Streng bestefar på ferie

[Anonym bruker]

Vi er på besøk hos min far som bor i et annet land. Ungene ser han max to ganger i året, som regel mindre. 

Min sønn på 11 år er under utredning, men vi vet foreløpig at det trolig er både psykisk utviklingshemming og autisme. Dette vet bestefar. 

Sønnen min er veldig vár for kritikk. Det kan låse seg veldig for ham hvis han opplever at han blir urettferdig behandlet. Han har oppført seg veldig fint på besøk, men han har jo sine greier. Vi som foreldre jobber selvfølgelig med disse tingene på lang sikt, kjenner gutten godt og vet stort sett når vi bør grensesette og når vi bør gi slekk. Tidligere i ferien (ikke hos bestefar) hadde jeg ham i litt for stramme tømmer, noe som medførte at han begynte å bite seg i frustrasjon. Med andre ord er dette noe komplisert.

Men det blir ikke lettere av at bestefar observerer ham med haukeblikk og irettesetter ALT. Han kommenterer hvordan han heller i brusen, sukker oppgitt når han ikke forstår at ytterdøren må låses opp før vi kan slippes inn, kommenterer hver gang han plukker seg i nesen (noe vi jobber aktivt med på vår måte), maser om lys som må slås av, blir irritert når han erter storebror (det har vært lite av det). Gutten vår har egentlig oppført seg kjempefint, men min far er ikke vant med barn. Han er også utrolig korrigerende/instruerende på storebror på 15 år, men også på alle andre.  Forteller storebror hvordan han skal skjære opp maten (!), hvilket glass jeg skal drikke av og hvordan jeg skal åpne en flaske vin. 

Jeg prøver jo selvfølgelig å være tålmodig. Men i går stablet lillebror to tomme brusbokser oppå hverandre, og før jeg rakk å få sukk for meg og komme med en vennlig irettesettelse, hadde bestefar snappet dem vekk og satt dem et annet sted, mens han så på gutten med et morsk blikk. Da sa gutten frustrert: "Hvorfor er du så streng med meg hele tiden?" Bestefar ble himmelfallen og kjente seg ikke igjen i dette. Da klarte jeg dessverre ikke å holde munn, og svarte omtrent "jo, du er ganske streng med ham". Jeg forklarte videre at jeg har sett dette komme, og at det er derfor jeg flere ganger har sagt til bestefar at gutten er veldig vár for korreksjon, og at det er best vi som foreldre kan ta oss av dette. Det har jo ikke gått inn. 

Etterpå beklaget jeg, for min far ble selvsagt veldig lei seg. Han blir ekstremt lett såret. Vi skværet tilsynelatende opp, men her ligger jeg søvnløs, og jeg tipper han gjør det også.

Hva bør jeg gjøre?? Jeg angrer.

Beklager at dette ble kjempelangt. 

Anonymkode: d55f1...dd9

[Anonym bruker]

Hva du bør gjøre? Ikke be om unnskyldning mer. Det du gjorde var helt på sin plass og du burde gjort det for lenge siden. 

Anonymkode: 2c69c...144

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Hva du bør gjøre? Ikke be om unnskyldning mer. Det du gjorde var helt på sin plass og du burde gjort det for lenge siden. 

Anonymkode: 2c69c...144

Takk for svar. Jeg synes dette er veldig vanskelig. Det er også et ekko fra min egen oppvekst. Jeg er egentlig enig i at det var viktig å si noe, men jeg skulle ønske det kom ut på en annen måte. Jeg har riktignok prøvd flere ganger å si at han ikke skal kommentere hele tiden, men la oss ta oss av oppdragelsen, men jeg tror ærlig talt ikke han har hørt etter. For å si det som det er, så er han en litt vanskelig mann som kommer i konflikt med mange. Men han er også omtenksom og generøs, og vi er jo glade i ham. Derfor synes jeg det er vondt at han nå er lei seg.

