Flere med barn som alltid skal diskutere??😩😩😩

[Anonym bruker]

Dette gjelder 8åringen. Føler jeg har prøvd så mye for å forandre han, men lurer på om dette er en del av hans personlighet. Han har alltid vært slik. De første 4årene lo vi, det var litt søtt. De siste 4-5årene har vi tatt tak i det til ingen nytte. Jeg kunne skrevet noen sider om tiltakene vi har gjort, men det hadde blitt ett langt å kjedelig innlegg. Kom heller med råd /tips og egne erfaringer. Kanskje er det noe vi ikke har gjort.

 

-Først. Han er en flott gutt på 8 1/2år. Snill, skoleflink, masse venner. Snill mot søsken, dyr osv. Vårt største problem er at han skal liksom ha det siste ordet i ALT. Vi må være ekstra strenge med han. Slipper vi opp en finger så tar han hele hånden. På skolen er han beskrevet som en intelligent gutt som er langt foran andre elever. Han løser oppgaver som en 6-7 klassing, lærer raskt. Kanskje er dette grunnen til hand stadige argumenter på alt og ingenting. Jeg skal gi noen eksempler det siste døgnet.

 

Han: mamma kan jeg gå igjennom stua til terrassen?

Jeg: nei, skoene dine er fulle av gress og støv (vi pusser opp terrassen han skulle ut til). Jeg har akkurat vasket gulvet og pappa sager utenfor, det støvet vil ikke jeg ha inn.

han: jamen jeg gjør bare sånn her +++ så går det fint.

Jeg :nei, du får gå rundt.

han: hvorfor det? 
jeg: jeg sa det akkurat, gjentar det første svaret mitt.

han: jamen…. Bla bla argumenterer …

 

eks 2:

jeg: nå skal du snart inn å legge deg. Kl er 20.30, vennen din må dra hjem nå å du skal inn. 
han: ok.

jeg: nå har det gått 15 min nå går du inn.

han: nei men mamma. Vi har det så gøy. Kan vi ikke være ute i 15min til?

jeg: nei, nå er det inn.

han: hvorfor det, det er lyst ute/sommer/ bla bla.

jeg:du skal inn nå! Nå fikk du 15min, nå er det inn.

han: fortsetter å diskutere og argumentere om hvorfor han bør være oppe lenger. 
 

ALT skal diskuteres. Aldri «ok mamma». Det har evt med at jeg har gjort han bevist på det. «Ser du, nå diskuterer du igjen, kan du ikke bare høre» kommentarer å han hater det. Jeg blir så sur , det skaper dårlig stemning og jeg føler jeg jobber på på ett sykehjem for demente. Etter gang nr 10 på en time gidder man ikke være pedagogisk lenger. Da blir det dårlig stemning. 
 

Jentene er ikke slik. Har jeg og far mislykkes eller er bare noen barn slik? Føler sønnen min hater oss fordi vi er strenge, men kan jo ikke la han få bestemme utfallet av alt heller. Gir du han 15min ekstra av innetiden, er fortsatt ikke det nok. Da ber han uansett om mer. 
 

Hilsen lei mamma.

Anonymkode: da3f4...930

[Anonym bruker]

Jeg trodde dette var normalen? Alle mine fire barn er slik. Det er jo egentlig bare fint at de blir gode på å argumentere. Hvis jeg ikke orker eller det er tid, svarer jeg ganske enkelt at "Ja, jeg hører hva du sier, men akkurat nå må jeg bare bestemme". 

Anonymkode: c2bf7...3d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg trodde dette var normalen? Alle mine fire barn er slik. Det er jo egentlig bare fint at de blir gode på å argumentere. Hvis jeg ikke orker eller det er tid, svarer jeg ganske enkelt at "Ja, jeg hører hva du sier, men akkurat nå må jeg bare bestemme". 

