Bør man ha med småbarn i en forelders begravelse?🤔

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke si for mye men har to småbarn under 3år som har mistet sin pappa. Jeg har dannet meg en mening om de bør være med eller ikke, men ønsker litt meninger for og i mot. De skjønner ingenting av dette, samtidig er det dette med å frarøve de fra å delta i fars begravelse når de blir eldre å får vite at de ikke var tilstede. Hva mener dere?

Anonymkode: 4e24f...b91

[amandine]

Kondolerer. Jeg mener selvsagt, man står sammen i sorg og i glede. Men sørg for å ha gode folk og gode hjelpere rundt deg. 

[Anonym bruker]

Jeg syns generelt barn skal får være med i begravelser, men når de forstår på et visst nivå hva som skjer. Hvis det bare blir en traumatisk opplevelse for dem så ville jeg holdt dem unna. 3 år er minste alder syns jeg. 

Anonymkode: ba9aa...f0e

[Anonym bruker]

Kondolerer ❤️ 

Jeg hadde tatt med mine. Uten tvil. Uansett alder. De skal aldri oppleve følelsen av å ha blitt fratatt muligheten. 

Anonymkode: 66fa8...ca0

[Iiiiik]

Jeg tenker det henger sammen med hvordan du vil tåle begravelsen, og hvem som kan avlaste deg underveis. Hvis det er fare for at du bryter fullstendig sammen, og skremmer barna ved å bli ugjenkjennelig, da ville jeg ikke hatt dem med meg. Hvis dere har en eller flere i familien som er trygge for dem, kan de kanskje være der allikevel. Et siste element er hvorvidt det at de er der er en veldig stor belastning for deg. Hvis du må ta deg sammen for å ta vare på dem, er det kanskje ikke godt for deg at de er der. 
 

Kondolerer så mye. Jeg hadde nok ønsket å være tett med mine aller nærmeste ved en sånn anledning, jeg tror det er viktig for barna i fremtiden at de fikk være der selv om de kanskje ikke husker det. Jeg håper du har fine folk rundt dere som ivaretar dere i tiden fremover. 

[Anonym bruker]

Jeg mener de bør være med, men ha noen der som barna er trygge på til å hjelpe deg.

Kondolerer ❤️

Anonymkode: e6edb...9fa

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ja. Hvis du nekter dem det, kan de bli bitter mot deg senere. Dette er noe de aldri kommer til å glemme. 

Det var én begravelse av 5 jeg ikke fikk vært med i. Henger i meg fortsatt. Og det var bare en oldemor. 

Alier deg med familie, så de kan hjelpe deg med barna denne dagen. 

De fortjener å være med, håper de får lov til det. 

Anonymkode: 3d861...390

[ReneRene]

Det kommer an på hva som har skjedd her og hvor mye det vil prege de som deltar som foreldre, nær familie og deg. Så små barn er helt avhengige av trygghet, så hvis dere/ dem de er vant til ikke endrer dere veldig mye så det blir skremmende eller uttrygt for dem, så ok. 

Så vil jeg si at de nok kan bli skuffet senere over at de ikke fikk være tilstede hvis de ikke kan bli med. Men ved en grei og ærlig forklaring så vil de forstå. Ingen vil ta med små barn hvis det vil bli en traumatisk eller for uttrygg opplevelse for dem. 

Endret 16. juni 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

Jeg synes de bør være med, men det må være flere mennesker der som kan hjelpe deg med dem, f.eks besteforeldre, tanter/onkler eller andre de er trygge på. Så det er flere som kan ha de på fanget, snakke med de osv underveis. 

Mine to var 2 og 4 da de var med i begravelsen til mormor. De skjønte egentlig ikke så mye av det, men de begynte å gråte fordi så mange andre gråt. Gråt smitter, særlig for barn, men gråt er ikke farlig så lenge de forklares. De er nå 14 og 16 og både fra bilder, ting de har blitt fortalt og litt egen hukommelse husker de småting fra den begravelsen enda.

Jeg var i en begravelse for mange år siden der en ganske ung mann hadde dødd i en motorsykkelulykke, og samboeren hans skremte vettet av sine barn ved å bryte helt sammen. Hun skrek, holdt på å kaste seg ned i graven liksom, ned på alle fire og skrek rett ut. Sånt bør barn skjermes fra, så om du er en person som reagerer veldig ut, så kan det hende du bør tenke annerledes...