Anonymkode: d55f1...dd9

[Anonym bruker]

Sett deg ned med han alene og prat. 
Min mamma hadde litt tendenser til å være «medoppdrager» i bakgrunn. Jeg satt meg ned og forklarte vennlig at det er ikke din rolle. Du skal være bestemor og så lenge jeg eller far er der trenger ikke du følge opp folkeskikk når vi alt er i gang. Hun så jo selv at ungene ikke ville være med henne. Hun tok det pent og sluttet helt. Nå er hun avslappet og overlater foreldrerollen til oss. 
Din pappa har vokst opp i en annen tid, og slik du beskriver han så tenker jeg, kanskje det er en diagnose der også? De går jo ofte i arv. Der dere møter din sønn med rett tilnærming møtte nok han tøffere metoder og dermed også bare det han kan. 
Å hisse seg opp over å stable brusbokser er jo drøyt da, høres mer ut som det er barnet i seg selv som irriterer han og ikke handlingen. 
Om det er slik at bestefar ikke liker barnet hadde det vært enkelt valg for meg, da treffer vi ikke bestefar noe mer. 
Som jeg sa, prat med han. Spør hvorfor han føler han må være oppdrager. Si at han bare trenger være snill bestefar. Spør hvorfor han reagerer med irritasjon. 

Anonymkode: 785db...ff1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Sett deg ned med han alene og prat. 
Min mamma hadde litt tendenser til å være «medoppdrager» i bakgrunn. Jeg satt meg ned og forklarte vennlig at det er ikke din rolle. Du skal være bestemor og så lenge jeg eller far er der trenger ikke du følge opp folkeskikk når vi alt er i gang. Hun så jo selv at ungene ikke ville være med henne. Hun tok det pent og sluttet helt. Nå er hun avslappet og overlater foreldrerollen til oss. 
Din pappa har vokst opp i en annen tid, og slik du beskriver han så tenker jeg, kanskje det er en diagnose der også? De går jo ofte i arv. Der dere møter din sønn med rett tilnærming møtte nok han tøffere metoder og dermed også bare det han kan. 
Å hisse seg opp over å stable brusbokser er jo drøyt da, høres mer ut som det er barnet i seg selv som irriterer han og ikke handlingen. 
Om det er slik at bestefar ikke liker barnet hadde det vært enkelt valg for meg, da treffer vi ikke bestefar noe mer. 
Som jeg sa, prat med han. Spør hvorfor han føler han må være oppdrager. Si at han bare trenger være snill bestefar. Spør hvorfor han reagerer med irritasjon. 

Anonymkode: 785db...ff1

Tusen takk for gode refleksjoner og råd! Jeg har lyst å prøve å prate med ham. Er redd det ender med noe drama, men jeg tror jeg skal prøve.

Min far har nok noen psykiske helseutfordringer, og de har blitt verre med årene. Men han drikker stort sett vekk det vonde. Heldigvis har han holdt seg innenfor et ok forbruk så langt denne gangen.

Anonymkode: d55f1...dd9

[Anonym bruker]

Det han driver med er plukking og hakking. Ikke greit! Man oppnår verken god oppdragelse eller et godt samarbeid med å javlig hakke på barna. Godt du sa ifra👍🏻 

Bestefar burde heller bruke tid på å bygge relasjon og å ha det gøy med guttene. Livet blir så mye bedre når man har det gøy😊

Anonymkode: d6c79...afd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det han driver med er plukking og hakking. Ikke greit! Man oppnår verken god oppdragelse eller et godt samarbeid med å javlig hakke på barna. Godt du sa ifra👍🏻 

Bestefar burde heller bruke tid på å bygge relasjon og å ha det gøy med guttene. Livet blir så mye bedre når man har det gøy😊

Anonymkode: d6c79...afd

Ja, det tenker jeg også!

Anonymkode: d55f1...dd9

[Anonym bruker]

Dere er slitsomme. Ingen bryr seg om ungen din er lettsåret, han må faktisk fungere og det gjør han tydeligvis ikke (pelle seg i nesa er jo hæslig!) blant andre mennesker. Dere har valgt å være på besøk.

Anonymkode: 3e62c...fe8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Dere er slitsomme. Ingen bryr seg om ungen din er lettsåret, han må faktisk fungere og det gjør han tydeligvis ikke (pelle seg i nesa er jo hæslig!) blant andre mennesker. Dere har valgt å være på besøk.

Anonymkode: 3e62c...fe8

Du leste at foreldrene jobber med alle disse tingene? Men du fikk bare lyst å være meggete på morgenkvisten?