Anonymkode: c2bf7...3d6

De to andre diskuterer de også, men ikke 99% av tiden. Plukker vi smågodt å jeg sier stopp. Aldri ok. Da er det argumentering igjen om «bare 8 biter til fordi atte. Sier jeg ja til 8 biter, tar han med 8 til.. Blir svett av at grenser skal testes heeeele tiden. Aldri ett ok det er greit. Er det normalt 99% av tiden?😅

 

hi

Anonymkode: da3f4...930

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Dette gjelder 8åringen. Føler jeg har prøvd så mye for å forandre han, men lurer på om dette er en del av hans personlighet. Han har alltid vært slik. De første 4årene lo vi, det var litt søtt. De siste 4-5årene har vi tatt tak i det til ingen nytte. Jeg kunne skrevet noen sider om tiltakene vi har gjort, men det hadde blitt ett langt å kjedelig innlegg. Kom heller med råd /tips og egne erfaringer. Kanskje er det noe vi ikke har gjort.

 

-Først. Han er en flott gutt på 8 1/2år. Snill, skoleflink, masse venner. Snill mot søsken, dyr osv. Vårt største problem er at han skal liksom ha det siste ordet i ALT. Vi må være ekstra strenge med han. Slipper vi opp en finger så tar han hele hånden. På skolen er han beskrevet som en intelligent gutt som er langt foran andre elever. Han løser oppgaver som en 6-7 klassing, lærer raskt. Kanskje er dette grunnen til hand stadige argumenter på alt og ingenting. Jeg skal gi noen eksempler det siste døgnet.

 

Han: mamma kan jeg gå igjennom stua til terrassen?

Jeg: nei, skoene dine er fulle av gress og støv (vi pusser opp terrassen han skulle ut til). Jeg har akkurat vasket gulvet og pappa sager utenfor, det støvet vil ikke jeg ha inn.

han: jamen jeg gjør bare sånn her +++ så går det fint.

Jeg :nei, du får gå rundt.

han: hvorfor det? 
jeg: jeg sa det akkurat, gjentar det første svaret mitt.

han: jamen…. Bla bla argumenterer …

 

eks 2:

jeg: nå skal du snart inn å legge deg. Kl er 20.30, vennen din må dra hjem nå å du skal inn. 
han: ok.

jeg: nå har det gått 15 min nå går du inn.

han: nei men mamma. Vi har det så gøy. Kan vi ikke være ute i 15min til?

jeg: nei, nå er det inn.

han: hvorfor det, det er lyst ute/sommer/ bla bla.

jeg:du skal inn nå! Nå fikk du 15min, nå er det inn.

han: fortsetter å diskutere og argumentere om hvorfor han bør være oppe lenger. 
 

ALT skal diskuteres. Aldri «ok mamma». Det har evt med at jeg har gjort han bevist på det. «Ser du, nå diskuterer du igjen, kan du ikke bare høre» kommentarer å han hater det. Jeg blir så sur , det skaper dårlig stemning og jeg føler jeg jobber på på ett sykehjem for demente. Etter gang nr 10 på en time gidder man ikke være pedagogisk lenger. Da blir det dårlig stemning. 
 

Jentene er ikke slik. Har jeg og far mislykkes eller er bare noen barn slik? Føler sønnen min hater oss fordi vi er strenge, men kan jo ikke la han få bestemme utfallet av alt heller. Gir du han 15min ekstra av innetiden, er fortsatt ikke det nok. Da ber han uansett om mer. 
 

Hilsen lei mamma.

Anonymkode: da3f4...930

En av mine er også sånn - like lei 😕  som de sa på et foreldremøte på skolen, dagens barn er «generasjon argumentasjon» … min er litt eldre enn din, det går ikke over 😕

Anonymkode: 7c0f6...18b

[Anonym bruker]

Slik er mine også. Har litt tro på at sistemann (nr fire) ikke er slik, men han har ikke fylt tre enda, så litt tidlig å vite sikkert. Tror det er personlighet. Slitsomt, ja…

Anonymkode: cbb48...a34

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

De to andre diskuterer de også, men ikke 99% av tiden. Plukker vi smågodt å jeg sier stopp. Aldri ok. Da er det argumentering igjen om «bare 8 biter til fordi atte. Sier jeg ja til 8 biter, tar han med 8 til.. Blir svett av at grenser skal testes heeeele tiden. Aldri ett ok det er greit. Er det normalt 99% av tiden?😅

 

hi

Anonymkode: da3f4...930

Jeg vet ikke. En av mine skiller seg nok ut som mer tilbøyelig til å diskutere absolutt alt enn de andre tre. Hun er snart 14 år nå og det har ikke gitt seg. De få gangene hun svarer "ok" og følger beskjeder så får både far og jeg helt sjokk 😂

Anonymkode: c2bf7...3d6

[Anonym bruker]

Jeg bestemmer, så det blir aldri noe diskusjon. 