Anonymkode: ee264...9c3

[Anonym bruker]

Jeg har som barnehageansatt vært med i en begravelse hvor et barn i barnehagen hadde mistet en forelder. Da satt jeg med barnet, holdt ro, og fulgte barnet. En nær og trygg person for barnet, som allikevel ikke er fanget i øyeblikket på samme måte som nærmeste pårørende kan være lurt. Er dette noe du kan undersøke?

Anonymkode: b7e18...316

[Anonym bruker]

Vi hadde 2 dødsfall i nær familie på ca 1 mnd. Ungen var 5år. Vi snakket med barnehagen om hva de anbefalte ang begravelse nr. 2.

Ungen var med i begravelse nr.1, men barnehagen anbefalte at h*n ikke var med i begravelse nr.2.

Anonymkode: af28b...b19

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (45 minutter siden):

Det kommer an på hva som har skjedd her og hvor mye det vil prege de som deltar som foreldre, nær familie og deg. Så små barn er helt avhengige av trygghet, så hvis dere/ dem de er vant til ikke endrer dere veldig mye så det blir skremmende eller uttrygt for dem, så ok. 

Så vil jeg si at de nok kan bli skuffet senere over at de ikke fikk være tilstede hvis de ikke kan bli med. Men ved en grei og ærlig forklaring så vil de forstå. Ingen vil ta med små barn hvis det vil bli en traumatisk eller for uttrygg opplevelse for dem. 

Barna er så små å forstår ikke hva som har skjedd. De har ikke lagt nevneverdig merke til at en forelder er borte da pappa var mye borte via jobb. Vi andre er alle knust, men klarer å ta meg/oss sammen når vi er rundt barna. Sorgen tar jeg ut når de er i barnehagen. Jeg personlig vet begravelsen vil bli sterk, mye gråt da vi sitter igjen med tårer og sorg. Jeg har behov for å fokusere på begravelsen, ungene er små å kan få slippe å se all sorgen som blir denne dagen. Jeg håper de ikke hater meg for avgjørelsen senere.. Det jeg frykter mest selv om jeg vil Skåne de. Jeg vet vi er mange som vil bryte sammen denne dagen…

 

hi

Anonymkode: 4e24f...b91

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Barna er så små å forstår ikke hva som har skjedd. De har ikke lagt nevneverdig merke til at en forelder er borte da pappa var mye borte via jobb. Vi andre er alle knust, men klarer å ta meg/oss sammen når vi er rundt barna. Sorgen tar jeg ut når de er i barnehagen. Jeg personlig vet begravelsen vil bli sterk, mye gråt da vi sitter igjen med tårer og sorg. Jeg har behov for å fokusere på begravelsen, ungene er små å kan få slippe å se all sorgen som blir denne dagen. Jeg håper de ikke hater meg for avgjørelsen senere.. Det jeg frykter mest selv om jeg vil Skåne de. Jeg vet vi er mange som vil bryte sammen denne dagen…

 

hi

Anonymkode: 4e24f...b91

Nei, de vil nok ikke hate deg. Jeg tror de tvert i mot lett vil forstå.

Veldig trist situasjon ❤️

[Anonym bruker]

Kan du ta dem med i kirka i forkant av begravelsen? La de se kista og blomstene, legge en rose, tegning, bamse oppå kisten? Ta bilder? Kanskje presten kan bli med dere? Ta bilder av de?

Jeg skjønner godt valget ditt med at de er for små. Samtidig tror jeg du bør gjøre en innsats så de ikke tror at pappa er på jobb.  Selv om de ikke skjønner så mye, bør de få være med på deler av opplevelsen, slik at de etterhvert kan pusle erfaringene sine sammen til noe de forstår.

Anonymkode: 2f017...cda

[Anonym bruker]

Selv om begravelse er tøft, for voksne og små, så snu på det. Ville du ikke ønsket at dine egne barn var i din begravelse om det var du som var blitt borte? 
Som jeg skrev over jeg har passet et barn i begravelse, var med og tok med barnet etterpå, leverte det til familien litt senere på ettermiddagen. 
Barnet snakket senere om «husker du da vi var på festen for *forelder*», og hadde ikke hatt en negativ opplevelse av det. Fikk drops, litt godis, og når barnet ble urolig og lei gikk vi ut og ventet ute. 