Anonymkode: a9deb...28b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Dere er slitsomme. Ingen bryr seg om ungen din er lettsåret, han må faktisk fungere og det gjør han tydeligvis ikke (pelle seg i nesa er jo hæslig!) blant andre mennesker. Dere har valgt å være på besøk.

Anonymkode: 3e62c...fe8

Her er det bestefar som er slitsom. Å være sur, streng, plukke og hakke i eningen er sinnsykt slitsomt og irriterende. At en voksen mann ikke kan ha god oppførsel er langt mer slitsomt enn at et barn / ungdom ikke alltid gjør som det burde. 
Jeg har iallfall langt større forventninger til voksne sin oppførsel enn barns 

Anonymkode: d6c79...afd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Dere er slitsomme. Ingen bryr seg om ungen din er lettsåret, han må faktisk fungere og det gjør han tydeligvis ikke (pelle seg i nesa er jo hæslig!) blant andre mennesker. Dere har valgt å være på besøk.

Anonymkode: 3e62c...fe8

Håper for din skyld at du skriver dette kun for å provosere. Hvis dette faktisk er holdningen din så håper jeg du ikke har ansvar for barn. 
Å være så korka og uten forståelse må jo skape monsterbarn, sånne som mobber. 

Anonymkode: 785db...ff1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Dere er slitsomme. Ingen bryr seg om ungen din er lettsåret, han må faktisk fungere og det gjør han tydeligvis ikke (pelle seg i nesa er jo hæslig!) blant andre mennesker. Dere har valgt å være på besøk.

Anonymkode: 3e62c...fe8

Vi ble invitert da. Og bestefar er glad i barnebarna. 

Kjenner du noen barn med autisme og utviklingshemming? Det er ikke det samme som å oppdra barn med "normal" fungering. 

Plukking i nesen er ekkelt ja, så vi som foreldre tar tak i det. 

Anonymkode: d55f1...dd9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Vi er på besøk hos min far som bor i et annet land. Ungene ser han max to ganger i året, som regel mindre. 

Min sønn på 11 år er under utredning, men vi vet foreløpig at det trolig er både psykisk utviklingshemming og autisme. Dette vet bestefar. 

Sønnen min er veldig vár for kritikk. Det kan låse seg veldig for ham hvis han opplever at han blir urettferdig behandlet. Han har oppført seg veldig fint på besøk, men han har jo sine greier. Vi som foreldre jobber selvfølgelig med disse tingene på lang sikt, kjenner gutten godt og vet stort sett når vi bør grensesette og når vi bør gi slekk. Tidligere i ferien (ikke hos bestefar) hadde jeg ham i litt for stramme tømmer, noe som medførte at han begynte å bite seg i frustrasjon. Med andre ord er dette noe komplisert.

Men det blir ikke lettere av at bestefar observerer ham med haukeblikk og irettesetter ALT. Han kommenterer hvordan han heller i brusen, sukker oppgitt når han ikke forstår at ytterdøren må låses opp før vi kan slippes inn, kommenterer hver gang han plukker seg i nesen (noe vi jobber aktivt med på vår måte), maser om lys som må slås av, blir irritert når han erter storebror (det har vært lite av det). Gutten vår har egentlig oppført seg kjempefint, men min far er ikke vant med barn. Han er også utrolig korrigerende/instruerende på storebror på 15 år, men også på alle andre.  Forteller storebror hvordan han skal skjære opp maten (!), hvilket glass jeg skal drikke av og hvordan jeg skal åpne en flaske vin. 

Jeg prøver jo selvfølgelig å være tålmodig. Men i går stablet lillebror to tomme brusbokser oppå hverandre, og før jeg rakk å få sukk for meg og komme med en vennlig irettesettelse, hadde bestefar snappet dem vekk og satt dem et annet sted, mens han så på gutten med et morsk blikk. Da sa gutten frustrert: "Hvorfor er du så streng med meg hele tiden?" Bestefar ble himmelfallen og kjente seg ikke igjen i dette. Da klarte jeg dessverre ikke å holde munn, og svarte omtrent "jo, du er ganske streng med ham". Jeg forklarte videre at jeg har sett dette komme, og at det er derfor jeg flere ganger har sagt til bestefar at gutten er veldig vár for korreksjon, og at det er best vi som foreldre kan ta oss av dette. Det har jo ikke gått inn. 