Anonymkode: 22cfd...c6b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Jeg trodde dette var normalen? Alle mine fire barn er slik. Det er jo egentlig bare fint at de blir gode på å argumentere. Hvis jeg ikke orker eller det er tid, svarer jeg ganske enkelt at "Ja, jeg hører hva du sier, men akkurat nå må jeg bare bestemme". 

Anonymkode: c2bf7...3d6

Dårlig oppdragelse kalles det. Du tar ikke tak i problemet. 

Anonymkode: 22cfd...c6b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg bestemmer, så det blir aldri noe diskusjon. 

Anonymkode: 22cfd...c6b

Det er jo ikke sunt. Barn skal jo både ha egne meninger og øve seg på å argumentere og diskutere. Hvis de aldri gjør dette hadde jeg blitt veldig bekymret. 

Anonymkode: c2bf7...3d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

De to andre diskuterer de også, men ikke 99% av tiden. Plukker vi smågodt å jeg sier stopp. Aldri ok. Da er det argumentering igjen om «bare 8 biter til fordi atte. Sier jeg ja til 8 biter, tar han med 8 til.. Blir svett av at grenser skal testes heeeele tiden. Aldri ett ok det er greit. Er det normalt 99% av tiden?😅

 

hi

Anonymkode: da3f4...930

Du gir jo etter, det er jo ikke rart han diskuterer da? Han får jo viljen sin om han bare legger inn litt mas?

Nei, jeg forklarte deg hvorfor du ikke får gå gjennom stuen, du går rundt. Ferdig med det. 
Nei, du får ikke 8 biter til når ikke det var avtalen. ( Og lag avtalen på forhånd, 8 biter er du enig? Nei? Da kan vi si 10 i dag, men ikke mer.)

Ikke still spørsmål som gjør at han kan svare noe du ikke vil. Ikke spør -skal vi gå inn nå? Da kan han svare nei. Si « kom, nå går vi inn!»

 

Anonymkode: 0280d...a75

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Du gir jo etter, det er jo ikke rart han diskuterer da? Han får jo viljen sin om han bare legger inn litt mas?

Nei, jeg forklarte deg hvorfor du ikke får gå gjennom stuen, du går rundt. Ferdig med det. 
Nei, du får ikke 8 biter til når ikke det var avtalen. ( Og lag avtalen på forhånd, 8 biter er du enig? Nei? Da kan vi si 10 i dag, men ikke mer.)

Ikke still spørsmål som gjør at han kan svare noe du ikke vil. Ikke spør -skal vi gå inn nå? Da kan han svare nei. Si « kom, nå går vi inn!»

 

Anonymkode: 0280d...a75

Jeg gir ikke etter. Han får ikke viljen sin. Han får ikke bestemme. Derfor vi har 100 diskusjoner/t . Neida, ikke så mye men du skjønner sikkert. Ovenfor var jeg pedagogisk. Ofte er svaret «nei, det er middag». Hvorfor ikke? Nei det er middag». Han prøver seg alltid, men får ikke viljen sin.

 

hi

Anonymkode: da3f4...930

[Anonym bruker]

Noen barn er sånn. Det betyr ikke at de ikke kan lære når det ikke er noen vits i å argumentere, mase eller prøve å tøye. Det første jeg ville gjort var å slutte å forklare så mye. Kom med svaret først og tilby en forklaring og ev. et bedre alternativ enn å diskutere. Dine forklaringer gir han bare en anledning til å gripe fatt i noe av det du sier og krangle på det.

Han: mamma kan jeg gå igjennom stua til terrassen?

Jeg: Nei, det kan du ikke. Vil du ha en forklaring eller vil du løpe rundt? Løpe rundt tar kortere tid enn å høre på min forklaring. 

Det er også helt greit å stoppe diskusjoner. Ikke alle ting må diskuteres selv om han vil og det må han lære.

-Du skal ha på deg regnjakke og støvler. Det er ikke et tema som er til diskusjon.

- Dette bestemmer pappa og jeg. Du kan få si hva du mener om det, men det blir ingen diskusjon og det forandrer ikke det vi har bestemt. 

