Bo tidvis i utlandet når barna har flyttet ut?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Ja, men da vil jeg være i Norge fra april til oktober, fordi jeg elsker Norge på denne tiden, lyse kvelder, se hvordan naturen våkner, men heller være i utlandet når oktober kommer, for det er den verste tiden føler jeg, mørkt, kald og vinteren er laaaang.

Anonymkode: 85cf7...839

Men det er kanskje mellom oktober og april barna og ikke minst barnebarna trenger støtte og hjelp i hverdagen da...

Jeg har ikke noe ønske om sitte på cafe i Spania når barna mine f.eks har syke barn og kunne hatt god hjelp av en bestemor i hverdagen.

Anonymkode: cb22f...0c1

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Men det er kanskje mellom oktober og april barna og ikke minst barnebarna trenger støtte og hjelp i hverdagen da...

Jeg har ikke noe ønske om sitte på cafe i Spania når barna mine f.eks har syke barn og kunne hatt god hjelp av en bestemor i hverdagen.

Anonymkode: cb22f...0c1

Planlegger du å bo i samme by som barn og barnebarn ? Hva gjør du hvis dine barn flytter til en annen kant av landet eller til utlandet? Jeg for min del ønsker for mine barn at de skal oppleve noe annet enn sin by de bor i nå. Ut i verden, reise , studere i utlandet eller en annen landsdel etc. verden er liten og man kan alltid holde kontakten selv om man ikke bor på samme sted.

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (Akkurat nå):

Planlegger du å bo i samme by som barn og barnebarn ? Hva gjør du hvis dine barn flytter til en annen kant av landet eller til utlandet? Jeg for min del ønsker for mine barn at de skal oppleve noe annet enn sin by de bor i nå. Ut i verden, reise , studere i utlandet eller en annen landsdel etc. verden er liten og man kan alltid holde kontakten selv om man ikke bor på samme sted.

Å holde kontakten kan man alltids. De fleste av oss ønsker derimot å være en stor del av livet og hverdagen. 

Anonymkode: 41656...6b1

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Å holde kontakten kan man alltids. De fleste av oss ønsker derimot å være en stor del av livet og hverdagen. 

Anonymkode: 41656...6b1

Ja, men hva hvis barna ikke vil bo i sin egen hjemby. Er planen å flytte etter ungene? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Men det er kanskje mellom oktober og april barna og ikke minst barnebarna trenger støtte og hjelp i hverdagen da...

Jeg har ikke noe ønske om sitte på cafe i Spania når barna mine f.eks har syke barn og kunne hatt god hjelp av en bestemor i hverdagen.

Anonymkode: cb22f...0c1

Jeg har i alle de årene jeg har hatt barn aldri hatt foreldre som hjelper når barna har vært syke. Mine foreldre ble besteforeldre da de var 55 år og har stått i jobb til de ble 73. De kunne ikke ta fri fra jobb for å passe syke barnebarn. Jeg ser hva enkelte forventer av besteforeldre så tenker jeg at om det er kravene så kan jeg godt få slippe alt som heter barnebarn.

Det blir ikke noe bolig i varmere strøk på oss, men det har mest å gjøre med min jobb. Mitt liv kommer ikke til å bygges rundt å hjelpe barna mine med deres barn. Barnevakt når det trengs, hjelp i ny og ne - absolutt, men leve for barna og barnebarn, det skjer ikke.

Anonymkode: 80884...ea9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har i alle de årene jeg har hatt barn aldri hatt foreldre som hjelper når barna har vært syke. Mine foreldre ble besteforeldre da de var 55 år og har stått i jobb til de ble 73. De kunne ikke ta fri fra jobb for å passe syke barnebarn. Jeg ser hva enkelte forventer av besteforeldre så tenker jeg at om det er kravene så kan jeg godt få slippe alt som heter barnebarn.