Etterpå beklaget jeg, for min far ble selvsagt veldig lei seg. Han blir ekstremt lett såret. Vi skværet tilsynelatende opp, men her ligger jeg søvnløs, og jeg tipper han gjør det også.

Hva bør jeg gjøre?? Jeg angrer.

Beklager at dette ble kjempelangt. 

Anonymkode: d55f1...dd9

Jeg synes det høres ut som din far trenger veiledning i litt mer detalj og at han er mottagelig for det. Har han levd lenge uten barn og barnebarn i nærheten, kan han bli mer satt og sær om han er disponert for det. Kanskje tenderer også han mot asperger? 

Sett deg ned med din far. Fortell i detalj/med eksempler hvordan dere jobber med sønnen deres. Fortell også hvordan det er å ha aspergers og pu (f.eks at et høyere daglig stressnivå for å tilpasse seg og forstå gjør at "vanlig" stress, som er håndterlig for andre som ikke er stresset i utgangspunktet, lettere tipper det over). Fortell hva som ikke virker. Fortell at ting henger sammen (f.eks. at man velger sine kamper) og at det derfor også blir veldig forstyrrende og motarbeidende når han blander seg. Fortell at du kommer til å minne din far på det om han glemmer seg.  

Ved at din far ble lei seg, virker han mottagelig for veiledning. Da kan det være dere lykkes med å skape en bedre dynamikk når dere er på besøk hos bestefar og en bedre relasjon mellom bestefar og barnebarn. Ikke sikkert din far får det til, men dere bør prøve.

Noe eldre er bare satt, sær og sta uten evne til å endre seg, men mange av dem hadde ikke blitt lei seg av det du sa. De hadde ment at de gjorde det riktige.  Da har man ikke noe å jobbe med.  Din far ble veldig lei seg og det åpner opp mulighet for refleksjon, læring og endring. Lykke til.

Anonymkode: e82e1...6fc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg synes det høres ut som din far trenger veiledning i litt mer detalj og at han er mottagelig for det. Har han levd lenge uten barn og barnebarn i nærheten, kan han bli mer satt og sær om han er disponert for det. Kanskje tenderer også han mot asperger? 

Sett deg ned med din far. Fortell i detalj/med eksempler hvordan dere jobber med sønnen deres. Fortell også hvordan det er å ha aspergers og pu (f.eks at et høyere daglig stressnivå for å tilpasse seg og forstå gjør at "vanlig" stress, som er håndterlig for andre som ikke er stresset i utgangspunktet, lettere tipper det over). Fortell hva som ikke virker. Fortell at ting henger sammen (f.eks. at man velger sine kamper) og at det derfor også blir veldig forstyrrende og motarbeidende når han blander seg. Fortell at du kommer til å minne din far på det om han glemmer seg.  

Ved at din far ble lei seg, virker han mottagelig for veiledning. Da kan det være dere lykkes med å skape en bedre dynamikk når dere er på besøk hos bestefar og en bedre relasjon mellom bestefar og barnebarn. Ikke sikkert din far får det til, men dere bør prøve.

Noe eldre er bare satt, sær og sta uten evne til å endre seg, men mange av dem hadde ikke blitt lei seg av det du sa. De hadde ment at de gjorde det riktige.  Da har man ikke noe å jobbe med.  Din far ble veldig lei seg og det åpner opp mulighet for refleksjon, læring og endring. Lykke til.

Anonymkode: e82e1...6fc

Tusen takk for gode råd! Jeg skal prøve å prate med ham. Han vil jo bare det beste, men det kommer ut feil (i mine øyne).

