Hvordan takle barn med ADHD?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Svarene dine er så spot on og gode 🤩 Blir ganske varm inni meg når jeg vet at det finnes andre som tenker så langt 🥰

Kan legge til at vi i flere år opererte med fargekoder hjemme. Det fungerer veldig bra. Handkle lå en fast plass og med hans farge. Da bruker han null energi på å finne det og vite at det er den han skal bruke. Som en kollega av meg en gang sa, hun har flere forsterbarn med mye baggasje, hvis noen flytter på tingene du bruker hver dag. Da ville nå du også vært ganske frustrert når du stod opp uten å finne noe? Slik er det for de. Ta bort det, for det er en ting du kan styre. Alt annet er opp til resten av den uforutsigbare verden der ute. 
 

Når min har meltdown, lar jeg han få 5 min pause, tar med en kakao eller noe annet som vifter «fred» og sier: ok, dette ble helt feil, jeg ser at det er noe som plager deg. Så fortell meg, hva er det som skjer? Du vet jeg er like glad i deg uansett og jeg vil bare at du skal ha det godt. Som regel er svaret noe helt annet enn det som utløste det. Vi snakker om ganske fortvilede mennesker som ikke har en plass i dagens teoretiske samfunn. Jeg har til gode å ikke få en god forklaring ennå ved å starte samtalen slik, min er 19 år. De føler seg som en skygge som ingen bryr seg om eller ser en verdi i. Det er ganske hjerteskjærende når du vet de har så mye inni seg å tilby og bidra med for omverden. 

Anonymkode: c200c...0d2

Han vet hvilke ting som er hans og hvor han finner det, han bare husker ikke å legge ting på plass. Henter han seg klær så rives flere plagg ut og blir liggende på gulvet. Jakka havner alltid på dørmatte, gjerne med skoene oppå. Gymbag, matboks og drikkeflaske eller andre klær er aldri med hjem. Henter lass på lass på skolen regelmessig. Han husker det bare ikke. 

Han har sjelden meltdown hjemme da, det er derfor det er så vanskelig, ute blant folk så er det ikke like lett å nå inn til en gutt som utagerende, banner og ødelegger, det er jo også pinlig når andre stirrer. De tror jo han er en drittunge. Der er drt vanskelig å nå fram. Hjemme får vi som regel tatt tak i situasjonen før det eskalerer. 

Anonymkode: 89ef0...aca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Han vet hvilke ting som er hans og hvor han finner det, han bare husker ikke å legge ting på plass. Henter han seg klær så rives flere plagg ut og blir liggende på gulvet. Jakka havner alltid på dørmatte, gjerne med skoene oppå. Gymbag, matboks og drikkeflaske eller andre klær er aldri med hjem. Henter lass på lass på skolen regelmessig. Han husker det bare ikke. 

Han har sjelden meltdown hjemme da, det er derfor det er så vanskelig, ute blant folk så er det ikke like lett å nå inn til en gutt som utagerende, banner og ødelegger, det er jo også pinlig når andre stirrer. De tror jo han er en drittunge. Der er drt vanskelig å nå fram. Hjemme får vi som regel tatt tak i situasjonen før det eskalerer. 

Anonymkode: 89ef0...aca

Bare ha det i bakhodet, forstår at det er kjipt når verden rundt står klar med pekefinger, men han ER da trygg og sikker hjemme.For han er det noe som betyr noe, resten er egentlig bare støy. 

Anonymkode: c200c...0d2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Svarene dine er så spot on og gode 🤩 Blir ganske varm inni meg når jeg vet at det finnes andre som tenker så langt 🥰

Kan legge til at vi i flere år opererte med fargekoder hjemme. Det fungerer veldig bra. Handkle lå en fast plass og med hans farge. Da bruker han null energi på å finne det og vite at det er den han skal bruke. Som en kollega av meg en gang sa, hun har flere forsterbarn med mye baggasje, hvis noen flytter på tingene du bruker hver dag. Da ville nå du også vært ganske frustrert når du stod opp uten å finne noe? Slik er det for de. Ta bort det, for det er en ting du kan styre. Alt annet er opp til resten av den uforutsigbare verden der ute. 
 