Det blir ikke noe bolig i varmere strøk på oss, men det har mest å gjøre med min jobb. Mitt liv kommer ikke til å bygges rundt å hjelpe barna mine med deres barn. Barnevakt når det trengs, hjelp i ny og ne - absolutt, men leve for barna og barnebarn, det skjer ikke.

Anonymkode: 80884...ea9

Og der er vi forskjellige, det er helt greit det.

Jeg har fire barn, et allerede etablert her i byen, et etablert en times kjøring unna og to tenåringer boende hjemme.

Jeg oppfordrer også til å prøve vingene sine, alle trenger å komme seg ut av hjembyen og unna skjørtekanten til mor så de lærer seg å stå på egne ben. Kan godt noen av barna etablerer seg lenger vekk, og det er helt greit det, men da vil jeg nok heller reise på ferie til deres sted enn til syden 

Bestemor gleder jeg meg til å bli, og livet mitt kretser i aller høyeste grad rundt familien. 

Anonymkode: cb22f...0c1

[Anonym bruker]

Jeg vil bo i Norge, ingen andre steder. 

Men jeg vet pappa har vurdert en bolig i utlandet til bruk i vinterhalvåret. Han bor nå 11 timer i bil unna oss, eller reise med tog, fly, tog, buss og taxi (de to siste slipper vi så lenge pappa henter oss på togstasjonen). Er liksom ikke bare bare. 

Jeg unner ham en bolig i utlandet, vi kommer ikke til å ses noe mindre enn nå uansett. Kanskje til og med mer. Har pappa lyst, har han lov. Tenker det gjelder for alle som måtte ønske det. 

Anonymkode: 91f30...bc3

[Twintipp]

Nei, det ville vært uaktuelt. 
Ingen fortauskafé kan måle seg med måltidene med ungene, deres venner, kjærester m.m. 
Vi er veldig sammensveiset, og med de kunne jeg bodd i Peru, men for meg handler det om folka - ikke stedet! 

 

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (7 timer siden):

Ja, men hva hvis barna ikke vil bo i sin egen hjemby. Er planen å flytte etter ungene? 

Jeg anser det som lite sannsynlig at alle mine barn vil flytte langt unna. Jeg kunne godt forstått at de ønsket det hvis mora hadde rømt fra dem da. 😉

Anonymkode: 41656...6b1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Nei, det er aldri gitt, men hvis vi først skal begynne med personlige anekdoter, så kan jeg komme på fem ulike hvor foreldrene valgte å flytta langt unna eller utenlands. Samtlige av disse, inkludert søsken, har blitt værende samme sted som de vokste opp. Det sier seg sjøl at fordelene ikke er en like stor del av livet til barn og barnebarn som de ville ha vært hvis de hadde valgt annerledes. 

Jeg er takknemlig for at foreldrene mine valgte å prioritere familie framfor egen lyst. Også da jeg flytta utenbys for å studere var det ikke noe som var finere enn å kunne komme hjem. 

Anonymkode: 41656...6b1

Du er passe frekk i måten du svarer den andre her. Deilig å føle seg litt bedre. Hva nå bedre egentlig er?
 

Men, jeg ønsker å kommentere den siste setningen din. DU er vel egentlig en relativt bortskjemt en, ikke nødvendigvis i positiv forstand, som ved dine fulle fem kan skriver at du er takknemlig for at foreldrene ofret hva de selv ønsker for deres skyld? Å eie en bolig i utlandet betyr ikke at du er fraværende, det avhenger mer av person du er. Men at du virkelig mener de skal legge bort hva de selv ønsker, FOR DEG, en voksen person som nå kan ta egne selvstendige valg. Hvor selvsentrert er det mulig å bli egentlig? Unnskyld meg, men kanskje du bør slippe foreldrene dine fri? 

Anonymkode: caccd...dc1

[Anonym bruker]

Det ser foreløpig ut til at to av tre barn blir boende på andre siden av landet, så om jeg hadde bosatt meg i rimelig nærhet til en flyplass i utblandet så hadde det nok vært enklere, om ikke billigere, å bo og reise til og fra der enn fra denne bygda i utkantstrøk hvor vi bor nå. 
 