Anonymkode: d55f1...dd9

[Anonym bruker]

Bestefar har nok noen sår fra egen barndom og kopierer kanskje også sine egne foreldre? For noen kommer dette helt automatisk. Har selv en far som hakker og irettesetter, og han får beskjed ganske kontant fra meg og mamma. Det er vi voksne som er ansvarlig for stemningen og det bidrar jo ikke akkurat til god stemning. De fleste barn, inkludert de med noen utfordringer blir ok som voksne uten irettesetting. De er naturlig utforskende og selvfølgelig er det kult å sette brusbokser oppå hverandre. Barn er barn. Stadig hakking fører bare til frykt og skam, og det fører aldri noe godt med seg. Lykke til❤️🙏

Anonymkode: b07bb...1df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Bestefar har nok noen sår fra egen barndom og kopierer kanskje også sine egne foreldre? For noen kommer dette helt automatisk. Har selv en far som hakker og irettesetter, og han får beskjed ganske kontant fra meg og mamma. Det er vi voksne som er ansvarlig for stemningen og det bidrar jo ikke akkurat til god stemning. De fleste barn, inkludert de med noen utfordringer blir ok som voksne uten irettesetting. De er naturlig utforskende og selvfølgelig er det kult å sette brusbokser oppå hverandre. Barn er barn. Stadig hakking fører bare til frykt og skam, og det fører aldri noe godt med seg. Lykke til❤️🙏

Anonymkode: b07bb...1df

Tusen takk! Det stemmer at han har hatt en vanskelig oppvekst med både bruk av fysisk og psykisk vold.

Anonymkode: d55f1...dd9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Tusen takk! Det stemmer at han har hatt en vanskelig oppvekst med både bruk av fysisk og psykisk vold.

Anonymkode: d55f1...dd9

Hvis han er åpen om dette, så kan kanskje en vennlig påminnelse om hvordan han følte seg da han ble irettesatt som liten være på sin plass? Han vil garantert ikke at barnebarna skal føle seg sånn? 

Anonymkode: b07bb...1df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Hvis han er åpen om dette, så kan kanskje en vennlig påminnelse om hvordan han følte seg da han ble irettesatt som liten være på sin plass? Han vil garantert ikke at barnebarna skal føle seg sånn? 

Anonymkode: b07bb...1df

Hm, ja kanskje. Men sikkert også veldig ille om han opplever seg sammenlignet med sine foreldre. Han er lett krenkbar.

Anonymkode: d55f1...dd9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Hm, ja kanskje. Men sikkert også veldig ille om han opplever seg sammenlignet med sine foreldre. Han er lett krenkbar.

Anonymkode: d55f1...dd9

Ja, jeg skjønner… Det er så viktig å bryte traumer som går i generasjoner. Det er så usunt. Høres ut som om dere gjør en flott jobb med barna❤️

Anonymkode: b07bb...1df

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal gi faren din litt slækk. Du sier selv at han ikke er vant til barna, han ser de sjelden og han har psykiske utfordringer. 
 

Jeg synes ikke du kan forvente at andre voksne, som hverken kjenner ungene eller deres utfordringer spesielt godt, automatisk skal vite hvordan de skal forholde seg til dem. I tillegg er han gammel og er sannsynligvis vant til andre normer for oppdragelse. Det er ikke gitt at han automatisk  forstår det du og far har brukt årevis på å bli god på - altså, hvordan dere skal håndtere guttens utfordringer. 
 

Du burde sikkert ha satt deg ned med din far og snakket ordentlig med han enten før dere kom eller i begynnelsen av ferien. Når du ikke har gjort det, bør du iallefall gjøre det nå. Hvordan skal han eller lære?

Anonymkode: cf329...4f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Vi er på besøk hos min far som bor i et annet land. Ungene ser han max to ganger i året, som regel mindre. 

Min sønn på 11 år er under utredning, men vi vet foreløpig at det trolig er både psykisk utviklingshemming og autisme. Dette vet bestefar. 

Sønnen min er veldig vár for kritikk. Det kan låse seg veldig for ham hvis han opplever at han blir urettferdig behandlet. Han har oppført seg veldig fint på besøk, men han har jo sine greier. Vi som foreldre jobber selvfølgelig med disse tingene på lang sikt, kjenner gutten godt og vet stort sett når vi bør grensesette og når vi bør gi slekk. Tidligere i ferien (ikke hos bestefar) hadde jeg ham i litt for stramme tømmer, noe som medførte at han begynte å bite seg i frustrasjon. Med andre ord er dette noe komplisert.

