Hvor mange har barn som strever her?

[Anonym bruker]

Jeg har en ungdom som strever psykisk og jeg er helt utslitt.

Anonymkode: 36404...7b5

[Anonym bruker]

Min yngste har omfattende språk- og utviklingsproblemer. 

Barnet i seg selv kan jeg håndtere - selv om jeg tror begge foreldre hadde vært utmattet om vi ikke var skilt og dermed får annen hver uke uten barnet. Tror også barnets vansker medvirket i stor grad til skilsmissen.

Systemet rundt, derimot, er fullstendig utmattende. BUP kan man få billig for min del, mens skole og PPT prøver, men mangler ressurser og til dels kompetanse.

 

Anonymkode: 47398...29f

[Anonym bruker]

Jeg har. Hun er på grensa til sosiopat og ødelegger for alle. Burde fått adhd-diagnose, men snakker alle trill rundt. Utmattende deluxe for det er ikke mulig med ett sekund pause fra alle hennes rariteter, og prøver vi å si noe er helvete løs 

Anonymkode: 6afb6...ec7

[Anonym bruker]

Det er jo moderne i dag, så flere enn du aner. 

Anonymkode: 1ea8a...b3d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo moderne i dag, så flere enn du aner. 

Anonymkode: 1ea8a...b3d

Vet du selv hva du mener med dette?

Anonymkode: 1d3d1...c31

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Min yngste har omfattende språk- og utviklingsproblemer. 

Barnet i seg selv kan jeg håndtere - selv om jeg tror begge foreldre hadde vært utmattet om vi ikke var skilt og dermed får annen hver uke uten barnet. Tror også barnets vansker medvirket i stor grad til skilsmissen.

Systemet rundt, derimot, er fullstendig utmattende. BUP kan man få billig for min del, mens skole og PPT prøver, men mangler ressurser og til dels kompetanse.

 

Anonymkode: 47398...29f

Barnets vansker medvirket i stor grad til skilsmissen? Det er godt du ikke er bastant og VET at det gjorde. 

For det handlet nok i mye større grad om dere foreldres evne til samarbeid. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (2 minutter siden):

Barnets vansker medvirket i stor grad til skilsmissen? Det er godt du ikke er bastant og VET at det gjorde. 

For det handlet nok i mye større grad om dere foreldres evne til samarbeid. 

Er det ingen grenser for hva du tror du vet. 

Anonymkode: 1d3d1...c31

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Vet du selv hva du mener med dette?

Anonymkode: 1d3d1...c31

Eh, ja. Sannheten er at foreldre ikke kan oppdra barna sine.

Anonymkode: 1ea8a...b3d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Eh, ja. Sannheten er at foreldre ikke kan oppdra barna sine.

Anonymkode: 1ea8a...b3d

Hvilken sannhet er det?

Anonymkode: 1d3d1...c31

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Er det ingen grenser for hva du tror du vet. 

Anonymkode: 1d3d1...c31

😂

Anonymkode: 1ea8a...b3d

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Er det ingen grenser for hva du tror du vet. 

Anonymkode: 1d3d1...c31

Ordene man bruker er faktisk veldig viktige mange ganger. Handler det om barnet eller foreldrenes evner til å håndtere? Det er viktig å forstå for å nyttiggjøre seg hjelp. 

Men som vanlig må man jo ikke peke på slike vesentligheter her, og ikke snakk om at jeg gidder tre sider med kverulering. Jeg har sagt hva jeg mener. Punktum.

[FruGa]

ReneRene skrev (4 minutter siden):

Ordene man bruker er faktisk veldig viktige mange ganger. Handler det om barnet eller foreldrenes evner til å håndtere? Det er viktig å forstå for å nyttiggjøre seg hjelp. 

Men som vanlig må man jo ikke peke på slike vesentligheter her, og ikke snakk om at jeg gidder tre sider med kverulering. Jeg har sagt hva jeg mener. Punktum.

Men du svarte faktisk ikke på Hi sitt spørsmål. Ergo er kommentaren din helt meningsløs.

[ReneRene]

FruGa skrev (18 minutter siden):

Men du svarte faktisk ikke på Hi sitt spørsmål. Ergo er kommentaren din helt meningsløs.

Det er mange her som har barn som sliter med noe/ har diagnoser.Det er til og med poengtert i nicket til enkelte. Det som er problemet er at fokuset ofte er på barnet, og ikke hva foreldrene gjør feil eller kan gjøre riktig. Å legge ansvar for et barns utfordringer på hvorfor det blir skilsmisse er feil. Ja, det er problematisk, og det er vanskelig, men det er aldri et barns absvar- utfordringer eller ikke. Det handler om hva foreldrene kan gjøre, og om samarbeid og kommunikasjon. 

Og ja, vi hadde også et barn med utfordringer da jeg var gift sist. Ikke en eneste gang var ansvaret lagt på barnet men samarbeidet mellom foreldre. 

Vi må alltid se hva vi kan gjøre og hva vi kan forvente av hjelp som voksne. Barn er ikke ansvarlig for voksnes utfordringer. 

Og en annen veldig viktig ting er at mye er i genene. Foreldre må se hvor ting kommer fra også. Ikke klandre seg selv, men gå inn i seg selv. Det kan åpne øynene også. 

Endret 30. juni 2023 av ReneRene

[FruGa]

ReneRene skrev (6 minutter siden):

Det er mange her som har barn som sliter med noe/ har diagnoser.Det er til og med poengtert i nicket til enkelte. Det som er problemet er at fokuset ofte er på barnet, og ikke hva foreldrene gjør feil eller kan gjøre riktig. Å legge ansvar for et barns utfordringer på hvorfor det blir skilsmisse er feil. Ja, det er problematisk, og det er vanskelig, men det er aldri et barns absvar- utfordringer eller ikke. Det handler om hva foreldrene kan gjøre, og om samarbeid og kommunikasjon. 