Så svaret mitt avhenger faktisk av hvor barna bosetter seg. Er det her i bygda kunne jeg aldri reist bort i måneder om gangen, da vil jeg har nærheten og muligheten til å bli kjent med barnebarn og kunne hjelpe til, men om de blir boende på andre kant av landet så ja, absolutt. 

Anonymkode: f500e...84e

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg anser det som lite sannsynlig at alle mine barn vil flytte langt unna. Jeg kunne godt forstått at de ønsket det hvis mora hadde rømt fra dem da. 😉

Anonymkode: 41656...6b1

Jeg tenker dette handler mye om hvor man bor og hvor mange muligheter det er for ungdommen lokalt.

[Anonym bruker]

Vi eier et lite krypinn i Spania. Dette har vært i familiens eie i hele mitt liv, så ungene våre har vært der mye i oppveksten. Besteforeldrene mine bodde der store deler av året, og jeg hadde et godt og nært forhold til dem.

Da vi overtok, er det klart vi har vurdert om vi kanskje skal bo der i perioder. De som pusher mest på her, er de ungene som allerede har flyttet hjemmefra. For dem er det like mye «hjemme» i Spania som i Norge.

Så får vi se hva det blir til. Jeg merker jo at kroppen fungerer mye bedre i klimaet her, spesielt på vinteren.

PS!! Vi kjører som oftest, altså flyr vi ikke.

Anonymkode: 7b06e...e12

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du er passe frekk i måten du svarer den andre her. Deilig å føle seg litt bedre. Hva nå bedre egentlig er?
 

Men, jeg ønsker å kommentere den siste setningen din. DU er vel egentlig en relativt bortskjemt en, ikke nødvendigvis i positiv forstand, som ved dine fulle fem kan skriver at du er takknemlig for at foreldrene ofret hva de selv ønsker for deres skyld? Å eie en bolig i utlandet betyr ikke at du er fraværende, det avhenger mer av person du er. Men at du virkelig mener de skal legge bort hva de selv ønsker, FOR DEG, en voksen person som nå kan ta egne selvstendige valg. Hvor selvsentrert er det mulig å bli egentlig? Unnskyld meg, men kanskje du bør slippe foreldrene dine fri? 

Anonymkode: caccd...dc1

Nei, det er ikke frekt å dele sin egen mening. 

Selvfølgelig blir man mer fraværende hvis man bor langt unna hverandre. Jeg skreiv heller aldri at de ofret, men at de valgte å prioritere familie framfor egen lyst. Slike prioriteringer tar vi alle, uten at det betyr å ofre. Jeg velger å prioritere at ungene mine får en fin ferie framfor å reise på den type ferie jeg hddde hatt aller mest lyst til, uten at jeg ofrer noe av den grunn. For de fleste av oss er det viktigere å ha familien i hverdagen framfor å leve livet i Spania. 

Foreldrene mine elsker å ha barn og barnebarn rundt seg. Slapp helt av. Skjønner at det kanskje er fremmed for noen, men vi er mange som verdsetter å ha barn og barnebarn tett, selv som voksne. 

Anonymkode: 41656...6b1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (58 minutter siden):

Nei, det er ikke frekt å dele sin egen mening. 

Selvfølgelig blir man mer fraværende hvis man bor langt unna hverandre. Jeg skreiv heller aldri at de ofret, men at de valgte å prioritere familie framfor egen lyst. Slike prioriteringer tar vi alle, uten at det betyr å ofre. Jeg velger å prioritere at ungene mine får en fin ferie framfor å reise på den type ferie jeg hddde hatt aller mest lyst til, uten at jeg ofrer noe av den grunn. For de fleste av oss er det viktigere å ha familien i hverdagen framfor å leve livet i Spania. 