Anonymkode: b7e18...316

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Kan du ta dem med i kirka i forkant av begravelsen? La de se kista og blomstene, legge en rose, tegning, bamse oppå kisten? Ta bilder? Kanskje presten kan bli med dere? Ta bilder av de?

Jeg skjønner godt valget ditt med at de er for små. Samtidig tror jeg du bør gjøre en innsats så de ikke tror at pappa er på jobb.  Selv om de ikke skjønner så mye, bør de få være med på deler av opplevelsen, slik at de etterhvert kan pusle erfaringene sine sammen til noe de forstår.

Anonymkode: 2f017...cda

Det er vel godt ment, men du har ikke lest godt nok antakelig. To barn under tre år. 

Anonymkode: 5a492...e58

[Anonym bruker]

Dette blir ikke det samme, men da min mor døde var min eldste 8 år og hadde store problemer med å sitte stille og slike situasjoner kunne være veldig vanskelig for ham (blandt annet fordi barnet har ADHD). Dette ble diskutert på forhånd, og det er som flere sier at det kan være vanskelig for barn å oppleve sorg og gråt fra sine nærmeste omsorgspersoner i en slik setting de kanskje ikke helt forstår. "Det var trist at bestemor døde, men det var skummelt da pappa gråt" fortalte min onkel at hans yngste hadde opplevd. 

Jeg snakket om det med mitt barn og vi ble enige om at barnet ikke skulle delta i begravelsen, men bli hentet for å delta i minnesamværet etterpå. Det vi derimot gjorde var å se kista, pynte den og snakke mye om minnene de to hadde sammen.

Er det en mulighet for at en trygg voksenperson kan bli med, som feks slik den barnehageansatte skriver om her i tråden? En som ikke er like følelsesmessig berørt, men samtidig er en trygg voksenperson? At dere planlegger for at barna kanskje er med på deler av seremonien? 

Jeg skjønner så utrolig godt at du tenker på dette, at dette er viktig for barna med tanke på hvordan de skal takle det senere osv. Derfor tror jeg også det er viktig at dere tar med barna i prosessen, men i en trygg setting, som for eksempel at de får komme inn i seremonirommet før det starter, se på kista og blomstene osv og at dere tar bilder slik at de får se at de var tilstede på sin måte. 

Anonymkode: 4bfc4...59d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Dette blir ikke det samme, men da min mor døde var min eldste 8 år og hadde store problemer med å sitte stille og slike situasjoner kunne være veldig vanskelig for ham (blandt annet fordi barnet har ADHD). Dette ble diskutert på forhånd, og det er som flere sier at det kan være vanskelig for barn å oppleve sorg og gråt fra sine nærmeste omsorgspersoner i en slik setting de kanskje ikke helt forstår. "Det var trist at bestemor døde, men det var skummelt da pappa gråt" fortalte min onkel at hans yngste hadde opplevd. 

Jeg snakket om det med mitt barn og vi ble enige om at barnet ikke skulle delta i begravelsen, men bli hentet for å delta i minnesamværet etterpå. Det vi derimot gjorde var å se kista, pynte den og snakke mye om minnene de to hadde sammen.

Er det en mulighet for at en trygg voksenperson kan bli med, som feks slik den barnehageansatte skriver om her i tråden? En som ikke er like følelsesmessig berørt, men samtidig er en trygg voksenperson? At dere planlegger for at barna kanskje er med på deler av seremonien? 

Jeg skjønner så utrolig godt at du tenker på dette, at dette er viktig for barna med tanke på hvordan de skal takle det senere osv. Derfor tror jeg også det er viktig at dere tar med barna i prosessen, men i en trygg setting, som for eksempel at de får komme inn i seremonirommet før det starter, se på kista og blomstene osv og at dere tar bilder slik at de får se at de var tilstede på sin måte. 

Anonymkode: 4bfc4...59d

Men om et så stort barn synes det er skummelt at en voksen gråter har det da ikke møtt voksne som har vist følelser før, ikke rart unge i dag skal tro livet bare er en dans på roser. 

Anonymkode: b7e18...316

[Anonym bruker]

Vår gutt var 3 år da han var med i begravelsen til sin oldemor og 4 da han var i begravelsen til farfaren sin. Gikk veldig fint. Men det var ingen store utbrudd av sorg og gråt.