Anonymkode: 45194...85a

[Anonym bruker]

Litt av årsaken kan være at du gir ham argumenter i måten du gir beskjeder på. Når di gir en grunn for for eksempel hvorfor han ikke får gå gjennom stua leter hjernen hans umiddelbart etter måter å løse den utfordringen på. Det kommer nok fra intelligensen hans.

Hvis du ikke vil ha diskusjon så ikke gi noen forklaring.

Anonymkode: a21d8...7f8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dette gjelder 8åringen. Føler jeg har prøvd så mye for å forandre han, men lurer på om dette er en del av hans personlighet. Han har alltid vært slik. De første 4årene lo vi, det var litt søtt. De siste 4-5årene har vi tatt tak i det til ingen nytte. Jeg kunne skrevet noen sider om tiltakene vi har gjort, men det hadde blitt ett langt å kjedelig innlegg. Kom heller med råd /tips og egne erfaringer. Kanskje er det noe vi ikke har gjort.

 

-Først. Han er en flott gutt på 8 1/2år. Snill, skoleflink, masse venner. Snill mot søsken, dyr osv. Vårt største problem er at han skal liksom ha det siste ordet i ALT. Vi må være ekstra strenge med han. Slipper vi opp en finger så tar han hele hånden. På skolen er han beskrevet som en intelligent gutt som er langt foran andre elever. Han løser oppgaver som en 6-7 klassing, lærer raskt. Kanskje er dette grunnen til hand stadige argumenter på alt og ingenting. Jeg skal gi noen eksempler det siste døgnet.

 

Han: mamma kan jeg gå igjennom stua til terrassen?

Jeg: nei, skoene dine er fulle av gress og støv (vi pusser opp terrassen han skulle ut til). Jeg har akkurat vasket gulvet og pappa sager utenfor, det støvet vil ikke jeg ha inn.

han: jamen jeg gjør bare sånn her +++ så går det fint.

Jeg :nei, du får gå rundt.

han: hvorfor det? 
jeg: jeg sa det akkurat, gjentar det første svaret mitt.

han: jamen…. Bla bla argumenterer …

 

eks 2:

jeg: nå skal du snart inn å legge deg. Kl er 20.30, vennen din må dra hjem nå å du skal inn. 
han: ok.

jeg: nå har det gått 15 min nå går du inn.

han: nei men mamma. Vi har det så gøy. Kan vi ikke være ute i 15min til?

jeg: nei, nå er det inn.

han: hvorfor det, det er lyst ute/sommer/ bla bla.

jeg:du skal inn nå! Nå fikk du 15min, nå er det inn.

han: fortsetter å diskutere og argumentere om hvorfor han bør være oppe lenger. 
 

ALT skal diskuteres. Aldri «ok mamma». Det har evt med at jeg har gjort han bevist på det. «Ser du, nå diskuterer du igjen, kan du ikke bare høre» kommentarer å han hater det. Jeg blir så sur , det skaper dårlig stemning og jeg føler jeg jobber på på ett sykehjem for demente. Etter gang nr 10 på en time gidder man ikke være pedagogisk lenger. Da blir det dårlig stemning. 
 

Jentene er ikke slik. Har jeg og far mislykkes eller er bare noen barn slik? Føler sønnen min hater oss fordi vi er strenge, men kan jo ikke la han få bestemme utfallet av alt heller. Gir du han 15min ekstra av innetiden, er fortsatt ikke det nok. Da ber han uansett om mer. 
 

Hilsen lei mamma.

Anonymkode: da3f4...930

Her hjemme er det lite krangling. 

Jeg fatter ikke hvorfor han må inn så tidlig, isteden for å si ordet nei hele tiden, si det på en annen måte. Si heller hva du vil ha, heller ikke vil ha.

Du sier selv at dere må være strenge med han hele tiden. Se livet med hans øyne.. Jeg syns dere voksne må forandre tilnærming heller å forandre han. 

Anonymkode: ad1b2...efc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg bestemmer, så det blir aldri noe diskusjon. 

Anonymkode: 22cfd...c6b

Ikke sunt i det hele tatt. 