Foreldrene mine elsker å ha barn og barnebarn rundt seg. Slapp helt av. Skjønner at det kanskje er fremmed for noen, men vi er mange som verdsetter å ha barn og barnebarn tett, selv som voksne. 

Anonymkode: 41656...6b1

Poenget i tråden her er vel at man ikke alltid kan velge om man skal ha barn og barnebarn tett på. Det kommer an på hvor de voksne barna bosetter seg. 
 

Jeg vet om mange besteforeldre som har tett bånd til barnebarna selv om de bor langt fra hverandre innenlands, så jeg ser ikke helt den store forskjellen om man bor i Spania eller Kirkenes når barna bor i Oslo, for å sette det på spissen. 

Anonymkode: f500e...84e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Poenget i tråden her er vel at man ikke alltid kan velge om man skal ha barn og barnebarn tett på. Det kommer an på hvor de voksne barna bosetter seg. 
 

Jeg vet om mange besteforeldre som har tett bånd til barnebarna selv om de bor langt fra hverandre innenlands, så jeg ser ikke helt den store forskjellen om man bor i Spania eller Kirkenes når barna bor i Oslo, for å sette det på spissen. 

Anonymkode: f500e...84e

Vel, hvis samtlige barn og barnebarn flytter til den andre siden av landet (det kan skje, men pleier ikke å være skjebnen til de fleste), kan jeg sikkert si meg enig, men det er neppe det som er tilfelle for de som skriver at de f.eks. bare venter på at barna skal flytte ut. 

 

Anonymkode: 41656...6b1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Vel, hvis samtlige barn og barnebarn flytter til den andre siden av landet (det kan skje, men pleier ikke å være skjebnen til de fleste), kan jeg sikkert si meg enig, men det er neppe det som er tilfelle for de som skriver at de f.eks. bare venter på at barna skal flytte ut. 

 

Anonymkode: 41656...6b1

Det er sant, jeg syns det høres litt stusselig ut å liksom glede seg til at barna flytter uten tanke for hvor de blir av. 
 

En slik avgjørelse hadde jeg nok ikke tatt før alle barna var etablert og trygge. 

Anonymkode: f500e...84e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Poenget i tråden her er vel at man ikke alltid kan velge om man skal ha barn og barnebarn tett på. Det kommer an på hvor de voksne barna bosetter seg. 
 

Jeg vet om mange besteforeldre som har tett bånd til barnebarna selv om de bor langt fra hverandre innenlands, så jeg ser ikke helt den store forskjellen om man bor i Spania eller Kirkenes når barna bor i Oslo, for å sette det på spissen. 

Anonymkode: f500e...84e

Hadde jeg bodd i Kirkenes og hatt barn og barnebarn i Oslo hadde jeg mye heller kjøpt en ferieleilighet i utkantoslo enn i Spania for å si det sånn.

Jeg vil mye heller ha overnattingsbesøk av barnebarn, gå på noen avslutningsforestillinger og se noen fotballkamper med barnebarna enn å sitte på en fortauscafe i Marbella.

Anonymkode: cb22f...0c1

[Kamomille]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hadde jeg bodd i Kirkenes og hatt barn og barnebarn i Oslo hadde jeg mye heller kjøpt en ferieleilighet i utkantoslo enn i Spania for å si det sånn.

Jeg vil mye heller ha overnattingsbesøk av barnebarn, gå på noen avslutningsforestillinger og se noen fotballkamper med barnebarna enn å sitte på en fortauscafe i Marbella.

Anonymkode: cb22f...0c1

Du ser ikke at det er fullt mulig å gjøre begge deler?

Mine besteforeldre kjøpte hus o Spania allerede tidlig på 80-taller. Lenge før de aller fleste nordmenn. De bodde der i oktober og november, var hjemme i desember, og reiste den igjen i midten av januar. Så kom de stort sett hjem til påske. De var på alle skoleavslutninger, så fotballkamper og turnoppvisninger, de fulgte med på korpsøvinger og konserter. I sommerferiene var de barnevakt for oss og en hel skokk med nabounger. 
 

