Flere med barn som alltid skal diskutere??😩😩😩

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 15.7.2023 den 13.02):

Dette gjelder 8åringen. Føler jeg har prøvd så mye for å forandre han, men lurer på om dette er en del av hans personlighet. Han har alltid vært slik. De første 4årene lo vi, det var litt søtt. De siste 4-5årene har vi tatt tak i det til ingen nytte. Jeg kunne skrevet noen sider om tiltakene vi har gjort, men det hadde blitt ett langt å kjedelig innlegg. Kom heller med råd /tips og egne erfaringer. Kanskje er det noe vi ikke har gjort.

 

-Først. Han er en flott gutt på 8 1/2år. Snill, skoleflink, masse venner. Snill mot søsken, dyr osv. Vårt største problem er at han skal liksom ha det siste ordet i ALT. Vi må være ekstra strenge med han. Slipper vi opp en finger så tar han hele hånden. På skolen er han beskrevet som en intelligent gutt som er langt foran andre elever. Han løser oppgaver som en 6-7 klassing, lærer raskt. Kanskje er dette grunnen til hand stadige argumenter på alt og ingenting. Jeg skal gi noen eksempler det siste døgnet.

 

Han: mamma kan jeg gå igjennom stua til terrassen?

Jeg: nei, skoene dine er fulle av gress og støv (vi pusser opp terrassen han skulle ut til). Jeg har akkurat vasket gulvet og pappa sager utenfor, det støvet vil ikke jeg ha inn.

han: jamen jeg gjør bare sånn her +++ så går det fint.

Jeg :nei, du får gå rundt.

han: hvorfor det? 
jeg: jeg sa det akkurat, gjentar det første svaret mitt.

han: jamen…. Bla bla argumenterer …

 

eks 2:

jeg: nå skal du snart inn å legge deg. Kl er 20.30, vennen din må dra hjem nå å du skal inn. 
han: ok.

jeg: nå har det gått 15 min nå går du inn.

han: nei men mamma. Vi har det så gøy. Kan vi ikke være ute i 15min til?

jeg: nei, nå er det inn.

han: hvorfor det, det er lyst ute/sommer/ bla bla.

jeg:du skal inn nå! Nå fikk du 15min, nå er det inn.

han: fortsetter å diskutere og argumentere om hvorfor han bør være oppe lenger. 
 

ALT skal diskuteres. Aldri «ok mamma». Det har evt med at jeg har gjort han bevist på det. «Ser du, nå diskuterer du igjen, kan du ikke bare høre» kommentarer å han hater det. Jeg blir så sur , det skaper dårlig stemning og jeg føler jeg jobber på på ett sykehjem for demente. Etter gang nr 10 på en time gidder man ikke være pedagogisk lenger. Da blir det dårlig stemning. 
 

Jentene er ikke slik. Har jeg og far mislykkes eller er bare noen barn slik? Føler sønnen min hater oss fordi vi er strenge, men kan jo ikke la han få bestemme utfallet av alt heller. Gir du han 15min ekstra av innetiden, er fortsatt ikke det nok. Da ber han uansett om mer. 
 

Hilsen lei mamma.

Anonymkode: da3f4...930

HI; det er jo du som åpner for diskusjon. Du begynner med forklaringer på hvorfor det er ugreit å gå med sko innendørs. Det trenger du ikke. Det holder å si "den dagen du overtar reingjøringa her hjemme, kan du bestemme hvem som får gå med sko inne. Men nå er det jeg som bestemmer det, og jeg sa nei."

Samme med de uthalingstaktikkene med nye og nye 15 minutter. Ikke gi ham lillefingeren, men annonser heller en halv time for tidlig at det nærmer seg slutten. "Nå er det en halvtime igjen til X må gå hjem og du må gjøre kveldsstell." Deretter sier du fra når det er 15 minutter tilbake, og når klokkeslettet kommer, så sier du at det er slutt, og at du har sagt fra. Ikke gå inn i samtaler. "Klokka er ni" er svar nok, om du så må si det 20 ganger. Bli en papegøye. 

For øvrig tror jeg gutten din er en gløgg fyr som gjerne vil ha logiske forklaringer. Men det må dere ta i "fredstid", dvs ikke når han er klar for krangelen. Ta det når vennen ankommer og du ser konturene av kveldsbesøket. "Nå er klokka seks og det betyr at dere har masse tid å leke på - dere har 3 timer før det er leggetid. Men når man har det morsomt, er det som om tida bare flyr. Så jeg sier fra klokka halv ni, og klokka kvart på ni, sånn at dere kan være forberedt på det. Og da vil jeg ikke høre noen protester når klokka er ni. Du skal i seng sånn at du får sove nok i natt, det gjør dagen bedre i morgen, og det er grunnen til at X ikke kan være her og leke til klokka ti. Har vi en avtale nå?"

