Alvorlig sykdom - noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Er det noen her som har opplevd at samboer/ektefelle fikk en alvorlig diagnose med høy dødelighet?

Hvordan forholdt du deg til det? Hvordan fikk du sove om natta? Hva sa dere evt. til barna? Snakket du og den syke noe om hva hvis det skulle gå galt? 
 

Jeg prøver å fortrenge det for å fungere i hverdagen med barn som har ferie, men sover lite om natta og har en følelse av å måtte kaste opp som kommer kastet på meg igjen og igjen og jeg gråter sikkert daglig og flere ganger daglig. Får masse tanker om hva hvis…, men prøver å skyve dem vekk. 

Vil gjerne høre andres mestringsstrategier i en slik situasjon, hvordan man kommer seg gjennom det.

Anonymkode: 6d57f...f88

[Anonym bruker]

Ja

Vi snakket oss gjennom alt det praktiske i forhold til økonomi. Men klarte ikke helt å snakke om våre egne redsler utover det praktiske.

Har barn i mellomtrinnet på barneskolen. Vi har valgt å snakke åpent med barnet på hennes nivå. Jeg er nok flinkere til å håndtere barnets følelser enn mine egne eller samboers…

Anonymkode: 0c1f5...7b4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja

Vi snakket oss gjennom alt det praktiske i forhold til økonomi. Men klarte ikke helt å snakke om våre egne redsler utover det praktiske.

Har barn i mellomtrinnet på barneskolen. Vi har valgt å snakke åpent med barnet på hennes nivå. Jeg er nok flinkere til å håndtere barnets følelser enn mine egne eller samboers…

Anonymkode: 0c1f5...7b4

Takk for svar! Leit å høre at vi er flere i samme situasjon!
 

Jeg er så usikker på om jeg kan belaste ektefellen min med mine redsler, om det er riktig, for han har jo helt sikkert nok med sin sykdom og redsel og vil sikkert unngå å fokusere på det. Samtidig er det så mange ting som jeg ikke klarer å forestille meg å stå alene i, i framtiden, og som jeg gjerne skulle ha snakket om for å få vite hans tanker, hvis det skulle gå galt. Men kan jeg egentlig det og orker jeg slike samtaler?
 

Jeg prøver å være sterk og tøff, men hvis noen spør hvordan det går med meg, bryter jeg sammen.

Hvilke økonomiske temaer har dere snakket om?

 

Anonymkode: 6d57f...f88

[Anonym bruker]

-er dere i kontakt med sykehuset, be de henvise til sosionom. De kan undersøke hvilke rettigheter du som ektefelle har, og rådføre dere hvilke forholdsregler dere bør ta med tanke på økonomien. Ordne fullmakter osv. om dere bør snakke med banken om noe på forhånd. 

- ved alvorlig sykdom kan du ga krav på velferdspermisjon. Be sosionom på sykehuset om hjelp. Som sagt, be sykepleier henvise for dere.

-snakk med fastlege om situasjonen. Kanskje burde du hatt sykemelding.

-be om samtale på sykehuset med lege om samtale sammen med barna.

-kontakt helsesøster. Slik at de kan følge opp barna . Snakk med lærer om situasjonen. Informer evt barnehage. Snakk med foreldre til venner. De kan være en ressurs i form av å forstå hvirfir barna kanskje reagerer eller oppfører seg annerledes. I tillegg lettere å forstå hvorfor det kanskje ikke passer med besøk hos dere nå. 
- troende eller ikke. På sykehuset kan man snakke med prest. De er ikke der for å snakke om religion men de er gode på å lytte. Husk hvem som har mye erfaring med døden. Prester. De har ett enormt hjerte, god tid og De er fantastisk til å lytte. Du trenger ikke forberede noe, bare si ting er tøft, trengt å lurte tanker og åpne dere litt. Kanskje er det nøkkelen til å kommunisere med hverandre. 
 

-livsforsikring. Ikke glem å krev dette om partner har det ved dødsfall. Det kan være avgjørende for å få beholde huset f.eks. 

