Hvor flau over foreldrene får man lov til å være?

[Anonym bruker]

Vet at dette er en normal fase, men blir likevel litt lei meg. Vi bor på et feriested ved sjøen med mange koselige butikker, bakerier og restauranter. I dag foreslo jeg å ta frokosten ute. Dvs kjøpe noe digg på et bakeri, juice og kaffe og sitte på en benk ved brygga og spise. Men det er visst det siste 10 og 12-åringen kan tenke seg, for det er visst så utrolig flaut å bli sett med mamma og lillebror, i tilfelle det kommer noen de kjenner. Blir helt oppgitt og oppriktig lei meg. Jeg er så lei av å lage frokost hjemme og diske opp, så tenkte vi kunne gjøre noe annet koselig. 

Anonymkode: 661dd...88e

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt med lillebror på frokost, og tenkt at det er deres tap.

De kommer over denne fasen.

Anonymkode: 800d4...2c5

[Anonym bruker]

Jeg har heldigvis aldri opplevd dette med mine egne barn (de er 14-21 år), men jeg husker at jeg var slik selv en periode da jeg var 13-14 år. Her synes jeg det hun over foreslår er lurt. Ta med deg minste, og så får de ordne seg selv. Du kan jo spørre hvorfor de synes det er flaut å bli sett med deg, det er jo ikke akkurat som om vennene deres ikke vet at de har mor, lillebror og et behov for å innta måltider. 

Anonymkode: 4ae15...901

[Anonym bruker]

Skjønner at det er kjipt. Var sånn selv. Sønnen min (19) har heldigvis aldri vært sånn

Anonymkode: ce390...59a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Skjønner at det er kjipt. Var sånn selv. Sønnen min (19) har heldigvis aldri vært sånn

Anonymkode: ce390...59a

Ja, jeg var også sånn. Er det et jentefenomen? Sønnen på 15 har ikke vært sånn. 

Anonymkode: 661dd...88e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Ja, jeg var også sånn. Er det et jentefenomen? Sønnen på 15 har ikke vært sånn. 

Anonymkode: 661dd...88e

Mye mulig det er det er jentegreie ja. Søstra mi var også slik

Anonymkode: ce390...59a

[Anonym bruker]

Hehe kan ikke skjønne at du tar det personlig! Sånn er 11 åringen min også,jeg bare ler av det. Vet jo at det bare er en fase. Hvis vi må ta samme buss så nekter han å sitte ved siden av meg å setter seg ett annet sted. Helt greit det. Tilrettelegger der jeg kan.

Anonymkode: 7ba28...e0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Ja, jeg var også sånn. Er det et jentefenomen? Sønnen på 15 har ikke vært sånn. 

Anonymkode: 661dd...88e

Jeg har en gutt å han er også sånn. Han er 11

Anonymkode: 7ba28...e0f

[ReneRene]

Noe av det viktigste vi som foreldre gjør, er å se ting fra barnas perspektiv. Når du blir oppriktig lei deg for dette, så ser du ikke hvorfor ungene dine syns det er flaut. De syns det er flaut fordi de løsriver seg og vil være mer selvstendige. De vil henge med andre på sin alder og ikke med mamma og lillebror. Det er helt naturlig at de ikke vil bli oppfattet som småbarn som sitter ute med mamma og spiser frokost. Vær heller glad for at ungene dine setter grenser. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Noe av det viktigste vi som foreldre gjør, er å se ting fra barnas perspektiv. Når du blir oppriktig lei deg for dette, så ser du ikke hvorfor ungene dine syns det er flaut. De syns det er flaut fordi de løsriver seg og vil være mer selvstendige. De vil henge med andre på sin alder og ikke med mamma og lillebror. Det er helt naturlig at de ikke vil bli oppfattet som småbarn som sitter ute med mamma og spiser frokost. Vær heller glad for at ungene dine setter grenser. 

Det er jo ikke derfor

Anonymkode: ce390...59a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vet at dette er en normal fase, men blir likevel litt lei meg. Vi bor på et feriested ved sjøen med mange koselige butikker, bakerier og restauranter. I dag foreslo jeg å ta frokosten ute. Dvs kjøpe noe digg på et bakeri, juice og kaffe og sitte på en benk ved brygga og spise. Men det er visst det siste 10 og 12-åringen kan tenke seg, for det er visst så utrolig flaut å bli sett med mamma og lillebror, i tilfelle det kommer noen de kjenner. Blir helt oppgitt og oppriktig lei meg. Jeg er så lei av å lage frokost hjemme og diske opp, så tenkte vi kunne gjøre noe annet koselig. 

Anonymkode: 661dd...88e

Da spiser barna hjemme, også tar du med deg maten på benken. Løst. 😊

Anonymkode: dbfb4...f40

[Anonym bruker]

Da får de valget spise ute med mor og lillebror eller fikse egen frokost. Ikke ta det personlig, men ikke la nykkene deres diktere ferien din. 

Anonymkode: ccae9...912

[Anonym bruker]

Ingen av mine jenter og gutter nå 12 til 18 har vært sånn.