Anonymkode: 1a061...f6d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 15.7.2023 den 15.06):

Litt av årsaken kan være at du gir ham argumenter i måten du gir beskjeder på. Når di gir en grunn for for eksempel hvorfor han ikke får gå gjennom stua leter hjernen hans umiddelbart etter måter å løse den utfordringen på. Det kommer nok fra intelligensen hans.

Hvis du ikke vil ha diskusjon så ikke gi noen forklaring.

Anonymkode: a21d8...7f8

Enig. Det er bare å fore ham med skyts til videre debatt.

Anonymkode: 1a061...f6d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 15.7.2023 den 13.15):

De to andre diskuterer de også, men ikke 99% av tiden. Plukker vi smågodt å jeg sier stopp. Aldri ok. Da er det argumentering igjen om «bare 8 biter til fordi atte. Sier jeg ja til 8 biter, tar han med 8 til.. Blir svett av at grenser skal testes heeeele tiden. Aldri ett ok det er greit. Er det normalt 99% av tiden?😅

 

hi

Anonymkode: da3f4...930

Du har sagt ja til 8 biter mer, og da betyr det at du ikke er standhaftig. Han vet at ditt "nei" betyr "kanskje". Så du får jobbe med at nei SKAL bety nei. Så lenge du åpner for "tja..." vil han terrorisere deg. 

I godtebutikken er det sikkert lurt å si "før vi går inn, kan du begynne å tenke igjennom hva du skal ha. Du har 8 biter du kan kjøpe, og det er jo kjempevanskelig, for det betyr at noen ting kommer du ikke til å få smake på denne gangen. Hvilke syns du var de beste sist? Krokodiller, skumsopper og røde fisk, javel. Da er det sikkert lurt å ikke bruke opp alle de 8 på kun røde fisk, for da får du ingen krokodiller. Tenk igjennom hva du vil ha mens jeg henter en pose."

Anonymkode: 1a061...f6d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 15.7.2023 den 13.33):

En av mine er også sånn - like lei 😕  som de sa på et foreldremøte på skolen, dagens barn er «generasjon argumentasjon» … min er litt eldre enn din, det går ikke over 😕

Anonymkode: 7c0f6...18b

Det blir verre, på skolen dyrkes denne egenskapen. De forberedes på møtevirksomhet i kommunen.

Anonymkode: 8fd9c...631

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det blir verre, på skolen dyrkes denne egenskapen. De forberedes på møtevirksomhet i kommunen.

Anonymkode: 8fd9c...631

På skolen dyrkes kritisk tenkning og logisk argumentasjon, noe man også SKAL dyrke. Ikke på møter i kommunen, nødvendigvis, men i møtet med åndssvakhet i kommentarfeltene og konspirasjonsgrøfta. 

Derfra til å oppgi sin voksenrolle overfor en åtteåring er veien imidlertid meget lang. Man kan fint bruke sin foreldremyndighet til å avskjære rein uthaling. (I kommunale møter kalles det møteplaging, noe en møteleder skal bruke klubba på.)

Anonymkode: 1a061...f6d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 15.7.2023 den 14.20):

Noen barn er sånn. Det betyr ikke at de ikke kan lære når det ikke er noen vits i å argumentere, mase eller prøve å tøye. Det første jeg ville gjort var å slutte å forklare så mye. Kom med svaret først og tilby en forklaring og ev. et bedre alternativ enn å diskutere. Dine forklaringer gir han bare en anledning til å gripe fatt i noe av det du sier og krangle på det.

Han: mamma kan jeg gå igjennom stua til terrassen?

Jeg: Nei, det kan du ikke. Vil du ha en forklaring eller vil du løpe rundt? Løpe rundt tar kortere tid enn å høre på min forklaring. 

Det er også helt greit å stoppe diskusjoner. Ikke alle ting må diskuteres selv om han vil og det må han lære.

-Du skal ha på deg regnjakke og støvler. Det er ikke et tema som er til diskusjon.

- Dette bestemmer pappa og jeg. Du kan få si hva du mener om det, men det blir ingen diskusjon og det forandrer ikke det vi har bestemt. 