Vi reiste noen ganger på besøk i høstferier eller vinterferier. Det var ganske eksotisk å komme til Alicante i 1982😁 hverken vi ungene eller våre foreldre les noen nød av at de var borte noen uker på høsten eller på vinteren. Hadde de bodd på andre siden av landet hadde vi serr de enda sjeldnere. 

[Anonym bruker]

Kamomille skrev (5 timer siden):

Du ser ikke at det er fullt mulig å gjøre begge deler?

Mine besteforeldre kjøpte hus o Spania allerede tidlig på 80-taller. Lenge før de aller fleste nordmenn. De bodde der i oktober og november, var hjemme i desember, og reiste den igjen i midten av januar. Så kom de stort sett hjem til påske. De var på alle skoleavslutninger, så fotballkamper og turnoppvisninger, de fulgte med på korpsøvinger og konserter. I sommerferiene var de barnevakt for oss og en hel skokk med nabounger. 
 

Vi reiste noen ganger på besøk i høstferier eller vinterferier. Det var ganske eksotisk å komme til Alicante i 1982😁 hverken vi ungene eller våre foreldre les noen nød av at de var borte noen uker på høsten eller på vinteren. Hadde de bodd på andre siden av landet hadde vi serr de enda sjeldnere. 

Selvfølgelig er det mulig å gjøre begge deler, men jeg har ikke økonomi til det og velger familie fremfor Spania.

Spørsmålet var jo hva hver enkelt tenker om dette, så jeg svarer hva jeg tenker om det...

Anonymkode: cb22f...0c1

[Kamomille]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Selvfølgelig er det mulig å gjøre begge deler, men jeg har ikke økonomi til det og velger familie fremfor Spania.

Spørsmålet var jo hva hver enkelt tenker om dette, så jeg svarer hva jeg tenker om det...

Anonymkode: cb22f...0c1

Spørsmålet omhandlet jo det å gjøre begge deler - å bo tidvis i utlandet🙃

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Hadde jeg bodd i Kirkenes og hatt barn og barnebarn i Oslo hadde jeg mye heller kjøpt en ferieleilighet i utkantoslo enn i Spania for å si det sånn.

Jeg vil mye heller ha overnattingsbesøk av barnebarn, gå på noen avslutningsforestillinger og se noen fotballkamper med barnebarna enn å sitte på en fortauscafe i Marbella.

Anonymkode: cb22f...0c1

Men om du har barnebarn i Oslo, Bergen og London? Skal du bruke pensjonistlivet på å reise etter barna dine? 

Anonymkode: f500e...84e

[Anonym bruker]

Kamomille skrev (19 timer siden):

Du ser ikke at det er fullt mulig å gjøre begge deler?

Mine besteforeldre kjøpte hus o Spania allerede tidlig på 80-taller. Lenge før de aller fleste nordmenn. De bodde der i oktober og november, var hjemme i desember, og reiste den igjen i midten av januar. Så kom de stort sett hjem til påske. De var på alle skoleavslutninger, så fotballkamper og turnoppvisninger, de fulgte med på korpsøvinger og konserter. I sommerferiene var de barnevakt for oss og en hel skokk med nabounger. 
 

Vi reiste noen ganger på besøk i høstferier eller vinterferier. Det var ganske eksotisk å komme til Alicante i 1982😁 hverken vi ungene eller våre foreldre les noen nød av at de var borte noen uker på høsten eller på vinteren. Hadde de bodd på andre siden av landet hadde vi serr de enda sjeldnere. 

Ironisk nok i dagens samfunn, så koster en flybillett til Alicante mindre enn togbillett til Oslo. Tror jeg kunne reist fort 10-15 turer til Alicante herfra vs prisen til Kirkenes, samt jeg ville nok rukket 3-4 turer vs en vei til Kirkenes. 
 

Anonymkode: caccd...dc1