Menns plass i det moderne samfunnet?

[Anonym bruker]

Det debatteres mye om menns plass. Det fikk meg til å tenke på en observasjon jeg har gjort meg. En del familier rundt meg lever mer og mer adskilt. Ettersom barna blir større deler de gjerne opp ferier. Felles er at far reiser på ferie med kompiser, mens mor reiser med barna/ungdommene. Når det stilles spørsmål til mor sier de at de ikke ønsker en sur/misstilpass partner med på tur. Far ønsker ikke/klarer ikke å tilpasse seg ungdommenes ønsker. Far er strålende fornøyd, mor mener at dette er det beste. I hverdagen distanserer far seg også gjerne under teorien om at ungdommen bør bli selvstendig. Mor deltar fortsatt i ungdommens liv og kan kjøre å hente når de er på fest og der ikke går busser eller handle inn litt snacks når de har besøk hjemme. Hun kan lage mat sammen med dem og ha gode samtaler i bilen eller på kjøkkenet og hun blir kjent med vennene deres.  

Jeg hørte noen si til en gruppe damer som har det slik at de synes dette høres trist ut. De fikk da beskjed om at de var egoistisk som ikke lot mannen få leve akkurat slik han ønsker....    

Når det kommer til å opprettholde relasjoner er det også flest kvinnene som gjør dette; både overfor sin del av familien og mannen sin. Mannen ser gjerne ikke behovet og glemmer helt at han barn gjerne har lyst til å oppretteholde kontakten med tanter, onkler og søskenbarn selv etter at besteforeldrene som var samlingspunkt er døde. 

Overlever disse forholdene får mannen i pose og sekk. Han får leve som en ung voksen nesten uten forpliktelser. Går forholdet i stykker står mannen forundret tilbake og føler han ikke passer inn i samfunnet. Han har få dype relasjoner. De han har pleiet relasjoner til er kopiser og de har han fortsatt. Men han har ikke den dype forankringen i egne barn, barnebarn, andre i familien. Dette er ting han har lyst til at skal være der, men som han ikke vil/ønsker eller vet hvordan man jobber for. 

Nå som kvinner ikke lenger er avhengig av mannen tror jeg mannen har en følelsereise han må ta. Noen menn er der allerede, mens andre har en lang vei å gå.  Menn må våge å snakke om følelser - det er en ting. Men de må også våge å ta mer del i sin families liv. Og ikke bare på overflaten. De må ønske å være med familien. De må klare å sette tilside ønskene til sin indre 20-åring og være virkelig tilstede i sine familier liv. En mann som klarer dette tror jeg vil få det bedre med seg selv. Han vil i tillegg være drømmemannen for mange kvinner. Det vil også skape mer harmoni i familien. Slik det er nå har en del kvinner en ekstra ungdom i hus og familien er bare happy så lenge hun ser bort fra seg selv i en mye større grad enn det han må. I tidligere tider var menn jegeren som var borte fra familien, så var han forretningsmannen som var borte på jobb. I de tider var kvinner avhengig av mannen og de hadde sine egne roller. Nå som kvinner deltar på lik linje som mannen i arbeidslivet, må mannen tre inn på det som kvinner har gjort før. Mange menn deler husarbeid, matlaging, vedlikehold etc. og vi er på vei mot bedre likestilling der. Men også dette er handlinger. Nå gjenstår følelsene. Det å tre inn i relasjonsbyggingen, det å lese andres ønsker og det å sette sine egne ønsker til side for andre (helt av seg selv, uten å bli det fortalt og uten krangel).

Det er selvsagt mulig jeg tar helt feil, men jeg synes flere og flere menn rundt meg viser at de ikke prioriterer relasjonsbygging. Hvordan er deres menn? Er de gode på å involvere seg følesesmessig og sette sine egne behov til side? Har det endret seg fra basale behov små barn har til vurdering de gjør på ungdoms behov vs egne ønsker? 

