merker det. De mener at pappa er rar med alle reglene sine. Han er forøvrig en super far som stiller opp for barna og ovenfor dem er han kjærlig og interessert. 
 

Jeg er ulykkelig i hverdagen og gruer når han skal komme hjem, men er det grunn nok til å bryte opp familien? Egentlig tror jeg at det ikke er bra for barna å vokse opp under slike forhold, men er det bedre å gjennom gå et brudd og få to hjem? 
 

Jeg har tatt opp ting i alle år uten noen form for bedring. 

Anonymkode: 4084a...4aa

[Anonym bruker]

Du må jo gjøre en helhetsvurdering og se hva du tror totalt sett er best for deg og dere som familie. Hvis du tror barna kommer til å slite veldig med skilte foreldre, hadde det veid tungt for min del. 

Anonymkode: ede50...134

[Anonym bruker]

Her er det ingen ting å tenke på. Du sliter NÅ, du er ulykkelig NÅ, du har det ikke bra NÅ. Stikkordet er NÅ, og den viktige NÅ er deg. 

Barna merker hvis foreldrene ikke har det bra, ikke tro noe annet.

Barna får uten tvil en reaksjon om dere går fra hverandre, enten sinne, tristhet, likegyldighet. Barn takler dette forskjellig. Han er mye borte allerede, du bryter ikke opp en nydelig kjernefamilien til fordel for en annen. 

Hadde gått. Barna takler det. Om du får det bedre er du bedre rustet til å hjelpe de. Snakker av erfaring. Mine barn er lykkelige i to hjem. Joda, de foretrekker det ene hjemmet pga sterkere tilknytning til den ene forelderen, men de har to gode stabile hjem. 

Slik du beskriver det så tror jeg ikke barna dine blir sjokkerte eller lider noen nød, spesielt ikke når dere får landet litt og de ser at mamma er glad, hakkingen tok slutt, og man kan slappe av selv med et par leker på gulvet ❤️

Anonymkode: 8e155...bc8

[Anonym bruker]

Kjære deg - gå i familieterapi, dere må snakke sammen!

Han må vite dine reaksjoner på hans regler. Det er du som er hjemme mest, det er urimelig at han skal kreve masse av deg. Han kan ifølge opp sine regler selv!

Snakk sammen med en tredjepart. Gi forholdet en sjanse for å se om dere kan finne tilbake ved det gode i hverandre.

Kommunikasjon er nøkkelen

Anonymkode: 07619...42b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du må jo gjøre en helhetsvurdering og se hva du tror totalt sett er best for deg og dere som familie. Hvis du tror barna kommer til å slite veldig med skilte foreldre, hadde det veid tungt for min del. 

Anonymkode: ede50...134

Poenget er vel at jeg ikke vet hvordan de vil takle det. Vet noen det?

 

hi

Anonymkode: 4084a...4aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Her er det ingen ting å tenke på. Du sliter NÅ, du er ulykkelig NÅ, du har det ikke bra NÅ. Stikkordet er NÅ, og den viktige NÅ er deg. 

Barna merker hvis foreldrene ikke har det bra, ikke tro noe annet.

Barna får uten tvil en reaksjon om dere går fra hverandre, enten sinne, tristhet, likegyldighet. Barn takler dette forskjellig. Han er mye borte allerede, du bryter ikke opp en nydelig kjernefamilien til fordel for en annen. 

Hadde gått. Barna takler det. Om du får det bedre er du bedre rustet til å hjelpe de. Snakker av erfaring. Mine barn er lykkelige i to hjem. Joda, de foretrekker det ene hjemmet pga sterkere tilknytning til den ene forelderen, men de har to gode stabile hjem. 

Slik du beskriver det så tror jeg ikke barna dine blir sjokkerte eller lider noen nød, spesielt ikke når dere får landet litt og de ser at mamma er glad, hakkingen tok slutt, og man kan slappe av selv med et par leker på gulvet ❤️

Anonymkode: 8e155...bc8

Jeg får helt tårer i øynene av å lese dette, det er jo slik jeg ønsker at det skal bli. Men jeg er så redd for å gjøre noe ureversibelt og ødelegge for barna. 
 

hi

Anonymkode: 4084a...4aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Kjære deg - gå i familieterapi, dere må snakke sammen!