Anonymkode: 7ceb5...027

Endret 24. juli 2023 av Forumassistent
Yrkestittel fjernet. Det er ikke tillatt å utgi seg for å være helsepersonell på forumet.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

 

-er dere i kontakt med sykehuset, be de henvise til sosionom. De kan undersøke hvilke rettigheter du som ektefelle har, og rådføre dere hvilke forholdsregler dere bør ta med tanke på økonomien. Ordne fullmakter osv. om dere bør snakke med banken om noe på forhånd. 

- ved alvorlig sykdom kan du ga krav på velferdspermisjon. Be sosionom på sykehuset om hjelp. Som sagt, be sykepleier henvise for dere.

-snakk med fastlege om situasjonen. Kanskje burde du hatt sykemelding.

-be om samtale på sykehuset med lege om samtale sammen med barna.

-kontakt helsesøster. Slik at de kan følge opp barna . Snakk med lærer om situasjonen. Informer evt barnehage. Snakk med foreldre til venner. De kan være en ressurs i form av å forstå hvirfir barna kanskje reagerer eller oppfører seg annerledes. I tillegg lettere å forstå hvorfor det kanskje ikke passer med besøk hos dere nå. 
- troende eller ikke. På sykehuset kan man snakke med prest. De er ikke der for å snakke om religion men de er gode på å lytte. Husk hvem som har mye erfaring med døden. Prester. De har ett enormt hjerte, god tid og De er fantastisk til å lytte. Du trenger ikke forberede noe, bare si ting er tøft, trengt å lurte tanker og åpne dere litt. Kanskje er det nøkkelen til å kommunisere med hverandre. 
 

-livsforsikring. Ikke glem å krev dette om partner har det ved dødsfall. Det kan være avgjørende for å få beholde huset f.eks. 

Anonymkode: 7ceb5...027

Noen avdelinger på sykehuset har psykiatrisk sykepleier. Ikke alle. Har du privat forsikring har du kanskje psykolog i forsikringen? Det psykotiske tilbudet er dessverre svært dårlig så her må du nok belage deg på å stå litt alene i kampen om du ikke betaler selv. Noen forening du kan kontakte og melde deg inn i? F.eks hjernesvultsforeningen for å nevne en har likemannssamtaler. De har også møter med likemenn , altså pasienter og pårørende. Sjekk om partners sykdom har forening. Anbefales på det sterkeste, så mange flotte foreninger som er enenormt støtte i en vanskelig tid. De dekker mye av det vi på sykehuset skulle hatt mer mulighet til å gjennomføre, samtaler på det psykiske plan. Der er det offentlige dårlig. Sjekk Facebook, finnes det egen gruppe? Skriv f.eks anonymt at du vil snakke med noen f.eks kvinner som har en partner rammet av xxxx, Og at du trenger noen å snakke med. Klem til deg❤️

Anonymkode: 7ceb5...027

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Noen avdelinger på sykehuset har psykiatrisk sykepleier. Ikke alle. Har du privat forsikring har du kanskje psykolog i forsikringen? Det psykotiske tilbudet er dessverre svært dårlig så her må du nok belage deg på å stå litt alene i kampen om du ikke betaler selv. Noen forening du kan kontakte og melde deg inn i? F.eks hjernesvultsforeningen for å nevne en har likemannssamtaler. De har også møter med likemenn , altså pasienter og pårørende. Sjekk om partners sykdom har forening. Anbefales på det sterkeste, så mange flotte foreninger som er enenormt støtte i en vanskelig tid. De dekker mye av det vi på sykehuset skulle hatt mer mulighet til å gjennomføre, samtaler på det psykiske plan. Der er det offentlige dårlig. Sjekk Facebook, finnes det egen gruppe? Skriv f.eks anonymt at du vil snakke med noen f.eks kvinner som har en partner rammet av xxxx, Og at du trenger noen å snakke med. Klem til deg❤️

Anonymkode: 7ceb5...027

Psykotiske tilbudet faktisk, autokorrekt 😆😆

Anonymkode: 7ceb5...027

[Anonym bruker]

Husk at ektefelles konto sperres om vedkommende dør. Med andre ord, sett over evt felles sparepenger i ditt navn.

