Gå til innhold

Gråte pga problem jobb?


Anbefalte innlegg

Ja, det har jeg. Trodde det var helt normalt å ha perioder i livet det ting stanger skikkelig imot og man føler seg helt på felgen?

Jeg har i hvert fall kommer meg styrka ut av slike perioder uten verken psykolog eller sykemelding.

Anonymkode: 71c84...862

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Har dere noengang meltdowns pga små problemer på jobb? Antar alt jeg strever med privat også spiller inn. Men i dag ble det noe tull på jobb som jeg ikke greide å fikse og jeg bryter bare helt sammen. Gråter og gråter og føler alt er håpløst. Har heldigvis hjemmekontor i dag, men dette er sikkert ikke normalt? Er helt utslitt og på felgen fysisk og psykisk. Er jeg i ferd med å bli utbrent? Har akkurat hatt litt ferie også, så kan ikke se fram til pause fra jobben heller på en stund. 

Anonymkode: aa172...0d7

Høres ut som begynnende utbrenthet eller depresjon 

Anonymkode: f666c...8f6

ReneRene skrev (8 timer siden):

Ja, for å alltid bli fortalt at man trenger hjelp og ikke selv kan komme seg gjennom vanskelige perioder er sikkert svært helsebringende. 

Dette er sammensatt, og har garantert bygget seg opp over en kort eller lengre periode. For at hun skal kunne komme seg gjennom denne perioden og finne løsninger, så behøver hun krefter og å tenke klart, og det klarer hun ikke nå fordi helsen hennes allerede er skadelidende, eller på vei til å bli det. En psykolog skrev for en stund siden en kronikk om at utbrente først og fremst behøvde en periode med mental og fysisk hvile. Hjelpen kan f.eks. være en sykemelding og hjelp til barnepass.

Anonymkode: f666c...8f6

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Ja, det har jeg. Trodde det var helt normalt å ha perioder i livet det ting stanger skikkelig imot og man føler seg helt på felgen?

Jeg har i hvert fall kommer meg styrka ut av slike perioder uten verken psykolog eller sykemelding.

Anonymkode: 71c84...862

På seg selv kjenner man ikke andre.

Det å oppleve motbør, og å møte veggen, er to fullstendig forskjellige ting.    

Anonymkode: f666c...8f6

Gjest Danida
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Har en bror, men han er på kanten til nesten å trenge hjelp han og, så lite å hente der. Mannen nekter par/familieterapi, så alt blir mitt ansvar og det er så tungt å føle at jeg drar lasset alene. Pluss det andre og. 

Anonymkode: aa172...0d7

Du låter ikke til å være i stand til å jobbe akkurat nå. Du har mer enn nok med resten av livet. 

 

Annonse

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Sortere ansvar, kan du gi konkrete eksempler? Akkurat nå føler jeg at "alt" er mitt ansvar og det tynger meg veldig. 

Anonymkode: aa172...0d7

Tja, kan gjøre ett forsøk, litt vrient å bruke eksempler uten å gjenkjennes for mye. Men skal forsøke. 
 

Ungene mine, mitt ansvar. Jeg har en ungdom med spiseforstyrrelse. Ikke min skyld at medelever har slengt kommentarer om kroppen hvor enkelte grenser til seksuell trakassering eller at vi ble kasteball i bupa. Men det er mitt ansvar å være der, legge en plan, sitte gjennom måltidene til ungdommen er på beina igjen.. Høre på hva som er vanskelig. 

Jobben min, jeg har signert en arbeidsavtale, men om ikke jeg har initiert, etterspurt, inngått en avtale utover. Da er det ikke mitt ansvar. Det er ikke mitt ansvar om kollegaen min ikke klarer å balansere dette, det er heller ikke mitt ansvar om min leder brått dør og ingenting er i orden. Selv om jeg som medmenneske forstår at det er vanskelig. 
 

Det er forskjellen. I fjor var jeg nødt til å velge mellom de to. 

Anonymkode: 763de...c25

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...