Men det blir ikke lettere av at bestefar observerer ham med haukeblikk og irettesetter ALT. Han kommenterer hvordan han heller i brusen, sukker oppgitt når han ikke forstår at ytterdøren må låses opp før vi kan slippes inn, kommenterer hver gang han plukker seg i nesen (noe vi jobber aktivt med på vår måte), maser om lys som må slås av, blir irritert når han erter storebror (det har vært lite av det). Gutten vår har egentlig oppført seg kjempefint, men min far er ikke vant med barn. Han er også utrolig korrigerende/instruerende på storebror på 15 år, men også på alle andre.  Forteller storebror hvordan han skal skjære opp maten (!), hvilket glass jeg skal drikke av og hvordan jeg skal åpne en flaske vin. 

Jeg prøver jo selvfølgelig å være tålmodig. Men i går stablet lillebror to tomme brusbokser oppå hverandre, og før jeg rakk å få sukk for meg og komme med en vennlig irettesettelse, hadde bestefar snappet dem vekk og satt dem et annet sted, mens han så på gutten med et morsk blikk. Da sa gutten frustrert: "Hvorfor er du så streng med meg hele tiden?" Bestefar ble himmelfallen og kjente seg ikke igjen i dette. Da klarte jeg dessverre ikke å holde munn, og svarte omtrent "jo, du er ganske streng med ham". Jeg forklarte videre at jeg har sett dette komme, og at det er derfor jeg flere ganger har sagt til bestefar at gutten er veldig vár for korreksjon, og at det er best vi som foreldre kan ta oss av dette. Det har jo ikke gått inn. 

Etterpå beklaget jeg, for min far ble selvsagt veldig lei seg. Han blir ekstremt lett såret. Vi skværet tilsynelatende opp, men her ligger jeg søvnløs, og jeg tipper han gjør det også.

Hva bør jeg gjøre?? Jeg angrer.

Beklager at dette ble kjempelangt. 

Anonymkode: d55f1...dd9

Bestefar ble veldig lei seg og du måtte be om unnskyldning?? 

Hva med barnet??  Jeg har ikke ord akkurat t nå... 

Du og bestefar tåler lite, mens barnet skal tåle dette??? 

Anonymkode: 7b8b8...1f9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg skjønner… Det er så viktig å bryte traumer som går i generasjoner. Det er så usunt. Høres ut som om dere gjør en flott jobb med barna❤️

Anonymkode: b07bb...1df

Tusen takk ❤️

Anonymkode: d55f1...dd9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg synes du skal gi faren din litt slækk. Du sier selv at han ikke er vant til barna, han ser de sjelden og han har psykiske utfordringer. 
 

Jeg synes ikke du kan forvente at andre voksne, som hverken kjenner ungene eller deres utfordringer spesielt godt, automatisk skal vite hvordan de skal forholde seg til dem. I tillegg er han gammel og er sannsynligvis vant til andre normer for oppdragelse. Det er ikke gitt at han automatisk  forstår det du og far har brukt årevis på å bli god på - altså, hvordan dere skal håndtere guttens utfordringer. 
 

Du burde sikkert ha satt deg ned med din far og snakket ordentlig med han enten før dere kom eller i begynnelsen av ferien. Når du ikke har gjort det, bør du iallefall gjøre det nå. Hvordan skal han eller lære?

Anonymkode: cf329...4f3

Jeg ser den. Jeg pratet med ham nå, og det gikk heldigvis overraskende bra 😊. Nå ble vi enige om at han heller kan gi meg beskjed om det er noe han ergrer seg over. Så jeg er forsiktig optimistisk.

Anonymkode: d55f1...dd9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Bestefar ble veldig lei seg og du måtte be om unnskyldning?? 

Hva med barnet??  Jeg har ikke ord akkurat t nå... 

Du og bestefar tåler lite, mens barnet skal tåle dette??? 

Anonymkode: 7b8b8...1f9

Hvor leser du at jeg tåler lite? At bestefar tåler lite er imidlertid helt korrekt, og noe jeg har måttet håndtere helt siden jeg selv var barn. Det er nok en del av det som gjør at jeg er ekstra opptatt av å skjerme barna mine fra det samme. Det gikk heldigvis fint med gutten ❤️. Han er i godt humør.

Anonymkode: d55f1...dd9

[Anonym bruker]

Herregud. Han kan ikke gå rundt og hakke på og kritisere alle andre og forvente at dere tåler det for så å bli lei seg når han får en kommentar tilbake. Snakk om mangel på selvinnsikt!

Anonymkode: bedee...5bf