Når min har meltdown, lar jeg han få 5 min pause, tar med en kakao eller noe annet som vifter «fred» og sier: ok, dette ble helt feil, jeg ser at det er noe som plager deg. Så fortell meg, hva er det som skjer? Du vet jeg er like glad i deg uansett og jeg vil bare at du skal ha det godt. Som regel er svaret noe helt annet enn det som utløste det. Vi snakker om ganske fortvilede mennesker som ikke har en plass i dagens teoretiske samfunn. Jeg har til gode å ikke få en god forklaring ennå ved å starte samtalen slik, min er 19 år. De føler seg som en skygge som ingen bryr seg om eller ser en verdi i. Det er ganske hjerteskjærende når du vet de har så mye inni seg å tilby og bidra med for omverden. 

Anonymkode: c200c...0d2

❤️

Anonymkode: b7831...385

[Anonym bruker]

En avsporing. Er dette virkelig typisk for de med adhd?

Jeg har mye omgang med barn gjennom jobb men ikke utpreget kunnskap om diagnoser. De jeg vet har hatt adhd har vært energiske, våghalser og surrete. Men de er ikke mer i konflikt med andre eller har mer aggresjon. De kan havne i konflikt fordi de er brå og skremmer eller gjør andre vondt ved et uhell, de starter sjelden konflikt men er en som får kjeft. 
Så da spør jeg i min uvitenhet. 
Er adhd blitt en sekkediagnose og unnskyldning? Dårlig oppførsel er ikke noe jeg forbinder med adhd. 

Anonymkode: 24d70...274

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

En avsporing. Er dette virkelig typisk for de med adhd?

Jeg har mye omgang med barn gjennom jobb men ikke utpreget kunnskap om diagnoser. De jeg vet har hatt adhd har vært energiske, våghalser og surrete. Men de er ikke mer i konflikt med andre eller har mer aggresjon. De kan havne i konflikt fordi de er brå og skremmer eller gjør andre vondt ved et uhell, de starter sjelden konflikt men er en som får kjeft. 
Så da spør jeg i min uvitenhet. 
Er adhd blitt en sekkediagnose og unnskyldning? Dårlig oppførsel er ikke noe jeg forbinder med adhd. 

Anonymkode: 24d70...274

Det er akkurat som du skriver. Min starter sjelden konflikt, men er ofte den som har fått kjeft fordi han er den som synes best. Han er også den som blir raskest sint. Det raskt eskalerende sinnet er jo typisk, og handler ikke om «dårlig oppførsel».
Jeg synes det er unødvendig av deg å mene noe om unnskyldninger og sekkediagnoser slik du gjør. Dette er vanskelig nok og sårt nok som det er, og som du leser i tråden er vi mange som jobber systematisk, hver eneste dag,  med å tilrettelegge for at barna våre skal ha det bra. 

Anonymkode: b7831...385

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

En avsporing. Er dette virkelig typisk for de med adhd?

Jeg har mye omgang med barn gjennom jobb men ikke utpreget kunnskap om diagnoser. De jeg vet har hatt adhd har vært energiske, våghalser og surrete. Men de er ikke mer i konflikt med andre eller har mer aggresjon. De kan havne i konflikt fordi de er brå og skremmer eller gjør andre vondt ved et uhell, de starter sjelden konflikt men er en som får kjeft. 
Så da spør jeg i min uvitenhet. 
Er adhd blitt en sekkediagnose og unnskyldning? Dårlig oppførsel er ikke noe jeg forbinder med adhd. 

Anonymkode: 24d70...274

ADHD har mange sider, hvor de ulike vanskene viser seg i ulik grad.

Umoden følelsesregulering kan være et fremtredende symptom, men trenger ikke være det. Man kan se impulsivitet og energi i utagering, såvel som i motorisk uro, plutselige innfall og uhell. Felles er gjerne at barnet reagerer først, og tenker (eventuelt angrer) etterpå.

Et barn som ikke klarer sortere inntrykk og har hodet fullt av tanker i alle retninger, kan reagere med å bli surrete eller fjern, men også med å bli engstelig eller lettantennelig pga manglende oversikt.

Noen med ADHD viser knapt symptomer utad i det hele tatt, men har betydelig indre uro, og får med seg lite der de sitter og krøller tærne i skoene eller biter negler i stedet for å henge i gardinene.

Anonymkode: e3d37...83b