Gå til innhold

Hvordan har du det....sånn egentlig?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Sånn egentlig har jeg det ikke helt greit. Har en sykdom som stikker kjepper i hjulene. Psykiske sår fra barndommen.

Har barn som jeg elsker høyt og mann. Annen familie er et kapittel for seg selv.

Anonymkode: e6e3e...838

Kunne du tenkt deg å oppsøke hjelp?

 

Hi

Anonymkode: 6e345...937

Annonse

Helt ærlig, så er jeg utslitt. Har et barn som er psykisk syk, andre barn som forventer at jeg alltid skal stille opp, syke foreldre, psykisk syk svigerfar, jeg er kronisk syk, og mannen er skadet og humørsyk. I tillegg er det litt hardt økonomisk. Jeg har lyst til å slå av telefonen og bare stenge meg inne på et rom! Men hva gjør jeg? Jo, jeg smiler blitt og tar imot ufortjent dritt. For jeg har verdens fineste barn, som jeg elsker, og jeg er gift med drømmemannen. Selv om de ikke alltid oppfører seg som jeg skulle ønske...

Anonymkode: 9f97e...2d5

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Sliter du med å føle/kjenne etter?

Jeg kan relatere. Kjenner meg tom.

Hi

Anonymkode: 6e345...937

Ikke helt.
Hvor flink er du i matte?
Er litt som tan 0, den kan ikke løses, men går du mot den fra den ene siden så går den mot  minus uendelig, jeg har et barn med diagnose og et som potensielt er kronisk sykt, kanskje verre - vet ikke enda, jeg selv har kroniske smerter.
Går man fra den andre siden går tan 0 mot pluss uendelig. Jeg har en fantastisk mann, tross alt jeg har vært gjennom, skadene jeg har som gjør at mange mener jeg burde ha vært ufør med er jeg i full jobb, en jobb jeg elsker og er godt betale, barnet med diagnose klarer seg overraskende bra, det andre barnet, la oss ikke krisemaksimere nå, sjansen for at det er ille er fryktelig liten - vi vet om 1-3 uker, dette går bra.

Sliter ikke med å føle og kjenne etter, har bare "vanskelig for å bestemme meg"

Anonymkode: fcb6f...430

Annonse

Er egentlig glad, men har også et negativt tankekjør som jeg kunne vært foruten 

Skuffet over min mor som mener min 10 åring er ansvarlig for deres relasjon.

Litt oppgitt at mannen ikke kan ta initiativ til flere ting.

 

 

Anonymkode: b67a2...db4

Jeg er tilfreds. Får noen lykkelige øyeblikk og dager. Andre er jeg mer betenkt og iblant blir jeg en tanke dessillusjinert. Men det er ikke så dumt. 

Jeg har fokus veldig mye rettet utad. Mennesker interesserer meg mer en noe annet. Jeg tror det er veldig viktig, så jeg er heldig der. Akkurat det er jeg ydmyk ovenfor. For det er "bare sånn jeg er" og ikke noe jeg bevisst har tatt et valg på. Jeg har alltid vært sånn. 

Endret av ReneRene
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har det ikle bra i det hele tatt. Men sier det ikke til noen. Folk vil bare se på Meg som en plage. Har slitt i over 30 år og fått hjelp av og på. Nå er det vel snart på igjen

Anonymkode: a6a89...02b

Hvorfor tror du at du er en plage? Hva gjør deg mer belastende enn andre? 

Jeg er litt todelt, på en måte. Utad er jeg glad. Nyforlovet, har verdens fineste barn og kommende mann, har romslig økonomi, driver med en hobby jeg elsker og har venner som stadig spør om jeg vil bli med på ting. Noen ting er jeg med på, mens innimellom vil jeg bare være alene også, og får lov til det. 
Inni meg, derimot... Jeg er alvorlig psykisk syk. Får god hjelp, men akkurat nå er livet likevel tungt, selv om jeg har så mye positivt i livet. 

Men hey, jeg vil ikke klage. Livet mitt er tross alt en drøm akkurat nå. 

Anonymkode: 08c3a...571

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Sånn egentlig har jeg det ikke helt greit. Har en sykdom som stikker kjepper i hjulene. Psykiske sår fra barndommen.

Har barn som jeg elsker høyt og mann. Annen familie er et kapittel for seg selv.

Anonymkode: e6e3e...838

Jeg vil anbefale deg sterkt for sin egen del å akseptere det du ikke kan styre. Det som skjedde er skjedd. Du er her og nå, fortiden, dine foreldre og familie har du ikke valgt. Fokus på det du har nå, hva du selv har oppnådd og er for dine. Det su gir fokus får du mer av. Og jeg vet så altfor godt hvordan offerrollen kan ødelegge det en har. 
Jeg har selv vokst opp i et helvete, men har fikset mitt liv godt. Når traumer og minner banker på døren ser jeg de, men, jeg tar kontroll over det og fokuserer på mine folk, på de som bringer verdi inn i mitt liv. På de som er mitt liv. Folk som trekker meg ned velger jeg bort. Livet er for kort til å gi fortid og ting du ikke kunne styrt fokus. 

Anonymkode: 340aa...3aa

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Hadde absolutt trengt å oppsøke hjelp. Men kostnader for psykolog er høye.

Anonymkode: e6e3e...838

Fastlegen kan sende henvisning til psykolog med avtale. Dog er det lang ventetid. Sender deg en god klem🥰

Anonymkode: 6e345...937

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...