Anonymkode: 52c87...76e

[Anonym bruker]

Spot on. Menn er som en ekstra låt tenåring som ikke deltar eller bidrar. Og han mener han kan gjøre som han vil fordi han er voksen. Tilbake sitter en frustrert og utbrent kone og barn som savner at pappa er med. 

Tragisk at menn er slik. Parterapi vil han ikke mer for det var ikke noe gøy, så da er det jo ikke håp. 

Anonymkode: 95c90...eda

[Anonym bruker]

Åssen menn er det dere velger å stifte familie med egentlig? Min mann deltar og bidrar på lik linje med meg, og det gjør da alle andre menn jeg kjenner også. Joda, jeg er helt sikkert bedre på relasjoner enn ham, men det finnes da masse han er flinkere til enn meg også. Dere MÅ ikke velge fra bunnslammet når dere skal finne dere partner.

Jeg kunne aldri hatt en partner som nektet meg å bruke tid på hobbyene og vennene mine. Jeg kunne heller ikke hatt en partner som ikke brukte tid på seg og sitt, hobbyer og venner, men utelukkende var ektemann og pappa. Slike mennesker er dritkjedelige.

Anonymkode: f2bc7...60f

[ReneRene]

Begge mine ekser var absolutt tilstedeværende fedre. Det skal de ha begge to. Begge hadde også gode relasjoner til foreldre, og jeg kjenner ikke igjen så mye her fra mitt liv. Jeg kjenner også en far som har høy utdannelse, men har vært hjemmeværende med fire barn i flere fordi kona med sin også gode utdannelse, tjener mer enn ham. Det er vel et par som kan gå mer under de kategoriene som nevnt i HI av de jeg har mer eller mindre nært innpå. 

[Anonym bruker]

Mye mannehat for tiden... 

Anonymkode: 18b20...e71

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Mye mannehat for tiden... 

Anonymkode: 18b20...e71

Hæ?

Anonymkode: 0afeb...e7c

[Anonym bruker]

Det gjelder - ikke i den utstrekning du forteller om, hi- min mann og en del andre jeg kjenner. Jeg bryr meg ikke. Jeg gjør det som kjennes viktig og riktig for meg, og jeg prioriterer barna mine, selv når de er voksne. Om min mann senere angrer er det hans problem. Jeg tror mye av det som gjør at jeg ler av den siden i denne debatten som kommer fra menn, er at de forventer at kvinner skal åpne dører og tilrettelegge slik at de kan komme og ta sin plass. Vel, det skjer ikke. 

Anonymkode: ff614...85d

[Anonym bruker]

Enig med deg HI. Det virker som om menn ikke gjør en innsats, hverken for å bli valgt inn i et forhold eller for å bli i forhold. Jeg ser alt for mange menn som er opptatt av seg selv i det korte løp. Men de har ikke energi eller vilje til å reflektere over konsekvensene av valgene sine.

Samtidig har jeg inntrykk av at kvinner blir mer og mer selvstendige. Derfor vi ser så mange sutreinnlegg fra menn for tiden kanskje?

Så stor er utdannings­forskjellen nå blitt mellom kvinner og menn i Norge
Over 62 prosent av unge kvinner i alderen 25-30 år har nå fullført høyere utdanning. Under 40 prosent av unge menn har utdanning fra høyskole eller universitet.
https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-utdanning/sa-stor-er-utdanningsforskjellen-na-blitt-mellom-kvinner-og-menn-i-norge/2212524

Anonymkode: fd285...ba7

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn med 20 års mellomrom og har dermed vært i kontakt med mange familier opp gjennom årene, i tillegg til min slekt, og har aldri opplevd at noen organiserer livet slik det presenteres i hi. Fedrene er involvert i familien på lik linje med mor, selv om de kanskje har litt ulike oppgaver, og ferien blir stort sett tilbragt sammen. 
 

Jeg stiller meg undrende til alle negative holdninger til menn for tiden. De aller fleste er da dedikerte familiefedre som elsker både kone og unger. 

Anonymkode: d80b9...240