Kan det være noe som faktisk er flaut? Rar klesstil, sjuskete, væremåte eller andre ting du kan dempe for anledningen?

Min pappa hadde en væremåte jeg syntes var flaut. Fikk bemerkninger på skolen om det, så likte ikke å møte på kjente når jeg var med han.

Anonymkode: c80f8...4e3

[Anonym bruker]

Min snart 16åring har vært sånn i ett par år. Hvis jeg mot formodning har fått han med til byen og han møter noen han kjenner....ågudbedre, det er så flaut det! Sist vi var å handla spurte jeg om vi skulle kjøpe noe mat på subway. Han nøla fælt, men sjekka at ingen kjente var i nærheten og sa ja   Eldste på 19 er jente og hun kunne ikke brydd seg mindre. Hun er motsatt "seeee dette er mamma!!!"

Anonymkode: b4aca...c50

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (18 minutter siden):

Noe av det viktigste vi som foreldre gjør, er å se ting fra barnas perspektiv. Når du blir oppriktig lei deg for dette, så ser du ikke hvorfor ungene dine syns det er flaut. De syns det er flaut fordi de løsriver seg og vil være mer selvstendige. De vil henge med andre på sin alder og ikke med mamma og lillebror. Det er helt naturlig at de ikke vil bli oppfattet som småbarn som sitter ute med mamma og spiser frokost. Vær heller glad for at ungene dine setter grenser. 

Jeg har ingen problemer med å se det fra deres perspektiv og det er greit det. Jeg har likevel lov til å ha følelser rundt det og til å synes at det er litt sårt. Jeg er alene med alle fire og noen av de hyggeligste stundene, er når vi er ute sammen og bare er sammen. Hvis det nå er er en belastning for dem å være sammen med meg, så synes jeg det er trist og den følelsen eier jeg. 

Anonymkode: 661dd...88e

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har ingen problemer med å se det fra deres perspektiv og det er greit det. Jeg har likevel lov til å ha følelser rundt det og til å synes at det er litt sårt. Jeg er alene med alle fire og noen av de hyggeligste stundene, er når vi er ute sammen og bare er sammen. Hvis det nå er er en belastning for dem å være sammen med meg, så synes jeg det er trist og den følelsen eier jeg. 

Anonymkode: 661dd...88e

Hvordan ser du det fra deres perspektiv når du samtidig skriver at du tenker at de syns det er en belastning å være sammen med deg? 

Ja, det kan sikkert oppleves trist når ungene vil løsrive seg, selv om jeg heller ville brukt ordet vemodig. 

 

[Anonym bruker]

Jeg har 2 barn, og ingen av dem har noen gang syntes det har vært flaut å være sammen med meg. Jenta mi på 15 kan like godt komme bort til meg og gi meg en klem dersom hun treffer meg og er sammen med venner. Det ser jeg forresten at vennene hennes også gjør med sine foreldre,  så kan jo være kulturen i vennegjengen som sier at foreldre ikke er noe å være flau over 😉 

Jeg var heller aldri flau over mamma i min oppvekst.  Ikke noe problem å hverken gå på shopping eller tilbringe tid ute med henne.  Men jeg husker jeg hadde en venninne som ikke ville se snurten av sin mor,  dersom vi bare så bilen hennes måtte vi snu å finne på noe annet. Husker jeg syntes det var slitsomt 😅 Vet ikke hvorfor hun var sånn. 

Anonymkode: d1663...d57

[Anonym bruker]

Hei! Har tre gutter på 18, 15 og 13år  hvor en ikke for alt i verden ville være med oss på noe hvis vi ikke tvang han med, mellomste bryr seg ikke og minste er litt i tvil komme ann på hva det er. Eldste kunne bli med til tusenfryd, men nektet og gå med oss i tilfelle det kunne dukke opp noen han kjente.

Anonymkode: 68327...de3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Vet at dette er en normal fase, men blir likevel litt lei meg. Vi bor på et feriested ved sjøen med mange koselige butikker, bakerier og restauranter. I dag foreslo jeg å ta frokosten ute. Dvs kjøpe noe digg på et bakeri, juice og kaffe og sitte på en benk ved brygga og spise. Men det er visst det siste 10 og 12-åringen kan tenke seg, for det er visst så utrolig flaut å bli sett med mamma og lillebror, i tilfelle det kommer noen de kjenner. Blir helt oppgitt og oppriktig lei meg. Jeg er så lei av å lage frokost hjemme og diske opp, så tenkte vi kunne gjøre noe annet koselig. 

Anonymkode: 661dd...88e

Helt normalt!

Og du bør jobbe med dine egne følelser rundt dette. Hvis ikke kommer du til å bli MYE lei deg i årene framover, og livet som tenåringsmamma kommer til å bli veldig slitsomt!

Øa ungene eie sine følelser, la de få lov til å være hjemme og ta med deg minstemann ut på frokost. Er du lei sv å diske opp hjemme, så slutter du med det. Ungene klarer fint å lage seg mat selv!

Anonymkode: 2329f...cec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ja, jeg var også sånn. Er det et jentefenomen? Sønnen på 15 har ikke vært sånn. 