Han må vite dine reaksjoner på hans regler. Det er du som er hjemme mest, det er urimelig at han skal kreve masse av deg. Han kan ifølge opp sine regler selv!

Snakk sammen med en tredjepart. Gi forholdet en sjanse for å se om dere kan finne tilbake ved det gode i hverandre.

Kommunikasjon er nøkkelen

Anonymkode: 07619...42b

Han vil ikke i terapi, og vi har snakket myyye, i mange år. Kommunikasjon er ikke nøkkelen hos oss. 
 

Han krever ikke så mye av meg, han vasker og styrer selv, men det blir jo litt ukoselig når resten av familien ser film mens han vasker rundt oss. 
 

hi

Anonymkode: 4084a...4aa

[Anonym bruker]

Jeg står i noe av det samme. Klarer ikke å bestemme meg for å gå eller bli, og i mellomtiden er jeg jo her. Jeg blir kun for at barna skal slippe å pendle mellom to hjem, for det tror jeg er innmari slitsomt. Jeg vet ikke om det er rett…

Anonymkode: 1e190...c8d

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Poenget er vel at jeg ikke vet hvordan de vil takle det. Vet noen det?

 

hi

Anonymkode: 4084a...4aa

Det er mer tragisk enn noe annet å leve et ulykkelig liv fordi du tror du må for andres/ barnas skyld. Ja, de merker det, og husk at det viktigste for barna er at foreldrene har det bra. Når de sier at faren er rar med sine regler, så er det mye mulig at de også sier det for å støtte deg, fordi de også syns at han er urimelig mot deg. Det er jo ikke så hyggelig for dem, men siden han er en god far, så vil han sikkert fortsette å være det hvis dere skilles. 

Endret 26. juli 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg får helt tårer i øynene av å lese dette, det er jo slik jeg ønsker at det skal bli. Men jeg er så redd for å gjøre noe ureversibelt og ødelegge for barna. 
 

hi

Anonymkode: 4084a...4aa

❤️

Her er humøret mitt bedre, jeg har mer overskudd, jeg har mer tålmodighet. Jeg kan sitte i sofaen med en kaffekopp mens barna leker med venner. Ja, de løper og leker og roter, men de er glade. Jeg takler støy og bråk, jeg kan rydde senere. Barna kan rydde når de avslutter leken. 

Men hvis en gal pappa er hjemme og ikke takler å slappe av i eget hjem fordi det er rot og støy, da greier ingen å slappe av. 

Livet er her og nå. Og livet er bedre hvis alle har det bra og hvis man kan senke skuldrene og nyte her og NÅ. 

Du vet ikke hvordan barna reagerer. Det er umulig å forutse. Men, om du blir i forholdet og barna bærer nag senere for en kjip oppvekst (hørt om disse tilfellene), eller om barna bærer nag for at du flyttet fra pappa, så har du i siste tilfelle hatt et bedre liv i mange flere år enn du ville hatt om du blir i forholdet. Evt kommer barna over bruddet kjapt og dere er lykkeligere enn noen gang. Man vet aldri, men magefølelsen er der av en grunn. 

Anonymkode: 8e155...bc8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg får helt tårer i øynene av å lese dette, det er jo slik jeg ønsker at det skal bli. Men jeg er så redd for å gjøre noe ureversibelt og ødelegge for barna. 
 

hi

Anonymkode: 4084a...4aa

Forresten, du ødelegger ikke for barna. Vær ærlig hvis du velger å gå. Snakk med de, ikke snakk stygt om far. De mister ikke far, de ser han tydeligvis ikke daglig likevel, og hvis stemningen er amper når han er hjemme så vil hverdagen være den samme MEN med bedre stemning hjemme❤️

Du ødelegger ikke barna, men du ødelegger deg selv slik du har det nå.

Hvor mange holder sammen i dag? Vær en god støtte for barna, så kommer de seg fint gjennom dette😊

 

Anonymkode: 8e155...bc8