Er det noe jeg er stolt av, er at barna tør å argumentere, tør å si hva de ønsker og vil. Vi møtes på midten. Bare fordi jeg er voksen, trenger ikke jeg å. være en maktidiot. 

Anonymkode: ad1b2...efc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg trodde dette var normalen? Alle mine fire barn er slik. Det er jo egentlig bare fint at de blir gode på å argumentere. Hvis jeg ikke orker eller det er tid, svarer jeg ganske enkelt at "Ja, jeg hører hva du sier, men akkurat nå må jeg bare bestemme". 

Anonymkode: c2bf7...3d6

Ikke normalen. Men er Moen sånne innom her, de er slitsomme og blir sendt hjem om de ikke hører.

Tror sånne som må diskutere ikke må få noen forklaring hi. Du svarer vare nei, da har han ikke noe å diskutere rundt, du har bare bestemt at slik er det. 

Anonymkode: 40ae8...6ad

[Anonym bruker]

Eldste her er sånn. Nå er ham 20 og er fortsatt sånn til tider her hjemme. På jobb eller på trening er han imidlertid ikke sånn. 
 

Vi har bært innom BUP to ganger fordi han ligger i grenseland for adhd. Selv psykologen på BUP ble svett over at han ALDRI kunne se ting fra en annen side det var alltid argumentasjon og «jammen,…” uansett hva hun sa. 
 

Det har vært utrolig slitsom. Det er forsåvidt sunt at ungene lærer seg å diskutere. Men de må også lære seg p gi seg. Det er ingen god egenskap senere i livet å alltid argumentere eller alltid skulle ha viljen sin. Som foreldre har det også været veldig slitsom å aldri kunne gi «litt ekstra» eller tøye grensene litt. For hvis vi først sa ja til å utvide leggetiden en gang, så ble det diskusjon de neste 30 dagene. Hadde han fått gå inn med sko en gang så ble det diskusjon alle de påfølgende dagene om hvorfor det ikke gikk an. Han så aldri nyanser eller kunne aldri glede seg over de gangene vi eventuelt skækket på grensene uten en helt klar grunn. 

Det merkelige er at på fotballtrening og nå senere når han har vært lærling, har han ikke vært like rigid. Da føyer han seg.

Anonymkode: 7c0dd...830

[Anonym bruker]

Får han utfordringer? Du sier han lett løser oppgaver på 6.-7.- klassenivå, får han ofte sånne oppgaver? Er det kun enkeltemner han ligger foran i eller burde han forsere i enkelte fag? 

Leser han bøker? Finner dere i tilfelle bøker på hans nivå eller leser han bare bøker som er "riktig" for alder? Har dere fornuftige samtaler/ diskusjoner hvor han får brukt tanker og øvd argumentasjon om f.eks ting som skjer rundt om i verden?

Jeg har en med samme tendenser, han forserer i matte og får ekstra utfordringer i en del andre fag og det hjelper. Han lærer også mye ved hjelp av youtube (selvfølgelig en del unyttig, som alle barn, men også veldig mye nyttig). Det hjelper, da trenger han ikke å diskutere alt mulig hele tiden, selv om vi av og til må minne han på det. 

Anonymkode: 65186...038

[Mostly Harmless]

Det kan lønne seg å ta bort fordelen ved omkamper og vedvarende diskusjon der det er mulig. Innetid/leggetid er jo en klassiker hvor barnet oppnår å være lengre ute/oppe bare ved å bruke tid på å diskutere.

Vi har da for eksempel sagt at hvis du skal bruke tid på å diskutere dette, må vi sette av mer tid til dette i morgen og ha innetid så og så mye før. Da har vi ikke måttet håndheve mer enn en gang før ungen fant ut at han heller ville leke en halvtime mer og gå rett inn etterpå, enn å diskutere samme halvtime. 

Om han ikke godtar å stoppe ved avtalt mengde godteri, så kan han velge mellom å følge beskjed eller at dere plukker for han neste gang.  

Og noen ganger er det faktisk lov å si at jeg vil du gjør slik og ikke sånn uten ytterligere begrunnelse og ikke delta i videre diskusjon. Barn skal ha medbestemmelse, men om han skal tråkke gjennom stua eller gå rundt huset handler ikke om det. Da kan du si at nå har du fått svar, jeg kommer ikke til å diskutere mer med deg om dette. 