Og ja, vi hadde også et barn med utfordringer da jeg var gift sist. Ikke en eneste gang var ansvaret lagt på barnet men samarbeidet mellom foreldre. 

Vi må alltid se hva vi kan gjøre og hva vi kan forvente av hjelp som voksne. Barn er ikke ansvarlig for voksnes utfordringer. 

Og en annen veldig viktig ting er at mye er i genene. Foreldre må se hvor ting kommer fra også. Ikke klandre seg selv, men gå inn i seg selv. Det kan åpne øynene også. 

Og igjen,  det er ikke det Hi spør om.

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (38 minutter siden):

Barnets vansker medvirket i stor grad til skilsmissen? Det er godt du ikke er bastant og VET at det gjorde. 

For det handlet nok i mye større grad om dere foreldres evne til samarbeid. 

Vet du; jeg forstår godt hva hun mener. Det er ikke barnets feil at det ble skilsmisse. Greia er at man som foreldre står midt oppe i en vanskelig situasjon som tar all energi. Man kan lett ende opp i en situasjon hvor man , selv om man jobber sammen er mer samarbeidspartnere enn kjærester. Man står i kriser sammen , takler utfordringene og tar kampene som kommer. Plutselig er det ikke mer enn det. Det er ikke barnets feil, men alt rundt barnets utfordringer er for mye for ekteskapet.

[ReneRene]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (6 minutter siden):

Vet du; jeg forstår godt hva hun mener. Det er ikke barnets feil at det ble skilsmisse. Greia er at man som foreldre står midt oppe i en vanskelig situasjon som tar all energi. Man kan lett ende opp i en situasjon hvor man , selv om man jobber sammen er mer samarbeidspartnere enn kjærester. Man står i kriser sammen , takler utfordringene og tar kampene som kommer. Plutselig er det ikke mer enn det. Det er ikke barnets feil, men alt rundt barnets utfordringer er for mye for ekteskapet.

Er det altså så "plutselig" ikke mer enn det? Er det virkelig det? 

Men jeg vil ikke bli beskyldt for å "overta" en tråd igjen. Så diskuter videre dere. 

[Anonym bruker]

Har en med ADHD som har strevet seg gjennom skole uten spesielt mye hjelp. Hadde vedtak på ekstraundervisning 1:1, men de synes den ekstraressursen var så flott at det ble mer 1:5. Har til nå fullført to år på vgs og er 24 år. Fått seg jobb i butikk.

Så har jeg en med autisme. Høytfungerende, så sliter ikke på skolen. Snarere tvert i mot, men strever med kommunikasjon og det sosiale.

Siste har nettopp begynt sin runde på BUP. Antakelig ikke noen diagnose, men hun sliter psykisk, gir f… i alt og alle, mishandler foreldre verbalt, og er blitt manipulerende og kravstor. 

Anonymkode: 452fb...b6b

[Anonym bruker]

Har fire barn, tre har klart seg greit og ikke slitt mer enn man må regne med. Litt motgang må barn og ungdom ha, og lære seg mestre.

En har slitt mye, skeiv, sliter med å finne sin plass, selvskading osv. Virker som det går bedre nå heldigvis, men er mye mer sart enn de andre. 

Anonymkode: edbcd...447

[Anonym bruker]

Har også en ungdom med diagnose. Det går opp og ned.

Anonymkode: 2b333...797

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (2 timer siden):

Ordene man bruker er faktisk veldig viktige mange ganger. Handler det om barnet eller foreldrenes evner til å håndtere? Det er viktig å forstå for å nyttiggjøre seg hjelp. 

Men som vanlig må man jo ikke peke på slike vesentligheter her, og ikke snakk om at jeg gidder tre sider med kverulering. Jeg har sagt hva jeg mener. Punktum.

Er det ingen grenser for hva du tror du vet?

Anonymkode: 1d3d1...c31

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har en med ADHD som har strevet seg gjennom skole uten spesielt mye hjelp. Hadde vedtak på ekstraundervisning 1:1, men de synes den ekstraressursen var så flott at det ble mer 1:5. Har til nå fullført to år på vgs og er 24 år. Fått seg jobb i butikk.

Så har jeg en med autisme. Høytfungerende, så sliter ikke på skolen. Snarere tvert i mot, men strever med kommunikasjon og det sosiale.

Siste har nettopp begynt sin runde på BUP. Antakelig ikke noen diagnose, men hun sliter psykisk, gir f… i alt og alle, mishandler foreldre verbalt, og er blitt manipulerende og kravstor. 

Anonymkode: 452fb...b6b

Det høres kjent ut med sistenevnte. Tøft å stå i !!

Anonymkode: 36404...7b5

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (5 timer siden):

 

For det handlet nok i mye større grad om dere foreldres evne til samarbeid. 

Nei, det gjorde det ikke. Det er heller ingen grunn til at du skal vite noe som helst om verken vårt barn eller vårt samlivsbrudd, hvilket for så vidt forklarer hvorfor du er på jordet.

Anonymkode: 47398...29f

[Anonym bruker]

Jeg har en ungdom som sliter med sosial angst, og derfor isolerer seg. I tillegg har jeg et barn på barneskolen som går til BUP for behandling av OCD.

Dette fører til en konstant klump i magen, og er ekstremt tungt og slitsomt til tider.

Anonymkode: 76cee...4b9