Anonymkode: 661dd...88e

Neida, det følger personlighet. Sønnen min gikk lange runder forbi meg på kjøpesenter, men datteren min kan løpe bort for å gi meg en klem i plenum. 
 

De er forskjellige, det passerer. De to eldste er forøvrig helt i stand til å diske sin egen frokost uten å dø av sult underveis, så jeg ville tatt med lillebror ut og kost meg på cafe,  mens de flaue satt hjemme og laget sin egen mat. 

Anonymkode: 2f067...55b

[Anonym bruker]

Slutt å gi valg om hva dere skal gjøre. Gi de ett valg om å enten bli med på å spise frokost ute eller ordne seg mat hjemme alene. Da får de faktisk ett valg som de enten svarer ja eller nei på, om de sier noe annet ellerr klager så si tydelig ifra at du kun skal ha ett ja eller nei. Ikke la de få muligheten til å si noe negativt. 
 

Det var noen perioder jeg gjorde det slik hjemme, det fungerte ganske bra. Litt surmuling hørte jeg, men da var det de som valgte som de gjorde og de kom ikke langt med meg siden jeg avbrøt de og sa det var deres valg. De skjlnte fort at da var saken ferdig og jeg ikke skulle høre noe mer. Om de kjeda seg så fikk de kjede seg, plutselig skjlnner de at de går glipp av ting og det er de selv som velger å ha det kjedelig eller gjøre noe hyggelig. 
 

Nå har ungene mine blitt myndige og nå er det de som spør meg om jeg vil bli med på ting de syns var flaut før. Så det var tydligvis ikke så flaut at de aldri skulle gjøre slike ting igjen. 

Anonymkode: 13d7e...f16

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (5 timer siden):

Noe av det viktigste vi som foreldre gjør, er å se ting fra barnas perspektiv. Når du blir oppriktig lei deg for dette, så ser du ikke hvorfor ungene dine syns det er flaut. De syns det er flaut fordi de løsriver seg og vil være mer selvstendige. De vil henge med andre på sin alder og ikke med mamma og lillebror. Det er helt naturlig at de ikke vil bli oppfattet som småbarn som sitter ute med mamma og spiser frokost. Vær heller glad for at ungene dine setter grenser. 

For noe totalt vrøvl.

Å bli større og å løsrive seg er en fin ting. Det er naturlig. At de "setter grenser" ved å late som om familien ikke fins er ikke noe vi trenger å "se fra barnas perspektiv". Vi, som voksne, skal være et korrektiv til den flauheten ungene dyrker i en viss alder. Vi skal realitetsorientere dem med at det ikke er flaut å spise utendørs, og vi skal stå fast på at "jeg er en person som ikke har noe å skamme meg over, selv om du skulle ønske jeg så annerledes ut/ hadde en annen stemme/ var et annet kjønn/ var et annet sted", eller hva det nå er de er flaue over. 

Man kan faktisk si at det blir frokost på mine premisser eller ingen frokost, hvis du ikke vil bli sett med meg i offentlighet så får du heller ikke den maten. 

Anonymkode: 068fe...7c3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Ingen av mine jenter og gutter nå 12 til 18 har vært sånn.

Kan det være noe som faktisk er flaut? Rar klesstil, sjuskete, væremåte eller andre ting du kan dempe for anledningen?

Min pappa hadde en væremåte jeg syntes var flaut. Fikk bemerkninger på skolen om det, så likte ikke å møte på kjente når jeg var med han.

Anonymkode: c80f8...4e3

Jeg har kun sønner, og det er ikke verken klesstil eller sjusk de kan kritisere meg for, jeg ser helt normal ut. Men de har likevel vært flaue i perioder. Det er en alder da ungene begynner å se seg selv utenfra, og da vender man et kritisk blikk også mot familien. Er lillesøster klengete og barnslig? Er bilen vår gammel? Har de andre noe annet hjemme som vi ikke har? Alt det der er også utsatt for gransking. Vi må bare stå for våre verdier og oss selv og være den voksne vi vil være. Ikke en trendjeger som vil ligne noen andre. 

Anonymkode: 068fe...7c3

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

For noe totalt vrøvl.

Å bli større og å løsrive seg er en fin ting. Det er naturlig. At de "setter grenser" ved å late som om familien ikke fins er ikke noe vi trenger å "se fra barnas perspektiv". Vi, som voksne, skal være et korrektiv til den flauheten ungene dyrker i en viss alder. Vi skal realitetsorientere dem med at det ikke er flaut å spise utendørs, og vi skal stå fast på at "jeg er en person som ikke har noe å skamme meg over, selv om du skulle ønske jeg så annerledes ut/ hadde en annen stemme/ var et annet kjønn/ var et annet sted", eller hva det nå er de er flaue over. 

Man kan faktisk si at det blir frokost på mine premisser eller ingen frokost, hvis du ikke vil bli sett med meg i offentlighet så får du heller ikke den maten. 

Anonymkode: 068fe...7c3

Skummelt med så selvopptatte foreldre. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (24 minutter siden):

Skummelt med så selvopptatte foreldre. 

Selvopptatt?? Du blir bare bedre og bedre du 

Anonymkode: b4aca...c50