[Anonym bruker]

Alle barn prøver seg litt på dette, noen mer enn andre. Det er også forskjell på hvordan de reagerer på motstand i argumentasjonen sin.

Du har tre barn, du trenger ikke alltid forklare og gå inn i en diskusjon med han, noen ganger er "Det er regelen vi har her i huset" eller "Det har vi voksne bestemt" nok.

Anonymkode: a0d2d...250

[Anonym bruker]

Tredje her er slik, nå er h*n 11 år. Vi har prøvd alt, men alikevel skal alle beskjeder diskuteres. Hver minste ting skal argumenteres for dagen lang, og det sliter oss ut. Vi har vært gjennom alle metoder for å stoppe det, som er nevnt tidligere i tråden, h*n får absolutt ingen fordeler av denne oppførselen. Tvert imot, det blir strengere tiltak og sure foreldre som avlyser når mini ikke godtar f.eks. hjelm når man skal sykle. Det er ingen diagnoser. Har masse venner, og gjør det bra på skolen. Hva som skal argumenteres for er ikke konstant, det er bare alt. Liker f.eks. ikke pasta ene dagen, vil ikke spise noe annet enn lasagne dagen etter. Begynner å tenke at dette er personligheten, og ikke kommer til å endre seg.

Anonymkode: 197cb...4e8

[Anonym bruker]

Dette er en smart gutt og smarte barn gir seg ikke så lett. En god egenskap hos et barn har jeg lest et sted. Men det er slitsomt ja....

Anonymkode: 0bb83...569

[Anonym bruker]

Det er slettes ikke noen god egenskap, nei. Det er høyt rangert blant de minst attraktive personlighetstrekkene. 

Har vært kontaktlærer i mange år og tåler mye fra de ulike elevene. Diagnoser, atferdsvansker, traumer, testing, bråk og diverse. Det kan hanskes med. Men kverulanter, det er blant verste sort. De som alltid har et svar, gjerne at svar på noe annet enn det som blir sagt. Som alltid skal motsi. Hjelper ikke om de er kjempegreie personer.
 

Måten å løse dette på er å være konsekvent som mor, alltid. Og når gutten tester, så tar du fra han mer og mer. I eksempelet med godteri, når han ikke var fornøyd med 8 biter, men ville ha 8 mer. Da hadde jeg sagt at nå mistet du én av de opprinnelige 8. Kverulerer han da igjen, så mister han enda en godteribit. Fortsett gjerne sånn til posen er tom, så lærer han. 

Anonymkode: 8445f...666

[Anonym bruker]

Jeg stopper mas og argumentasjon om mer ved å "true" med mindre. 

Sønn: kan jeg ta godteri? Jeg: ja, 5 stk. Sønn:k kan jeg ta 6 så det blir partall? Jeg: du kan ta 4...

Sønn: kan jeg dra til Jonas? Jeg: ja, vær hjemme kl 1930. Sønn: kan jeg komme kl 20? Jeg: du kan komme kl 19.

Jeg trenger ikke si mer, han vet da at fortsetter ham, fortsetter jeg også. 

Noen ganger er argumentene hans altfor gode og jeg må bare le og la ham få "rett". Han er dog "bare" 9,5 år, så håper jeg har lagt et godt nok grunnlag til tenåringsargumenter og "trass". 

Anonymkode: c0a88...ff4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 15.7.2023 den 14.01):

Du gir jo etter, det er jo ikke rart han diskuterer da? Han får jo viljen sin om han bare legger inn litt mas?

Nei, jeg forklarte deg hvorfor du ikke får gå gjennom stuen, du går rundt. Ferdig med det. 
Nei, du får ikke 8 biter til når ikke det var avtalen. ( Og lag avtalen på forhånd, 8 biter er du enig? Nei? Da kan vi si 10 i dag, men ikke mer.)

Ikke still spørsmål som gjør at han kan svare noe du ikke vil. Ikke spør -skal vi gå inn nå? Da kan han svare nei. Si « kom, nå går vi inn!»

 

Anonymkode: 0280d...a75

Hvordan i all verden kom du på ideen om at hi gir etter og lar sønnen få viljen sin? Det er jo INGENTING ved det hun skriver som indikerer noe sånt.

Anonymkode: a0279...8c5