Anonymkode: 16315...8f9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Barna er så små å forstår ikke hva som har skjedd. De har ikke lagt nevneverdig merke til at en forelder er borte da pappa var mye borte via jobb. Vi andre er alle knust, men klarer å ta meg/oss sammen når vi er rundt barna. Sorgen tar jeg ut når de er i barnehagen. Jeg personlig vet begravelsen vil bli sterk, mye gråt da vi sitter igjen med tårer og sorg. Jeg har behov for å fokusere på begravelsen, ungene er små å kan få slippe å se all sorgen som blir denne dagen. Jeg håper de ikke hater meg for avgjørelsen senere.. Det jeg frykter mest selv om jeg vil Skåne de. Jeg vet vi er mange som vil bryte sammen denne dagen…

 

hi

Anonymkode: 4e24f...b91

Barn tåler det,og jeg personlig syns det er bedre å se hvordan livet er på godt og vondt enn å velge for dem. 

Hva er verst? Å se familien gråter og lære om livet, eller ha den følselen av å ikke ha vært i din egen fars begravelse? 

Jeg tror de vil bli sure på deg som voksen. Det er det de kommer til å snakke om, at de IKKE var der, enn at de var der og så gråt. 

Anonymkode: 3d861...390

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Barn tåler det,og jeg personlig syns det er bedre å se hvordan livet er på godt og vondt enn å velge for dem. 

Hva er verst? Å se familien gråter og lære om livet, eller ha den følselen av å ikke ha vært i din egen fars begravelse? 

Jeg tror de vil bli sure på deg som voksen. Det er det de kommer til å snakke om, at de IKKE var der, enn at de var der og så gråt. 

Anonymkode: 3d861...390

Jeg hadde med barna i begravelse i høst. Det ble noe fint ut av det, ikke tragisk grusomt. ❤️

Anonymkode: 3d861...390

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Men om et så stort barn synes det er skummelt at en voksen gråter har det da ikke møtt voksne som har vist følelser før, ikke rart unge i dag skal tro livet bare er en dans på roser. 

Anonymkode: b7e18...316

Her er jeg faktisk enig. Jeg har selv to barn med ADHD og Tourettes som er veldig sensitive og mer emosjonelt umodne enn jevngamle, men jeg har tatt dem med i begravelser likevel selv om de har synes det var ganske vondt og vanskelig. Spesielt i ene der jeg var helt knust og gråt mye. Yngste var da 3-4 år. Jeg mener at det ikke skader barn å se at voksne er lei seg, for det er en del av livet, men man må selvsagt snakke med dem om sorgen på deres nivå.

Anonymkode: 5c69a...d29

[Anonym bruker]

Hvis dere har en trygg person som kan være der for de, så, ja.

Når mitt barn var 2 år, forsvant faren ut av livet. Barnet var forvirret og reagerte med å skrike og gråte i en uke i strekk. En begravelse/ en avslutning kunne gjort disse dagene lettere. Når jeg var 6 år døde min oldemor, hun var en person jeg besøkte av og til, ikke en som sto meg nær. Jeg ble ikke fortalt at hun døde, og jeg var ikke med i begravelsen. Det er 40 år siden, og jeg er fremdeles lei meg for å ikke ha tatt farvel. Barn forstår mer enn vi tror, de må også få si farvel.

Anonymkode: 77f3f...c74

[*Miss Marple*]

Kondolerer. 
 

Det er et vanskelig dilemma og det viktigste er at dere lander på det som er riktig for dere. 
 

Siden barna er så små at de trolig ikke kommer til å ha egne minner fra selve begravelsen så tror jeg at jeg hadde gått for å la dem se kisten, legge på tegning/bamse/blomster før kirken åpnet for alle og så bli tatt vare på av en person de er trygge på mens begravelsen varer. Da kan de få ha bilder av seg i kirkerommet, foran kisten osv og skape seg minner av det. Da kan du også få ta avskjed som partner og ikke tenke på å være mamma akkurat i den situasjonen. For du må huske på å ta vare på deg selv også, oppi alt. 
 

 

[Anonym bruker]

Hvem skal passe barna?

Jeg ville absolutt hatt de med ihvertfall før seremonien, la de se kista, ta bilder av de sammen med dem, blomstene osv.

De bildene, og minnene de blir fortalt når de ikke helt husker selv, blir gull verdt for dem senere i livet 

De mister pappaen sin veldig unge, og vil garantert stille mange spørsmål og tenke mye på dette etterhvert som de vokser til 

Det er viktig at de får være en del av avslutningen, selv om du ikke orker ha de der akkurat under seremonien

 

Anonymkode: ee264...9c3