Anonymkode: 45194...85a

Godt tips, om du har barn som aksepterer det der. 😁 Tror ikke det er dette HI beskriver. Har en slik selv. Hun kan sette hardt mot hardt og diskutere/forhandle til vi alle blir blå i ansiktet. Og nei, vi gir oss ikke. Så det blir mange diskusjoner 🤯

mine to andre barn aksepterer mye lettere en forklaring. Dette handler om personlighet. 

Anonymkode: 3cb69...9c3

[prekæs]

I livet ellers er diskusjoner som dette bare slitsomme. Ikke noe som helst søtt og selvstendig over folk som gjør som de vil og ikke følger regler. Og det er "folk" disse barna skal bli. Barn trenger litt motstand for å bli voksne som takler livet. Utelukkende fordi voksenlivet vil gi de motstand i massevis. Hvorfor ditt og hvorfor datt, kan enkelt besvares med "derfor" i slike tillfeller Hi nevner.

[sug lut]

prekæs skrev (1 time siden):

I livet ellers er diskusjoner som dette bare slitsomme. Ikke noe som helst søtt og selvstendig over folk som gjør som de vil og ikke følger regler. Og det er "folk" disse barna skal bli. Barn trenger litt motstand for å bli voksne som takler livet. Utelukkende fordi voksenlivet vil gi de motstand i massevis. Hvorfor ditt og hvorfor datt, kan enkelt besvares med "derfor" i slike tillfeller Hi nevner.

Helt riktig. Det er det motsatte av sjarmerende og en pest for alle andre enn de blinde foreldrene. 

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (På 15.7.2023 den 13.02):

Dette gjelder 8åringen. Føler jeg har prøvd så mye for å forandre han, men lurer på om dette er en del av hans personlighet. Han har alltid vært slik. De første 4årene lo vi, det var litt søtt. De siste 4-5årene har vi tatt tak i det til ingen nytte. Jeg kunne skrevet noen sider om tiltakene vi har gjort, men det hadde blitt ett langt å kjedelig innlegg. Kom heller med råd /tips og egne erfaringer. Kanskje er det noe vi ikke har gjort.

 

-Først. Han er en flott gutt på 8 1/2år. Snill, skoleflink, masse venner. Snill mot søsken, dyr osv. Vårt største problem er at han skal liksom ha det siste ordet i ALT. Vi må være ekstra strenge med han. Slipper vi opp en finger så tar han hele hånden. På skolen er han beskrevet som en intelligent gutt som er langt foran andre elever. Han løser oppgaver som en 6-7 klassing, lærer raskt. Kanskje er dette grunnen til hand stadige argumenter på alt og ingenting. Jeg skal gi noen eksempler det siste døgnet.

 

Han: mamma kan jeg gå igjennom stua til terrassen?

Jeg: nei, skoene dine er fulle av gress og støv (vi pusser opp terrassen han skulle ut til). Jeg har akkurat vasket gulvet og pappa sager utenfor, det støvet vil ikke jeg ha inn.

han: jamen jeg gjør bare sånn her +++ så går det fint.

Jeg :nei, du får gå rundt.

han: hvorfor det? 
jeg: jeg sa det akkurat, gjentar det første svaret mitt.

han: jamen…. Bla bla argumenterer …

 

eks 2:

jeg: nå skal du snart inn å legge deg. Kl er 20.30, vennen din må dra hjem nå å du skal inn. 
han: ok.

jeg: nå har det gått 15 min nå går du inn.

han: nei men mamma. Vi har det så gøy. Kan vi ikke være ute i 15min til?

jeg: nei, nå er det inn.

han: hvorfor det, det er lyst ute/sommer/ bla bla.

jeg:du skal inn nå! Nå fikk du 15min, nå er det inn.

han: fortsetter å diskutere og argumentere om hvorfor han bør være oppe lenger. 
 

ALT skal diskuteres. Aldri «ok mamma». Det har evt med at jeg har gjort han bevist på det. «Ser du, nå diskuterer du igjen, kan du ikke bare høre» kommentarer å han hater det. Jeg blir så sur , det skaper dårlig stemning og jeg føler jeg jobber på på ett sykehjem for demente. Etter gang nr 10 på en time gidder man ikke være pedagogisk lenger. Da blir det dårlig stemning. 
 

Jentene er ikke slik. Har jeg og far mislykkes eller er bare noen barn slik? Føler sønnen min hater oss fordi vi er strenge, men kan jo ikke la han få bestemme utfallet av alt heller. Gir du han 15min ekstra av innetiden, er fortsatt ikke det nok. Da ber han uansett om mer. 
 

Hilsen lei mamma.

Anonymkode: da3f4...930

Du må sette grenser. Det er det voksne er til for. Han er ikke smart som argumenterer. Han er usikker på hvor grensene går.