 

varme tanker ❤️

Anonymkode: 7ceb5...027

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Noen avdelinger på sykehuset har psykiatrisk sykepleier. Ikke alle. Har du privat forsikring har du kanskje psykolog i forsikringen? Det psykotiske tilbudet er dessverre svært dårlig så her må du nok belage deg på å stå litt alene i kampen om du ikke betaler selv. Noen forening du kan kontakte og melde deg inn i? F.eks hjernesvultsforeningen for å nevne en har likemannssamtaler. De har også møter med likemenn , altså pasienter og pårørende. Sjekk om partners sykdom har forening. Anbefales på det sterkeste, så mange flotte foreninger som er enenormt støtte i en vanskelig tid. De dekker mye av det vi på sykehuset skulle hatt mer mulighet til å gjennomføre, samtaler på det psykiske plan. Der er det offentlige dårlig. Sjekk Facebook, finnes det egen gruppe? Skriv f.eks anonymt at du vil snakke med noen f.eks kvinner som har en partner rammet av xxxx, Og at du trenger noen å snakke med. Klem til deg❤️

Anonymkode: 7ceb5...027

Takk for lange svar og råd! 

Anonymkode: 6d57f...f88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Takk for lange svar og råd! 

Anonymkode: 6d57f...f88

Beklager om rådene ble litt konkrete og spesifiserte. Har full forståelse for at ting er tøft, både for deg, partner og dere som par. Kanskje er partner i sjokk, kanskje er det selvforsvar å ikke snakke om ting. Kanskje tenker partner det samme om deg, siden du ikke sier noe. Kanskje må praten bare starte også er det ett tema dere klarer å snakke om❤️. Håper du har noen gode venninner, og evt finner noen likemenn som forstår deg. Ingen tvil om at ting er tøft. Erfaringsmessig ser vi ofte  at ting er verst for pårørende part. Den syke står i det, er sliten av behandling osv. Partner har mange bekymringer om det å være forelder, hus, hjem, barn, økonomi , det å bli alene som den syke nødvendigvis ikke tenker så detaljert på. At du har problemer med søvn ol er forståelig. Råder deg til å kontakte fastlege. Kanskje kan du få litt medikamentelle hjelp en periode for tankekjøret som oppstår spesielt på natt. Kanskje få sykemelding. Snakk også med sjefen din, forklar situasjonen. Håper du blir møtt med forståelse og støtte❤️

Anonymkode: 7ceb5...027

[Iiiiik]

Sjekk om sykehusavdelingen partneren din får oppfølging av har noen form for pårørendetilbud. Det er påbudt å ha barneansvarlig, men det er dessverre ikke alltid et tilbud som fungerer i praksis. Ellers er tipset om både sosionom og sykehusprest bra. 

Du trenger jo både noen du kan dele alle dine bekymringer med, og hjelp til å igangsette gode samtaler med mannen/samboeren. Å få hull på byllen og begynne å sortere tanker er viktig. Husk at du skal fungere både for barna og for mannen i tiden fremover, da er det viktig at du tar vare på deg selv. Det at du ikke sover, og du blir overveldet av gråt, viser at du nok ikke tar godt nok vare på deg selv. Jeg skjønner godt at du ikke ønsker å legge stein til byrden for ham som er syk, men det er jo noen ting dere bør få snakket om. En venninne var i din situasjon, og mannen sa lenge at det var uaktuelt for ham å snakke om hva som skulle skje dersom han døde. Han sa han trengte å ikke forholde seg til det alternativet hvis han skulle holde ut sykdom og behandling. Det førte til at de ikke fikk snakket godt nok om det. Da han først ble klar for å forholde seg til alternativet, var han så svak at de ikke klarte å snakke om det. Da han døde visste hun derfor ikke hva han ønsket for begravelse, de hadde ikke snakket om hvordan hun skulle ivareta barna, og hun følte seg veldig alene. For dem var det nok riktig at han fikk styre hvor mye de skulle snakke, men det var også viktig at hun spurte ham om det. 

Mine varmeste tanker til deg. Det er umenneskelig å skulle gå gjennom det dere gjennomgår nå. Prøv å ta imot hjelp og støtte fra dem rundt dere, og ikke skyv folk fra deg hvis du egentlig trenger at de er der sammen med dere.