Hvem kan jeg kontakte når jeg trenger profesjonelle råd?

[Anonym bruker]

Tenåringen min prøvde å ta livet av seg for en liten stund siden. Det var jeg som fant ham, og fikk da reddet han. Men jeg sliter med en evig frykt for at det skal skje igjen. Han er deprimert og går på anti-depressiva men jeg synes ikke det ser så lyst ut. Han er bare i sengen sin hele tiden, og bare det å prate med oss i familien er et ork. Han går til psykolog men det er lite framgang. 

Jeg begynner å forberede meg på at han i nær framtid vil prøve igjen, og denne gangen klare det. Jeg planlegger begravelsen. Det er så fælt og så slitsomt at jeg orker ikke folk. Jeg har ikke sagt dette til flere enn familien, for jeg orker ikke alle "gode råd" som vi har prøvd mange ganger. Det er velment, jeg vet det, men jeg er så innmari sliten. 

Hvem kan jeg kontakte for å få hjelp med tankene mine? Jeg tenker på dette 24/7.

Anonymkode: 763c5...329

[ReneRene]

Du skriver ingenting om at du har snakket med legen din? Så da foreslår jeg at du gjør det, og så om han kan komme med noen forslag og råd til videre hjelp for deg.

Det er ekstremt belastende å være i det moduset du er, så kontakt legen og forklar situasjonen og still eventuelle relevante spørsmål. 

[Anonym bruker]

Jeg tenker at legen er første skritt. Rart at han ikke er innlagt. Jeg tror det er noe som heter pårørendesenteret. Så forferdelig tungt det må være for deg. Sender deg tusen klemmer og styrke. Jeg har selv en deprimert tenåring som bare ligger i senga. Det er fryktelig tungt og vanskelig!

Anonymkode: 474c7...7cd

[Anonym bruker]

Er det noe via legevakten hvor man kan få råd? Psykisk helsehjelp? Går han til behandling på BUP?

Anonymkode: 474c7...7cd

[Anonym bruker]

Legen min vet om dette. Han har aldri spurt om jeg trenger hjelp til å sortere tankene eller noe sånt. Jeg opplever at vi sees på som ressurssterke foreldre alle instanser antar takler dette selv. Til og med da han lå på overvåkingen etter selvmordsforsøket, så ble han bare sendt hjem med oss etter at ambulerende team fra psyk hadde snakket med han. Jeg var klar for at han skulle innlegges, men neida. Ingen hjelp, ingen spørsmål, bare at dette går nok bra. Så da satt vi der med en veldig psykisk syk ungdom og visste ikke helt hvordan vi skulle gripe det an. 

Han går som sagt til psykolog, men det er mine tanker som svirrer hele tiden. Jeg vet ikke om det jeg gjør er rett, jeg er så engstelig for å gjøre noe feil, si noe feil. Tenk om han gjør noe sånt igjen og så kan det være noe jeg har gjort eller sagt? 

Anonymkode: 763c5...329

[Anonym bruker]

Fastlegen og fortell om hvordan du opplever det, evt ville jeg ringt psykologen han går til og spurt hva han anbefaler for deg. 

Anonymkode: 4e582...d2d

[Anonym bruker]

Det høres ut som en veldig vond situasjon. Klart du trenger støtte selv om du er ressurssterk.

Har du råd så bestill time til psykolog privat. Kanskje har dere det inkl i bedriftshelsetjenesten?

Be om henvisning til psykolog av legen.

Sjekk om dere har noe som heter "rask psykisk helsehjelp" i kommunen du bor. Det er en del kommuner som har dette nå.

Hør med legen din, evt Google om det finnes ulike former for samtaleterapi i feks kirken der du bor. Legen min anbefalte meg det da jeg slet. Jeg testet det ikke ut, men ifølge min lege har de i min kommune ulike samtaleterapauter som man kan få input fra uten at det blir noe religiøst ut av det.

Kontakt familievernkontoret og be om en time til deg, evt deg og pappaen til barnet. Dette er jo en familiekrise.

Krysser fingrene for at både du og ungdommen får hjelp og støtte.

Anonymkode: a3c3e...280

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Legen min vet om dette. Han har aldri spurt om jeg trenger hjelp til å sortere tankene eller noe sånt. Jeg opplever at vi sees på som ressurssterke foreldre alle instanser antar takler dette selv. Til og med da han lå på overvåkingen etter selvmordsforsøket, så ble han bare sendt hjem med oss etter at ambulerende team fra psyk hadde snakket med han. Jeg var klar for at han skulle innlegges, men neida. Ingen hjelp, ingen spørsmål, bare at dette går nok bra. Så da satt vi der med en veldig psykisk syk ungdom og visste ikke helt hvordan vi skulle gripe det an. 

Han går som sagt til psykolog, men det er mine tanker som svirrer hele tiden. Jeg vet ikke om det jeg gjør er rett, jeg er så engstelig for å gjøre noe feil, si noe feil. Tenk om han gjør noe sånt igjen og så kan det være noe jeg har gjort eller sagt? 

Anonymkode: 763c5...329

Det er nok ingen foreldre som er ressurssterke nok til å bare takle dette med å gå rundt å være redd for at barnet deres lykkes i å ta selvmord etter alvorlig forsøk.

Du må kanskje si fra selv at du trenger noen å snakke med? Selv om det jo er rart at du ikke får slike spørsmål uten å be om det selv. Si tydelig fra at du trenger profesjonelle å drøfte dette med. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (21 minutter siden):

Det er nok ingen foreldre som er ressurssterke nok til å bare takle dette med å gå rundt å være redd for at barnet deres lykkes i å ta selvmord etter alvorlig forsøk.

Du må kanskje si fra selv at du trenger noen å snakke med? Selv om det jo er rart at du ikke får slike spørsmål uten å be om det selv. Si tydelig fra at du trenger profesjonelle å drøfte dette med. 

Ja jeg tror jeg skal gjøre det. Jeg kan kanskje be legen om å få en henvisning eller et råd om hvor jeg kan henvende meg. 

Anonymkode: 763c5...329

[Anonym bruker]

Jeg jobber på et familievernkontor og vi hadde tatt deg i mot uten henvisning og på kort varsel.

Anonymkode: 3fafc...025

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du trenger å være så redd for at du sier og gjør noe feil. Det viktigste er at du er der med støtte og omsorg. Du kan ikke bære dette alene. Se kommentar over med familievernkontor eller ta kontakt med privatpraktiserende psykolog/psykiater. Det koster 1500 kr timen men du trenger ikke å ta så mange timer. Lykke til!!

Anonymkode: 474c7...7cd